ArkivDigital.se gratis i helgen!
Lørdag 21 mars er det Släktforskningens dag, og i den forbindelse kan man bruke ArkivDigital.se gratis i helgen!!!
Har du svensker i slekta, kan dette være noe å huske på!
ArkivDigital.se gratis i helgen!
Lørdag 21 mars er det Släktforskningens dag, og i den forbindelse kan man bruke ArkivDigital.se gratis i helgen!!!
Har du svensker i slekta, kan dette være noe å huske på!
Slektsforskeren – nå med mer nyansert hårfarge!
Da jeg startet min «slektsforskerkarriere» for 20 år siden, var det mye «grått hår og spaserstokk» på lesesalen i RIksarkivbygningen. Ikke noe negativt i det, jeg lærte mye av den eldre generasjonen om kilder og leting i de gamle støvete pakkene! Etter hvert har den «digitale» slektsforskeren tatt over, også på lesesalen. Vi ser få som sitter ved mikrofilm-leseapparatene, flere og flere sitter med enten originalt materiale eller bøker, og har med seg pc/nettbrett for oppslag i kirkebøker og annet digitalisert som ligger på nett.
Det var nok mest fordi det tar mye tid, dette med at det var den eldre generasjon (ofte pensjonister) som satt på lesesalen. Åpningstidene jo for det meste er tilpasset de som ikke er i full jobb hver dag. Og slektsforskning tar tid! Men jeg tror også det kan ha noe med at man ofte blir mer og mer interessert i familie og slekt etter hvert som årene går. Når man er «ung» er kanskjeikke dette så viktig. Det er så mye annet som opptar en.
Nå kan vi imidlertid se at hårfargen på slektsforskeren er mer nyansert, aldersspredningen har blitt mye større. Yngre og yngre mennesker trekkes til kirkebøker og folketellingene. Ungdom har kommet til, selvom det fremdeles er få av de helt unge som leter etter slekta.
At vi nå ser at det kommer yngre til, har nok helt klart med digitalisering av kilder å gjøre, man kan sitte hjemme (eller på bussen) å lete etter slekt i kildene. Det er kult. Man må ikke dra på Sognsvann for å bruke mikrofilm.
Men har det også med at mange yngre i dag lurer på «hvor kommer vi fra»? Fordi vi flytter så mye, og ofte langt? Familier splittes opp på grunn av skillsmisser og ungene må kanskje flytte vekk fra den ene delen av familien. Familier må flytte på grunn av jobb. Er dette en grunn til at både slektsforskning og lokalhistorie har fått en større plass i vår hverdag?
En av mine favoritt-foredragsholdere, og slektsforskere i USA, D. Joshua Taylor, ble intervjuet av http://crestleaf.com/ – han er en ung mann som har gjort slektsforskning til sitt yrke- les intervjuet her. Langt fra grått hår og spaserstokk på denne karen!
Foto: L.N. Christiansen – tatt under Rootstech 2015.
Slektsforskeren – nå med mer nyansert hårfarge!
Da jeg startet min «slektsforskerkarriere» for 20 år siden, var det mye «grått hår og spaserstokk» på lesesalen i RIksarkivbygningen. Ikke noe negativt i det, jeg lærte mye av den eldre generasjonen om kilder og leting i de gamle støvete pakkene! Etter hvert har den «digitale» slektsforskeren tatt over, også på lesesalen. Vi ser få som sitter ved mikrofilm-leseapparatene, flere og flere sitter med enten originalt materiale eller bøker, og har med seg pc/nettbrett for oppslag i kirkebøker og annet digitalisert som ligger på nett.
Det var nok mest fordi det tar mye tid, dette med at det var den eldre generasjon (ofte pensjonister) som satt på lesesalen. Åpningstidene jo for det meste er tilpasset de som ikke er i full jobb hver dag. Og slektsforskning tar tid! Men jeg tror også det kan ha noe med at man ofte blir mer og mer interessert i familie og slekt etter hvert som årene går. Når man er «ung» er kanskjeikke dette så viktig. Det er så mye annet som opptar en.
Nå kan vi imidlertid se at hårfargen på slektsforskeren er mer nyansert, aldersspredningen har blitt mye større. Yngre og yngre mennesker trekkes til kirkebøker og folketellingene. Ungdom har kommet til, selvom det fremdeles er få av de helt unge som leter etter slekta.
At vi nå ser at det kommer yngre til, har nok helt klart med digitalisering av kilder å gjøre, man kan sitte hjemme (eller på bussen) å lete etter slekt i kildene. Det er kult. Man må ikke dra på Sognsvann for å bruke mikrofilm.
Men har det også med at mange yngre i dag lurer på «hvor kommer vi fra»? Fordi vi flytter så mye, og ofte langt? Familier splittes opp på grunn av skillsmisser og ungene må kanskje flytte vekk fra den ene delen av familien. Familier må flytte på grunn av jobb. Er dette en grunn til at både slektsforskning og lokalhistorie har fått en større plass i vår hverdag?
En av mine favoritt-foredragsholdere, og slektsforskere i USA, D. Joshua Taylor, ble intervjuet av http://crestleaf.com/ – han er en ung mann som har gjort slektsforskning til sitt yrke- les intervjuet her. Langt fra grått hår og spaserstokk på denne karen!
Foto: L.N. Christiansen – tatt under Rootstech 2015.
Gjertine fra Ure i Lofoten, hvor ble hun av? (eller: Bruk Gravminner og andre ressurser for å finne folk som flyttet)
Siden jeg skrev dette om Gjertine i 2010, har det kommet til mange nye lesere, og mange er nybegynnere. Jeg redigerer derfor innlegget noe, tar med litt ny informasjonog reposter det her:
Min kjære har en grandtante han ikke visste noe om. Det kunne hende han hadde hørt navnet, men ikke noe særlig mer. (Min svigermor Ellen døde før jeg egentlig kunne begynne å kalle henne svigermor, og før jeg begynte for alvor med slektsforskning).
Dette handler altså om Svigermor Ellens forsvunne tante Gjertine. Det var ingen av de nålevende i familen som jeg snakket med, som hadde hørt om damen, og jeg visste bare at hun var født og levde i 1900.
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=6658&idx_id=6658&uid=ny&idx_side=-53
Vi begynner med begynnelsen. Johanne Gjertine ble altså født på Ure i Hol 2. november 1892 av foreldrene Johan Greger Johansen og Gjertine Pauline Torgersdatter. Folketellinga for 1900 forteller at familien da fremdeles bodde på Ure, og de hadde fått en datter til, nemlig Sigrid Gurine Olette Johansen (tok senere etternavnet Greger) Sigrid er altså min svigermors mor.
I 1910 bodde enke Gjertine Græger og yngste datteren Sigrid sammen i Ure, mens eldste datter Gjertine (Johansen) er notert i samme tellingslisten, men i den andre husholdningen, som tjenestejente hos Handelsmannen Jentoft Nielsen fra Gildeskål..
Sigrid har jeg fulgt helt til graven, hun flyttet sørover, ble gift i 1919 med Johannes Thorseng, og fikk tre vakre jenter (deriblant min svigermor), levde et langt liv, har mange etterkommere, og ble begravet på Vestre Gravlund i Oslo i 1981.
Men, søsteren Gjertine har altså vært et mysterium. De eldste i familien har knapt hørt om henne, og langt mindre visst noe om henne! Rykter om Kina, misjonærer og en bok. Ingenting av dette lot seg finne. Så da ble detektiv-gnisten tent i meg, og jeg startet jakten. Men de første årene var den resultatløs. Jeg hadde jo ingen anelse om hun ble gift, om hun flyttet på seg eller om hun døde ung. Jeg lette og lette. Til DIS-Norges gravminner kom på nett!
Dette er nemlig en utmerket måte å finne kvinner på, som gjerne byttet navn når de inngikk ekteskap. I hvertfall om de har et navn det er mulig å gjenkjenne. En dag jeg satt og lette litt tilfeldig fant jeg dette:
Jeg søkte altså etter:
Født år = 1892
Født dato = 0211
Fornavn begynner med: Gjert (de bokstavene var jeg rimelig sikker på)
(da jeg gjorde dette søket i 2010 var det mulig å søke på «inneholder» i databasen, jeg søkte da på fornavn inneholder: «erti» , og fikk opp Gjertine) – jeg visste derfor at hun var skrevet med «Gjert…».
Man skal som min gode chattevenn fra nord, Saritha kommenterte på DISchat, huske på at det kan være skrivefeil, andre skrivemåter og mangler i materialet). Dersom jeg ikke hadde fått opp Gjertine ved mitt søk nedenfor, ville jeg ha prøvd «begynner med» – gert, jert, giert.)
Så fikk jeg altså opp to – Gjertine Klaussen og Gjertina Klausen, som var begravet i «Stamnes, Vaksdal». (dette er helt klart samme person, men hvorfor det er to registreringer får jeg finne ut av senere)
Uten at dette egentlig sa meg stort geografisk, hvor i all verden er dette?. Ved å klikke meg inn på lenken med gravminnet, (B) fikk jeg opp litt mer informasjon, at dette var i Hordaland.
Det ligger bilde av gravstenen der, jeg lenker den kun inn, da jeg ikke har spurt om å få bruke dette bildet. (Foto Jarle Hannisdal/Renathe-Johanne Wågenes.
Jeg kikket videre på DIS-Norges eminente sider: Genress – der kan man søke etter ressurser pr. kommuner!
Og under Vaksdal/Gravsteder fant jeg noe veldig interessant…
Jeg åpnet denne databasen, søkte kjapt på «fornavn inneheld» ertine – og se hva jeg fant! Dette var mer enn jeg håpet på – etter år med leting. Her fant jeg nemlig også svigermors bestemor, som jeg heller ikke hadde funnet ut hvor havnet, men en del av kirkebøkene for Buksnes er tapt pga brann, så jeg tenkte ikke videre over det. Men, hun flyttet altså til datter og svigersønn.
Så – Gjertine giftet seg altså med en Konrad Klausen, flyttet til Stamnes i Hordaland.. Jeg sjekket videre på Genress, og fant at det var gitt ut en bygdebok for områdeet. Tilbake til «genress» – og hva skuet mitt nærsynte øye, jo at det finnes digitaliserte utgaver av Vaksdal bygdebok!! I denne digitaliserte bygdeboken fant jeg familien, med barn og bosteder og alt jeg trengte av informasjon. Konrad Klausen var også nordfra, han var fra Borge, og jeg har selvsagt kartlagt han også.
I bygdeboken finner jeg at Svigermor Ellen hadde tre fettere, men jeg vet jo ikke om hun kjente til dette eller ikke, jeg ble jo dessverre aldri kjent med Svigermor Ellen. Vi får se etter hvert om mannen i huset er interessert i sine firmenninger, men foreløpig ser han bare på meg med et litt spørrende blikk…..
Dette viser altså at DIS-Norges gravminner, Genealogiske ressurser og dataregistrert materiale sammen kan hjelpe oss å finne umulige slektninger som har flyttet på seg og byttet navn!
(tema/artikkel tidligere publisert i DISputten)
Who do you think you are – USA! Premiere 8 mars
HTDADE (Hvem Tror Du At Du Er) – feberen har gått hjemme i Norge i vinter. Viggo i Tid&Rom har på en fremragende måte skrevet om episodene, kjendisen, forskningen, historien, menneskene og litt mer utfyllende om alle de 8 episodene vi fikk se i Norge. Alle episodene ligger foreløpig også tilgjengelig på NRKs nett-tv. I Norge går nå en runde fra USA – 2012 – i reprise på NRK2, noe som forteller at disse programmene er utrolig populære.
Det har vært litt skrivelser blant slektsforskerne i Norge i etterdønningene etter HTDADE-bølgen. Det ser litt vel lett ut. Og enkelte ser ut til å tro at de kan ringe til statsarkivet og få «Finn på arkivet» til å smilende dukke opp med ei svær tralle med alle protokoller og pakker som inneholder informasjon om slekta. Og Undere over alle Undere – i alle protokollene er det gule fine lapper som markerer hvor slekta er notert! Fantastisk ikke sant? Det er nok dessverre ikke så lett, og det store flertallet skjønner nok også det. Men det kan misforståes!
Nå er det altså klart for en ny runde her i USA. Den starter på søndag på TLC.com
Premieren 8 mars – med fantastisk vakre Julie Chen.
Hun hadde aldri møtt sin morfar. Han døde lenge før Julie ble født. Alt hun hadde hørt om ham, var at han hadde vært en rik «playboy». Julie drar til landsbygda i Kina for å lære mer om for å lære mer om sin morfar, og oppdager en dramatisk historie! Denne gleder jeg meg til å se, da jeg har vært i Kina 3 ganger selv!
Så hver uke etter premieren skal jeg kose meg med:
- 15 nars – Josh Groban
- 22 mars – Angie Harmon
- 29 mars – Sean Hayes
- 5 april – Tony Goldwyn
- 12 april – America Ferrera
- 19 april– Bill Paxton
- 26 april – Melissa Etheridge
Slekta på veggen!
Litt oppdatert – tidligere publisert 7. februar 2015
Flere av mine oppdrag de siste årene har gått ut på å finne såpass mye slekt at det kan bli til noe fint på veggen.
Det er mange timers arbeide, som må dokumenteres på en skikkelig måte og alle linjer både sjekkes, dobbeltsjekkes og trippelsjekkes før de blir foreviget og hengt på veggen.
Selve slektsforskningen til disse tavlene er en ting, men tavlene! Så flotte kan de bli:
1. Den flotteste:
Dette er den utrolig fine tavlen som kan kjøpes hos Norsk Slektshistorisk forening. Den er i god papp og har vakre farger. De gangene jeg har gitt den bort, har jeg fått tak i gullfarget ramme, noe som har gjort den enda vakrere! Den store utfordringen er å ha noen som kan skrive pent, og være nøyaktig. Heldigvis har jeg en flink firmenning!
Digitale slektstavler
Det finnes også måter å få disse tavlene laget ut fra gedcom-filer. Jeg samarbeidet med en kjempeflink dame i Sverige, som driver firmaet homedeco.se – hun har en mengde forskjellige design, send henne en gedcom og hun fikser resten! Forskjellige materialer og forskjellige design, som du ser på bildet under. Til fine priser også. Og hun sender korrektur på epost, slik at vi er sikre på at alt er som vi vil ha det!
Digital eller håndskrevet tavle
Jeg har ikke testet disse selv, men produktet ser veldig bra ut, og siden jeg vet hvem som står bak, er jeg også sikker på at det er seriøse flinke folk. Designet på tavlene er fint, og det de deler på Facebook-siden sin ser veldig bra ut. Det ser ikke ut til at nettsiden deres er oppe ennå (de jobber med saken, men facebook-siden kan ses her. (Jeg har ikke snakket med dem om å legge ut noe bilde av tavlene, så jeg velger å ikke gjøre det)
Den ekslusive håndtegnede/håndmalte slektstavlen:
Jeg snakket med Anna Murgia i 2009 på en av de svenske slektsforskerdagene. Hun kom så til vår Slektsforskerdag i Oslo. Jeg fikk lov den gang til å bruke bilder fra brosjyren hennes til å blogge om hennes tavler. Hun holder fremdeles på med sine fantastiske kunstverk, besøk hennes hjemmeside her!
Det finnes selsagt også mange andre firmaer der ute, det er særlig et i par i USA som sender over hele verden. Disse vil være tilstede på Rootstech2015, så jeg kommer til å blogge litt om dem neste helg.
!%??!!@! – (eller: Spesialtegn i det transkriberte kildematerialet på Digitalarkivet)
Når man søker i de transkriberte dataene som ligger på Digitalarkivet, støter man ofte på tegn man bør vite hva betyr. Etter at jeg har sett et par steder hva noen tror disse tegnene betyr, måtte jeg gå inn i «Kyrre» (Standard for dataregistrering av kyrkjebøker i Noreg, ). Folketellingene inneholder de samme spesialtegnene. De ikke er registrert etter standarden «Kyrre» men etter standarden «Histform» – som er en felles standard transkribering og utveksling av folketellingsdata i Norge.
Tegnene man finner i de dataregistrerte kirkebøkene, og også i folketellingene, er standardisert og betyr helt konkrete ting. Det finnes unntak man kan lese om i registreringsstandardene, men som hovedregel er disse tegnene benyttet slik:
!! Denne opplysningen er helt opplagt feil. Brukes også dersom en opplysning som normalt er utfylt i denne kilden står tom, som f.eks navnefelt.
?? Forteller at et ord er uleselig/utydelig. ?? skal brukes etter ordet, eller istedet for. Eksempel: ”Christopher??”). Det skal alltid stå ?? (altså 2 spørsmålstegn) da 1 spørsmålstegn – ? – alene- markerer at det er et spørsmålstegn også i den originale kilden!
@ Brukes for å markere at det ikke er mulig å skille mellom 2 alternative tydninger av et ord. Ofte kan dette være f.eks. «Even@Sven» , . Tegnet står altså mellom de to opplysningene.
% Dersom en opplysning er strøket ut i originalen, og en annen opplysning er lagt inn istedetfor, skal det overstrøkne markeres med % før og etter. For eksempel Ole Berg %Dal%. Den gjeldende opplysningen er den som er skrevet før % – i dette tilfellet altså Berg.
* Er brukt dersom opplysningen er konstruert av registrator ut fra kontekst. Dersom det for eksempel i kirkeboka står «Begravet Ole Hansens søn Knud», kan registrator konstruere farsnavnet Olsen* og altså markere dette farsnavnet med en etterfulgt *
E: Den etterfølgende teksten er ikke en del av originalen, men en tekst lagt til av registrator. For eksempel: ”E: Posten er overstrøket i kirkeboken»
I tillegg er det utarbeidet et sett med standardiserte forkortelser til bruk i de dataregistrerte folketellingene (Histform) – disse kan du se her:
Kilder: «Histform» og «Kyrre» – lenker i teksten.
Norwegian Lag Week – Onsdag og hjemreise!
Da er siste dagen med «gjengen» over, og jeg er blitt kjørt ut til flyplassen med hotellets «shuttle» – alene, så jeg følte meg som kjørt av en privatsjåfør. Veldig bra service av Plaza Hotel. Og – ikke minst av Delta – som har oppgradert meg til første-klasse uten at jeg i det hele tatt har bedt om det! I tillegg var rommet mitt svært, og hadde både sofa, skrivebord og spisestue! Supert.
Dagen har vært travel, med formiddagen på biblioteket, tyding av prestenes kråketær, jeg fikk et nytt mysterium i fanget, som vi ikke fikk løst før Mark har snakket med onkel Jack. Så får vi se hvor vi havner i Sverige med hans familie!
Lunsjmøte med de ansvarlige hos vår samarbeidspartner Familysearch for å diskutere videre fremdrift i registrering av 1875-tellingen. Deilig mat på The Garden – i 10. etasje med nydelig utsikt (bildet over) Og jeg er mer optimist nå enn på lenge!
Etter lunsj hadde vi noen timer i biblioteket, før vi hadde felles-sesjon hvor vi fikk litt innføring i noen av Familysearch sine muligheter. Jeg lar meg stadig imponere over hva de legger ut – gratis for oss å bruke. Og om vi er på et av slektssenterne rundt i verden, har vi fri tilgang til en utrolig mengde databaser og abonnements-steder (f.eks. Ancestry, Findmypast, Arkivdigital, Fold3, Emibas… ) .
Nå sitter jeg altså på flyplassen, og gleder meg til å komme hjem til min kjære!
See you next year Salt Lake CIty!
Norwegian Lag Week – Tirsdag
I dag har vi jobbet intenst fra tidlig morgen. Jeg har hjulpet til med å lese norske kirkebøker, oversette og forklare vanskelige ord, for ivrige norskamerikanske slektsforskere. De er imponerende flinke til finne frem i kirkebøker og søke i folketellinger, og de fleste finner fram, de trenger bare litt starthjelp!
Jeg blir selvsagt stolt og glad når jeg kan hjelpe med å løse mysterier, eller finne folk som har vært forsvunnet, eller rydde opp feil som er gjort. En i gruppen har fått hjelp av en flink slektsforsker i Norge, og av amerikansk slektsforsker. De to forskerne hadde helt forskjellige løsninger, men etter å a funnet flere kilder, er jeg helt enig i det som ble funnet av den norske slektsforskeren.
På kvelden hadde vi Facebook-seminar, da flere av de som er med føler seg veldig usikre på Facebook. Ved å vise hvordan det kan brukes til å få hjelp til slektsforskning, ble det nok 2-3 nye brukere, og noen som igjen blir mer aktive enn de var.
Og mens de andre lærte om Facebook, løste jeg et mysterium til – og det var litt morsomt for det endte opp i Aker og Nittedal!
Og dette fanatastiske byggverket er midtpunktet i denne vakre byen:
