Finner du ikke de du leter etter i norske folketellinger?

Finner du ikke de du leter etter i norske folketellinger?

Comments 6 comments

Mer om Fødestedskoder:
Jeg har tidligere skrevet om Registreringssentralen for Historiske Data – www.rhd.uit.no – som har en fabelaktig funksjon – nemlig i den avansere søke-motoren, hvor du kan bruke «fødestedskoder»

Dette innlegget  er et som blir henvist til fra flere kursholdere, for å fortelle om dette med fødestedskoder og hvordan dette fungerer. Dette er faktisk særlig aktuelt i 1910-tellinga, siden det er en «bug» i det registrerte materialet hos RHD. Dersom du skriver inn navn på fødested i det vanlige søkebildet, vil ikke de som er registrert med fødested «t» (som vi fant i 1900 hos Digitalarkivet, og som ikke er fjernet i RHD sin base) bli vist. Derfor: Bruk avansert søking, da får du større fleksibilitet til søkingen din.

Jeg fikk i dag spørsmål om å hjelpe en venn til å knekke en Nes-i-Akershus nøtt. Personen det dreide seg om var husmoren i denne familien, hentet fra Digitalarkivets 1900-telling for Nes, Akershus.

Andreas Nielsen m b Hf g Husmand m J, jordbr. og skogsarbeider 1835 T  
Kajsa Pedersdatter k b Hm g Husmandskone 1837 Gunnarskog, Sverige

Det å finne Kajsa, var ikke lett i folketellingen for 1910. Ved å bruke Digitalarkivets (noe håpløse må jeg si) søkeskjema for 1910-tellingen var det vanskelig (for å si det mildt) å finne Kajsa. Kajsa døde ikke før på 1920-tallet, så vi visste at hun burde være der!

Jeg tok saken på sparket, og ved å søke på denne måten: (du finner FT Avansert i menyen på venstre side hos www.rhd.uit.no )


 Resultatet av søket ble faktisk bare to, og en av dem var «vår»:

Antall treff i databasen for dette søket er: 2. Trykk på for å se på bostedet.

Kommune Fornavn Etternavn Fødested Fødselsår Bosted
Nes Kaisa Johns. Vermeland, Sv. 28.02.1836 Fjeldet
Nes Keisa Peders. Gunnarskog Sverige 05.12.1838 Hukelien

Og når jeg ser at hun har fått skrevet fornavnet sitt Keisa og gårdsnavnet har blitt til Hukelien, ja da er det ikke rart det kan være litt trøblete! Men vi fant henne altså! Og hun bor sammen med en sønn,Olaf Andreas. som var hjemme også i 1900-tellingen, og Inga Edvarts. som faktisk også var tilstede i 1900-tellingen.

  • Tellingsår: 1910
  • Kommune: Nes
  • Kommunenummer: 0236
  • Navn på bosted: Hukelien

Antall personer registrert på bostedet: 3
Navn Familie-stilling Sivil-stand Yrke Fødselsår Fødested Etnisitet
Keisa Peders. hm ug Husmand 05.12.1838 Gunnarskog Sverige
Olaf Andreas. hf ug Arbeider 07.09.1869 t
Inga Edvarts. tj ug Tjenestepike 30.04.1886 t

Kilde: Registreringssentralen for historiske data
les mer om RHD her:
 —-

Faktisk kunne denne saken ha løst seg helt uten fødestedskoder også når jeg prøver på det, nemlig ved å søke på denne måten, siden Kajsa ikke byttet hverken navn eller bosted, men det kunne vi jo ikke vite:

http://www.rhd.uit.no/folketellinger/folketellinger.aspx

Så igjen, sliter du med å finne personer i folketellingene hos Digitalarkivet, prøv den avanserte søkefunksjonen hos www.rhd.uit.no

Besøk: 62
Del gjerne!
Drew Smith og George G. Morgan – Advanced Genealogy Research Techniques

Drew Smith og George G. Morgan – Advanced Genealogy Research Techniques

Comments 0 Comment

Drew Smith er President i Florida Genealical Society, Inc (Tampa), i tillegg til at han er både forfatter, foredragsholder, bibliotekar, og ikke minst en del av The Genealogy Guys, http://genealogyguys.com/

Advancesd Genealogy Research Tecniques kan bestilles her

Drew Smith har tidligere gitt ut boken Social Networking for Genealogists, og jeg hørte ham holde foredrag om dette hos Englewood Genealogical Society FL, i februar 2009.  Hans bok står selvsagt signert (og lest) i min bokhylle. En utrolig dyktig foreleser, med humor og kunnskap om vår digitale sfære. Jeg møtte også Drew i Salt Lake City nå i mars, under Rootstech2013, utrolig hyggelig!

Nå har Drew sammen med sin partner George G. Morgan begått boken «Advanced Genealogy Research Techniques» – en bok jeg gleder meg til å lese. Jeg har bestilt den både i papir-utgave og på Kindle. Papirutgaven blir levert på døren hos venner i Englewood, FL  så snart den blir ferdig (skal slippes 13. september), mens Kindle-utgaven skal leses så snart jeg er ferdig med et par andre godbiter. George G. Morgan har tidligere bla. skrevet boken «How to do Everything – Genealogy (tredje utgave kom i 2012 på McGraw Hill), en bok som selvsagt også finnes i min bokhylle.

På Amazon.com står det om boken:
A professional genealogist reveals how to get past brick walls in research and unearth hard-to-find ancestors
Advanced Genealogy Research Techniques uses up-to-date and highly organized methods and techniques to show you how to find the elusive details to round out your genealogy research. You’ll get past the brick walls that have stumped you and see how to move beyond basic types of genealogy resources. The book covers a variety of software programs and specialized genealogy tools and shows you how to create an online genealogical research log to preserve data found and organize it in ways to help you understand what you’ve uncovered. Nearly every form of modern social networking is addresses as is using DNA records. This practical, in-depth guide provides the next level of detail for anyone who wants to expand beyond the beginner tactics and techniques.

  • Uses proven research methods to go deeper and uncover elusive details
  • Helps you to understand the details you uncover and keep track of data
  • Covers a variety of software programs and specialized genealogy tools
  • Offers multiple scenarios and examples to drive home the research methods explained

Boken er altså ikke gitt ut i papirformat ennå, den skal komme 13. september 2013, men Kindleutgaven kom i dag!

Besøk: 20
Del gjerne!
Borghild Marie Larsen, Oslo og Paul Georg Hasche, Lübeck

Borghild Marie Larsen, Oslo og Paul Georg Hasche, Lübeck

Comments 0 Comment


En av min oldefars søstre,  Borghild Marie Larsen ble født den 23 Mars 1879 i Rødfyllgata 12, Oslo. Hun ble døpt i Jakob kirke 18 mai samme år. Fadderne ved dåpen var alle kjente familiemedlemmer. Foreldrene var Aleksander (Theodor) Larsen (f. 1854) og Julie Karoline Marie Johnsen (f. 1850). Julie døde allerede i 1888.

Kilde: Oslo fylke, Jacob, Ministerialbok nr. 1 (1875-1924),  dåp 1879, s 175

Borghild Marie ble, sammen med sine fem søsken, satt ut til gårder i Gjerdrum, Akershus, på fattigvesenets regning rundt 1889, etter at både hennes biologiske mor døde i 1888, og stemor (fars neste kone) allerede i barsel i 1889. Faren giftet seg igjen bare noen få måneder etter at Julie døde. Det var ikke bare bare for en mann å ha aleneansvar for fem barn. Men, den nye kona, Oline Augusta Nilsdatter Haugen f. i mai 1859 i Idd, Østfold, døde under ett år etter vielsen, da hun fødte deres første barn.

Men tilbake til Borghild.

I 1900 bodde Borghild i Skippergate 80a i Sandefjord, som tjenestejente hos vognmann Thoresen. Faren, Alexander Theodor Larsen, bodde også i Sandefjord, nemlig i Langgate 209. 
Hos Alexander Theodor bodde også pleiedatteren Olga Johansen. Etter mye leting i kirkebøkene for noen år siden, fant vi ut at Olga var identisk med Borghild Maries datter, født utenfor ekteskap på Fødselsstiftelsen i Oslo. Vi har ikke greid å finne Olga etter at hun ble konfirmert i Sandefjord i 1913.  Det finnes en Olga Marie med samme fødselsdato i DIS-Norges gravminner, men hun er født i Valdres, og vi har sjekket henne ut av saken.

Kilde: Oslo fylke, Rikshospitalet, Ministerialbok nr. F 0011 (1898-1900), Fødte og døpte 1898, side 89


I et fotoalbum jeg har arvet, finnes et bilde av Borghild med en sønn Odd Alexander født 13. mai 1904, han også på Fødselsstiftelsen i Oslo. Fotograf Matzen holdt til i Pilestredet i 1904, så dette passer fint med navnet på fotografen også.  

Kilde: Oslo fylke, Rikshospitalet, Ministerialbok nr. F 0012 (1901-1904), Fødte og døpte 1904, side 307


Borghild Marie Larsen f. 1879


Så, Borghild Marie hadde altså 2 barn født utenfor ekteskap, med 2 forskjellige menn. Olga ble boende hos bestefar Alexander i Sandefjord, men vi vet fremdeles ikke hvordan det gikk med henne etter konfirmasjonen. (Hun er ikke nevnt i dødsfallsprotokollen etter bestefaren heller). 

1 1911 sender Borghild Marie et kort til sin bror Torbjørn og hans familie. Det er ikke vanskelig å kjenne igjen Borghild fra bildet fra 1904. Det interessante ved dette bildet er egentlig det som står på baksiden. Nemlig «Nørresundby, 21.6.1911» og hilsen «P, B og O» – som jeg tolker til Paul, Borghild og Odd. Men, dette var før Paul og Borghild giftet seg i 1914, så de må ha vært tidlig ute som samboere!

Borghild Marie Larsen ca 1911 (bilde tatt i Aalborg).


Alle kirkebokbildene er hentet fra http://www.arkivverket.no/digitalarkivet

Besøk: 25
Del gjerne!
Kirkebøker fra «norske» stater i USA – Familysearch.org

Kirkebøker fra «norske» stater i USA – Familysearch.org

Comments 0 Comment

(tidligere publisert 12. august 2013)

Jeg har tatt på meg å finne etterslekt etter en nordmann i USA, og dette skal være kildebelagt med mer enn «oldemors dagbok». Så, siden jeg vet at mange av disse slo seg ned i et spesielt område, har jeg sjekket litt om kilder og slektsinformasjon fra dette konkrete området i Wisconsin. I dette innlegget skal jeg nevne kun Kirkebøkene:

Så. Dersom du leter etter slekt i «det norske» Amerika, kan du være heldig og finne norske kirkebøker fra disse norske kirkesamfunnene, og noen av dem heter til og med «Ministerialbog» og er skrevet av norske (eller i hvertfall skandinaviske prester).

Siden jeg fant mange av de personene jeg lette etter på www.familysearch.org som avskrifter forskjellige kilder (ikke donerte data), tok jeg en titt i katalogen til http://www.familysearch.org

 Resultatet som kom opp var:

Jeg valgte:

Og det var veldig interessant det jeg fikk opp. Jeg valgte First evangelical Church linjen og fikk opp informasjon om det som var filmet:

Ved å klikke på filmnr. til høyre, kom jeg inn i et skjema der jeg kan bestille filmen til lån til Norge fra Salt Lake City. Dette koster 7,5 USD pr. film, og det synes jeg er veldig rimelig, dette inkluderer nemlig frakt over dammen! Filmen må leses i LDS-kirken i Hekkveien, og det er bare hyggelig å besøke dem.  (Du må registrere deg som bruker av Familysearch.org noe som er ufarlig og gratis, de har aldri prøvd å omvende meg).

Den ene filmen jeg har bestilt, inneholder faktisk mer enn bare den kirken jeg skal se i, tror jeg kommer til å bruke kameraet flittig, og ta bilder av i hvertfall den øverste, Ministerialbog 1850-1948! Det må jo være en norsk kirkebok!

  1. Ministerialbog, 1850-1948
    • Sugar Creek Menighed (Sugar Creek Township, Wisconsin)
  2. 2.Church records, 1883-1931
    • Methodist Episcopal Church (Elkhorn, Wisconsin)
  3. 3.Church records, 1853-1941
    • Church of St. John (Elkhorn, Wisconsin : Episcopal)
  4. 4.Methodist Church records, Waupaca County, Wisconsin, 1872-1882
  5. 5.Church records, 1861-1931
    • Methodist Episcopal Church (Sharon, Wisconsin)
  6. 6.Church records, 1881-1959 [Allens Grove, Wisconsin]
    • First Methodist Episcopal Church (Allens Grove, Wisconsin)
    • First Methodist Episcopal Church (Allens Grove, Wisconsin)
  7. 7.Church records, 1858-1940
    • First Evangelical Church (Whitewater, Wisconsin)

Jeg bestilte filmene 30. juni, men de måtte filmes på nytt (for en service!), så det tok litt tid. Den 24. juli fikk jeg beskjed om at filmene er «shipped» – så da blir det spennende å se når jeg får beskjed om å pakke snippsekken igjen, for å ta turen til Hekkveien 9!

Spennende, jeg kommer tilbake med en reiseskildring, og informasjon om hvordan disse kirkebøkene ser ut.

Besøk: 25
Del gjerne!
100.000 besøk på bloggen!

100.000 besøk på bloggen!

Comments 4 comments

Torsdag ble en slags «milepel» på bloggen, da rundet telleren 100.000 besøk! Det er ikke det at det er så veldig viktig dette tallet, men det er veldig hyggelig å se at det en skriver faktisk blir lest av noen. (Og bare så det er sagt, mine egne besøk telles ikke med i dette tallet)

Jeg har ikke laget noen statistikk på hva som googles, eller hvor folk kommer fra, men jeg ser jo selvsagt at mange kommer inn via lenke når jeg blogger, og automatisk får lenken lagt på tidslinjen min via networkedblogs.com ut på Facebook. Men det kommer også veldig mange besøk inn via google og andre søkemotorer. Hyggelig!

Takk for besøket, folkens! Det hadde vært hyggelig med en kommentar av og til, tilbakemeldinger på det en skriver er ofte veldig nyttig, kanskje tanker rundt det jeg har skrevet?

Jeg tror faktisk at Tove fra Nasjonalbiblioteket var min gjest nr 100.000 i dag. Takk for besøk Tove!

Besøk: 36
Del gjerne!
Til arkivene til arkivene! (Mandag: Statsarkivet i Kongsberg)

Til arkivene til arkivene! (Mandag: Statsarkivet i Kongsberg)

Comments 1 comment

Det har allerede blitt 2 arkiver denne uka – og vi skriver bare onsdag. Ikke værst! Stemningsrapport fra mandag:

«Stas-arkivet» i Kongsberg foto: meg selv

Med snippsekken pakket med pc og noe papirer, blyant og kamera vandret jeg med freidig mot til Oslo S for å ta toget til Kongsberg. Kjempefin togtur, hyggelig selskap i en student på andre siden av bordet (jeg betalte 90 kroner for komfort-vogn, noe som var vel verdt pengene), den inkluderte både strøm til PC, gratis wifi, gratis kaffe og gratis aviser. Og ingen unger! Fryd og glede! (men ei dame måtte selvsagt skravle høyt i mobiltelefonen) Jeg fikk nystekt rosinbolle av studenten også! På stasjonen i Kongsberg sto Holmestrand Limo-service klar (les: min gode venn Liv) og via Kiwi for hamstring av lunsjmat var det neste stopp Lesesalen!

Statsarkivet i Kongsberg er et av våre 8 statsarkiver, og passer på papirer fra de tre fylkene Buskerud, Vestfold og Telemark. De har mer enn 14.000 hyllemeter arkivsaker i sine magasiner. De eldste fra midten av 1500-tallet. Det nyeste arkivmaterialet er fra ca. 2000. Landets eldste kirkebok fra Andebu finnes på Kongsberg (selve boka finner du her) (kilde: SAKo)

Siden det ikke er overveldende trafikk på lesesalen her, er servicen veldig personlig og rask. De har ikke gått inn på opplegget med obligatorisk forhåndsbestilling, slik de har på lesesalen i Riksarkivbygningen heldigvis. (men man kan forhåndsbestille via arkivportalen.no selvsagt, noe som gjør at arkivsaker er klare når man ankommer. Noe som er bra i Kongsberg er at de henter opp materiale fortløpende, jeg føler ikke at det er noe dødtid fordi vi må vente til neste klokkeslett for å få arkivsaker). De som kjenner meg vet at jeg ikke er veldig god på slik venting…

Vi har vært mange ganger på dette arkivet og har alltid vært veldig imponert over servicen og kunnskapen til de som skal hjelpe oss. Stemningen er også veldig hyggelig, man merker at det er en avslappet (men ikke sløv og sloppy) atmosfære. Ting går ordentlig for seg, de som jobber der er proffe. Både i behandling av papirer og folk.

Så saken …
Jeg jobber med en sak i USA, en kar som emigrerte fra Norge. Familiehistorien gikk på at både emigranten og hans sønn som var født i USA skulle være begravet i Norge. Det vil si, faren dro hjem i godt voksen alder, giftet seg med konemor nr. 2 da han var 69 år gammel , og bosatte seg i hjembygda.  Sønnen skulle ha avgått ved døden i USA og skulle ha blitt sendt hjem til farsbygda for å bli begravet. Jeg synes dette siste hørtes rart ut, da sønnen hadde i hvertfall en datter i USA, hvorfor bli sendt til Norge for å bli begravet?

Dette var såpass nytt at kirkebøker ikke er tilgjengelig på nett, og jeg har brukt så mye av arkivverkets tid, at det var på tide å ta turen for selv å sjekke. Jeg hadde et par andre ting jeg måtte sjekke for et par andre klienter, så det var greit.

Lesesalen er lys og luftig, og i bakgrunnen ny avfotograferings-stasjon

Så til saken min med de to amerikanerne. Jeg hadde fått et dødsår på han som reiste hjem, og et ca år på han som skulle ha blitt sendt hjem.

Dødsfallsprotokoll I for Lensmannen i «Bygda», Buskerud
Ved å starte med dødsfallsprotokollen fra Lensmannen i bygda han ble født tok det bare noen blad før jeg fant mannen, som døde i fødebygda i 1935 av sykdom. Overraskelsen kom bare to blad videre, der var faktisk sønnen, han døde altså ikke i USA, men i farsbygda! Innføringene i disse dødsfallsprotokollene kommer fra meldinger til lensmannen, og inneholder ofte informasjon om (det viktigfste ofte): arvinger/etterlatte, gjerne dødsårsak, og om det er innført noe i skifteregistreringsprotokoller e.l.

Klokkerboken ga også full klaff
Jeg fikk full klaff, og kunne gå videre til kirkebøkene. Kirkeboka for det angjeldende prestegjeldet er ikke innlevert til Statsarkivet, men Klokkerboka for var levert inn for de årene vi trengte, så jeg fikk jammen sett den også (de er sperret etter 1934 på Digitalarkivet).  Begge mennene var innført, med både døds- og begravelsesdatoer i klokkerboken. Så nå skal jeg ta kontakt med kirken, og høre om graven finnes. Farens konemor nr. 2 døde nesten tretti år senere, og jeg regner med at hun er begravet i samme grav. Dette er også noe klienten vil vite, og om graven eksisterer fremdeles. (hun var mye yngre enn mannen hun giftt seg med)

Vakker kirkebok – (klokkerbok)

Så da kan jeg sende en liten rapport tilbake til klienten i Amerika, og igjen «ødelegge» familiehistorien. Bestefar ble ikke sendt til Norge i en kasse, han dro på egenhånd. Kanskje etter at han ble enkemann? Det er detaljer jeg ikke kjenner til.  Min oppgave var kun å finne ut om historien var sann. Det var den altså ikke.

Resten av dagen ble brukt til andre mer intrikate saker, og litt enkle ting i bygdebøker osv. Alt ble løst til alles tilfredsstillelse, og alle var enige om at det hadde vært en fin tur.

Besøk: 20
Del gjerne!
Steve Robinson’s books on Kindle Summer sale! (Mystery with a genealogical twist)

Steve Robinson’s books on Kindle Summer sale! (Mystery with a genealogical twist)

Comments 0 Comment

Have you read Steve Robinson’s books? No? Do you own a Kindle? Yes?

I have read all his books, and I just loved them. He has promised me he is working on new Jefferson Tayte-mysteries,  and I am really looking forward to his next book. I blogged about Steve’s books in October 2012

It sounds like I get paid to put out ad’s for these books, but I can promise you, I don’t. But I really like his books, and I want him to keep up his good work! Wish they would be translated to Norwegian, then I know several other Norwegian genealogy mystery freaks out there would buy them!

Steve Robinson’s blog
 In the Blood at Amazon.com
To the Grave at Amazon.com

Enjoy!

Besøk: 39
Del gjerne!
Datoer til besvær… (norsk og amerikansk datoformat)

Datoer til besvær… (norsk og amerikansk datoformat)

Comments 0 Comment
enda en dag på lesesalen i Maridalsveien 3. Foto: megselv.

Forleden dag var jeg igjen på lesesalen på Oslo Byarkiv. Helt på slutten av dagen, kom det inn amerikansk-australsk dame, som trengte hjelp. Unn Lesesalsvakt spurte om jeg hadde tid og anledning til å hjelpe henne, og jeg sa selvsagt ja.

Det var moro å hjelpe Laura, hun hadde slekt både i Oslo og Telemark. Vi fant det hun lette etter, og enda litt til, og utpå kvelden kunne jeg også hjelpe henne med nålevende slekt.

Laura hadde slekta på en mini-iPad, (eller lignende), og programmet hun hadde valgt ikke av de beste, annet enn for å vise selve treet. Kildene hennes var ikke med over på nettbrettet. Dette gjorde at vi klønet litt med leting, men vi fant ut av tingene etter hvert. (særlig takk til Familysearch.org)

En av tingene vi heldivis fant ut av, var at hun hadde flere datoer hun hadde funnet eller fått, som ikke stemte. Jeg så med en gang hva det kunne være, jeg bor ikke i to forskjellige datoverdener for ingen ting. Det var konflikt mellom vår og den amerikanske måten å skrive datoer på.

Lauras oldemor døde i USA og fødselsdatoen ble gitt på hennes «death certificate» som 10/3/1865. Om det var Laura selv som hadde lagt den inn feil, eller programmet hennes som hadde surret den til, vet vi ikke, men den var lagt inn som 10. mars 1865, ikke som den skulle ha vært, nemlig 3. oktober 1865. (rart også – oldemoren var døpt i 1868, dette så vi også i kirkeboken, og det stemte).

Dette er viktig for oss også, dersom vi ser datoer på dette formatet i fra USA, XX/XX/XXXX – dette er Måned/Dag/År som regel.

Dersom man selv skal sende fra seg f.eks. en rapport til slekt i USA, og slektsprogrammet  har forskjellige muligheter for datoformat, lønner det seg å be om at datoer skal skrives fullt ut – altså med Dag Månedsnavn Årstall. I Legacy – programmet jeg bruker – gjøres dette under Valg/Skreddersy/Datoer. Jeg har den fast stående på XX Månedsnavn ÅÅÅÅ. Da blir det aldri konflikt om jeg jobber på norsk eller amerikansk. (eller canadisk eller australsk, de bruker samme format som oss vanlige folk).

F.eks 
Laila Normann, daughter of Carl Bjørn Normann and Karin Myhrer, was born on 12 January 1963 in Jessheim, Ullensaker, Akershus.

Ved å gjøre som over, er det ikke tvil om hvilke datoer som menes, derimot om man ber om bare xx-xx-xx kan dette bli veldig forvirrende:

Format MM-DD-ÅÅÅÅ: Laila Normann, daughter of Carl Bjørn Normann and Karin Myhrer, was born on 1-12-1963 in Jessheim, Ullensaker, Akershus
eller
Format DD-MM-ÅÅÅÅ: Laila Normann, daughter of Carl Bjørn Normann and Karin Myhrer, was born on 12-1-1963 in Jessheim, Ullensaker, Akershus

Ingen av de to nederste datoformatene er å anbefale i en slekts-rapport, da det er umulig for en amerikaner å vite hva du mener.  Canadiere og Australiere bruker altså samme datoformat som oss. Men – de vet jo heller ikke hva du mener om du ikke forklarer hvilket format du har brukt. Man kan selvsagt tenke utfra andre datoer i rapporten, dersom det står 25-12-1920 eller 12-25-1920 så skjønner man at dette dreier seg om 25 December. Men ofte er det uansett forvirrende, og vi vil jo ikke forvirre folk!

(og den som nå ikke husker fødselsdatoen min -skamme seg….)

Besøk: 22
Del gjerne!
Sommer sommer sommer (eller: hva skal man gjøre en regnværsdag…)

Sommer sommer sommer (eller: hva skal man gjøre en regnværsdag…)

Comments 0 Comment

Foto: megselv

Det er igjen tid for sommerferie rundt i det lange land. Jeg ser på værkartet, og det forteller at det å planlegge arkiv/bibliotek/innendørsmuseum- besøk, ja det kan være en like grei ide! Om det ikke er noen institusjoner i nærheten av der du skal – hva med å snakke med noen av de eldste i familien – enten på telefon eller ved å faktisk bake på døren?

Men – åpningstidene i landet vårt:

Vi tar kortversjonen i år:

Mitt yndlingsarkiv – Oslo Byarkiv: Siste åpningsdag torsdag 27. juni – fra kl 12.00 til kl 18.00. Første dag med åpen lesesal etter ferien er altså 6. august. Les mer her.
Mitt yndlingsbibliotek – Hovedutlånet på Deichmanske har  litt endrede åpningstider, og
Statsarkivet i Oslo og Riksarkivet har  felles lesesal, og dermed også felles åpningstider – disse kan du lese mer om her. Sjekk også de andre Statsarkivenes åpningstider, slik at dere ikke drar bomtur!

Det biblioteket som kommer til å se en del til meg etter ferien er Nasjonalbiblioteket – som også litt endrede åpningstider i ferien. Les mer her .

Jeg kopierer så inn fra min egen tidligere blogg – siden det ikke er noe som har endret seg:

Dette skrev jeg 5.7.2010:

Internett….
Men, det er et sted som aldri er stengt, nemlig Internett. Veldig mange har jo også netttilgang på hytta eller campingen eller hvor man nå befinner seg i verden.

Her har du jo de store muligheter for slektsforskning til alle døgnets tider. Jeg vil her dra fram to av DIS-Norges fabelaktige tjenester, nemlig DIS-Norges Slektsforum hvor du får hjelp til de mest intrikate slektsspørsmål, tydehjelp når du står fast, og diskutere kilder og metoder (og alt annet som har med slekt å gjøre!

En annen tjeneste mange ikke husker på er DISchat – et «praterom» hvor vi prater slekt og diverse både tidlig og sent. Her kan hjelp til tyding dras fram som en av de store fordeler, du får hjelp «på direkten» – mange har jo bygdebøker i hylla si for oppslag, det er alltid noen der fra de enkelte lagene av DIS, og også ofte fra sentralstyret til DIS-Norge. En fin måte å bli kjent med andre slektsforskere på! Alderen er fra veldig ung til ganske opp i  årene, og alle er velkommen.

Gravminnefotografering
Dersom virkelig sola titter frem, og du har et digitalkamara i lommen, kan gravminnefotografering kanskje være en aktivitet for den som trenger å komme seg ut av sofaen en stund. Husk da å kontakte det lokale lagets koordinator, for å høre om den kirkegården/gravlunden du har i nærheten er «ledig» for fotografering. Les mer her om prosjektet!

Mye man altså kan gjøre om været sier inneaktiviteter, og mye kan man gjøre om været sier ute… en slektsforsker kjeder seg aldri!

Ha en HERLIG slektsforskersommer – om du er til lands eller til vanns! Uansett hvor du drar, ha slektsdatabasen din med deg – på bærbar pc, på smarttelefon.. du vet aldri når du møter slekta!

Nasjonalbiblioteket i høstlig drakt Foto: Meg selv.

Besøk: 39
Del gjerne!
Feil i kirkebøkene

Feil i kirkebøkene

Comments 0 Comment

For en amerikansk venn, Randy, har jeg jobbet med en familie i Oslo, nærmere bestemt på Grønland (selvsagt, jeg havner alltid på Grønland eller i nærheten). Familien til Randy kommer fra flere kanter av Østlandet, Hedmark, Østfold, Akershus og Oslo. I tillegg til at han er tippoldemor som kom fra Sverige, havnet i Arendal, ble gift på Tjøme for så å emigrere til Amerika uken etter at hun giftet seg! (det er ikke henne denne historien handler om da).

En av slektningene til Randy, datteren til søster av en av hans oldemødre, ble litt vanskeligere enn vanlig å finne.

Familien så slik ut 1865, da bodde de i Grønland 12, hvor det til sammen bodde 232 mennesker!

133 25 Abraham Nielsen 1830 Froen Prgj. Husfader Sømand
134 25 Sophie Andreasdatter 1825 Vestby Prgj. Hustrue
135 25 Emil Syversen 1854 Christiania Mandens Stedbarn ug*
136 25 Helga Syversdatter 1851 Christiania Mandens Stedbarn ug*
137 25 Josephine Syversdatter 1856 Christiania Mandens Stedbarn ug*
138 25 Lina Syversdatter 1858 Christiania Mandens Stedbarn ug*
139 25 Nicolai Adolph Nielsen 1865 Christiania Søn ug*

fra: arkivverket.no http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038027036596

I tillegg hadde Sophie Andreasdatter minst 1 barn til som ikke bodde hjemme, nemlig Olai Anton f. 1849.

I 1875 hadde familien flyttet til Rådhusgaten.

Sophie her er Anne Sophie Andreasdatter, datter av Andreas Svendsen og Helene Nielsdatter, hun er søster av Lena, som ble gift med Ole Eriksen. Det er litt morsomt at disse to heter Ole og Lena, det er ikke mange jeg har funnet i USA som faktisk het det før de kom til Amerika!) Detaljene rundt familien, ekteskapene osv har vi full kontroll på. Abraham og Anne Sophie giftet seg på Grønland i 1865, etter at Syver Olsen døde (han har vi ikke jobbet mer med ennå, vi går bakover en generasjon om gangen).
 
Men -dette skulle handle om feil i kirkebøkene! Og feilen? Jeg fant ikke datter Josephine noen sted. Hun levde også i 1875-tellingen, så hun vokste opp.  Jeg prøvde først et «foreldresøk» i Familysearch.org, uten å finne henne. Dette syntes jeg var rart, da Grønland kirke er indeksert hos FS. Siden jeg visste at faren hele tiden brukte navnet Syver Olsen, brukte jeg ikke noen andre skrivemåter på ham, men på Anna Sophie brukte jeg flere måter. Ingen treff. Syver er registrert som tobakksarbeider ved de fleste av de andre barnas dåp og konfirmasjon.

Jeg kastet meg over konfirmasjonslistene fra Grønland, og fant noe jeg måtte se litt nøyere på, nemlig:

Kilde: Oslo county, Grønland, Parish register (official) nr. 5 (1869-1880), Confirmation records 1870, page 32.

Her er en Josephine, passende fødselsår, Grønland 12, og far er Tobakshandler Sigurd Nielsen og hstr. Sophie Olsdatter. Pussige sammentreff! Familien bodde jo i Grønland 12 fram til de flyttet til Rådhusgata, hvor de er registrert i tellinga i 1876 (som viste situasjonen 3. januar 1876).

Siden Grønland kirke ikke var bygget i 1856, tok jeg igjen turen inn i kirkebøkene for Oslo Hospital/Gamlebyen. for å se etter dåpen til Josephine Natalia. Den var en smal sak å finne:

Oslo county, Oslo Hospital / Gamlebyen, Parish register (official) nr. 4 (1850-1857),
Birth and baptism records 1856, page 288

Her ser jeg at informasjonen er den samme, har jeg funnet feil Josephine? Fadderne er utrolig interessante, da bestefar heter Andreas Svendsen, og tante er Lena Andreasdatter (søster av Anne Sophie), men navnene på foreldrene er fremdeles feil.

Men, med dette navnet – Josephine Natalia, det burde kunne finnes i andre kilder. Jeg går tilbake til Familysearch.org for å se om jeg finner henne gift. Og det tar kun sekunder:

Oslo county, Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet, Parish register (official) nr. 21 (1865-1884),
Marriage records 1880, page 327.

I vielsen er faren ført inn som Syver Olsen. Jeg tar dette som et 99,9% bevis på at dette er den riktige Josephine. Det er kun et par Josephine Natalia født i Oslo på denne tiden, og jeg har gått gjennom alle kirkebøkene. Med faddere som Andreas Svendsen og Lena Andresdatter og en forlover som A. Syversen (Josephine hadde en bror som het (Olai) Anton Syversen, han brukte bare Anton).  Og, når jeg så finner 3 barn på Josephine og Gulbrand Andersen med faddere som passer til Josephines søsken og deres ektefeller som jeg allerede har funnet, føler jeg at jeg har bevist at «presten nok en gang har forsynt seg av altervinen». (neida – jeg beviser ikke at han tok en skvett, men at han skrev feil, det gjorde han helt sikkert!

Jeg anser saken som løst 🙂 Takk Randy for at jeg fikk bruke våre funn på bloggen min!

Besøk: 26
Del gjerne!