Slekt og Slikt

Hvis jeg tenker meg hardt om, er det ikke mange av mine venner eller nærmeste familie som ikke er på Facebook. Mamma, alle tre brødrene mine, og nesten alle deres unger. Det er kun 1 av mine foreldres 8 barnebarn som ikke er på Facebook faktisk!

Vi har laget en gruppe (lukket) for etterkommere etter mine tipptippoldeforeldre, hvor vi har invitert alle vi vet er på Facebook til å delta. I denne gruppen skriver vi kun på engelsk, da vi har flere cousins fra USA og andre engelsktalende land som er med. Her kan vi dele bilder og informasjon, også om oss selv og andre nålevende, siden gruppen altså er lukket og det kun er kjente der. Jeg vet mange andre slektsforskervenner har gjort det samme for enkeltlinjer av familien. Den er ikke så veldig aktiv, men av og til finner vi et bilde eller et dokument vi ønsker å dele.

Men. Hva med alle gruppene der folk nå ber om hjelp til slektsforskningen sin? De florerer. Noen åpne, noen lukket. Heldigvis er administratorene flinke og strenge med informasjon om nålevende personer i de fleste tilfeller, så den problematikken tar jeg ikke opp her og nå. Jeg er selv litt aktiv på et par av de amerikanske gruppene, da amerikanerne ikke synes at de norske fora er så lett tilgjengelig. Dette selvsagt på grunn av språket. Jeg synes derfor egentlig at disse engelskspråklige gruppene forsåvidt er ok, som et tillegg til de to store fora vi har i Norge i dag, DIS-Norges slektsforum (SF) og Digitlarkivets Brukarforum (DABF).   Men, at de er ok, er ene og alene at det kun går på engelsk.

Det positive med de Norsk-Amerikanske (og Svensk-Amerikanske osv) Facebookgruppene er at mange hjelper, og det går fort å få hjelp, og at det der kun går på engelsk.

Det er dessverre mange flere negative sider synes jeg. For det første er det så mange grupper, til og med med samme navn.  Det blir enormt med informasjon i hundrevis av innlegg i tråden, og forferdelig uoversiktlig. Istedet for at man setter seg ned og jobber med etterlysningen og legger informasjon oversiktlig i ett innlegg, slik man kan gjøre på SF og DABF, blir det «en drøss» med enkeltposter med linker – ofte legger hjelper ut bare en link uten å i det hele tatt fortelle i innlegget hva denne linken er til, så man må klikke på den (jeg tenker da på «jobben» dette medfører, ikke sikkerhetsrisiko ved å klikke på linken, jeg ser at det er en relevant link) – det skal jo gå så fort, og man vil jo vise at man er flink og hjelper…. noen tråder på disse gruppene kan ha mer enn hundre innlegg og man må lese alle for å se hva som er gitt av hjelp, dersom man ønsker å hjelpe. Jeg har forsåvidt sluttet å gå gjennom «gamle» tråder for å se om de er løst, og ser kun på «nye» spørsmål, helt enkelt på grunn av at det er altfor mye jobb å se etter om vedkommende har fått hjelp.

Det aller største problemet jeg ser med alle de forskjellige gruppene på Facebook hvor  folk nå etterlyser slektninger, er at mye jobb vil bli gjort dobbelt, fordi det er helt umulig å finne igjen etterlysninger inne i disse gruppene. Det er enkelt å forholde seg til de to store, SF og DABF, og søke der om noen har jobbet tidligere med en gård eller en person. Men inne på Facebook, der må man først finne den rette gruppen for så å kunne søke etter om en person eller familie har blitt funnet tidligere. Og den jobben er like stor som å gjøre selve slektsforskningen om igjen.

Jeg har aldri ført noen statistikk på antall innlegg eller antall brukere i SF eller DABF, men jeg tror at antall daglige innlegg har sunket kraftig i begge, til fordel for Facebook-gruppene.  Dette er synd, da jeg mener at både SF og DABF er bedre å bruke for hjelper og den som får hjelp, og for framtidige brukere som leter etter slekt som allerede er seriøst jobbet fram.  Statistikken kan sikkert Vidar si noe om, da han holder oversikten. (jeg regner med at han leser dette).

Så – vil Facebook-gruppene ta over? Det er kanskje litt opp hver enkelt av oss slektsforskere. Jeg prøver å se litt framover, og da ønsker jeg å se DIS-Norges slektsforum og Digitalarkivets Brukarforum, ikke «hundrevis» av Facebookgrupper.

Alona Tester (lonetester HQ) skrev om Facebook vs. Rootsweb sine epost-lister forleden dag, hun har også en del tanker rundt dette med Facebook og bestandighet.

Det er mange blogger der ute, noen i Norge, og mange i det store utland. Jeg følger mange, men det er et par blogger (som ikke egentlig er blogger men mer informasjon fra/om viktige nettsteder). Etter hvert blir det så mye informasjon og så mange forskjellige steder å hente informasjon fra, at man får ikke tid til å drive med det man egentlig skal, nemlig slektsforskningen.

Familysearch blog
Familysearch sin blogg informerer om nyheter og endringer, hva som skjer og oppdateringer de gjør på http://familysearch.org. Flere ganger i uka kommer det her nyheter og innlegg som kan være nyttige for oss uansett hvor i verden vi er. Den informerer også om hva som skjer på hovedbiblioteket i Salt Lake City.

Ancestry.com Blog
for den som bruker Ancestry eller kjenner til dette nettstedet, kan denne bloggen være nyttig. Her kommer det tips om både grunnleggende slektsforskning, om «app’er», DNA og om nye kilder de legger ut. Husk at Ancestry også har mye svensk og canadisk materiale, de har tyske og engelske kildesamlbinger.  I tillegg samarbeider de nå med Familysearch, som indekserer kilder som er digitalisert (skannet) av- og lagt ut på Ancestry.com. Disse indeksene vil ligge gratis søkbare på Familysearch, men man må fremdeles ha abonnement hos Ancestry for å se original-kilden.

Eastman’s Online Genealogy Newsletter
er «et must» om man har et snev av Amerika-emigranter i sin slekt, eller om man bare ønsker å holde seg oppdatert om det som skjer i den store slektsforskerverden. Eastman følger med på alt som skjer, og forteller om dette.  Han har både en gratis- og en betal-side. (Jeg abonnerer – koster ca 20 USD i året). Eastman skriver såpass ryddig at det er mulig å oversette siden hans med google translate om man ikke kan engelsk.

I tillegg er det mengder av blogger, de viktigste utenlandske jeg følger ligger i bloggrullen til høyre her, andre blir mer vilkårlig lest.