RHD: Registreringssentralen for Historiske data – www.rhd.uit.no
DA: Digitalarkivet (Arkivverket) – www.arkivverket.no/digitalarkivet

Det Statlige Folketellingsmaterialet for Norge ligger søkbart hovedsaklig på 2 steder – på DA og på RHD.

1865, 1900 og 1910 har etter det jeg vet, de samme personene, og skal være så komplett som originalene er, på begge steder. 1875 har jeg skrevet om tidligere, jeg bruker ikke tid på denne her i dette innlegget.

Det er enkelte på Facebook-gruppene «Slektshjørnet» og «Vi som driver slektsforskning» som foreslår å kun bruke RHD sin versjon av folketellingsmaterialet, fordi dette er «enklere» å søke i.

Enklere er det nok særlig fordi man har færre felter å fylle inn. Siden enkelte er vel ivrige med å fylle inn alle felter med det de vet, får de ofte «null» treff på DA.  Det er ofte enklere å søke hos RHD, da man bl.a. kan søke med 2 bokstaver uten noe «wildcard», i felt for både Fornavn, Etternavn, Bosted og Fødested. I tillegg finnes flere andre muligheter her. Les RHD sin bruksanvisning

Og om man bruker det avanserte søkesystemet, kan man ofte finne personer man ikke finner på DA. Særlig om man vet hvordan man bruker f.eks fødestedskoder og «jokertegn». Om man legger inn en kjent fødselsdato i 1910-tellingen på DA, og det er feil oppgitt dato, ja da får man «null» treff. Om du finner noen på RHD, men ikke på DA, kan det være fordi f.eks. etternavnet er forkortet i databasen på DA (eller omvendt).  Husk og at RHD har «hardkodet» bokstaven «t» på fødested i 1910-tellingen på personer som er bosatt på samme sted som fødested, noe som gjør søking i denne tellingen noe mer komplisert på RHD.

Altså kan det være lurt å prøve begge steder om man ikke finner den man leter etter. Det er pluss og minus på begge steder.

Det jeg egentlig ville frem til i dette innlegget er: Selvom det er enkelt å søke i RHD-materialet, er det utrolig lite lurt å kun bruke RHD sitt materiale. Du går glipp av en mengde informasjon som kun finnes i materialet på DA. Siden det kan være enklere å søke hos RHD, kan det være at du finner dine folk der, men ikke på DA.  Men, når du har funnet den du leter etter i søk på RHD, bør du ta med deg skrivemåter over til DA og søke der. Du får nemlig mye mer informasjon om personene dine!

Jeg har et helt tilfeldig eksempel fra 1910:

Dette er søk etter Magnus Strøm på RHD, og skjermbildet viser den informasjonen som finnes om disse personene på RHD. Ikke noe tilleggsinfo – dette er det du får.

På Digitalarkivet kan vi se at Magnus Strøm faktisk har vært i Wisconsin, Amerika, når han dro og når han kom tilbake og at han bodde i Nes også før han dro til Amerika. Vi ser også at kona hans ikke har vært i Amerika. Vi ser gards- og bruksnummer på boligen, og at alle tre er bosatt på stedet, at de er medlem i statskirken. En annen interessant opplysning er hvor mange som er tilstede og hjemmehørende. Om dette tallet ikke stemmer over ens, kan det jo være at det er barn/slektning som er bortreist.

Det er ikke min tanke her å rakke ned på RHD sitt materiale, jeg bruker den hele tiden, særlig fordi den har en del søkemuligheter man ikke har hos DA. I tillegg altså min kjepphest, Fødestedskodene!

Bruk dem SAMMEN, den ene behøver ikke utelukke den andre. Men les bruksanvisningen for søk hos DA slik at du blir venner med den. Da finner du også mye mer når du søker!

Lykke til!