Det har allerede blitt 2 arkiver denne uka – og vi skriver bare onsdag. Ikke værst! Stemningsrapport fra mandag:

«Stas-arkivet» i Kongsberg foto: meg selv

Med snippsekken pakket med pc og noe papirer, blyant og kamera vandret jeg med freidig mot til Oslo S for å ta toget til Kongsberg. Kjempefin togtur, hyggelig selskap i en student på andre siden av bordet (jeg betalte 90 kroner for komfort-vogn, noe som var vel verdt pengene), den inkluderte både strøm til PC, gratis wifi, gratis kaffe og gratis aviser. Og ingen unger! Fryd og glede! (men ei dame måtte selvsagt skravle høyt i mobiltelefonen) Jeg fikk nystekt rosinbolle av studenten også! På stasjonen i Kongsberg sto Holmestrand Limo-service klar (les: min gode venn Liv) og via Kiwi for hamstring av lunsjmat var det neste stopp Lesesalen!

Statsarkivet i Kongsberg er et av våre 8 statsarkiver, og passer på papirer fra de tre fylkene Buskerud, Vestfold og Telemark. De har mer enn 14.000 hyllemeter arkivsaker i sine magasiner. De eldste fra midten av 1500-tallet. Det nyeste arkivmaterialet er fra ca. 2000. Landets eldste kirkebok fra Andebu finnes på Kongsberg (selve boka finner du her) (kilde: SAKo)

Siden det ikke er overveldende trafikk på lesesalen her, er servicen veldig personlig og rask. De har ikke gått inn på opplegget med obligatorisk forhåndsbestilling, slik de har på lesesalen i Riksarkivbygningen heldigvis. (men man kan forhåndsbestille via arkivportalen.no selvsagt, noe som gjør at arkivsaker er klare når man ankommer. Noe som er bra i Kongsberg er at de henter opp materiale fortløpende, jeg føler ikke at det er noe dødtid fordi vi må vente til neste klokkeslett for å få arkivsaker). De som kjenner meg vet at jeg ikke er veldig god på slik venting…

Vi har vært mange ganger på dette arkivet og har alltid vært veldig imponert over servicen og kunnskapen til de som skal hjelpe oss. Stemningen er også veldig hyggelig, man merker at det er en avslappet (men ikke sløv og sloppy) atmosfære. Ting går ordentlig for seg, de som jobber der er proffe. Både i behandling av papirer og folk.

Så saken …
Jeg jobber med en sak i USA, en kar som emigrerte fra Norge. Familiehistorien gikk på at både emigranten og hans sønn som var født i USA skulle være begravet i Norge. Det vil si, faren dro hjem i godt voksen alder, giftet seg med konemor nr. 2 da han var 69 år gammel , og bosatte seg i hjembygda.  Sønnen skulle ha avgått ved døden i USA og skulle ha blitt sendt hjem til farsbygda for å bli begravet. Jeg synes dette siste hørtes rart ut, da sønnen hadde i hvertfall en datter i USA, hvorfor bli sendt til Norge for å bli begravet?

Dette var såpass nytt at kirkebøker ikke er tilgjengelig på nett, og jeg har brukt så mye av arkivverkets tid, at det var på tide å ta turen for selv å sjekke. Jeg hadde et par andre ting jeg måtte sjekke for et par andre klienter, så det var greit.

Lesesalen er lys og luftig, og i bakgrunnen ny avfotograferings-stasjon

Så til saken min med de to amerikanerne. Jeg hadde fått et dødsår på han som reiste hjem, og et ca år på han som skulle ha blitt sendt hjem.

Dødsfallsprotokoll I for Lensmannen i «Bygda», Buskerud
Ved å starte med dødsfallsprotokollen fra Lensmannen i bygda han ble født tok det bare noen blad før jeg fant mannen, som døde i fødebygda i 1935 av sykdom. Overraskelsen kom bare to blad videre, der var faktisk sønnen, han døde altså ikke i USA, men i farsbygda! Innføringene i disse dødsfallsprotokollene kommer fra meldinger til lensmannen, og inneholder ofte informasjon om (det viktigfste ofte): arvinger/etterlatte, gjerne dødsårsak, og om det er innført noe i skifteregistreringsprotokoller e.l.

Klokkerboken ga også full klaff
Jeg fikk full klaff, og kunne gå videre til kirkebøkene. Kirkeboka for det angjeldende prestegjeldet er ikke innlevert til Statsarkivet, men Klokkerboka for var levert inn for de årene vi trengte, så jeg fikk jammen sett den også (de er sperret etter 1934 på Digitalarkivet).  Begge mennene var innført, med både døds- og begravelsesdatoer i klokkerboken. Så nå skal jeg ta kontakt med kirken, og høre om graven finnes. Farens konemor nr. 2 døde nesten tretti år senere, og jeg regner med at hun er begravet i samme grav. Dette er også noe klienten vil vite, og om graven eksisterer fremdeles. (hun var mye yngre enn mannen hun giftt seg med)

Vakker kirkebok – (klokkerbok)

Så da kan jeg sende en liten rapport tilbake til klienten i Amerika, og igjen «ødelegge» familiehistorien. Bestefar ble ikke sendt til Norge i en kasse, han dro på egenhånd. Kanskje etter at han ble enkemann? Det er detaljer jeg ikke kjenner til.  Min oppgave var kun å finne ut om historien var sann. Det var den altså ikke.

Resten av dagen ble brukt til andre mer intrikate saker, og litt enkle ting i bygdebøker osv. Alt ble løst til alles tilfredsstillelse, og alle var enige om at det hadde vært en fin tur.