Da har vi endelig fått mer beskjed, Martha og Leroy har vært på både tråd og epost! De forsikrer oss om at jeg kan nyte soloppgangen i et relativt helt og tørt kjøkken fra ca 14. desember… da er jeg faktisk mer lykkelig enn jeg kunne håpe på!!

Gunnar er derimot fremdeles en ubeskrevet høy og mystisk en – vi vet ikke hvor våt han er på bena… men – det kan være at han er tørrere enn han ønsker å være! Han skal få nystrikkede vadetøfler av adoptivmor til jul!!!

Vel – vi vet fremdeles ikke hvor mye vann som har rent inn i vår lille innendørs ferskvanns-seilasbane, men det er fremdeles litt igjen. Tørkemaskinene går for fullt, og Leroy – my man – jobber som et piska skinn – han fortjener en nisse, og det skal han få. Den skal snakke norsk, og spise seigmann!