Da har sommeren senket seg over Vålerenga, over slektsforskings- og foreningsfronten. Sola skinner over Enga, og da er det bare å innrømme at arbeidslysta fordamper fortere enn morgenduggen.

I går var det St. Hans, feiring over hele DIS-landet så vi på DISchat, bål og båt, vin og vann. Det er utrolig moro med DISchat, der kan vi bedrive seriøs slektsforskning, stemme på «Grampri» og altså, feire St. Hans.

St. Hansfeiringa er iflge Wikipedia.no er knyttet til gamle, før-kristne midtsommertradisjoner som har blitt markert på ulikt vis over hele Nord-Europa, oftere som en folkelig fest enn en kristen høytid. I Norge feires særlig sankthansaften som en sommerfest 23. juni, mange steder med store sankthansbål hvis været tillater det.

Men – nå er St. Hans altså over, og for mange var dette datoen da man fikk lov å tråkke barbeint i gresset. Jeg husker ikke om det var vi eller venninnene mine som hadde det påbudet, men slik var det.

God sommer folkens!