Jeg husker før, da var uttrykket «hvem tror du at du er»  en slags ment fornærmelse til den man sa det til. «Tror du at du er noen» – «Hvem tror du at du er da?» – «Ikke tro at du er noe»…. mange varianter! I dag er det navnet på et av de mest populære programmene på NRK, og det blir sendt både i USA, England og Sverige, med de nevnte lands «A»-kjendiser som hovedpersoner. Jeg har ikke tenkt denne gangen heller å gå inn i selve forskninga til programmene, det er det andre som gjør. Jeg ville bare skrive litt om tanker og etterspill som følger.

Her i Norge har vi nå altså sesong 2, og de fire første av 8 episoder er vel gjennomført. Jeg synes foreløpig at Linn Skåbers episode var den beste, uten at jeg skal si hvorfor, det bare er sånn min personlige mening, de andre var også veldig bra da. Grethe Flood fra Riksarkivet har nærmest blitt for kjendis å regne, men hun har vært kjendis i vår sfære i mange år, med sine friske replikker og blide vesen. Alltid en glede å møte Grethe på Riksarkivet! Hellstrøms besøk hos Johanne på Byarkivet var også spennende, det er alltid gøy å se kjente på TV! Vegard Ulvangs episode har jeg ikke fått sett skikkelig ennå (å se på via VPN og dårlig nett i USA gir ikke den beste følelse med norske programmer (dette har jeg skrevet sint om tidligere). Hanne Krogh sin episode gjorde noe med meg, siden jeg også har familie som har vært innom psykiatriske institusjoner. Kanskje den episoden gjør at jeg får rotet meg til å kontakte Blakstad for å finne ut noe mer om akkurat den personen?  Jeg bør vel også få funnet ut mer om farmors far – og der har jeg faktisk tenkt å lure Grethe på Riksarkivet til å hjelpe meg.

Hver dag får jeg forespørsler om hjelp til å komme i gang, til å finne en person, til å lete etter en oldefar, en fetter, en grandonkel eller andre nære eller mer perifere slektninger. Og når jeg spør om «har du sett på TV nå….» så sier alle som en: «ja! Og det er jo så spennende, men jeg vet jo ikke hvordan….»  Noen ser også på Tore på Sporet, som ikke egentlig markedsfører slektsforskningens gleder og sorger, men mye av det Tore Strømøy begår er også slektsforskning.

Og – nå har jeg så mye å gjøre både på hjelpe-, frivillig-, og oppdragsfronten at det er slektsforskning alle vågne timer! Men jeg klager ikke jeg!

Men – mange av de som kommer til meg, de tror det er så enkelt. Det er bare å dra opp på Arkivet og få hjelp med å finne alt – av en Grethe eller en Johanne, en Are .. at det er personlig sitt-ned service for alle! At de får komme ned i det aller helligste, for å kunne sitte der nede i «the dusty halls of wisdom…» Og da må jeg skuffe dem med å si at de må nok lete selv. Men, alle disse fantastisk flinke folka som jobber i arkiver og biblioteker, museer eller andre steder vi oppsøker, ja de er der for å vise oss hva vi kan lete i, og hvor vi bør gå i neste omgang. De er også mulig å nå pr. epost til konkrete spørsmål om hjelp til et oppslag, men de leter altså ikke for oss «vanlig dødelige» – det er nok kun for tv-showet.

Har du lyst til å begynne med slektsforskning, meld deg på et kurs! Det finnes kurs både via foreninger, via nett, og i flere historielag og andre. Sjekk lokalt der du bor, DIS-Norge har for eksempel lag i alle fylker,  mange av disse arrangerer nybegynnerkurs. Hør med biblioteket i kommunen, de vet mye om hva som foregår i nærmiljøet. Det å starte med et kurs, gjør at det blir enklere å komme igang, og du gjør ikke alle de feilene vi andre gjorde, som startet uten å snakke med en erfaren slektsforsker først!

Så finner du ut – hvem du er!