Slekt og Slikt – Side 9 – – HVA SKJER I MIN SLEKTSFORSKERVERDEN?

Når på året ble folketellingene tatt opp?

11. mai 2017 LailaNC Comments 2 comments

Enda et innlegg som har vært ute tidligere (første gang ute i juli 2013, redigert i 2017 og så i 2019), men som jeg har valgt å legge ut på nytt, da dette er en stadig tilbakevendende «problemstilling».

Når på året en folketelling skulle gjelde, er avgjørende for et par vesentlige opplysninger for en slektsforsker. Det ene er – hvilke personer er med i tellingen? Og det andre er muligheten til å kalkulere alder riktig. (Husk at dersom du ser i person-data på 1865-tellingen på Digitalarkivet, er det lagt på fødselsår. Dette er beregnet fødselsår ut fra oppgitt alder. I instruksen for tellingen står det: «Alderen anføres efter løbende og ei efter, fyldte Aldersaar. Ved, nyfødte Børn skrives saaledes I Aar og ved den, som er i sit 26de Aar, 26 og ikke 25 Aar». Digitalarkivet har altså beregnet fødselsår for oss. Dette gjør at du ikke må være helt «striks» når du skal lete etter en fødsel i kirkeboken. Om du ikke finner personen det året tellingen oppgir, let også et par år før, og ikke gi deg før du har lett også et par år etter det oppgitte.

Nedenfor er utdrag av et dokument jeg har liggende hendig, så jeg fort kan se hva som bør finnes i tellingen jeg ser i. Det finnes flere tellinger og manntall, både digitalisert og i arkivene, men dette er de som er mest brukt i de områdene jeg jobber med. Dette gjelder altså hvilken dato tellingen skulle vise folketallet (hvilken dato som er trykket på folketellingsskjemaet), ikke når telleren gikk rundt og tok den opp.

Statlige tellinger (100 års klausul)
tilgjengelig på Digitalarkivet/Registreringssentralen for historiske data/Familyseach, eller på Riksarkivet eller det resp. statsarkiv:

År	Dato	Anm.
1801	1.februar 1801
1865	31. desember 1865	Kommunene utgjorde tellingskretsene – digitalisert en del mangler.
1875	31. desember 1875 (31.12.1875 er trykket på skjema, men i instruksen står det at tellingen skulle gjelde natt mellom 31. desember 1875 og 1. januar 1876).**	Prestegjeldet utgjorde tellingskretsene – delvis digitalisert, DA/RHD og Familysearch
1885	Natt mellom 31.12.1885 og 1. januar 1886	Kun noen byer og ladesteder. Delvis digitalisert
1890	1. januar 1891	Ligger i Riksarkivet, skannet og utlagt på Digitalarkivet. Noe er transkribert.
1900	3. desember 1900	Digitalisert
1910	1. desember 1910	Digitalisert. Den første statlige telling som inneholder fødselsdato (nb! kan ofte være feil!) Mangler: alle sykehus og institusjoner, skipslistene.

** denne informasjonen er korrigert 13. juli 2019 – var skrevet om 1865-tellingen.

Kommunale tellinger Kristiania/Oslo (og Aker) (60 års klausul)
tilgjengelig i Oslo Byarkiv

År	Dato	Anm.
1883	31. desember 1883	Mangler: Mesteparten av Jakob menighet, en del av det nederste Grünerløkka, store deler av Rodeløkka og hele Bjølsen. (kilde: Oslo Byarkiv)
1899	31. desember 1899
1900	Ikke telling pga statlig telling
1901	31. desember 1901	Årvisse tellinger 31. desember til og med—
1905	31. desember 1905	(ikke telling i 1906)
1907->	1. februar 1907	Årvisse tellinger 1. februar til og med 1919
1910*		På grunn av statlige tellinger 1. desember 1910, ble det ikke holdt telling i 1911
1921	1. desember 1921	På grunn av statlig telling 1. desember 1920, og fra 1921 gikk også kommunen over til å holde telling 1. desember
1921- 1947		På grunn av statlig telling 7. oktober 1939 ble det ikke holdt kommunal telling i 1939, men kommunal telling ble avholdt 15. september 1940, deretter 1. desember 1941, 1942 og 1943. På grunn av papirmangel, ingen tellinger 1944-1945. Ny telling 3. november 1947. Fra 1948 ble 1. oktober fast tellingsdato.
1948->	1. oktober 1948-1954

Flere og flere av disse kommunetellingene blir nå skannet og lagt på Digitalarkivet

De kommunale tellingene inneholder fødselsdato fra og med 1904.

Tellinger for Aker på 1900-tallet:

1917, 1918, 1921, 1923, 1926, 1935 og 1939. Alle årene var 1. desember tellingsdato.

1917 og 1918 er ordnet rodevis, mens de senere er ordnet på prestegjeld.

Her finner du manntallene for Aker 1832-1840.

Kilder:
egen kunnskap
Stoa/Sandberg – Våre Røtter 2012
Oslo Byarkiv,
Digitalarkivet og Registreringssentralen for Historiske data

Besøk: 45

Del gjerne!

De lokale bygdeboksamlingene…. (i egen hule)

9. mai 2017 LailaNC Comments 0 Comment

Nasjonalbiblioteket sørger nå for at en mengde bygdebøker blir digitalisert og tilgjengeliggjort for «almuen» . Og, Nasjonalbiblioteket jobber for tiden med nytt brukergrensesnitt, ny søkemotor, og nye visningsprogrammer. Vi hadde gleden av å få en demonstrasjon av dette på Tillitsvalgtkonferansen til Slekt og Data i helgen, og det vi fikk se, gjorde meg optimistisk.

Men jeg er fremdeles litt u-digital, og det er fortsatt mengder av bygdebøker som ikke ligger tilgjengelig på nb.no. Jeg hører stadig at det er ikke alle som liker å kun ha bygdebøkene «online» – det er noe med det å bla frem og tilbake, lese og sammenstille opplysninger i bøkene og andre dokumenter og notater. Og jeg er nok fremdeles litt «der». Men – det å kunne søke gjennom bygdeboka på nett, for så å kunne bla i den fysiske boka, da føler jeg at jeg slår 2 fluer i en smekk. Så jeg har mye bygdebøker i hylla fra mine kjerne-områder som også finnes digitalt. Og kommer til å komplettere etter hvert som jeg finner bøker til salgs til vettuge priser.

De fysiske bygdebøkene er tilgjengelige på bibliotekene, og jeg har skrevet om dette tiglligere her.

Men – jeg vet det er flere enn meg som altså ønsker å ha bøker i egen hylle, om det er mulig, og økonomien tillater. En bør sjekke litt rundt før en kjøper, da prisene kan variere voldsomt (jeg snakker da om priser på brukte bøker). I tillegg kan det faktisk være at den bygdeboka du finner fra ditt område på et antikvariat, er tilgjengelig ny! Sjekk med kulturkontoret/historielaget i den bygda du er interessert i.

Først av alt, sjekk om bøkene du trenger/ønsker deg er til salgs nye og ubrukte lokalt. Kulturkontoret, historielaget eller biblioteket kan være steder å starte. Men, om dette ikke går, alt er utsolgt, kan noen av disse stedene være saliggjørende:
De forskjellige antikvariatene selvsagt stedet å oppsøke. Mange av de største (og dyreste) er knyttet til Antikvariat.net. Men, mangebruktbokhandlere/antikvariater er ikke tilknyttet denne søkemotoren, sjekk gule sider.
Et annet sted det kan være lurt å sjekke, er Finn.no Dagens søk på Finn.no på Bygdebøker ga meg treff på 70 bøker
QXL.no har også ofte bygdebøker for salg,
På Ebay.com kan en også være heldig å finne bygdebøker, men dette er jo en amerikansk side (jeg fikk ikke noe treff i dag)
Slekt og Data sitt Slektsforum har et forum hvor man kan selge/kjøpe slektsrelaterte produkter og bøker, dette forumet kan du se her: Du må logge deg inn for å kunne poste noe og se hvem som selger/kjøper, innlogging kan du få som gjest eller medlem i Slekt og Data. (gjester har gratis adgang, men det anbefales at du etter hvert blir medlem om du bruker nettsidene og fora fra Slekt og Data).
Husk også at loppemarkedene bugner av godbiter, det er mange som ikke vet hva de sender på «loppis»!

God bygdebok!

Besøk: 23

Del gjerne!

Slekt i Sverige? Noe koster, noe er gratis!

8. mai 2017 LailaNC Comments 1 comment

Det er mange av oss som har slekt i Sverige. Det er mange av oss som har mye slekt i Sverige. Jeg har en mormor med svenske foreldre, jeg har en farfar med svenske besteforeldre (alle fra Bohuslän), og jeg har en farmor med svensk bestemor (Stockholm).

Av den grunn (siden jeg er så svensk), har jeg selvsagt abonnement på ArkivDigital.se og sporadisk også på Svenske riksarkivets digitale forskersal.

Slaktdata.org
Men det finnes faktisk noen steder å lete som ikke koster noe. Et av disse stedene er hos Slaktdata.org. Denne er langt fra komplett, de fleste län» mangler – men det er mye her særlig fra mitt kjerneområde Bohuslän og et par andre län mange har slekt fra. Sjekk hvilke kirker som er registrert før du blir fortvilet over at du ikke finner noe.

Den er riktig nok en sekundærkilde som bør sjekkes med originaler, men det er dataregistrerte svenske kirkebøker. Om man finner sine slektninger her, kan man eventuelt så gå på Slekt og Data’s eminente Slektsforum for Sverige (under Emigrasjon og andre land), og spørre der om noen kan slå opp i originalen og se om det er riktig informasjon.

Noe helt utrolig på dette nettstedet, er at du kan laste ned filen du finner slektningen din – de anbefaler at du laster ned excel-filen, og da kan du åpne denne i Excel, og sortere på navn på mor/far, og se om det er for eksempel er flere barn til disse foreldrene.

Her blir det lagt ut nye registreringer hele tiden, så det kan lønne seg å følge bloggen som gir oversikt over nye utlegginger. Jeg følger @slaktdata på Twitter og på Facebook, der får jeg vite når det skjer ting på nettstedet.

Besøk: 22

Del gjerne!

Bruk Gravminner til å finne kvinnene!

7. mai 2017 LailaNC Comments 3 comments

Siden jeg skrev dette om Gjertine i 2010 og med gjentakelse og fornyelse av innlegget i 2015, , har det kommet til enda flere nye lesere, og mange er nybegynnere. I tillegg har jeg fått mange spørsmål om hvordan finne folk som flytter eller bytter navn, slik at jeg velger å igjen dra frem innlegget.

En dame jeg har i databasen min, Gjertine, var ukjent for familien. Familien kjente til at hun hadde eksistert, men ikke hva som hadde skjedd med henne, om hun ble gift, eller hvor hun levde sitt liv.

Det var ingen av de nålevende i familen som jeg snakket med, som hadde hørt om damen, og jeg visste bare at hun var født og levde i 1900.

Gjertine finnes i kirkeboken som nr. 5:

Kilde: Nordland fylke, Hol i Buksnes, Ministerialbok nr. 882A01 (1886-1898)https://media.digitalarkivet.no/kb20070212620112

Vi begynner med begynnelsen. Gjertine ble altså født på Ure i Hol 2. november 1892 av foreldrene Johan Greger Johansen og Gjertine Pauline Torgersdatter. Folketellinga for 1900 forteller at familien da fremdeles bodde på Ure, og de hadde fått en datter til, nemlig Sigrid Gurine Olette Johansen (tok senere etternavnet Greger) Sigrid kjenner vi historien til, hun har flyttet til Østlandet og har mange etterkommere..

I 1910 bodde enke Gjertine Græger og yngste datteren Sigrid sammen i Ure, mens den eldste datter Gjertine (Johansen) er notert i samme tellingslisten, men i den andre husholdningen, som tjenestejente hos Handelsmannen Jentoft Nielsen fra Gildeskål.

Gjertine har altså vært et mysterium. De eldste i familien har knapt hørt om henne, og langt mindre visst noe om henne! Rykter om Kina, misjonærer og en bok. Ingenting av dette lot seg finne. Så da ble detektiv-gnisten tent i meg, og jeg startet jakten. Men de første årene var den resultatløs. Jeg hadde jo ingen anelse om hun ble gift, om hun flyttet på seg eller om hun døde ung. Jeg lette og lette. Helt til Gravminner kom på nett!

Dette er nemlig en utmerket måte å finne kvinner på, som gjerne byttet navn når de inngikk ekteskap. I hvert fall om de har et navn det er mulig å gjenkjenne. En dag jeg satt og lette litt tilfeldig fant jeg dette:

Jeg søkte altså etter:

Født år = 1892
Født dato = 0211
Fornavn begynner med: Gjert (de bokstavene var jeg rimelig sikker på)

Da jeg gjorde dette søket i 2010 var det mulig å søke på «inneholder» i databasen, jeg søkte da på fornavn inneholder: «erti» , og fikk opp Gjertine) – jeg visste derfor at hun var skrevet med «Gjert…».

Man skal, som jeg skrev i forrige blogg-innlegg, huske på at det kan være skrivefeil, andre skrivemåter og mangler i materialet. Dersom jeg ikke hadde fått opp Gjertine ved mitt søk nedenfor, ville jeg ha prøvd «begynner med» – gert, jert, giert..

Så fikk jeg altså opp to – Gjertine Klaussen og Gjertina Klausen, som var begravet i «Stamnes, Vaksdal». (dette er helt klart samme person, men hvorfor det er to registreringer får jeg finne ut av senere)

Uten at dette egentlig sa meg stort geografisk, hvor i all verden er dette?. Ved å klikke meg inn på lenken med gravminnet, (B) fikk jeg opp litt mer informasjon, at dette var i Hordaland.

Det ligger bilde av gravstenen der, jeg lenker den kun inn, da jeg ikke har spurt om å få bruke dette bildet. (Foto Jarle Hannisdal/Renathe-Johanne Wågenes.

Jeg kikket videre på Slekt og Datas eminente lenkesamling – der kan man søke etter ressurser pr. kommuner. Jeg søkte opp «Vaksdal» og fant under Gravsteder:

fra www.slektogdata.no/genress – database over døde i Stamnes sokn i Vaksdal – jeg trenger året 1941! Databasen er fra «Gamle DIgitalarkivet» og er foreløpig ikke lagt over i det nye etter det jeg har tatt meg tid til å se. (pr. 7.5.2017)

Jeg åpnet denne databasen, søkte kjapt på «fornavn inneheld» ertine – og se hva jeg fant! Dette var mer enn jeg håpet på – etter år med leting. Her fant jeg nemlig også Gjertines mor, som jeg heller ikke hadde funnet ut hvor havnet, men en del av kirkebøkene for Buksnes er tapt pga brann, så jeg tenkte ikke videre over det. Men, hun flyttet altså til datter og svigersønn.

Så – Gjertine giftet seg altså med en Konrad Klausen, flyttet til Stamnes i Hordaland.. Jeg sjekket videre i Slekt og Datas lenkesamling, og fant at det var gitt ut en bygdebok for området. og hva skuet mitt nærsynte øye, jo at det finnes digitaliserte utgaver av Vaksdal bygdebok!! I denne digitaliserte bygdeboken fant jeg familien, med barn og bosteder og alt jeg trengte av informasjon. Konrad Klausen var også nordfra, han var fra Borge, og jeg har selvsagt kartlagt han også.

Dette viser altså at Gravminner kan brukes – sammen med andre kilder – til å finne kvinner som gifter seg og skifter navn, og i tillegg flyttet!

Besøk: 10

Del gjerne!

Slekt og Datas Gravminner en gullgruve!

5. mai 2017 LailaNC Comments 0 Comment

Familiegrav Gamlebyen i Oslo – foto: L.N.C

De fleste i min sfære vet om Slekt og Data sine «Gravminner i Norge» – (Slekt og Data var i gamle dager DIS-Norge, (med hale Slekt og Data) som nå har byttet navn til Slekt og Data). Men jeg ser stadig at noen ikke kjenner basen, eller at de ikke finner den de leter etter. Så ser jeg at jeg greier å finne vedkommende ved litt annerledes søkning. (jeg bruker foreløpig www.disnorge.no for å komme til organisasjonens nettsted, men dette vil etter hvert bli endret.

På nettsiden kan man lese blant annet:

Gravminneprosjektets målsetning er å registrere personopplysninger, fotografere alle gravsteinene på norske gravplasser og gjennom dette bevare, dokumentere og formidle denne delen av vår historie. Gravsteiner som blir fotografert og registrert vil alltid være tilgjengelig, selv den dagen steinen fysisk blir fjernet fra gravplassen. Gravminner ivaretar viktige kulturminner og gjør den nære historien tilgjengelig for alle.

I gravminnebasen er det flere skatter man kan finne, blant annet det innlysende, nemlig gravstedet til personer, i mange tilfeller kan du være heldig å finne bilde av gravsteinen, noe som jo er veldig verdifullt, særlig om du bor langt unna. At det blir tatt bilder av gravsteinene er også verdifullt fordi gravene jo blir slettet om ikke noen er villige til å betale for dem

Mine oldeforeldre og min grandtante m/mann – bilde fra gravminne-basen.

etter at festeperioder er over.

En annen opplysning du kan finne, er selvsagt fødsels- og/eller dødsdato på slektningen. Men husk når du sitter og søker, og kanskje ikke finner den du leter etter, at det faktisk ikke alltid er registrert fødselsdato. Eller ikke dødsdato. Eller at den datoen som faktisk har stått på steinen i alle år ikke stemmer med den datoen som står i kirkebøkene! Ikke fortvil om du ikke finner en grav du mener bør være tilgjengelig dersom selve kirkegården/gravlunden er registrert i Gravminnebasen. Prøv heller å søke med litt færre «sikre» opplysninger.

Følgende kan gjøre søkene vanskeligere fordi du legger inn for sterke søkekriterier, eller ikke har funnet all informasjon som trengs for å finne den rette personen:

Fødselsdato mangler (mange er registrert med kun fødselsår) – eller fødselsdato er feil. Prøv å søke uten dato, men kun med fødselsår. Dette gjelder særlig eldre gravminner som er registrert inn uten tilgang til kirkens data, men man har kun brukt gravminnet.
Navn er skrevet annerledes enn du tror, prøv med forskjellige skrivemåter. Navn kan ha blitt skrevet mer «folkelig» til daglig enn det som ble skrevet i offentlige registre. Personer med dobbeltnavn kan ha navnene «andre veien» – Anne Marie kan faktisk være Marie Anne eller omvendt… (kun et løsrevet eksempel).
Noen het faktisk noe helt annet enn de ble kalt til daglig, både til fornavn eller etternavn.
Enkelte er ikke registrert med dødsår, eller dødsdato, men kanskje bisettelsesdato.
Databaseinnføringer som kun er registrert fra gravminnet, kan inneholde kun et familienavn – at graven er en familiegrav. (Bildet brukt her, er en familiegrav men den er fra Oslo, og der har gravferdsetaten gitt fra seg database, slik at alle navn knyttet til graven faktisk er med i basen).
Særlig kvinner skiftet navn ved ekteskap/skilsmisse.

Om du har et bilde av en gravstein som ikke finnes i gravminnebasen, er det faktisk mulig å sende inn bildet og få dette lagt ut i basen om det er ønskelig. Sjekk på nettstedet hvordan du gjør dette, eller hvem du kontakter om du ønsker å være med på dugnaden!

Lykke til!

Besøk: 5

Del gjerne!

Historielagene i Norge – noe for slektsforskeren?

3. mai 2017 LailaNC Comments 0 Comment

Det finnes historielag i de fleste kommuner i Norge. Noen historielag er store og driver en systematisk innsamling av informasjon og bilder, de presenterer sine funn i bøker, tidskrifter og i museer, noen lag har pusset opp bygninger og gårder hvor de senere har møter og treff, og noen lag er små med enkelte møter i ny og ne. Altså en stor spredning i størrelse og virke.

Historielagene er et flott tillegg til kirkebøker og andre kilder for slektsforskeren. Mange slektsforskere tenker ikke på dette, at det i historielagene sitter folk med enorm lokalkunnskap, ofte har de i medlemsmassen eldre som har stor interesse av å både samle inn og formidle, noen historielag har medlemsblader hvor man kan få historier presentert eller man kan selv kanskje skrive artikler og få disse gitt ut? Mange historielag har også store arkiver over hva som har skjedd i kommunen eller bygda opp gjennom. De har ofte tatt vare på sine tidsskrifter tilbake til «starten», noen har til og med skannet disse og lagt dem på nett!

Mange historielag besitter enorm lokalkunnskap, også om gårder i sin bygd, om bygninger, spesielle hendelser gjennom tidene, skole, post og bankvirke, skred, branner, nye byggeprosjekter, ny industri som kom til bygda eller industri som ble borte, familier som satte spor etter seg…. altså en skattkiste for slektsforskeren!

Et par steder å lete etter om det er historielag i «ditt» område, er hos Landslaget for Lokalhistorie og under «Medlem» finner du oversikt over medlemslagene fylkesvis.I tillegg finnes «Fellesrådet for historielagene i Oslo» hvor en del av Oslo-lagene er organisert.

Utfordringen er at det er ikke alle lagene som er listet i disse oversiktene over. Finner du ikke ut om det er et lokalt historielag der du leter, prøv en telefon til kulturkontoret i kommunen, de har som regel god oversikt over hva som skjer! Det er også en god mulighet å finne «ditt» lag på www.google.com

Jeg har vært medlem i flere historielag oppgjennom, og postkassa mi blir fylt med både Skytilen (Romerike Historielag) og Mer gammelt enn nytt (Vålerenga Historielag) – i tillegg til at jeg er av-og-på-medlem i RIngerike slektshistorielag når jeg er aktiv i egen slektsforskning.

Så altså: kontakt historielaget der du forsker slekt om du vil ha mer kjøtt på beinet! De kan til og med besitte bilder av din slekt, din slekts gård, kirken, bygda, arbeidsplassen….

Besøk: 10

Del gjerne!

Alt for Norge – sesong 8! Kommer kanskje til et sted nær deg?

2. mai 2017 LailaNC Comments 0 Comment

Da har vi fått beskjed om at amerikanerne er i Norge, og at de skal til Tromsø for å gjøre første episode! Dette blir helt sikkert gøy, da gjengen ikke akkurat virker noe mindre morsomme og «norske» enn de pleier å være. Det finnes jo ikke noe norskere enn en norsk-amerikaner!

Jeg har også i år fått lov å være med å forske på mange av kandidatene, og jeg har 5 av de 12 finallistene! Heia heia!

Her kan dere se gjengen, det blir nok mye morsomt å høre fra dem etter hvert! Programleder i år som i fjor er fine Fridtjof.

The girls in front from the left: Odessa Stevens, Kellie Williams, Madrona deLong, Sara Heidrich, Andrea Bennet Xiong, Christine Campisi The boys in the back from left: Richie Alfson, Alex Arnott, Jared Vorvick, Finn Brennan, Jamie Larson, Cash Court.

Følg dem på Facebook! Follow them on Facebook!

https://www.facebook.com/altfornorge/videos/1543856888959166/

Bilder brukt med tillatelse.

Besøk: 13

Del gjerne!

Jacobsen og jeg… og Slekt og Data!

27. april 2017 LailaNC Comments 0 Comment

I flere uker har det vært slektsforskning på NRK P1+. Hos Jacobsen. Han er en lun og fin fyr med en sunn nysgjerrighet som gjør at han har «noe å fare med» hver morgen etter 9-nyhetene.

Hans-Petter Jacobsen – **«Jacobsen**» på NRK P1+ hver morgen i ukedagene! (bilde brukt med tillatelse fra NRK)

For et par uker siden fikk jeg en e-post fra Anne Generalsekretær hos http://www.slektogdata.no med spørsmål om jeg kunne dra ned til Jacobsen og snakke litt om emigranter og slekt og slikt på radio. Og jeg sa ja, og angret som vanlig som en hund … men etter hvert fikk jeg litt «roen» og tenkte at det kunne være moro. Så da jeg først fikk en telefon fra produceren Tone, og vi pratet løst og fast, og hun mente jeg egnet meg godt på radio, og hun senere møtte meg i Radioresepsjonen på Marienlyst, ja da var jeg faktisk ganske avslappet, og det hele ble hyggelig. Men det er rart å høre seg sjøl på radio i etterkant! Tilbakemeldingene har vært bra, så jeg regner med at jeg gjorde en grei «figur» – som helt klart egner seg best… akkurat, på radio!

Slekt og Data er den største organisasjonen for slektsforskere i Norge, og har en enorm mengde kunnskapsrike medlemmer. Noen av disse har blitt bedt om å være med i «Jacobsen» for å snakke om forskjellige temaer innen vår litt sære sfære. Sær… vel den har blitt mindre og mindre sær ettersom årene har gått, hentesveisen og lusekofta foran mikrofilm-leseren er bytta ut med bærbar, nettbrett, sofakrok og Digitalarkivet. Det er nemlig ikke til å komme vekk ifra at det i «gamle dager» var overtall av pensjonerte menn som satt bøyd over kildene på lesesalene. Hva grunnen var? Nei si det. Kanskje noen har forsket på det?

Men altså – en del av oss har blitt bedt om å komme og slå av en prat med Jacobsen, og her er lenkene til mandagsepisodene med slektsforsker-innslag:

20 februar var Slekt og Datas leder, Tone E. Moseid i ilden om «Mange er interessert i slektshistorie. Men hvor skal vi begynne? Vi spør leder i Slekt og data, Tone Eli Moseid»: https://radio.nrk.no/serie/jacobsen/DMTO20003617/20-02-2017

27 februar var Cathrine Apelseth-Aanensen på lufta, og snakket om det å snakke med de eldste,
https://radio.nrk.no/serie/jacobsen/DMTO20004117/27-02-2017

6 mars fortalte Johnny Lyngstad om hva vi kan finne i kildene,
https://radio.nrk.no/serie/jacobsen/DMTO20004617/06-03-2017

13 mars var Johnny Lyngstad igjen i studio og snakket om slektsforskning, da var det slektsstevner som sto i fokus:
https://radio.nrk.no/serie/jacobsen/DMTO20005117/13-03-2017

20 mars ble igjen Johnny Lyngstad invitert i studio, og denne gangen snakket han om å besøke plassene slekta kommer fra
https://radio.nrk.no/serie/jacobsen/DMTO20005617/20-03-2017

27 mars var Tone E. Moseid, leder i Slekt og Data, igjen i studio. Denne gangen snakket hun om det å dele det man har funnet, hvordan, hva…

3. april var Carl Birger Van der Hagen i studio og fortalte om DNA – det helt «nye» innen slektsforskningen.
https://radio.nrk.no/serie/jacobsen/DMTO20006617/03-04-2017

så var det påske og det tok et par uker før mandagene hos Jacobsen igjen hadde innslag om slektsforskning, og besøk av slektsforskere i studio.

24. april var det altså undertegnede som var i studio og snakket om emigrasjonen til Amerika
https://radio.nrk.no/serie/jacobsen/DMTO20008117/24-04-2017

3. mai var sistemann ut i denne omgang, nemlig leder for Slekt og Data Oslo/Akershus, Sigbjørn Elvebakken. Sigbjørn ga tips og svarte på innkomne spørsmål.
https://radio.nrk.no/serie/jacobsen/DMTO20008817/03-05-2017

Altså – https://radio.nrk.no/serie/jacobsen – kanskje du får nye tips, kanskje du hører noe spennende, kanskje det bare er hyggelig å høre litt småprat om slektsforskning, og ispedd god musikk!

Hurra for Jacobsen!

Besøk: 12

Del gjerne!

Rootstech – på vei!

8. februar 2017 LailaNC Comments 0 Comment

Da er jeg på vei til Salt Lake City. For å puste og leve slektsforskning i 10 dager. Nå lever jeg vel egentlig slektsforskning til daglig og, men da er det mer på egenhånd. Og litt med noen utvalgte gode venner. Nå skal jeg leve slektsforskning sammen med mange andre. I mange dager!

Av forskjellige grunner er reiseruta litt utradisjonell, jeg har først en natt i mitt kjære Florida (men i Fort Lauderdale) før jeg vender nesa nord og vestover.

Først Rootstech.
Som i fjor hadde over 28.500 registrerte besøkende. I år er det lovet 30.000 på lørdag (family day) mulig jeg har funnet på noe annet den dagen…) Hundrevis av foredrag. Hundrevis av utstillere. Alt om Slektsforskning. Mest om teknologi som kan brukes til slektsforskning. Men også bøker. Dingser, datamaskiner, programmer både til slektsforskningen og til administrasjonen av data og organisering av papirer og saker og ting, til og med smykker. Og dubbeditter. Eller heter det dibbedutter?

Vi har ikke noe i Europa som virkelig kan sammenlignes med Rootstech. Joda. ”Who do you think you are – LIVE” men etter det jeg har hørt andre si, handler den (selvsagt) mye om Storbritannia. Jeg håper jeg etter hvert får anledning til å dra dit og, vi får se hva fremtiden bringer. Rootstech handler selvsagt om USA og slektsforskning i USA. Men også i resten av verden. Og – vi har jo alle en onkel i Amerika. (om enn ikke et syskjenbån på Gjøvik, og i hvertfall ikke ei bestemor i Orkdal).

Rootstech handler om – akkurat – ”Roots” – Tech”. De store programleverandørene er der, lanserer nye versjoner, eller helt nye programmer. I år går ryktene om Legacy FamilyTree v.9.0 – så får vi se om det skjer… det blir spennende. Jeg håper bare ikke de lanserer for å lansere, men har et ferdig produkt å levere. Og… er det oversatt til norsk? Kanskje RootsMagic greier å få på plass sin synkronisering mot Ancestry sitt family tree? Spennende ting i gjerde. Hva lanserer MyHeritage? Og hva lanserer Ancestry? De kommer alltid med en eller annen nyvinning til Rootstech!

Hvert år (jeg mener dette må være Rootstech nummer 5 eller 6, er det stor konkurranse mellom nykommere på ”app”-markedet, noe som blir behørig presentert, og premiert. I tillegg er det ”Innovator Summit” på onsdag, som virkelig trekker de som er interessert i teknologien og nyhetene. Siden jeg aldri har vært på denne onsdagen, så har jeg ikke satt meg inn i om den er for oss, jeg har inntrykk av at den er for de litt mer tekniske.

I år har jeg tenkt å få med meg så mye om DNA og slektsforskning som mulig. Jeg har meldt meg på et kurs-foredrag, i tillegg til å at jeg har satt opp flere DNA-foredrag i Rootstech-appen som jeg har lyst til å se på. CeCe Moore skal være ”keynote” – hovedforedragsholder på en av morgen-sesjonene, et foredrag jeg skal få med meg. Jeg skal bruke litt tid på å sette opp en slags timeplan, da det er en del DNA-foredrag jeg skal få med meg. Det er flere hundre foredrag, og det er ikke helt enkelt å få oversikt over hvilke jeg virkelig vil ha med meg, men jeg har tenkt å bruke tirsdag kveld på hotellet i FtLauderdale på å gå litt gjennom listen. En utrolig fin greie med ”Rootstech-appen” er at man kan laste ned hand-outs og forberede seg litt, og man har noe å notere på, enten digitalt eller i papirformat om man ønsker å skrive ut.

Jeg må selvsagt også få med meg det Thomas MacEntee og D.Joshua Taylor har tenkt å komme med. Alltid interessant å høre på dem, og de er så drevne og har forberedt både morsomme og interessante foredrag. I hvertfall Thomas’ sitt ene foredrag skal streames, så da trenger jeg ikke se det direkte. Mange av foredragene blir lagt ut på www.rootstech.org senere, noe jeg drar nytte av. Et annet foredrag jeg har lyst til å få med meg er The Legal Genealogist Judy Russell sine foredrag – jeg hadde planer om å høre på henne i Pennsylvania i November, men det ble aldri noe av. I tillegg skal jeg igjen oppsøke standen til Board of Certification of Genealogists, og få med litt info. Jeg er nå klar for å starte jobben med å bli sertifisert.

En god norsk Slektsforskervenn FinnK har vært i USA i flere uker allerede, først i Salt Lake City, så i Minneapolis, så tilbake i SLC, han skal holde flere foredrag om slektsforskning i våre nordiske land. Jeg kommer dog ikke til å oppta en plass i salen hans, da jeg mener at amerikanerne bør få den plassen, men det skal bli veldig hyggelig å møte kloke og hyggelige Finn igjen. Jeg vet også at han skal holde foredrag for oss i uka etter Rootstech, og da skal jeg suge til meg av kunnskapen hans som en tørr svamp i en vanndam!

Norwegian Lagweek

For, etter Rootstech blir det Norwegian Lagweek. Arrangert av Fellesrådet for Bygdelagene i Amerika. En paraplyorganisasjon for lag som Trønder-laget, Hadelanslag, Solørlag, Romerikslag… Denne uka – som inneholder både foredrag og masse tid til egen slektsforskning i Family History Library (”Mekka”!) I år er det rekord-oppslutning, noe som kan ha med at Fellesrådet hadde 150-års jubileum og stort ”Centennial”-arrangement. Jeg skal vie en egen post til disse lagene senere.

Gruppen i år er altså rekordstor, etter det koordinator Marilyn har fortalt teller vi 25 personer i år. Jeg er den eneste norske som er med hele uka, men tidligere nevnte Finn vil være med oss de par første dagene. Det er bare så moro å være med og hjelpe, ”break down brick walls” – i fjor ble det 2 vanskelige som ble løst av meg, kanskje Finn og jeg greier å hjelpe til med noen i år også?

Salt Lake City er en fantastisk by i seg selv, uten Rootstech og alle slektsforskerne som besøker byen den helgen. Området der jeg holder til, er jo rundt Family History Library, og selve Tempelet og Joseph Smith building og Temple Square. Vakkert, rent og ryddig, stille og smilende mennesker (mormonere) over alt. Og hjemløse. Mange hjemløse. Rart i grunnen, da det er kaldt. Men – etter det jeg fikk vite fra en taxi-sjåfør så får faktisk hjemløse gratis helsehjelp i Salt Lake City (eller kanskje i Utah). Noen av de jeg ser rundt Temple Square har jeg sett der i flere år.

Spennende dager i Salt Lake City! Jeg gleder meg!

(linker og bilder vil bli lagt til senere, elendig nett på hotellet her!)

Besøk: 9

Del gjerne!

Digitalarkivet and the reference to the church records

5. februar 2017 LailaNC Comments 0 Comment

Edited post from 5 February 2017 (20 August 2020)

Digitalarkivet.no (National Archives of Norway’s official website) have their own way of showing the source information for their different resources.

I am in this post referring to the church books, and how the Archive/archivists wants it, and how I want it. The Archive/archivists use their own reference to the records, a reference not at all useful to us common people. I want the geography, parish, subparish etc for the church book, not a cryptic Archival reference. But of course, I understand the archivists, they work different than what we are doing.

To be able to see the more user friendly reference to the church records, you need to be signed in to the digitalarkivet.no and then change one of the settings.

I like to see the reference like this – as here I can see the parish and the sub parish:

but the default reference to the church record is shown like this:
(only the main parish is showing, but the church book is actually for the sub parish Heni: (as seen above):
To be able to change the default settings, you need to create an account (totally free and harmless, they don’t sell your e-mail address, and they don’t send you any e-mails. Create an account, and then sign in:

After signed in, go to the church book view: and find the «settings»:

Chose the «old program version», then start browsing your parishes, and you will be able to see which parish/churches you are working with.

Happy Hunting!

More help can be found here (digitalarkivet.no)

All images are screen-dumps from http://arkivverket.no/arkivverket/Digitalarkivet

Sources:
Digitalarkivet.no
Finn Karlsen

Besøk: 31

Del gjerne!