Første gangen jeg hadde gleden av å besøke Oslo Byarkiv, var i 1998. Den gangen holdt de til i det vestre tårnet i Rådhuset. Der var det trangt og litt støvete, papirer på alle ledige horisontale flater, og Leiv Thingsrud var alltid hjertelig tilstede.

I dag holder dette fantastiske arkivet med sine kjempeflinke serviceinstilte medarbeidere til i Maridalsveien 3.

I 1916 kjøpte Schous Bryggeri opp Christiania bryggeri og to år senere overtok Nora mineralvannfabrikk brusproduksjonen som forble i kvartalet inntil Oslo kommune overtok rundt 1970. Oslo Byarkiv har fått lokaler i det gamle brus-og fruktlageret til Nora som ble omformet av arkitekt Fredrik Torps ombygginger.

Langs Maridalsveien ligger blant annet den gamle direktørboligen som ble bearbeidet av henholdsvis arkitekt Henrik Bull og Erik Glosimodt. Bull er kjent for Nationalteatret og Historisk museum, mens Glosimodt er kjent for bl.a Dovrebanens stasjonsbygninger. I dag er bygningen utleiet til frivillige organisasjoner og kommunale virksomheter.

Jeg er der stadig, og det var hyggelig når jeg kom inn i dag og May-Liss sier: næmmen det var lenge siden sist! Og hun sier: du greier deg vel selv, men du får si fra om jeg skal ringe på Anette.

Lokalene er utrolig flotte, og det er nesten synd at det ikke er flere som benytter seg av de kildene de kan trylle fram for oss slektsforskere. Og for andre som er interessert i byens historie!

Nå er ikke Byarkivet til for å sørge for oss slektshforskere alene, men de er der for at vi alle lokalhistorisk interesserte skal bruke de kildene de har samlet!

Oslo Byarkiv er DIS-Oslo/Akershus’ samarbeidspartner i KraFT1923-prosjektet. De har satset mye ressurser på prosjektet, og vi håper vi snart er «på nett» med resultater av vår jobbing og deres monetære innsats! Kanskje i løpet av første kvartal?

Lesesalen i Byarkivet er et kapittel for seg, det eneste som mangler der er trådløst nett til publikum. Men – dette handler jo selvsagt om….akkurat…. budsjetter!