Slekt og Slikt – Side 18 – – HVA SKJER I MIN SLEKTSFORSKERVERDEN?

Rootstech 2015 – Innovative Challenge (eller – det er en app for det..)

10. februar 2015 LailaNC Comments 2 comments

Den våkne leser har lagt merke til at jeg er barnslig opptatt av å komme meg av gårde etter bare så vidt å ha pakket ut av kofferten for få dager siden. Salt Lake City er drømmestedet på jord for en slektsforsker, og så også for meg.

Allerede før selve Rootstech2015 inviterte de til «Innovative Challenge» – for å inspirere, vurdere og premere nye «apper» for slektsforskere! Det er et hav der ute allerede, så dette vil bli spennende og se om det er noe nytt! De fikk inn 51 kandidater, og 8 av disse kom gjennom nåløyet til dommerne, og vil bli med i semi-finalen som skal gå av stabelen under selve Rootstech.

De 8 semifinalistene er nevnt på bloggen til Familysearch:
https://familysearch.org/blog/en/announcing-semifinalists-25000-rootstech-innovator-challenge/

Den «appen» jeg er mest spent på er særlig søkemotoren ArgusSearch. Greier den å søke i kirkebøkene fra Selbu, ja da…..

Disse åtte semifinalistene vil så konkurrere om de 4 finaleplassene, og vinneren vil bli kåret på fredag under Rootstech, og 25.000 USD vil bli delt ut! Og publikum kan være med og stemme med «People’s Choice award».

Det er spennende med nye ting, selvom jeg er en sinke når det gjelder å komme igang med nyvinniner. Det er alltid så trygt og godt med det man kjenner!

Besøk: 13

Del gjerne!

DIStreff – finn andre som jobber med den samme slekten!

9. februar 2015 LailaNC Comments 1 comment

Er du medlem i DIS-Norge, Slekt og data har du en fin mulighet for å finne andre som jobber med den samme slekten som deg selv!

Jeg har selv fått kontakt med flere «menninger» som jobber med de samme personene, og funnet ut at jeg er i slekt med personer jeg ikke hadde anelse om hadde felles opphav med meg selv.

Er du nytt medlem og kanskje nybegynner? Ikke tenk på at du «har for få personer i databasen» til å være med. Bli med så snart du har kommet litt igang, det å komme i kontakt med folk som jobber med samme slekt, gir inspirasjon, og informasjon. Etter noen måneder med jobbing, sender du inn nytt «bidrag» (altså en gedcom-fil fra slektsprogrammet ditt).

Ved å laste opp en gedcomfil med slekten, får du anledning til å se- og «klatre» i andres data. I tillegg får du tilbake en del fil-materiale hvor du kan finne personer med graderte «treff».

Fra nettsiden til DIStreff: http://www.disnorge.no/distreff

DIStreff er:

En mulighet til å få kontakt med andre som forsker på det samme som du gjør

En anledning til å finne ut om andreslektsforskere arbeider med din slekt

En tjeneste for å få tilbakemeldinger for å gjøre egne data bedre

Hjelp og nyttige tips om hvordan best registrere navn og stedsnavn

DIStreff er ikke:

Et sted for å presentere resultatet av egen slektsforsking

Fulstendig oversikt over DIS-Norges medlemmer sin slekt

En kilde i vanlig forstand – alle data er bidrag fra enkeltpersoner og står for vedkommendes egen regning

Treff angis 3-8 (kun treff over 3 blir listet). Tallet i margen er treffet
kilde: http://www.disnorge.no/cms/hjelp-med-resultatene.html

Gårdsnavn-notis. Vedkommende har mer enn 101 notiser for gårdsnavnet siden markør mellom årstall er ‘*’
Fornavn og slektsnavn stemmer over ens. + sted, samt tidsrom overlapper, men ingen er identiske
Som for 4-treff, men et av årstallene stemmer overens. Altså en sannsynlig forskerkollega
Samme fornavn, etternavn, sted og begge årstall som deg
Vedkommende har data på et 5-nivå treff, men har også registrert slekt i forbindelse med vedkommende
Vedkommende har data på et 6-nivå treff, men har også registrert slekt

Du vil i listen over «treffene» også få navn og kontaktinformasjon på vedkommende, slik at du kan kontakte personen.

Har du tidligere bidratt med din gedcom, men det er flere år siden, bør du tenke på å sende inn en ny fil, slektsforskningsinteressen har eksplodert, og sjansen for å finne felles slekt, eller slektsforskere som jobber med samme slekten, er veldig stor!

For å se mer om selve prosessen og hvordan du bruker DIStreff, http://www.disnorge.no/distreff

Lykke til!

Besøk: 15

Del gjerne!

DISchat er fremdeles et godt sted å være – stikk innom da!

5. februar 2015 LailaNC Comments 0 Comment

Jeg har skrytt av DISchat flere ganger, og dette innlegget har jeg pusset opp en gang tidligere. Men – det er allikevel like aktuelt!

Ungdom hjertelig velkommen til et trygt chattemiljø!

Et av de beste møtestedene for slektsforskeren som ønsker å snakke med andre i nå-tid, er DISchat.

DISchat har en stabil gruppe «stamgjester», og så kommer det noen innom i «stua vår» på besøk. En og annen blir, mens de fleste nok kommer inn, ser, får hjelp og glemmer oss. Kanskje Facebook har tatt over

Besøkene på bloggen min viser at det er enormt med slektsinteresse der ute, så kanskje om dere får vite litt om dette lille slektsforskerparadis, kommer innom?

Så – jeg gjentar meg selv – og så får heller de som har lest dette før gjøre som de gjør i Friidrett – hoppe stav eller tresteg over dette innlegget! 😀 Jeg har valgt å ikke endre noe – selvom altså litt har endret seg i de to årene siden jeg skrev dette – men jeg ser at essensen er der.

Dette skrev jeg i oktober 2010:

De fleste av de som følger med på min blogg, er slektsforskere (noen kaller seg noe annet, men de er slektsforskere uansett for meg. Den diskusjonen får vi ta over en øl en annen gang).
De fleste av de slektsforskerne som følger min blogg, er DISmedlemmer. (noen er det ikke, og det er jo frivillig, men jeg synes du bør melde deg inn om du ikke er….)
De fleste DIS-medlemmer som følger min blogg har vært innom DISchat (men ikke alle, og det synes jeg de skal…..)
De fleste DISchattere er medlemmer av DIS-Norge, men slett ikke alle (dette betyr at dersom du følger min blogg, er slektsforsker, ikke medlem av DIS-Norge og ikke har tenkt å bli det enda, kan du allikevel komme på DISchat).

Ok. DISchat.

Mye er sagt om “chatting” – “chatrooms” og andre skumle nettmøtesteder. De skumle stedene skal jeg la ligge i fred, de får politi og andre myndigheter ta seg av. De får også masse gratis presse i de aviser man enten må betale for, eller plages av reklame med. Men, DISchat, den er helt uskummel!

Fri for skumle menner og skumle damer, og full av hjelpsomme slektsforskere!

Hva chatten kan gjøre for deg?

Og hva du kan gjøre for chatten?

Vi slektsforskere liker å yte og å nyte. Så da tenker vi begge veier. Man kan vel oppsummere praten på DISchat til disse punktene:

DISchat-døgnet:

Kaffeslabberas på morraskvisten med både litt avislesing og lett slektsprat. De skikkelig morrafriske kommer på i sekstiden, tar en kaffekopp med andre morgenchattefugler, før de tar buss eller tog eller fly eller sykkel til jobb. Bloggene blir lest og oppdatert, og epost blir lest, alt sammen i et slags “chattefellesskap” – selvom man kanskje ikke sier noe. Man er allikevel der!

Formiddagen
er ofte stille, men de som er hjemmeværende, trenger kanskje tydehjelp på eget slektsmateriale, eller de sitter med kilderegistrering. Da er det godt å ha “tydere” på chatten, slik at øyeblikkelig hjelp kan fås. Folk som er på arkiv /museums/bibliotekbesøk kommer innom og spør ofte om det er noen som har behov for oppslag i en kilde. Tidligere var også DISkontor.jentene tilgjengelig, men denne tradisjonen er slutt. Kanskje vi får til at de kommer på igjen når den nye generalsekretæren i DIS-Norge kommer på plass? Det er alltid greit å ha dem der – om enn ikke for direkte prat alltid, men det er fullt mulig å få tak i dem. En super tjeneste for medlemmene.

(Ettermiddagen
begynner skoleungdommen å komme på plass, lett ertete tone men også med slektsprat. De unge trenger også tydehjelp, eller de forteller gledestrålende om besøk hos slekt med mp3-båndopptaker og digitalkamera. Resultatene blir ofte blogget eller vist oss på annen måte. ) – denne tradisjonen savner vi – vi ønsker ungdommene tilbake til DISchat!

Kveldene
er mer travle, slektsspørsmål hagler, man tyder for hverandre, oppslag i en bygdebok her, hjelp til å finne en kirketilhørighet til en gate i Oslo, forespørsler om noen skal på arkiver neste dag, Gedcom-problemer, man får løsning på hvordan man sletter en feilplassert tippoldemor eller man kan få tak i DIStreff-guruene eller andre guruer i foreningen. Saritha fikk hjelp til å fikse Legacy’en sin forrige dagen…. Noen kvelder i året er mindre slektsrelaterte enn andre, Grandprix-fester, sportsfinaler og annet er lov om man ikke “forstyrrer” den generelle slekts- freden.

Natta
er til for de som ikke får sove, og de som sover om dagen, de som bor i utlandet. En sjelden gang kommer en norskamerikaner innom og trenger hjelp til å finne familien, vi har faktisk kunnet hjelpe flere, og jeg har selv fått en ny slektning Viola via DISchat (hun bor altså i USA). Vi har sjøfolk, nordmenn i utlandet (både Sverige, Spania, USA og Bergen er representert). Det er stadig folk innom.

Som du kanskje skjønner, er altså DISchat en kanal full av hyggelige folk, og mange av oss har vært

på kanalen i mange år. Derfor blir det lett til at vi kjenner hverandre veldig godt, og tonen blir ofte familiær. Mange har jo også i årenes løp funnet ut at de faktisk er i slekt!

Men, ikke la deg skremme. Kommer du inn, og du synes vi er veldig interne, så kremter du og så

sier du “Hei, jeg er her for første gang”…. som regel kommer en av oss deg i forkjøpet og ønsker deg velkommen. Ha gjerne et slektsproblem for hånda, det kan være greit å ha noe å “bli kjent på”….. og – husk! Kaffekoppen! Du blir sittende 🙂

Har du lyst til å bli bedre kjent med oss, forske slekt sammen med oss, få hjelp, hjelpe til, få tips og råd, være med og tipse og råde, få innspill til egen slektsforskning og informasjon om DIS og foreningens arbeide? Kom deg til DISchat! Du må ikke være medlem, kom innom og se hvor hyggelig vi har det!

Gå inn her: http://www.disnorge.no/cms/dischat.html – legg inn fornavnet ditt og den første bokstaven i etternavnet ditt. Da kommer du inn i et vindu som gjør at du kan «prate med oss!

Hopp i det, bli med i fellesskapet du og!

Besøk: 43

Del gjerne!

RootsTech 2015 – snart en realitet!

4. februar 2015 LailaNC Comments 1 comment

2015-02-04_22-36-25 — http://www.rootstech.org

RootsTech sier selv:

«RootsTech, hosted by FamilySearch, is a global conference celebrating families across generations, where people of all ages are inspired to discover and share their memories and connections. This annual event has become the largest of its kind in the world, attracting tens of thousands of participants worldwide».

Og – the largest of its kind – størst i sitt slag – jeg synes den var stor i fjor, men i år er det enda flere utstillere, enda flere foredrag, enda flere workshops, og enda flere besøkende! Pluss at de sender live-streaming av de fleste foredragene ut i den store verden. Folk kan sitte hjemme og høre noen av de største foredragsholderne på slektsfronten i verden! Jeg gleder meg som en unge til å være en del av dette.

Jeg bestilte hotellrommet mitt allerede da jeg dro i fjor, for å være sikker på at jeg fikk det rommet jeg ønsker. Jeg liker å ha god plass.Flybillett ble også bestilt tidlig. Så jeg er forsåvidt klar! Jeg har hele tiden vært medlem i en Facebook-gruppe for Geneabloggerne geneabloggers.com som skal være med. Her har man kunnet gi og få råd og vink, dele bilder og info, og bli kjent med de andre bloggerne før vi drar. Gruppa er både for de «store» amerikanske og for oss små norske bloggerne. Alle som har tenkt å dra til Salt Lake City og RootsTech!

En teknologi-messe (eller genealogy-gadgetfreak-convention) av dette slaget har selvsagt det meste på stell. Med «appen» RootsTech installert på telefonen, har jeg allerede lagt løpet for helgens foredrag og workshops, Appen har også en mulighet for å finne andre venner og kjente som er tilstede, slik at man kan finne hverandre i dette enorme lokalet.

På torsdagen, åpningsdagen vil jeg konsentrere meg om DNA, og skal høre på 3 foredrag
Diahan Southard – Getting started in Genetic Genealogy
Bennet Greenspan fra FamilyTreeDNA (det er her jeg har tatt mine tester)
Henry Louis Gates jr. «Exploring Family Stories with DNA from PBS «Findin your Roots»

fredag blir sannsynligvis bare ett foredrag, da jeg vil bruke mye tid i utstillingshallen etter morgen-foredragene.
Lisa Alzo: Time-saving apps for Busy Genealogists

lørdagen er litt åpen ennå, men jeg har lastet ned pdf’ene til de foredragene jeg har mest lyst til å høre på, så får vi se hva det blir til.

Det blir travelt! Lunsjer hver dag med en av de store leverandørene, torsdag med FamilySearch, fredag med Findmypast og lørdag med Ancestry, hvor de kommer med nylanseringer, vyer og fremtidsvisjoner. Maten er som regel så-som-så men den informasjonen vi får med oss er uvurderlig.

Rootstech avsluttes på lørdag, og søndag er alt stengt i Salt Lake City. Da er det tid for å hilse på norsk-amerikanerne som skal være sammen med oss fra mandag og ut uken! For, etter selve RootsTech-messen blir det «Norwegian Lag Week», med en stor gjeng norsk-amerikanere som kommer for å forske i slekta sammen med andre. Der blir det å være med på oversetting, tyding av kirkebøker og annet, søking i Digitalarkivet og alt som hører med. Moro!

Salt Lake City – foto: Laila N. Christiasnen

Besøk: 11

Del gjerne!

Andrine Olsdatter og Ole Sørensen

31. desember 2014 LailaNC Comments 0 Comment

Pigen Andrine og Ungkarl og Soldat Ole er ett av flere små slekts-mysterier. De giftet seg 10. mai 1815 i Garnisonsmenigheten, hans alder oppgitt til 23/25(?) år, hennes til 22. Dette gir et ca fødselsår på Ole på 1789-1792, og på Andrine på 1792-1793. I kirkeboken for Akershus Slottsmenighet/Garnisonsmenigheten/ er det ikke innført noe bosted eller fødselssted. De eneste ekstra opplysningene er forloverne, korporal(?) Holm og Lars Gulbrandsen. De ble viet «i kirken» den 10. mai 1815.

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Akershus slottsmenighet i Garnisonsmenigheten, Klokkerbok nr. 3 (1815-1819), Ekteviede 1815, side 382-383. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7689&idx_id=7689&uid=ny&idx_side=-115 — Kildeinformasjon: **Oslo fylke, Akershus slottsmenighet i Garnisonsmenigheten**, Klokkerbok nr. 3 (1815-1819), Ekteviede 1815, side 382-383.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7689&idx_id=7689&uid=ny&idx_side=-115

Vielsen er også innført i kirkeboken for Aker. Her har de hoppet over den lille opplysningen om at Ole faktisk var soldat, det står tydelig at Ole er 25 år, Andrine er også her 22 år gammel. Jeg mener det står at de bodde i Fierdingen, og at forloverne var (?) Holm og Lars Eriksen: (innspill mottas med takk i kommentarfeltet). Så det er litt forskjell i denne innføringen og i den fra Garnisonsmenigheten.

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Aker, Ministerialbok nr. 11 (1810-1819), Ekteviede 1815, side 221. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=757&idx_id=757&uid=ny&idx_side=-197 — Kildeinformasjon: **Oslo fylke, Aker,** Ministerialbok nr. 11 (1810-1819), Ekteviede 1815, side 221.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=757&idx_id=757&uid=ny&idx_side=-197

Slik ser familien ut på skjermen min:

2014-12-31_17-32-32 — Utsnitt fra Legacy Family Tree

Andrine og Ole fikk minst 5 barn:

1. Anne Mathea Olsdatter, f. 27. oktober 1815 – foreldrene bosatt i Vaterland. Hun ble gift, og fikk minst 3 barn.

2. Anne Sophie Olsdatter, f. 25. oktober 1817 – foreldrene bosatt i Vaterland. Dette er min Tipp tipp oldemor, hun ble gift 2 ganger, fikk i alt minst 4 barn hvorav jeg kun har kontroll på datteren, som er min tippoldemor.

3. Sørine Olsdatter f. 27. oktober 1819 – foreldrene bosatt i Vaterland, henne vet vi foreløpig lite om

4. Olaus Olsen f 3. november 1822 – d. 19. april 1824 – foreldrene bosatt i Vaterland. Han døde som liten.

5. Henriette Olava f. 5. oktober 1827 – foreldrene bosatt i Vaterland. Flyttet til Kongsberg, ble gift der først med Christian Halvorsen Brua, og senere med hans bror Hans Halvorsen Brua. Hun har en stor etterslekt, både i Norge og i USA.

Andrine døde altså i 1840, og ved innføringen av 19. mai (2 innføringer – se forrige blogginnlegg). står det at mannen Ole er i Mangelsgården. Det kan se ut som Ole og Andrine hadde et turbulent ekteskap. Ved barnebarnet Caroline Mathildes dåpsinnføring, er hun innført som fadder – «konen Andrine Olsdatter – afsked. Musketer Ole Sørensens fraskilte hustru i Waterland».
Kilde: Garnisonsmenigheten, Ministerialbok nr. 6 (1828-1841),
Fødte og døpte kvinner 1837, side 192 nr. 28.

At Ole var i Mangelsgården kunne bety flere ting. Arbeidet i anstalten besto av bla. steinhogging og veving, og næringslivet i byen kunne leie billig arbeidskraft herfra. Ole er ført som både soldat, arbeidsmand, afskediget musketer og kanthugger. Han kan ha vært der fordi han var fattig og arbeidsløs, og at han fikk jobb via Arbeidshuset, eller at han var syk, og var pasient ved «dollhuset» det som i 1829 ble etabler i nordfløyen av Mangelsgården. Dette er vanskelig å vite før vi får gått inn i arkivene og sett om han er nevnt der noe sted.

Vi har også funnet en Ole Sørensen som døde i Kristiania Tukthus i passende alder, og med fangenr. og fødested. Dette nr. hjelper oss inn i fangeprotokollene. Kanskje dette er «vår» mann, da vil det stå mer om ham i protokollene. Å ha slekt som har vært på kant med loven, gjør at man kan mye informasjon i arkivene..

Januar kommer til å bli en travel arkiv-måned, både på egne og andres vegne, både Riksarkivet (og Statsarkivet), Oslo Byarkiv og Nasjonalbiblioteket står i kalenderen.

Besøk: 11

Del gjerne!

Viktigheten av å se litt lenger enn nesa rekker….

29. desember 2014 LailaC Comments 0 Comment

Min 4. tippoldemor Andrine Olsdatter sannsynligvis døpt i Garnisonskirken 21. september 1792, død 11. mai 1840 og begravet fra Vår Frelsers kirke (Oslo Domkirke) 19. mai 1840 og hennes ektemann Ole Sørensen født ca 1790 – død en gang etter sin kone Andrine, er ukas prosjekt i ledige stunder. Jeg kommer til å skrive mer om denne familien etter hvert som jeg får bekreftet informasjonen rundt dem.

Disse to giftet seg i Garnisonskirken 10. mai 1815, og fikk 5 barn mellom 1815 og 1827. Datter nr. 2, Anne Sophie født 25 oktober 1817 er min 3. tippoldemor. Jeg har faktisk DNA-treff i USA med etterkommer etter den yngste datteren, Henriette Olava født 24 mars 1826 på Kongsberg.

I dag har jeg igjen gått tilbake i kildene for å se om det er noe jeg har oversett, fordi jeg har notert informasjon jeg ikke hadde kildebelagt skikkelig. Dette er en av de viktigste grunnene til å notere hvor man finner informasjonen!

Ved konemor Andrine’s dødsfall har jeg notert at mannen var på Mangelsgården. Dette er noe jeg registrerte for flere år siden Jeg har gått gjennom alle dåpene til barna og barnebarna, lett til øyet ble stort og vått. Hvor i all verden hadde jeg den lille informasjonen fra?

I dag fant jeg den, og grunnen til at jeg ikke så den ved forrige gangs gjennomgang av kildene for noen år siden. Jeg leste kun den første innføringa, der står det ikke noe om at Ole var på Mangelsgården. Det som også forundrer meg med denne dobbelt-innføringen er at hun har 2 forskjellige begravelsesdatoer, 16 mai og 19 mai.

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet, Ministerialbok nr. 24 (1833-1846), Døde og begravede 1839-1840, side 503-504. Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7243&idx_id=7243&uid=ny&idx_side=-259 — Kildeinformasjon: Oslo fylke, Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet, Ministerialbok nr. 24 (1833-1846), Døde og begravede 1839-1840, side 503-504.
Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7243&idx_id=7243&uid=ny&idx_side=-259

Når man finner informasjon i kirkebøkene, kan det være veldig lurt å kikke litt nedover/oppover på siden, og på siden før og etter det man har funnet. I den første innføringen på Andrine, står det ikke noe om at hun er innført lenger ned på siden, men i den andre innføringen står det at hun er innført lenger opp! Så jeg har sannsynligvis første gangen jeg noterte denne innføringen, sett nr. 2, men når jeg så på den igjen et par år senere kun sett på nr. 1…..

Så da blir det å ta turen til arkivene når jeg kommer til Oslo og se om jeg finner Ole Sørensen i Mangelsgårdens arkiver….

Besøk: 13

Del gjerne!

Viktigheten av å se litt lenger enn nesa rekker….

29. desember 2014 LailaNC Comments 1 comment

Så da blir det å ta turen til arkivene når jeg kommer til Oslo og se om jeg finner Ole Sørensen i Mangelsgårdens arkiver….

Besøk: 14

Del gjerne!

Digitalarkivet og nye kilder for Oslo!

6. november 2014 LailaNC Comments 1 comment

Digitalarkivet og Oslo Byarkiv har et tett og godt samarbeid. Flere kilder fra Oslo Byarkiv er skannet og lagt ut på Digitalarkivet.

Kommunal folketelling 1883
Det siste som er lagt ut fra Oslo Byarkiv under kilder i Oslo, er 2 kommunale folketellinger. Den ene er den første kommunale tellingen som er bevart, nemlig 1883-tellingen (informasjonsside) – som du finner i sin helhet her.

2014-11-06_16-41-47 — Ledeteksten på skjemaene for 1883-tellingen fra 1883-tellingen på http://www.arkivverket.no

Tellingen er indeksert kun på første bokstav i gatenavn, ikke på personnavn. Det kan derfor være en utfordring å finne personene. Men det er ikke håpløst. Adresseboken for 1884 vil være nyttig, da den tegner situasjonen senhøstes 1883 (pga trykketid), og tellingen for 1883 skulle vise situasjonen 31. desember 1883 (den skulle leveres inn senest 4. januar 1884). En annen mulighet er å se på tellingen for Kristiania kjøpstad 1885, og så finne samme gate i 1883-tellingen.

Noen mangler finnes dessverre i denne tellingen fra 1883, nemlig det meste av Jakobs menighet, noe av den nederste Grünerløkka, store deler av Rodeløkka og hele Bjølsen.

Det finnes dessverre ingen adressebok tilgjengelig på nett for 1880-årene foreløpig, men det finnes altså adressebøker for byen på det tidspunktet. Les mer om adressebøkene på byakivets nettside her. Kanskje vi kan være med og påvirke byarkivet og få ut flere av adressebøkene?

Kommunal folketelling 1905
I tillegg til 1883-tellingen, så har de lagt ut kommunal telling for 1905 (informasjonsside). Denne tellingen er bare en i rekken av de årvisse kommunale tellingene, den første altså i 1883, så er det bevart telling for 1899 (tilgjengelig på lesesalen hos Oslo Byarkiv) – og altså hvert år foruten de årene det var statlige tellinger. For eksempel for 1911 ble det ikke holdt telling på grunn av den statlige tellingen 1. desember 1910.

2014-11-06_17-09-46 — Ledetekst til 1905-tellingen. Fra www.arkivverket.no

1905-tellingen inneholder 3 viktige «nye» opplysninger, nemlig fødselsdato, når de flyttet til Kristiania, og hvor de bodde 31. desember 1904. Klikk her for å gå direkte til tellingen 1905. Tellingene er kun indeksert på gatenavn, men det bør være mulig å finne personene man leter etter via adressebøkene, som også ligger skannet og lagt ut på Digitalarkivet. For å se situasjonen for byen i 1905, bør du gå til adresseboken for 1906, som altså gir adresser for senhøsten 1905 (igjen på grunn av trykketid).

Det å forske på Oslo, er ikke så vanskelig som man tror, man må bare vite hvilke kilder som finnes!

Besøk: 37

Del gjerne!

1910-tellingen og feil (igjen)

31. oktober 2014 LailaC Comments 0 Comment

Jeg har til det kjedsommelige skrevet om 1910-tellingen som er lagt ut på Digitalarkivet og på Registreringssentralen for Historiske data, og feilene som blir oppdaget der. Både av meg og andre.

Bare så det er sagt. Det nytter å melde fra. De sjekker de feilene vi melder inn i korrektur-meldingene. Det skremmende er at feilene som regel også er i originalene. (Jeg har ikke fått se det med egne øyne, men jeg stoler på Riksarkvivets/Digitalarkivets medarbeidere når de sier fra at de har sjekket, og det som står i originalen også er det som er i avskriftene.

I dag fikk jeg epost fra Riksarkivet om at de hadde sjekket de korrigeringene jeg har sendt inn.

Sak en – med egen slekt:

2014-10-31_13-36-06 — Fra 1910-tellingen, Brogata 19, http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036392221152

Dette er mine oldeforeldre Torbjørn og Olga Otilie Normann, og deres barn, i tillegg til min oldemors mor og hennes nye ektemann Johan Marius Hildrum. Her er Johan Marius Hildrum og Hilda Amalia gitt samme fødselsdato, 21 November 1861.

Johan Marius ble født i Oslo 11. august 1870, og døpt i Oslo Domkirke (Vår Frelser) 18. september samme år. Foreldrene var ennå ikke gift, men de giftet seg 3 år senere. Jeg meldte inn feilen i 1910-tellingen til Riksarkivet med kilder, og de meldte i går fra om at fødselsdatoen 21.11.1861 også står i originalen. Men, de vil la den riktige datoen stå i korrekturmelding, siden den kan bekreftes med kilder. (Jeg har også funnet Johan Marius og Hilda Amalia i andre kilder, og der er fødselsdatoen som i kirkeboken).

Kildeinformasjon:
Oslo fylke, Oslo Domkirke / Vår Frelsers menighet, Ministerialbok nr. 17 (1869-1878), Fødte og døpte 1870, side 103.
Permanent sidelenke:
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=659&idx_id=659&uid=ny&idx_side=-112

Sak 2 med min manns slekt:

2014-10-31_13-47-28 — Fra 1910-tellingen i Schleppegrells gate 26 http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036392207895

Jeg tar som regel sjelden innover meg skrivemåter på navn i noen tellinger. Men, Liv ??anneig Gran f. Eddie har et såpass spesielt navn, at jeg valgte å melde dette inn. Hun heter nemlig Liv Norveig. Hun er nevnt i mange forskjellige kilder, bla. kommunale folketellinger i Oslo, med navnet Liv Norveig. Og i kirkeboken ved dåp, er hun også skrevet Liv Norveig (født 10.12.1898 – men i 1910-tellingen skrevet 9. desember 1898) – datoen skal være riktig avskrift fra originalen.

Kildeinformasjon:
Oslo fylke, Rikshospitalet, Ministerialbok nr. F 0011 (1898-1900), Fødte og døpte 1898, side 102.
Permanent sidelenke:
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=1844&idx_id=1844&uid=ny&idx_side=-111

Men, jeg fikk i hvertfall svar tilbake på at det var feil avskrift:

Originalkilden er kontrollert og det er gjort feil i avskriften. Etternavnet rettes til Narweig. Korreksjonen blir synlig ved neste oppdatering av data.

Spørsmål eller kommentarer angående dette kan rettes til Digitalarkivet: digitalarkivet@arkivverket.no


Vennlig hilsen


Digitalarkivet

Nå er jeg egentlig ikke helt fornøyd med dette heller, fordi navnet hennes aldri i noen kilder er skrevet NarWeig men det er i hvertfall bedre enn ??anneig.

Så får vi se hvor lang tid det tar før slike korrigeringer blir gjort. I hvertfall så nytter det å sende inn korrigeringer, de blir tatt på alvor!

Besøk: 11

Del gjerne!

1910-tellingen og feil (igjen)

31. oktober 2014 LailaNC Comments 4 comments

I dag fikk jeg epost fra Riksarkivet om at de hadde sjekket de korrigeringene jeg har sendt inn.

Sak en – med egen slekt:

Sak 2 med min manns slekt:

Men, jeg fikk i hvertfall svar tilbake på at det var feil avskrift:

Originalkilden er kontrollert og det er gjort feil i avskriften. Etternavnet rettes til Narweig. Korreksjonen blir synlig ved neste oppdatering av data.

Spørsmål eller kommentarer angående dette kan rettes til Digitalarkivet: digitalarkivet@arkivverket.no


Vennlig hilsen


Digitalarkivet

Nå er jeg egentlig ikke helt fornøyd med dette heller, fordi navnet hennes aldri i noen kilder er skrevet NarWeig men det er i hvertfall bedre enn ??anneig.

Så får vi se hvor lang tid det tar før slike korrigeringer blir gjort. I hvertfall så nytter det å sende inn korrigeringer, de blir tatt på alvor!

Besøk: 16

Del gjerne!