Datatilsynets direktør gjennom snart 20 år, Georg Apenes, forteller oss om loven om behandling av personopplysninger, datatilsynets historie og Helge Seip den første direktøren.

Han nevner også egen slektsforskning, noe som gjør ham til rett person bak talerstolen når det gjelder personopplysninger og oss slektsforskere.

Tema for hans foredrag er Etikk i Slektsforskningen – på nett og i slektsbok.

F.eks. tar han fram at det kan være betente opplysninger i kirkebøkene – som dødsårsak og sted i dødsfallslistene i kirkebøkene. Det med å skåne privatlivet er viktig. Det at bestefar døde av hjertefeil er ikke så farlig, men at han døde på Botsfengselet, ja det er ikke sikkert at er like lett å fordøye.

Han snakker om folkeskikk. Privatlivets fred og personvern, det er folkeskikk. Å ta hensyn.

Vi skal tenke oss veldig nøye på hva vi legger ut på nett, både om oss selv men særlig om andre. Alle opplysninger kan brukes til noe, og «noe» kan være negativt. Slektsforskere har et særlig ansvar fordi vi samler informasjon, setter den i system, og kanskje legger den ukritisk ut på internett.

Døde personer har også et personvern, selvom det ikke er lovfestet. Men etisk, og for de med folkeskikk, så bør utlegging av informasjon om en død person brukes med forsiktighet.

Bibliotek-utlån, når boken er levert tilbake, da skal lånet slettes fra låntakers konto. Det skal ikke kunne trekkes ut lister hva slags litteratur en person liker. Dette er personvern.

Bruk hode! Folkeskikk! Vis Hensyn! Det er hans gjennomgangstone.

Et av spørsmålene Apenes fikk, var det med å legge ut opplysninger om nålevende fra slektsdatabasen ut på en hjemmeside. Han forteller at det er ikke forbudt. Men – man skal bruke vett og forstand. Det er ikke noe galt i å legge ut et navn og en fødselsdato . Det er data alle kan finne. Men dersom man i tillegg legger ut andre fakta, skillsmisser, mange ekteskap, baren utenfor og innenfor ekteskap osv, ja da går man ut av det som kalles hensynsfullhet, og etisk handlemåte, og det skal passe seg for å gjøre!