One of my genie-friends, Roger Moffat posts his «People you meet, walking down the street» when attending RootsTech. So I thought I would do a one-post here in my blog – some of the awesome people I met during Norwegian Lag Week 2020 and RootsTech2020 in Salt Lake City. (I met many more, but these made the list!
To my English speaking followers:
I don’t blog in English, but Google Translate in the menu to the right will give a quick and dirty translation (it is kind of more dirty than quick though). At least you will understand what I am writing about, even if the Google grammar is totally off.
MyHeritage har enormt mange brukere i Norge. Dette var også grunnen til at MyHeritage LIVE for første gang ble arrangert i Norge i 2018. Selvsagt var ikke jeg hjemme så jeg kunne delta, men de strømmet hele konferansen, og senere la de videoene ut for at vi kan se dem gratis hos LegacyFamilyTree Webinars
MyHeritage pleier å være en av de store sponsorene, og hver dag er sponset av en av disse store aktørene. Jeg ser i bloggen deres at de er «sponsorer for fredagen, og jeg ser at min gode Legacy-venn Geoff Rasmussen skal introdusere dagens Keynote-speaker (hovedforedragsholder) denne dagen.
De har en av de største «stands» i Expo-hallen. Og en hel hær av hyggelige MyHeritage-eksperter. Hele dagen står folk i kø for å kjøpe DNA-tester, som alltid selges til veldig rabatterte priser under konferansen. Man kan også få hjelp og råd til bruk, problemløsning, hvordan bruke de forskjellige verktøyene etc av de mange flinke hjelperne på standen.
En annen aktivitet som skjer på stand #805, er at de har korte foredrag og demoer, hele dagen! Dette er ikke bare «salgs-foredrag» men hvordan bruke de forskjellige verktøyene og kildene MyHeritage har tilgjengelig. Det er flere av disse korte foredragene som ser veldig nyttige ut, og jeg kommer nok til å hvile bena her innimellom! Nedenfor har jeg tatt en «screenshot» av programmet de har lagt opp til, hvor det er flere kjente navn på talerlisten! Dette blir moro.
To my English speaking followers:
I don’t blog in English, but Google Translate in the menu to the right will give a quick and dirty translation (it is kind of more dirty than quick though). At least you will understand what I am writing about, even if the Google grammar is totally off.
Kun få dager igjen, verdens største slektsforsker-konferanse, RootsTech starter onsdag 27 februar. Ca 25.000 personer forbereder seg på å innta Salt Palace Convention Center i Salt Lake City, Utah.
Ca. 25.000 personer. 37 forskjellige land skal være representert, 300 foredrag/kurs/work-shops og over 200 utstillere!
Men det er da også noen millioner slektsforskere som ikke har anledning til å være der. Da er dette en utrolig flott sjanse til å kunne være med!
Her er muligheten til å følge med på noe av det som skjer. Husk at alle tidsangivelser er US Mountain Time. (8 timer ETTER Norge).
Rootstech 2019 Live Streaming schedule (gratis)
Selvom du ikke har anledning til å være i Salt Lake City fra onsdag 27 februar til lørdag 2. mars kan du se mange av foredragene «live» hjemme i sofaen!
Alt foregår selvsagt på engelsk, men de fleste av oss norskies greier vel det?
Noen av de mest populære foredragsholderne vil bli sendt live, for eksempel Blaine T. Bettinger Diahan Southard, Crista Cowan, and Kenyatta Berry,. Keynote-foredragene vil også bli strømmet live.
Mange foredrag ble tidligere liggende ute for alle å se i opptak etterr at konferansen var over. Om de gjør det nå, i og med at det ermulig å kjøpe «Rootstech Virtual Pass» vet jeg ikke.
Med «Rootstech Virtual Pass» – får du tilgang til 18 foredrag (disse vil være lagret og du kan se dem om igjen i ett år).
Her kan man lese hele fordrags/kurs-programmet
Kilde: www.rootstech.org
To my English speaking followers:
I don’t blog in English, but Google Translate in the menu to the right will give a quick and dirty translation (it is kind of more dirty than quick though). At least you will understand what I am writing about, even if the Google grammar is totally off.
Jeg er klar, (nesten). RootsTech 2019 vil bli en både hyggelig, morsom, lærerik og sosial opplevelse. Jeg reiser fra Sarasota, Florida på onsdag, og ankommer min favorittby over alle favorittbyer utpå dagen. Første etappe vil bli verdens største Slektsforsker–konferanse RootsTech 2019 – og etter å ha fått påfyll både faglig og sosialt i 4 dager, skal jeg være med på Norwegian Lagweek.
Hovedfokus vil selvsagt være på det faglige. «RootsTech-appen» er lastet ned på telefonen.
Appen er fullstappet med informasjon. Her har jeg satt opp hvilke foredrag jeg ønsker å se, hvilke utstillere jeg ønsker å prioritere tid hos, jeg kan laste ned «syllabus» og jeg kan finne ut hvor i Salt Palace jeg er i forhold til hvor jeg burde være. For Salt Palace er enormt! Blir spennende å se hva «FitBit’n» sier etter endt dag! Denne videoen viser litt hvor svært Salt Palace Convention Center er:
Se videoen her: Road to Rootstech episode 11 – Salt Palace tour!
Men i tillegg er kalenderen fullbooket både tidlig og sent med frokost-møter, lunsjer, middager. Earllier found «cousins», DNA-matcher med ukjent felles opphav, tidligere klienter, nye klienter, gode venner fra tidligere besøk i Salt Lake City, og ikke minst, gode venner fra det profesjonelle miljøet i USA, New Zealand, Australia og Europa. . Dette blir fantastisk!
Det var for en stund siden at noen mente det var umulig å vite hva som er indeksert av kirkebøker for hvilke områder/prestegjeld//sokn. Og – at det bare var litt fra hvert sted. Dette er noe jeg er helt uenig i. Faktisk er det enorme mengder med norsk (og dansk og svensk) kirkebokmateriale som er indeksert. En del materale har feil, både når det gjelder navn/etternavn og geografi.
Det er blant annet funnet en batch på flere tusen innføringer som er lagt til «Finnmark», men tilhører Østfold. I dette materialet nyttet det ikke å sjekke film-nummer en gang. Dette blir nå rapportert inn, og forhåpentligvis rettet opp. I tillegg er det også funnet en mengde barn som er født/døpt i Statsarkivene, både i Bergen og Oslo.
Men – det meste av det dataregistrerte/indekserte materialet ligger i riktig geografisk område. Ønsker du å finne ut hva som er indeksert for «ditt område» eller prestegjeld/sokn, kan du gjøre følgende:
Velg så – etter hvert som du skriver inn, ser du at FS foreslår resten av navnet. Klikk så på «Search». Husk at du må skrive på engelsk, «Norge» finnes ikke, du må bruke «Norway».
Jeg får da opp følgende oversikt, det kan se ut som det kun er 1 kirkebok, men det er 1 katalog med kirkebøker.
Her har jeg klikket på «Church records» og ser da at det er en link under «Kirkebøker 1689-1901:
Ved å klikke på denne linken kan du lese mer om hva materialet omfatter, og om det er indeksert. Gjerdrum (med Heni) er indeksert – det kan se ut som det kun er en Ministerialbok som ikke er indeksert, men her er klokkerboken indeksert, så da er perioden dekket. Husk – igjen – Sjekk originalen!
Ved å klikke på forstørrelsglasset åpner du akkurat den indekserte kirkeboken/filmnummeret (ofte kan flere kirkebøker ha samme filmnummer, de er filmet på samme filmrull):
Nederst i søkeskjemaet ser du at filmnummeret ligger, og lar du dette stå, vil du kun søke i den valgte kirkeboken (filmrullen).
Det kan være lurt å sjekke her for å se om «ditt» område er indeksert – da ser du også hvordan indeksereren har valgt å legge evt. patronym/etternavn, og du vil få bedre treff når du søker.
Lykke til!
Bildet tatt hos Familysearch, foto: Laila
Alle illustrasjoner er skjermdump fra Familysearch.org
Kilder:
Familysearch.org
Kilder:
Familysearch.org
Sister Kay hos Family History Library i Salt Lake City (flere kurs hos henne)
I innlegget «Familysearch – tips til bruk. Del II – utfordringer og tips til å jobbe rundt dem» har jeg nevnt litt om utfordringer med materialet.
Fremover vil jeg vise noen av de forskjellige måtene å søke på som kan gi gode/bedre/best treff, og andre tips om hvordan jeg bruker Familysearch for å få mest mulig ut av tjenesten.
Parent search:
Vil du vite søskenflokk til et foreldrepar, gjør et «parents search».
Min tippoldefar hadde dobbeltnavnet Alexander Theodor/Theodor Alexander. Min tippoldemor het Julie Caroline (Marie) Johnsen. Om jeg legger inn Theodor Alexander – eller Alexander Theodor – det er hipp som hake, søkemotoren bryr seg ikke om rekkefølgen. Men, om jeg kutter ut Theodor, får jeg flere korrekte treff.
Søket over ga meg 2.975 treff. Nå kom riktignok mine korrekte treff opp først, men jeg ønsker å begrense søket geografisk – det gjør jeg på denne måten. (der det står «Restrict records by:» står det «Location» før man begynner å søke. Og husk at du velger forslaget FS kommer med, «Norway» – da får du også aktivert søkeboksen for fylke. Da jeg så klikket «Update» – fikk jeg kun treff på barna til Alexander Theodor og Julie Caroline.
Søkeresultat:
Utfordringen her med dobbeltnavn, er at om jeg kun legger inn farsnavn Alexander Larsen og mor Julie (og geografisk filter Norway/Oslo) får jeg opp alle 6 barna. Legger jeg inn Theodor Larsen og mor Julie, får jeg følgende treff:
Siden Alexander Theodor ofte kalte seg bare Alexander, også i dåps-innføringa i kirkebøkene, er det jo naturlig at et søk på kun «THeodor Larsen/Julie ikke gir treff på de barna som har far Alexander Larsen, men treff på Alexander Theodor Larsen. Her er også etternavnet riktig, familien brukte etternavnet Larsen, ikke patronymikon. Dette var også vanlig i byene.
Alle illustrasjoner er skjermdumps fra Familysearch.org
Kilder:
Familysearch.org
Sister Kay hos Family History Library i Salt Lake City (flere kurs hos henne)
Elaine Hasleton hos FamilySearch i Salt Lake City
For at du i det hele tatt skal få lov å søke i Familysearch.org må du nå ha en konto. Dette er helt ufarlig, helt gratis, og om du ikke vil, får du ingen eposter fra dem. Du blir heller ikke «tvangs-innmeldt» i kirken, som noen spurte meg om en gang. (og som nevnt før, jeg er ikke medlem av LDS-kirken). For medlemmene i LDS-kirken, er det en grunn til at de driver med slektsforskning. Dette er det bare å google for å finne ut mer om.
——-
Familysearch (FS) består av flere type kilder, registre og donerte data. (Family Tree og Genealogies). De donerte dataene skal jeg ikke skrive noe om i denne omgang. Et annet nyttig verktøy som stadig utvikles er Research Wiki. Denne vil jeg også skrive mer om senere.
For oss i Norge er særlig de indekserte kirkebøkene veldig nyttige. Det indekserte materialet må selvsagt alltid – ALLTID – dobbeltsjekkes mot original kirkebok i Digitalarkivet – disse finner du her.
I dette innlegget skal jeg snakke litt om kirkebok-materialet som er indeksert på www.familysearch.org. Disse finner du under «Records» i søkemenyen. Veldig mange av de norske kirkebøkene er indeksert. Dette gjelder særlig materiale frem til 1870-tallet, men mye er også indeksert etter dette.
Det er en del utfordringer med det indekserte materialet:
I søket over, tok jeg med filmnr. over i «catalog» og fant ut at dåpen er indeksert fra følgende kirkebok:
Og da jeg så går til Digitalarkivet, fant jeg dåpen som nr. 88 her:
Bergen fylke, Sandviken i Sandviken, Ministerialbok nr. B 1 (1878-1891),
Fødte og døpte 1886, Side 195
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061124020560
-Dersom man lærer seg å bruke Familysearch, er dette et helt utrolig nyttig verktøy. Istedet for å irritere seg over de utfordringene som er, er det bedre å lære seg å arbeide med dem. Når man vet at de er der, er det enklere å jobbe rundt dem.
Tidligere innlegg:
Familysearch – Tips tiil bruk del I – Innledning
Videre lesning:
Familysearch – Forskjellige søkemuligheter I
Kilder:
Familysearch.org
Sister Kay hos Family History Library i Salt Lake City (flere kurs hos henne)
Elaine Hasleton hos FamilySearch i Salt Lake City
For et par år siden skrev jeg om min gode venn og slektning Liv som ble «avlivet» av 3 forskjellige brukere på MyHeritage. Dette er forsåvidt rettet opp i, og dengang skrev jeg også at det er ikke MyHeritage som sådan som er problemet, men den som driver med slektsforskningen (eller mangel på sådan). Så lenge noen legger slektsinformasjon på nett, er det enkelt å finne og kopiere feil informasjon, uavhengig av tjenester som MyHeritage, FamilyTree (FamilySearch) og Ancestry) eller private slektssider. Men selvsagt er det jo også et problem at det kommer opp «feil» hint, feil SmartMatch forslag… og en uerfaren/overivrig slektsforsker velger å koble dette inn i sitt tre.
MyHeritage har nå hundretusener av norske brukere (og millioner av brukere all over the world). Det var ikke uten grunn at MyHeritage valgte å arrangere sin første internasjonale konferanse MyHeritage LIVE i Oslo i November 2018. Jeg vet ikke hvor mange brukere, men etter det jeg har hørt er det minst 1 million (!) brukere bare i Norge! Jeg vil vel tro at en del tusen av dem bruker SmartMatch-tjenesten rått og brutalt, og totalt uten å sjekke kilder for informasjonen. Ja jeg ser det hele tiden, fordi jeg velger å bruke «hint»-funksjonen i Legacy. Og ja – jeg sjekker alltid kildene både en og to ganger rundt disse hintene, og de er veldig ofte veldig nyttige. Men også ofte helt «på trynet».
Med flere og flere brukere av tjenesten, og mer og mer tydelige og synlige feil begått – enten feilene er begått av «grønne nybegynnere som ikke vet bedre» eller «utlendinger som ikke vet bedre» eller «jeg regner meg som viderekommende og vet at dette er riktig, men har ikke giddet å sjekke kildene nøyere» bør det nå finnes en måte å kunne reagere på når man finner feil. Kanskje de trenger moderatorer/kuratorer? En type tilbakemeldingstjeneste som de har på Digitalarkivet? Og kanskje disse feilene bør gå til et panel som først siler, slik at det alltid er hyggelig og seriøst, for så å gå til eieren av opplysningen – og at man selvsagt må gi kildehenvisninger etc når man melder feil. Vi skal ikke henge ut noen som sådan. (Jeg snakker da om slektstre-tjenesten, ikke data/kilde-tjenesten). Mulig det vil koste MH, og svi litt på pungen, men det for å få til en seriøs tjeneste kan dette bli tvingende nødvendig, og den bør ikke være styrt kun av frivillige men av et ansatt og betalt mannskap. De har «råd» til å ha telefonselgere som ringer meg hver gang jeg avslutter årets abonnement, så da bør de også ha råd til å ha ansatt kvalitets-sikrere på sluttbruker-nivå.
Min grunn til dagens hjertesukk:
Jeg jobber for tiden med en familie – og selvsagt ser jeg på det andre har gjort før meg, fordi jeg i tillegg til å finne historisk informasjon, også skal finne nålevende slekt. Det er da det forundrer meg at en som vil legge slekta på en nettbasert løsning mener at et barn født 6 april 1818 i Rogaland blir døpt 6 dager etterpå i Skiptvedt i Østfold. I tillegg er foreldrenes navn kjent, Ole og Brita. Mens barnet som er døpt i Skiptvet har mor Marte Syversdatter, heter moren til barnet født i Åkra, Brita Olsdatter. Riktignok har kirkebøkene for Åkra brent, og dåpen til lille Ole er ikke registerrt, men jeg tror ikke at det å reise fra Åkra til Skiptvedt på 6 dager på den tiden var helt enkelt…..
You give MyHeritage a bad name!
Familysearch.org blir drevet av LDS-kirken (eller «Mormonerne» som de også blir kalt), hvor slektsforskning er en viktig del av deres tro. LDS-kirken har det største biblioteket for slektshistorie i verden. Dette ligger i Salt Lake City – en by jeg har forelsket meg i og vært i mange ganger. De har slektssentra over hele verden, og som man ser på kartet i linken, så finnes det flere i Norge. Jeg har vært i Hekkveien 9 i Oslo, for å lese mikrofilm som jeg har bestilt fra Salt Lake City. Nå driver Familysearch og avvikler mikrofilmene sine, for å digitalisere dem og legge dem tilgjengelig. Noe blir tilgjengelig fra familysearch.org – noe må man til et slektssenter for å se på (etter det jeg har forstått) via deres pc’er. Igjen, etter det jeg har forstått, dette har med rettigheter til materialet å gjøre.
Enkelte får et litt rart og flatt drag over ansiktene sine når de hører ordet Familysearch, og sier «nei – der er det så mye feil at det bruker jeg ikke!». Jeg kan forsåvidt forstå dette, da mye av materialet som ligger «på Internett» inneholder veldig mye feil. Men! Husk at Familysearch består av flere forskjellige «deler». Dette får man tilgang til via denne menyen:
Jeg bruker Familysearch.org daglig – nærmest hele dagen. Særlig til å finne personer som ikke er der de burde vært, flyttet, gifter seg et annet sted enn jeg forventer, og for å finne barneflokker i familier som flytter . Indekseringen til Familysearch inkluderer ofte også dødfødte, noe som i hvert fall jeg synes er viktig å ta med i en slektshistorie. Noe som kan være vanskelig er måten det er indeksert, så jeg skal dele en del erfaring om dette i et innlegg.
De legger til nye kilder hele tiden, fra hele verden. Helt gratis. Og i går annonserte de at databasen fra Ellis Island er komplett med digitale bilder. Dette kommer i tillegg til andre emigrant/immigrant-kilder de har tilgjengelig. Jeg synes dette er suverent, da Ellis Island sin egen søkemotor er litt slitsom og håpløs. Og den andre aktøren som har dette materialet på nett, er Ancestry.com, og der må man abonnere for å ha tilgang.
Alt jeg finner på Familysearch.org sjekker jeg med den originale kilden dersom det ikke er et skannet bilde av informasjonen direkte tilgjengelig med den indekserte recorden. Dette gjelder jo selvsagt de norske kirkebøkene, de er jo på nett, og enkle å aksessere.
Jeg har skrevet tidligere om noen egenheter/rariteter på Familysearch.org. Jeg kommer til å skrive om flere av disse. En spesiell sak jeg vil trekke frem akkurat nå, er denne som jeg har skrevet om tidligere. Innlegget er gammelt, men innholdet er aktuelt fremdeles:
Link til innlegget:
En annen raritet, helt feil fylke/kirke:
Familysearch.org (FS) er verdens største gratis nettsted for slektsforskere. Her finner man enorme mengder med ressurser fra hele verden. Både «bla-bare» og søkbare. Det søkbare indeksert av mennesker fra alle halvdeler av verden. Det aller meste (av det indekserte materialet) er veldig bra, noe utrolig lite bra. For å si det diplomatisk. Men alt gir tips om hva man kan finne og for det meste også hvor det kan finnes.
Jeg bruker FS daglig, og mange ganger hver dag. Jeg har faktisk brukt FamilySearch siden de hadde sine soundex-indekser på mikrofilm, og senere sine Vital Record Indexes på hauger av CDer. Dette har jammen kosta kroner oppgjennom….
Nå bruker jeg FS særlig til å søke i norske indekserte kirkebøker, for å finne hele søskenflokker i familier som flyttet mye, vielser til personer som ikke er der de naturlig bør være, og nå har også en del dødsfall/begravelser blitt indeksert fra de norske kirkebøkene. Mye Oslo-materiale er indeksert. Noe som er veldig nyttig for oss som jobber mye med hovedstadens innbyggere. Særlig interessant er at de har indeksert Rikshospitalets kirkebøker opp til slutten av 1800-tallet. Jeg digger Familysearch! Min mening er at dette er en helt fantastisk ressurs. Men man må selvsagt, som alt annet man finner, dobbeltsjekke med originalene.
Oslo-materiale har jeg skrevet om tidligere, og dette skal jeg også repetere litt om senere, hvordan man kan finne ut hvilken kirke eller kirkesokn en dåp eller vielse ble utført, når Familysearch sier «Oslo, Norway»….
Jeg vil i dette innlegget trekke frem et par rariteter jeg ikke helt forstår hvordan har skjedd, og som ikke er udelt positive for FS og det de ønsker at vi skal finne. Dette gjelder altså indeksert materiale fra norske kirkebøker – indeksert etter de gamle mikrofilmene.
Her er raritet nummer 1:
Dersom jeg går inn på selve hendelsen, får jeg opp film-nummeret. Og det filmnummeret inneholder kun 3 prestegjeld i Finnmark, nemlig Alta, Karasjok og Lebesby i Finnmark. Men, disse barna er ikke døpt i «Finnmark» men i Østfold, og er alle å finne i kirkebok for det prestegjeldet de hører hjemme.
Raritet nummer 2:
disse barna ser da vitterlig ut som om de er født på Statsarkivet i Oslo. Heldigvis stemmer filmnummeret med at dette gjelder kirkebøker for Kristiansand, Men jeg lurer jo på hvorfor Kristiansand er koblet med Statsarkivet i Oslo. Jeg har ikke spurt, men kommer nok til å gjøre det neste gang jeg snakker med noen fra Familysearch.
Dette er bare to av flere litt snåle ting man kan komme over. Men – man skal altså huske på – dette er et nettsted med hundrevis av millioner av indekserte «records» – så noe må man nok regne med. Det viktige er at man selv sjekker med original. Og i Norge er jo det en enkel sak, så lenge man vet hvor man skal lete.
Jeg kommer til å skrive litt om Familysearch fremover, men da kun om bruk, søk, kilder osv.
God slektsforskersommer!