For meg og mannen har den siste lørdagen i oktober stort sett betydd avreise fra Vålerenga for vinteropplag i Englewood.  Men i år har vi bestemt oss for en annen reiserute, som starter en uke senere, og det syntes jeg passet supert! Da kunne jeg nemlig få med meg høstens vakreste Eventyr, Slektsforskerdgen 2013!

Foto: Riksarkivet, jeg er på bildet, (øverst ved døra med grønn veske) og gode venn Mai-Jill deler ut tellelapper i bakken!

Så en av de som «hadde nesa i ruta» på døra til Riksarkivbygningen i går fra klokka halv ti, ja det var meg og noen titalls fler. Mange kom tidlig fordi de ville sikre seg billetter til kurs og foredrag (i år hadde de ikke forhåndspåmelding til foredragene, men til kursene, som var fullbooket utover hele dagen). Jeg tok med meg en billett til kurs/info time om Arkivportalen som jeg ikke helt har greid å bli venner med. Nå er det så mye bedre. 

Sofaene ble flyttet ned i vestibylen, og her satt folk og koste seg. Foto: meg selv

Det var riktig trivelig å rusle rundt som gjest – første gang på alle de årene det har vært Slektsforskerdag-arrangement i Oslo med meg til stede som gjest faktisk! Mange kjente fjes i tyttebærtrøyer, (og mange nye, det er kjempebra!), og mange kjente fjes bak bordene. Hyggelig å hilse på gode kollegaer og samarbedspartnere. I tillegg var det mange kjente fjes blant de besøkende, og det ble gitt og fått mange hyggelige hilsner og klemmer!

Gode Liv på Lesesalen, slektsbøker måtte studeres. (Foto: meg selv).

Det å ha Slektsforskerdag-arrangement i samarbeid med Riksarkivet/Statsarkivet (Og Oslo Byarkiv fra i år) er bra, med tanke på at man har tilgang til lesesalen og utrolig mange kunnskapsrike mennesker fra Arkivverket. Men flere av utstillerne jeg snakket med, syntes  det har blitt trangt om saligheten. Har Riksarkivbygningen også blitt for liten for utstillingen sånn den settes opp i dag?

Har Slektsforskerdagen vokst seg stor nok til en nasjonal «helg»? Er Norge klar for et nasjonalt arrangement, slik de har i Sverige? Jeg har vært med på Svenske Slektsforskerdager ved et par anledninger, som går over en helg, noe som er stort, og utrolig moro å være med på. En slik helg med transport og overnatting og litt ekstra (mat må man ha), kommer på minst 5000-6000 kroner for meg som privatperson, om jeg er med på DIS-Norgebussen. Men det var verdt det!

Kan vi ha noe sånt i Norge?

• Er norske slektsforskere villige til å reise til en annen landsdel, overnatte på hotell, betale for å komme inn for å være med på et slikt arrangement? Det holder nemlig ikke med de som bor i området der et slikt arrangement blir holdt; i Oslo i går var det sikkert ikke mer enn 500 besøkende og kanskje 50 som jobbet, dette holder ikke for et stort nasjonalt arrangement. Neste år skal Sveriges Slektsforskerdager arrangeres i Karlstad, og de håper på 4.500 besøkende.
• Ville Familysearch og andre store aktører fra utlandet (f.eks. Ancestry.com), slektsprogramprodusenter osv  være villige til støtte/sponse, og i tillegg stille med et stort mannskap m/utstyr på et slikt nasjonalt arrangement i Norge?  (Ancestry.se var representert i Oslo som vanlig, med 2 personer fra Sverige (tidligere Genline.se).
• Og er arkiver, biblioteker, historielag, slektshistorielag, DIS-lag, forlag, relevante foreninger, osv. villige til å betale noen tusenlapper for å ha stand på et sånt arrangement, for i tillegg å betale eventuell lønn til ansatte, overnatting på hotell, flybilletter osv til og fra arrangementsstedet?

Jeg tror ikke Norge har mange komersielle relevante aktører som er villige til å betale (for mye) for å delta på et sånt arrangement.

Men – hvis vi ser på det som skjer på vårt lokale Oslo-arrangement, så er det frivillige som «promoterer»/viser forskjellige slektsprogram. (i år så jeg TMG, Legacy, Brother’s Keeper og Reunion) – dette er programmer som vi må betale for, og da burde egentlig de forskjellige slektsprogramprodusentene være med! De får mye gratis reklame, og får sikkert solgt en god del fordi de er representert på Slektsforskerdagen i Oslo (og i resten av landet). Av frivillige. I hvertfall kunne de gi økonomisk støtte, og sånn være med og betale for «stand-leie» på et landsdekkende arrangement.

Det er DIS-Oslo/Akershus og arkivverket v/Riksarkivet og Statsarkivet som bærer kostnadene med arrangementet i Oslo. Jeg tror ikke utstillerne betaler noe – slik har det vært i alle år.

Jaja – det er mange tanker som raser rundt i hodet etter en slik dag, og ikke misforstå meg – det var kjempebra på Riksarkivet i går! Gode foredrag, bra kurs, gode baguetter og interessant utstilling! På kvelden ble det en bedre middag med DIS-Oslo/Akershus, DIS-Norge og svenske og amerikanske Familysearch-venner.