Someone mentioned 22 days to go! And it looks like kind of a «thing» to share pictures of the Salt Shaker? This is mine from last year!
Some memories from earlier RootsTechs. Not too many words, only pictures with some explanations.
Then – people I meet!
Verdens største konferanse for slektsforskere, RootsTech 2020 i Salt Lake City nærmer med stormskritt. Jeg er «klar» – Nytt pass, deltakerpass, flybilletter, hotell og alt er gjort i god tid!
For den som ikke har mulighet til å delta fysisk er det allikevel muligheter for å få med noen av de fantastiske foredragene. Det er to måter å være med uten å være der.
Free Live Stream:
Alle KeyNotes vil bli strømmet, i tillegg til noen av de kjente foredragsholderne som Blaine Bettinger (The Genetic Genealogist), Crista Cowan (The Barefoot Genealogist Christa Coawan) Judy Russel (The Legal Genealogist ) og flere.
Særlig ett foredrag bør være interessant for mange, også nordmenn, nemlig Blaine Bettinger sitt foredrag om DNA, Genealogy, and Law Enforcement: All the Facts—Blaine Bettinger – dette går torsdag 27 februar kl. 1.30pm (13.30) Mountain Standard Time (Norge er 8 timer foran, altså kl 20.30 norsk tid).
Virtual Pass
Med Virtual Pass kan du sitte hjemme og se 30 av de beste foredragene. Disse vil bli postet ca 15-20 dager etter selve konferansen, og vil være tilgjengelig i 12 måneder fra datoen de ble lagt ut. Passet koster USD129,- (USD79,- om man har registrert seg som deltaker på RootsTech, men allikevel ønsker å se foredragene igjen). Og – jeg kommer til å gjøre det, da kan jeg planlegge hvilke foredrag jeg ikke trenger å gå på, om det kolliderer tidsmessig med noe annet! Genialt!
Les om passet og hvilke foredrag som vil ble tilgjengelig her
Igjen tikket det inn en e-post fra Daniel hos MyHeritage. I tillegg fikk jeg påminnelse på ett av mine favoritt-nettsteder – https://abundantgenealogy.com/ Thomas MacEntee sitt nettsted. Her får jeg stadig informasjon om tilbud og arrangementer for slektsforskere (veldig rettet mot det internasjonale/amerikanske markedet, men jeg er jo der også). Innholdet var om det samme tema, nemlig
«The 24 Hour Genealogy Webinar Marathon» (klikk her for å komme til informasjonen)
Det er MyHeritage og Legacy Family Tree Webinars som sponser og arrangerer, men det er kun et par av webinarene som handler spesifikt om MyHeritage. Ingen som jeg kan se handler om Legacy, det slektsprogrammet jeg bruker. I tillegg kan man lære om både belgiske, nederlandske og andre internasjonale kilder, hvordan effektivt bruke Google, litt om DNA og mye mer. Listen er lang, og foredragsholderne er mange og gode. Og – alt er gratis!
Dette er en av mange webinar-arrangører fra USA. Webinarer har blitt enormt populært, noe som er forståelig. Det internasjonale slektsforskermarkedet er enormt, og de mest populære foredragsholderne kan nå ut til mange flere på denne måten. Det er gøy å se at Marathon-listen inneholder foredragsholdere fra Europa, Australia og New Zealand også, i tillegg til MyHeritage sine egne 2 fra Israel.
Legacy Family Tree Webinars hadde jubileum i september, da feiret de at de hadde gitt ut 1000 webinarer. Og det er jo noen måneder siden!
Legacy Family Tree Webinars er en betaltjeneste, men de har ofte gratis webinarer for alle. Som tidligere nevnt, er disse rettet stort sett mot det enorme amerikanske markedet, men en del av dem kan være aktuelle også for oss.
Sjekk dem ut! https://familytreewebinars.com/
Jeg fikk en e-post i dag fra Daniel Horowitz. Han er «genealogy expert» hos MyHeritage, bosatt i Israel, og barnebarn av en av de overlevende etter Holocaust. Denne e-posten blir selvsagt sendt til alle som abonnerer på nyheter fra Daniel og MyHeritage, så den var ikke til meg helt personlig. Men den tikker nå inn i min innboks.
Les mer om Auschwitz på Store Norske Leksikon her
Daniel er altså «genealogy expert» hos MyHeritage, og holder ofte foredrag der MyHeritage er representert. Jeg har sett ham mange ganger i aksjon på Rootstech.
Men, i dag handlet det om Holocaust og 75års-dagen for frigjøringen av fangene i Auschwitz. MyHeritage sine slektsforskere har vært med i researchen bak artikkelen.
Eposten fra Daniel lød slik:
MyHeritage Featured on CNN in Honor of International Holocaust Remembrance Day
Hi Laila,
Daniel Horowitz
Genealogy Expert
Et av de store utfordringene for en slektsforsker kan være å finne igjen kvinnelige slektninger. Disse gifter seg og bytter navn. Kanskje til og med opp til et par-tre ganger i livet. Dette gjelder jo også når det gjelder slekt i Amerika.
Karine Christofersdatter Myhrer ble født på Myhrer i Sørum i 1846, giftet seg med Lars Larsen fra Udnes i Nes i april 1869. Bare en måned senere emigrerte de til Amerika.
Vi har vært så heldige å få kontakt med firmenning Colleen i USA som er etterkommer etter Karine og Lars. Colleen googlet sine oldeforeldre, og fant min hjemmeside der jeg har lagt ut slektsforbindelsene. Colleen har vært i Norge flere ganger, og vi har hatt benyttet 2 av disse besøkene til å lage slektsstevner. Men det er en annen historie.
Familiebibelen
Fra Colleen fikk jeg for flere års siden kopier av to sider av en familiebibel hvor Lars Larsen og Karine Christofersdatter (Myhrer) og deres barn er skrevet sirlig inn. Den ene siden med Fødsler, den andre siden med Dødsfald. Som man ser, så hadde bibelen norsk tekst! Fødslene hadde jeg allerede fra andre kilder i USA, men dødsfallsdatoene er ikke alltid like lett å finne. Dette er jo mange år siden, og det er nok enklere i dag enn i 2012 da jeg skrev dette innlegget første gang.
 |
| Familiebibel – eier: Colleen’s familie i USA (klikk på bildet for større utgave) |
 |
| Famliebibel – eier: Colleen’s familie i USA |
Den viktigste informasjonen på denne siden over dødsfallene, foruten datoer, er at alle døtrene er skrevet med sine gifte navn. Dette gjorde at jeg kunne bruke Social Security Death indexen og andre kilder til å finne ut hvor de døde. Og i tillegg, finne ut mer om dem og familiene.
Fra Dødsfaldsiden:
Karine Larsen døde den 13 Oktober 1899. Begraven den 17de Oktober 1899. Karl Larson døde den 26. Februar 1875. (Parents) Dette har nok Lars selv skrevet inn, siden det står på norsk!
Lars Larsen died May 13th 1926 (Taylor Co. was burried in the Lessor Cemetery May 17th 1926
Charlie Larsen died Jan 7th 1947 buried Sat. Jan 11th in West Duluth Cemetery
Lorenz Larsen died Oct 5th 1951
Christine Gordon died Jan 1952
Albert died June 1953
Hilda Muchert died Jan9th 1960
Martha Hecker died April 13th 1962
Inga Dugan June 30 1970
Emma Johnson died
Martin Larsen died
Oscar Larsen died
(de tre siste dødsfallene har jeg senere funnet)
Dette var utrolig nyttig informasjon. Særlig da jeg så fikk tak i en obituary etter sønnen Charles som døde i 1947. I denne obituarien var det nemlig listet hvem av søsknene som levde etter hans død. Og en nyttig oppdagelse, i obituarien er søstrene ført inn kun som sine menns koner!
Obituaries
kan være veldig lange og utfyllende, eller veldig korte og nær intetsigende. Noen inneholder ren løgn, noen kan ha vridd litt på enkelte opplysninger enten med viten og vilje, eller fordi de ikke visste bedre. Familiefeider kan gjøre at den som skriver obituarien ikke tar med enkelte familiemedlemmer. Det kan lønne seg å lete se etter obituaries for andre familiemedlemmer (for eksempel ektefelle) også, og sammenligne opplysninger.
Wikipedia skriver om obituaries her
Fra Charles Larsen’s Obituary, Duluth News Tribune:
I obituarien er listet alle de nærmeste pårørende til Charles. Særlig interessant er det i dette tilfellet at søstrene ikke er nevnt som «seg selv» – men som sine menns koner!
Christine Gordon var gift med en (John) Gordon, (han døde i 1926)
Hilda Muchert (Muther) var gift med George Muther (han døde i 1922)
Martha Hecker er i obituarien mrs. Elmer Hecker
Inga Dugan er i obituarien mrs. Edward Dugan
Emma Johnson var enke etter en Johnson (som vi ennå ikke har greid å finne ut av) – Emma døde i 1972, 101 år gammel!
Det er også notert hvor brødrene bodde, og det er fullt mulig å finne dem i 1940-census på bakgrunn av denne obituarien, og med siden fra Familiebibelen med fødselsdatoer.
Christine Gordon døde i 1952, her er obituary for henne. Vi har kontakt med hennes Harmann-barnebarn. Her kan vi også se søsken og hvor disse bor, søstres gifte navn i tillegg til hennes døtre og deres gifte navn.
Gullgruve!!
kilder: Familiebibel hos Colleen, Newspaper.com, Genealogybank.com, lokale bibliotek i Wisconsin.
Årets happening er rundt hjørnet. Jeg er småekstatisk og løper litt i ring. Planlegging, pakking, tenking… det er mye som må organiseres og ordnes.
Først må jeg be sjefen om fri. Det gikk greit. Er man sin egen sjef jobber man for en tyrann. Men tyrannen sa det var greit så lenge jeg kunne jobbe på flyet, under lunsjen, på dagen, på ettermiddagen, være tilgjengelig under middagen, kanskje møte noen klienter eller leverandører etter middag, og så ta noen telefoner før sengetid. Så da sa jeg til meg selv at … jo det er greit…
Litt inspirasjon fra min gode slektsforskervenn i Australia, Alona, gjorde at jeg fikk meg til å få satt igang tenkingen. I år er Norwegian Lag Week uken før RootsTech, noe som gjør tingene litt anderledes. Men ikke helt håpløst. Jeg får mer tid til nettverksbygging og slektsforskning. Både for klienter og meg sjøl! Bildene nedenfor er fra forskjellige RootsTech-år, men alle er fra mitt eget kamera!
ToDo:
1. Flybilletter og hotell booket for lenge siden! Favorittflyselskap, direkte fra Tampa til Salt Lake CIty, og favoritthoteller – bytter med hensikt da jeg vil være med forskjellige grupper på de forskjellige arrangementene. Plaza for LagWeek, Radisson for RootsTech! Har alt av visa – husk om du kommer utaskjærs fra må du ha ESTA!!! Dette får du på nett. Sjøl har jeg 6 måneders visum så alt er vel.
2. Vurdert foredrag for Lag Week-folket… vi får se hvem som dukker opp… har noe på lur, men kommer litt an på. Me fær sjau!
3. Forberede en god del egen slektsforskning – som skal begås på Family History Library!
4. Laste ned RootsTech appen – gjort!
5. Fordragsholdere og foredrag – hva vil jeg høre på, hvem vil jeg høre på? Har mange favoritter, men kanskje jeg bør se litt lenger? Vi får se hva appen foreslår! Noen MÅ jeg bare få med meg. Så er det et par sponsede (overprisete) lunsjer jeg skal være med på sammen med mine gode LagWeek-venner…
6. Utstillere – hallen er full av utstillere man må snakke med, bør snakke med, burde snakke med.. en liste over må/bør/burde/kanskje/… og så er det jo sjopping involvert i flere av dem!
7. Finne venner! Etter hvert registrerer flere og flere seg som «attendees» i appen – og da er det å finne dem – «venne» dem og møte dem!
8. (I parantes) Kanskje booke en leiebil for å fyke rundt på egenhånd dersom været tillater på søndag, da er nemlig alt stengt. Trenger jeg internasjonalt førerkort? Nix.
Ja.. det var vel første to do-list … så får den bli utvidet de neste 2 ukene?
For å få fortgang i indekseringen av de norske kirkebøkene (og en del folketellingsmateriale) har Arkivverket inngått en avtale med de tre store aktørene innen dataregistrering/indeksering av kildemateriale. Denne avtalen (AMF-avtalen) ble inngått i 2017, men det var minst 2 år før, i 2015 jeg hørte om dette da jeg var med på møter med Riksarkivet. Avtalen kan man lese mer om hos Arkivverket her
En av mine tanker rundt denne masse-transkriberingen var at den blir gjort av personer som ikke kan norsk, som ikke har kjennskap til norske navnetradisjoner, yrkesbetegnelser, geografi og annet. Vi så allrede da – lenge før denne storsatsningen begynte, at feil på grunn av språk- eller annen kunnskap vil oppstå. Forhåpentligvis vil det bli åpning for direkte korrigering (med kildehenvisninger).
Sugeborg Alsdaise-syndromet
Jeg har blogget tidligere (i 2009) om hvordan mangel på språk/navneforståelse kan virke.. –
Sugeborg Alsdasie-syndromet (Ingeborg Olsdatter) her:
og
Revede Mardrinse Njust (Brede Martinsen Hansen Njust
Men ikke bare hos Ancestry finner jeg Sugeborg-syndromet! På Familysearch finner jeg flere – bla. denne som er indeksert hos Familysearch (velger å ikke legge inn lenke da man må være logget inn for å se).
«Montana, County Marriages, 1865-1950.» Database with images. FamilySearch. https://FamilySearch.org : 20 January 2020. Various county courthouses, Montana.
Ingeborg Arneson har blitt til Sugelborg
MyHeritage og Fe/Fødatter-syndromet:
Etter hvert som også en del av 1891-folketellingen har blitt registrert av MyHeritage – og da også lagt ut på MyHeritage sin nettside har en del rariteter oppstått. Dette har ikke direkte med transkriberingen å gjøre, men måten MyHeritage behandler dataene som er registrert. F.eks.har de en automatikk i databehandlingen, dersom bokstavene dt er registrert i slutten av et ord i navnefeltet… ja da gjør de det automagisk om til datter… noe som gjør f.eks…(begge utsnitt fra MyHeritage i dag 21 januar 2020)
Til…
Så har vi de som har oppgitt sitt pikenavn f.eks. Anna Sofie Hartig (født Seim)
Som ble til:
Det er enda et problem med denne automagiske databehandlingen, nemlig om et etternavn ender på dt… som for eksempel Fedt: (Dette er fra 1900-tellingen, og det er Arkivverket som har stått for transkriberingen, men det er MyHeritage som har kjørt sin egen databehandling.
Gjert Fedt har blitt til…
Jeg regner med at MyHeritage vil korrigere dette etter hvert. Men dette er et synlig bevis på at de ikke helt forstår/ser at det de gjør ikke helt er kompatibelt med det norske språket.
MyHeritage har bevist tidligere at de korrigerer slike feil, så jeg håper de korrigerer disse feilene også. Familysearch er en litt tyngre materie, men de har nå åpnet for at man kan korrigere i enkelte indexer. Jeg vil se på dette og skrive om dette senere.
Vi går spennende tider i møte!
Kilder:
MyHeritage
FamilySearch
Ancestry
Arkviverket
En gang slektsforsker, alltid slektsforsker! Mange slektsforskere bruker ferien på å besøke steder der tidligere generasjoner har bodd, gårder, kirkegårder og andre viktige steder i slektshistorien. Ofte inkluderer man i reiseplanene å dra innom steder der man kan finne mer informasjon.
Skal du på reise i sommer, og du har tenkt deg innom et arkiv eller bibliotek? Kanskje et museum? Husk å sjekke åpningstidene!
Riksarkivet/Statsarkivet i Oslo stenger lesesalen helt i uke 29-31 (15. juli – 2. august) og fredager i ukene 27-28 (5. og 12. juli). I tillegg er lesesalen barre åpen fra 9.00 til 15.00. Med denne såpass korte åpningstiden, kan det virkelig lønne seg å planlegge besøket godt. Bruk tid på forhånd på www.arkivportalen.no, for å finne og bestille materiale opp fra magasinene. Dersom du ikke har forberedt dette, kan det fort gå en time eller to før du får opp materiale. Om du ikke får til å bestille hjemmefra, bestill i hvertfall materialet først før du eventuelt bruker bøker etc som står i hyllene! På nettsidene nevnes også at de ikke henter opp kart og tegninger i uke 32.
Les mer her.
For de andre statsarkivene rundt i vårt lange land, kan du se informasjon her
Oslo Byarkiv har allerede tatt sommerstengt. De stengte lesesalen fra 1. juli, og holder stengt hele måneden. De åpner igjen etter ferien 6. august. Det kan være lurt å følge med på nettsiden, da de av og til har møter/seminarer som gjør at de må holde stengt på lesesalen. I linken over finner du også informasjon om seminarer og kurs som holdes gjennom året.
Fantastiske «Hoved-Deichman» har vanlige åpningstidder i hele sommer. Det kan være at lokale folkebiblioitek har kortere åpningstider, så det kan lønne seg å «google» biblioteket før du planlegger å dra dit. Her kan du se åpningstidene for alle bibliotekene i Oslo.
Museene rundt om i landet har ofte bedre åpningstider på sommeren, disse finner man stort sett alltid ved å «google». Noen små lokale museer åpner for deg om du ringer og avtaler en tid.
God slektssommer!!
Kilder:
Deichman: https://deichman.no/bibliotekene
Oslo Byarkiv: https://www.oslo.kommune.no/natur-kultur-og-fritid/byarkivet/
Arkivverket: https://www.arkivverket.no/om-oss/besok-oss
Skjermdump fra www.digitalarkivet.no
Digitalarkivet/Arkivverket varslet 14. juni at de fra i dag legger ned det gamle Digitalarkivet. Dette av sikkerhetshensyn, da det skal finnes sikkerhetshull som ikke kan tettes på de gamle serverne.
Mange norske og utenlandske slektsforskere har tviholdt på den gamle løsningen, da den har hatt noen funksjoner som har manglet i det vi i dag har tilgjengelig. I tillegg har mange funnet søkemotoren i den gamle versjonen enklere enn det vi ser i den nåværende.
Jeg har sjøl blitt venner med det «nye» så for meg er ikke dette noe problem. I tillegg har jeg ikke gjort meg avhengig av lenker inn materialet, jeg har laget kildehenvisninger som gjør meg istand til å finne igjen informasjonen uten lenker.
Det materialet jeg kanskje vil savne noe, er emigrantlistene, men med ett ekstra søke-trinn er dette ikke helt håpløst, og i tillegg har Arkivverket startet skanning av original-protokollene.
Til slutt: Dette forteller hvor viktig det er å lage kildehenvisninger som forteller hvor kilden er å finne/hvilken protokoll/sidetall etc så man ikke gjør seg avhengig av linker…. permanente eller ikke.
Det har i det stille vært et samarbeide mellom MyHeritage, Ancestry (og Familysearch) og Arkivverket. Jeg var i møter med Riksarkivet for noen år siden og det var allerede da snakk om samarbeide med de «tre store» i slektsforskerverden når det gjaldt transkribering og utlegging av kildemateriale.
For et par dager siden ble et resultat av dette samarbeidet offentliggjort. Folketellingene 1891, 1900 og 1910 er, i tillegg til på Digitalarkivet (gratis) nå også tilgjengelig hos MyHeritage og Ancestry (begge betalingstjenester). Diskusjonene har gått høyt på forskjellige grupper/sider på Facebook om saken, både sett med positive og negative briller. Mine briller er positive, særlig med tanke på at det er direkte kobling mellom person/original i 1900-tellingen hos MyHeritage/Ancestry. (Koblingen finnes allerede i Digitalarkivet på 1891-tellingsmaterialet), og siden jeg abonnerer på både MyHeritage og Ancestry allerede.
Fra Arkivverket sies det at de har sendt materialet til MyHeritage og Ancestry, så det som er transkribert, skal være som det er på Digitalarkivet. Allikevel har noe skjedd. MyHeritage har gjort bearbeidelser i materialet, og i denne prosessen har det skjedd feil. Feilen som foreløpig er rapportert, er personer registrert i 1910-tellingen med fødested Kristiansund, Møre og Romsdal – har fått endret fødested til Kristiansand, Vest-Agder. Dette er en feil jeg håper de retter kjapt, da det i 1910-tellingen ikke er noen kobling til originaler, slik at bruker ikke får sett hva som er riktig.
Men – når dette er sagt, at det har skjedd feil hos MyHeritage når det gjelder overføringen av data (evt. at de har bearbeidet dataene), dette er korrekt hos Ancestry.com. Feilen er meldt til MyHeritage, og håpet er jo at de tar seg tid til å korrigere denne store feilen ganske umiddelbart.
En annen diskusjon som har pågått, er om det er verdt å måtte betale hos Ancestry/MyHeritage for noe som er gratis hos Digitalarkivet. Det er det selvsagt egentlig ikke, isolert sett. Det er selvsagt ingen som betaler for noe som er gratis om de ikke har abonnement på MyHeritage/Ancestry. Det er veldig mange som allerede abonnerer på Myheritage og/eller Ancestry, og har slektstreet sitt der. Da er det et pluss at de kan finne tellingsmaterialet her også, og kan legge linker rett inn i sine data. I tillegg er det særlig amerikanere som abonnerer på Ancestry som nå får en enklere tilgang til norske tellinger. Man må jo selvsagt være sikker på at den personen man koblier til er korrekt, men dette er en helt annen diskusjon.
Dette er foreløpig forskjellen på 1900-tellingen fra Digitalarkivet, MyHeritage og Ancestry:
ingen direkte kobling mellom transkribert materiale og original hos Digitalarkivet, mens dette er tilgjengelig hos de to andre. 1910-tellingen ble vel aldri mikrofilmet, så denne er heller ikke skannet, og derfor er ikke originaler tilgjengelig hos hverken DA, MH eller Ancestry).
Min oldefar Thorbjørn Larsen (som byttet navn til Normann) i de tre forskjellige versjonene av 1900-tellingen:
2. MyHeritage – med direkte inngang til original (men man må ha abonnement for å få tilgangen!)
3. Ancestry.com – også med direkte inngang til original (her må man også ha abonnement):
Så foreløpig er faktisk MyHeritage og Ancestry et bedre alternativ, om man altså allerede abonnerer på tjenesten, enn gratisversjonen hos Digitalarkivet. (Om man da ser bort fra at MyHeritage har flyttet Kristiansund til Kristiansand… og kanskje andre rariteter).
Hos meg er konklusjonen klar, så lenge Digitalarkivet ikke har direkte inngang til original for 1900-tellingen vil MyHeritage/Ancestry være mitt valg for søk. (Men jeg håper og tror at DA vil koble direkte på 1900-tellingen også, noe som er meldt skal skje ganske snart).
Kilder:
MyHeritage.com, Ancestry.com, Digitalarkivet.no
(og Renathe-Johanne Wågenes sine kommentarer som privatperson, men med direkte innsikt hos Digitalarkivet på Facebookgruppen «Vi som driver slektsforskning»)