Slekt og Slikt

Aftenposten har nå kommet med en fantastisk tjeneste. De har nemlig lagt ut alle aviser fra 1860 til i dag – og hver dag kommer nyeste utgave inn i arkivet.

 Klikk her for å gå til arkivet

Nå skal sant sies, de eldste avisene er langt fra søkbare. De er nemlig trykket i gotisk skrift, og dette har ikke skanninga tatt høyde for. Så der er det lite å finne søkbart. Men man kan bla og lese! Jeg regner med at skanninga har gått fra mikrofilm, siden det er veldig mange aviser med noe dårlig kvalitet. Men, de er lesbare!
Noe kunne også vært gjort med brukergrensesnittet, for eksempel en knapp med «se neste dags avis», når jeg leter etter en dødsannonse (disse er ikke søkbare som regel, det er kun redaksjonelt stoff som er søkbart. Men, lister over anmeldte dødsfall er søkbare, slik at man kan ta utgangspunkt i disse og så lete seg framover/bakover etter en dødsannonse. Det blir en del museklikk for musesyke armer sånn det er nå. Jeg noterer meg en del, og sender inn en epost etter hvert.

Eksempel på hva man kan finne:

14. august 1860 var denne notisen å lese på side tre i «Christiania Adresseblad»:

Mange slektsforskere vil nok kjenne igjen familienavn i denne anmeldelsen, både overtoldbetjent Michelet,  grosserer Parelius fra Christiansand og Lensmand Olsen fra Hamar, her er  Skipper Schjelderup fra Grimstad og kjøpmand Andersen fra Lillehammer. Og selvsagt, og selvsagt, Hofgaard fra Landet!

28. oktober 1947 hadde oldefaren min 50 års jubileum som skredder: Her var det til og med bilde av ham! Utrolig gøy!

Og, i 1960 døde oldefar, den 29. mars sto følgende lille notis i Aftenposten på side 13:

Her er det bare å bla og kose seg, det er jo ikke akkurat den store sommer-følelsen, så da har man jo litt å pusle med innendørs…

Slik så Aftenpostens morgenutgave den dagen jeg ble født:

Farmoren min, Ida Solveig Dahl (Thorshaug) ble født på Strævopbråten i Ski i 1911. Foreldrene hennes ble aldri gift, og når farmor ble døpt i Ski kirke, står det at faren hadde reist til Amerika. Jeg har ikke egentlig jobbet noe særlig med å finne ham, siden jeg ikke er 100% sikker på hvem han er. Men kanskje det også er på tide?

Farmors mor, Marie Lauritzia Dahl, hadde 3 barn fra før farmor ble født, også utenfor ekteskap. Disse er født mellom 1896-1900, alle i Kristiania. Disse er altså halvsøsken til farmoren min. Jeg tror at hun og faren til de andre barna bare var veldig forut for sin tid, de var nemlig samboere! I folketellinga i 1900 så står nemlig familien oppført i samme husstand, og de står som gift. Dette er dog ikke riktig. Marie Lauritzia Dahl og Emil Nikolai Westerberg ble aldri gift. Men jeg forstår at de lot som, i den tiden de levde i, så sant de kunne. Jeg regner ikke med at folketellingen krevde vielsesattest..

Emil Nikolai Westerberg har gitt meg noen grå hår. Jeg har lett etter Emil Westerberg i mange år, uten å finne noe sikkert. Men, når folketellingene for Sverige dukket opp i søkbar form (om enn ikke gratis), fant jeg altså en kar i Gävleborg som kunne passe.Med navnet Emil Nicolay Westerberg, født i Sverige på 1860-tallet, kun en som passet, og jeg har i dag jobbet meg framover på denne karen, og funnet en del sammenfallende informasjon som jeg nå tar for «bevis» på at det er min farmors halvsøskens far!

Utsnittet under er fra Jacob kirkebok i Kristiania, Ingrid Charlotte er farmors ene halvsøster:

 Først er det altså

• navnet – Emil Nikolai Vesterberg, født i Sverige 1861 fra dåp til den ene datteren. (folketellinga sier 1867, men jeg tar dette for greit foreløpig)
• yrket – Emil Nikolai er malersvend ved dåpen til datteren Ingrid Charlotte, og født i 1861
•  I folketellinga for 1900 kaller Emil Nikolai og Marie datteren Ingrid Charlotte for «Napolia». Dette er et veldig spesielt navn, som jeg ikke har sett mange andre steder.Hvor i all verden kommer dette «kjelenavnet» fra? Hun har ikke dette med i dåpen.

 Utklippet over er fra folketellingen for Gävle 1890. Her er Emil gift og har barn.

• navnet Emil Nicolaus Westerberg, født i 1861, maler

 I et husforhør fra 1860 for Gävle fant jeg Emil Nicolaus med foreldre og søsken. Og der fant jeg det som gjør at jeg er helt sikker på at jeg har funnet rett person. Søsteren tl Emil Nicolaus heter – akkurat – Napolia. Dette kan ikke være annet enn rett familie.

Så Emil Nikolay Westerberg reiste fra kone og mange barn, i Gävle. I 1900 finner jeg kona hans, Klara Marie Westin og 5 barn alene. I anmerkningen står det at hun er gift med «obefindtlig» Emil Westerberg.

Han hadde stukket av, og skaffet seg ny familie i Oslo.

Hvor han endte sine dager, det vet vi enda ikke. En tur på Riksarkivet for å se i kassene med «utlendinger» – kanskje det forteller noe?

I dag har jeg virkelig vært på utflukt! Turist i egen by nærmest, og deilig var det fra start til mål! Til alt overmål – noe som ikke helt var planlagt, gikk turen tvers gjennom områdene der slekta er født og oppvokst.

Først måtte jeg ned i Slektsforskernes Hus i Lakkegata 21. Buss 37 tar oss til alle hjørner av byen, – også fra Enga til Grønland.  Til Lakkeli fordi jeg hadde  lovet direkte og prompte levering av diverse lesestoff og film fra Kina. Litt latter og hrmf ble det selvsagt når Liv oppdaga at dvd’n ikke lå i coveret sitt…den sitter nemlig i pc’n min…. koselig å hilse på Torill og Bengt, (finansministeren i DIS-Norges søsterorganisasjon i Sverige).

Jaja, rusle-turen gikk videre  Hausmanns bru overAkerselva, du gamle og grå,  gate med ender i fri utfoldelse. Synes de er søte jeg! Opp Hausmannsgate, forbi Jacob kirke der mine tippoldeforeldre skulle være gift, men det er bare tull (fordi kirkeboka starta før kirken faktisk og fysisk sto ferdig).

Opp Rosteds-gate der en av mine oldemødre (på farfars side) traff min oldefar på  i Rostedsgate 14, hvor min tippoldemor drev utleie av hybler til unge menn i håndverkutdanning. Oldefars bror Ragnvald var typografsvenn, og jobbet hos Mallingske boktrykkeri i mange mange år. Og han bodde i Rostedsgate 14 i – på hybel hos min oldemors familie. Ikke rart  Oldefar Torbjørn kom på besøk, og det var nok da hjertebank og ungdomskjærlighet startet!

Gården er borte, og det er et stort stygt moderne mursteinskompleks der nå. Jeg skal til Byantikvaren og få tak i bilde av den gamle gården!

Jeg rusla videre og rundt hjørnet opp Fredensborveien, der kommer jeg til krysset Fredensborgveien/Wilsesgate. I 1900 bodde  min andre oldemor, (på farmors side) i Wilsesgate 4. Så det er liksom slektshistorie hele veien her…. jaja. Jeg skulle jo til Deichman!

 Men da kom jeg jo på.. jeg hadde slekt i Deichmansgate og… og den er jo også i dette området. Mellom Møllergata og Fredensborgveien ligger nemlig denne lille gatestumpen, og i Deichmans gate 2 – der ble nemlig min farfar født i 1907.

Turen gikk videre, jeg hadde jo et mål – Deichman! På vei dit går jeg forbi Krist kirkegård. En slektsforsker går ikke forbi en slik plass – en slektsforsker går innom. Dette er en vakker liten kirkegård som ble anlagt ved siden av den første kirken i Christiania, Christ kirke. Den var et lite tre-kapell ble bygget et par år etter den store brannen som herjet Christiania i 1624, i påvente av den permanente kirken ,  Smijerns-porten står åpen, det er hyggelig. Da føler jeg at det er helt ok å gå inn, og ta noen raske bilder.

Turen gikk så ned til målet for første del av spaserturen, Deichmans bibliotek på Arne Garborgs plass  det fine været er det en fryd å rusle rundt i byen. Jeg hadde kun en liten ting jeg skulle sjekke her, og det var jeg forsåvidt glad for, alle lesesals-stoler og plasser, også de som er «reservert» brukerne av lokalhistorie og slektshistoriesamllingen var opptatt av unge flinke studenter som ni-leser til eksamen. Så jeg fant de opplysningene jeg trengte i Haus bygdebok på side 401, og rusla tilbake omtrent samme veien som jeg kom.

Jeg var tidlig ute til neste mål, Mangelsgården, så jeg valgte å ta en lett liten middag på Café Sara. De har en nydelig bakgård, og glitrende glass med hvit vin! Jeg inn, og joda, hagen var åpen, lun og koselig, masse mennesker til tross, jeg fikk meg et lite bord og fikk låne en avis. Tortilla med kylling – jummi! Jeg ville ikke ta bilder av gården, siden det var så mye mennesker der, men jeg tok bilde av døren inn til verkstedet der, som jeg synes var super kul! Følte meg jo nesten «hjemme» i Florida!

Jaja – jeg fikk nå kost meg godt med mat, koselig småprat rundt meg og nydelig vær, og det første nr. av Dagbladet jeg har tatt i på ca ett halvt år…. det er godt å være norsk i Norge og, når sommeren  er så deilig som den er nå!

Turen gikk videre til Storgata 36 – Prinds Christian Augusts Minde – vi skulle møte Wenche Blomberg, ildsjel i Prindsens Venner. 

Jeg skal skrive mer om det viktige arbeidet de gjør for å bevare dette anlegget i Storgata, og hva dette inneholdt av både asyl, sykehus, fattigstell og arbeidsanstalt. Her er det mye historie, kildene finnes i Oslo Byarkiv.

Det finnes et hefte «Prinds Christian Augusts Minde – historie og visjoner om de fattiges kvartal»- som er å få kjøpt. Jeg fikk tak i det på Oslo Byarkiv, hvor jeg også fant Pasientjournalen til min 3x tippoldefar som døde på Sindssygeasylet i 1857… det var her!

 Det jeg gledet meg til i dag var like mye å møte gode DIS-venner, som jeg ikke har sett og snakket med siden Årsmøtet i begynnelsen av mars 2010. Og – å så trivelig! Klemmer her og klemmer der, godord, og meldinger!  Og se…det er noe med menn på pall!!!

Gleder meg allerede til første medlemsmøte til høsten! Kanskje de til og med inviterer til en sommer-vaffe-seanse i Lakkeli i løpet av sommeren? Jeg blir gjerne med jeg.

 Og – når jeg så meg rundt inne i gårdene.. hva så jeg? Joda, et Vålerenga-flagg! Da skjønte jeg at dette komplekset faktisk blir brukt, her bor det folk  Det var nå de siste dagene at stillaser og plast var fjernet fra dette bygget, hvor det i dag er omsorgsboliger. Prindsen tar vare på Vålerenga-supportere og!

Prindsens venner har en egen side på Facebook, og her finner man mer informasjon om deres arbeide, og lenker til annen relevant informasjon. Wenche Blomberg er en ildsjelen! Det hun ikke vet om dette kvartalet og denne institusjonen, om planer, kilder og informasjon, ja det er nesten ikke verdt å vite!

Foreningen er en frivillig organisasjon som jobber for bevaringen av dette kvartalet med en utrolig historie. For oss som bedriver slektsforskning i byen vår, kommer ikke utenom denne gården. I hvertfall hvis vi har slekt fra den delen av samfunnet som ikke hadde råd til huslege. Sykehusvesen var for fattig-folket i den hine hårde tid.

Bildet til høyre er Wenche omviser som fortalte med hele seg! Takk for utrolig omvisning, vi koste oss!

Takk til DIS-Oslo/Akershus  for invitasjonen

Det er litt tørke her om dagen, av flere årsaker. Mest fordi jeg har innleveringsfrist i begynnelsen av juli på semesteroppgaven ved Høgskulen i Volda – Slektsforskerstudiet del 2. Det går i slektsforskning og knekking av slektsnøtter så øyne blir såre og våte og knokene hvite. Kilder studeres minst 2 ganger før de åpnes en tredje gang for ny studering. Var det virkelig det det sto?

For å kunne knekke en av de største nøttene, måtte jeg til arkivene. Og – jeg har vel slått meg til ro med at den bergenseren jeg har funnet er min bergenser, og må altså innrømme at jeg har en liten del bergenser i meg. Jaja.. Bergen er en fin by, så det er vel greit!

Det er jo også spennende da, å finne nye geografiske områder man må jobbe med. Jeg rekker vel ikke å sette meg så veldig inn i Bergen og hva som finnes før 1. til 7. juni, men litt må jeg få til der og. Bergen har et flott Statsarkiv, og der jobbes det iherdig med utlegging av kilder, både transkriberte og skannede. Dette kommer jo meg til gode nå!

Jeg er vant med å jobbe med by-slekt slik at det bør være mulig å få hode og hale på denne bergenseren min, som døde på Christiania Sindsygeasyl i 1857, ikke fordi han var så sindssyg, men fordi han hadde vært maler, og var blyforgiftet og løsemiddelskadd. For en forferdelig sykdom!

Det kommer mer om Niels Johnsen her etter hvert når jeg har fått full kontroll på ham…. om jeg får.

I kveld er det nest siste episode av WDYTYA som vi kaller den. Det blir min «favoritt» siden jeg liker Susan Sarandon veldig godt. Hun har en lang skuespiller-karriere bak seg, og sikkert foran seg også!

Hadde en prat med en (norsk) slektsforskerkollega her en dag, som synes det er for mye kjendiseri i denne serien. Jeg er vel litt enig i det. Men – jeg synes det er ok med en slik kjendis-serie og. Nå har vi jo Tore på Sporet og Sporløs, som handler om mannen i gata (eller helst på fortauet). Så da er det jo greit at kjendisene får sitt og? Den blir kanskje litt mer promotert fordi den er akkurat om kjendiser, skaper vel litt mer reklamepenger. Men jeg synes Tore på Sporet (har ikke sett Sporløs) er vel så bra, bare anderledes! TpS er vel mer i leia «finne slektning» mens WDYTYA går like mye på å finne bakover og familiehistorie. Så sånn sett er egentlig den siste litt mer interessant for meg.

Jeg synes (som jeg også synes om Tore på Sporet) at vi skulle sett mer av selve letingen. Hvordan de har kommet fram til akkurat den løsningen, den kilden, den personen. Jeg vet litt hvordan Tore jobber med enkelte saker, fordi jeg har jobbet for ham sjøl, og jeg vet jo at kjendisene i WDYTYA absolutt ikke gjør sin leting sjøl. Så hvordan gjør de det?

Det er utrolig artig å se når vi får være med inn i arkiver og bibliotekhyller, inn i samlingene til en»genealogy-society» (slektsforskerforening). Flere av hovedpersonene vi har møtt i WDYTYA har startet i en slik, Brook Shields i New Jersey, og Sarah Jessica Parker fikk hjelp i Massachusetts. En annen viktig fokusering de gjør i denne serien, er fokus på «snakk med dine nærmeste».

Jeg synes faktisk serien er bra, når en ser bort fra at det er forferdelig mye reklame (takk for reklamefritt tv, NRK) noe som gjør seeropplevelsen veldig blandet. Det er faktisk bedre å se den på nett-tv, selvom det der også er reklame, men kun et lite minutt, og kun en reklamesnutt. Vi ser helt klart at serien er myntet på den kvinnelige konsument , reklamene er veldig rettet mot kvinner. Men, om man tar det for det det er, så er det altså en underholdende serie som gir litt innsyn i forskjellige (noen ganger helt ukjente) historiske hendelser. Slavehandelen, Hekseforfølgelse, Gullrushet til California og borgerkrigen er hendelser som har vært ingdredienser. De går ikke i dybden på noen av dem, eller på kilder osv, men hvis man etter programmet går til Ancestry.com så har de en blog som gir mer informasjon om kilder osv som ble brukt i episoden. Her kan du se bloggen som ble skrevet etter episoden om Brooke Shields

For mange er det en nesten marerittaktig opplevelse, det å oppdage at man har en slektning som kom til eller fra Oslo. Egentlig er det ikke så vanskelig, dersom man vet hvordan man skal angripe saken. Siden jeg har skrevet om mange av metodene tidligere, som for eksempel:

• Finne slekt i kirkebøkene
• Menighetsinndelingen og gatene
• Kommunale folketellinger i Oslo
• Fra et foredrag med Leif Thingsrud

Dødsfallsprotokoller med register

En kilde mange ikke tenker på, er dødsfallsprotokollene – protokoller over dødsfallsmeldinger som ble sendt til byfogden i Christiania, og senere Oslo skifterett. Alle personer som døde i byen, skal stå i disse protokollene, fattig som rik.  (Dette gjelder også for resten av landet, men der har jeg ikke brukt denne kilden så mye som for Oslo).

Disse protokollene, (og skiftene fra ca 1701-1814) er skanna og ligger ute på Digitalarkivet. Disse protokollene startet i 1822.  Husk at Aker er egen kommune, og ligger for seg sjøl i materialet. Du må også vite når hvilke deler av Aker ble innlemmet i byen, det kan du lese om her (Byarkivets tidslinje om byens administrative historie).

Utsnittet under er fra den aller første innføringen fra 1822.

Protokollene er mikrofilmet til utpå 1950-tallet, men på grunn av at det kan finnes adopsjonsinformasjon i dem, er de ikke tilgjengelig på Digitalarkivet nyere enn 1935.  Men, det finnes registre til protokollene fra 1894 og tilgjengelig fram til 1950! Registrene er riktignok kun med navn og dato for dødsfall, og nummer på innføring og hvilken «avdeling» – protokoll de er innført i.

Noen protokoller inneholder mer opplysninger enn andre, og kan gi uvurderlig informasjon. Jeg fant innføringen til min 3xtippoldemor først i kirkeboka for Oslo Domkirke: nr. 267 her. Denne gir jo ikke mer enn vanlig informasjon….

 Men se på denne. Dette er fra Dødsfallsprotokollen

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Christiania by, Dødsfallsprotokoll A 4 , 1846-1853,
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:sk_read/25419/132
Det artige i denne inføringen er at alle barna er listet (ikke vanlig i disse protokollene) og her fant jeg en datter som ikke tidligere var kjent! Hun var ugift, men hadde en sønn, som har en stor etterslekt. Så – dette var utrolig interessant å finne.

 Registrene som starter i 1894 er satt opp alfabetisk på etternavn. (men ikke alfabetisk innenfor bokstavregisteret). Min tippoldemor var Hilda Amalie – gift 2. gang Hildrum. Ca 8-10 sider å lete igjennom, de er ført kronologisk innenfor hver bokstav:

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Oslo skifterett, Dødsfallsprotokollregister 12 , 1912-1912,
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:sk_read/27223/20
Legg merke til nr. 1306, og avd II – datoen er også grei å ta med. 

 Ved å finne denne innføringen, kunne jeg så gå til selve protokollen

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Oslo skifterett, Avd. II, Dødsfallsprotokoll C 6 , 1911-1913
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:sk_read/27306/137
og hva ser jeg? Hun har kun 1 barn i live (min oldemor fra første ekteskap). Og hennes mann har fått tillatelse til nytt giftermål, og jeg kan jobbe videre med ham! Ny og ukjent informasjon igjen! 

Dersom man ikke vet hvilken menighet Oslo/Kristiania-slektningen bodde i, kan man med hell bruke dødsfallsprotokollene. Særlig dersom personen døde etter 1894 er det ikke så mye å lete i. Disse protokollene inneholder informasjon om det ble holdt skifte etter den døde. Nr., datoer og jrnl-nr er å finne her. Dette er en utrolig kilde, som i tillegg er veldig tilgjengelig, da den stort sett er skrevet ganske lesbart for de fleste.

Test ut om du finner dine byfolk her da vel!