Jeg glemmer aldri den gamle damen jeg møtte i Florida for noen år siden. Hun var lett senil tror jeg, men veldig blid! Hun stoppet og hilste, jeg hilste og smilte tilbake… så san hun «Ah – you have wonderful teeth! Are they yours?»… jeg må innrømme at dette har blitt en god historie etterpå.

De føles ikke så wonderfulle i dag, etter 1 time på benken hos en kirurg. Han var snill og søt han da, men det er litt ekkelt å ikke kjenne at jeg sikler eller at nesa renner…. jeg vil ha fjeset mitt tilbake!

Jaja – om et par timer kan jeg igjen få i meg vått, lurer på hva det blir …..