Siden jeg sitter foran pc’n hele dagen med slektsforskning og annen gjøren, så henger jeg også på Facebook. Det popper inn meldinger og nyttig, unyttig og totalt uinteressant, fra venner og kjente, familie, foreninger og institusjoner, grupper og plasser over den ganske verden.

Facebook har vel etterhvert blitt noe alle har et forhold til, eller mener noe om. Noen mener det er en inntrenging i privatlivets sfære, andre mener den er bare tull, noen igjen mener den er veldig nyttig, eller veldig morsom. Eller noe midt i mellom.

Jeg mener Facebook er nyttig og morsom, og bruker den for det den er verdt. Siden jeg har venner på flere kontinenter er det en fin måte å følge med på hva som skjer i deres liv. Samtidig bruker jeg Facebook for å følge institusjoner og foreninger, og å finne folk som kanskje er interessante i det slektsprosjektet jeg jobber med der og da.

Så for meg er Facebook blitt en del av hverdagen, akkurat som morrakaffen og Legacy (Slektsprogrammet mitt).

Institusjoner jeg følger
Som slektsforsker er det mange institusjoner man kan ha interesse av å besøke, kontakte eller også, følge på Facebook!

Jeg følger blant annet disse i Norge:

Riksarkivet
Statsarkivet i Kongsberg
Statsarkivet i Kristiansand
Statsarkivet i Stavanger
Statsarkivet i Bergen

Statsarkivet i Oslo
Oslo Byarkiv

Deichmanske bibliotek i Oslo
Nasjonalbiblioteket som også har en egen side for sin spesiallesesal

Foreninger og lag
Så har man selvsagt alle de forskjellige foreninger man har interesse av å følge, mange har laget sider og grupper, men mange er veldig lite aktive. Noen er dog veldig aktive,
jeg lenker kun inn DIS-Norge  om du ønsker å finne ditt favoritt-distriktslag, søker du etter det i søkefeltet øverst i Facebook-vinduet ditt.
Vålerenga Historielag er et «must» (siden jeg selv er ansvarlig for siden)

Private grupper
Jeg har opprettet lukkede grupper for etterkommere etter mine tipptipptippoldeforeldre, denne gruppen er søkbar slik at folk kan finne den, men man må be om å få bli medlem. Altså en privat gruppe hvor man kan dele bilder og informasjon.

Du har nok ikke noe dårligere liv, eller er noe mindre interessant menneske om du ikke er på Facebook. Men jeg synes faktisk jeg ville gått glipp av veldig mye om jeg ikke hadde vært der. Det viktige er å vite hvordan man skal sette opp personverninnstillinger for hvor mye info man vil dele med hvem.

Jeg liker Facebook, jeg bruker den for det det er verdt Ny kontakt er opprettet med gamle venner, mer kontakt med familien (til og med modern er på Face), greit å «chatte» med folk når man er på den andre siden av verden. (Nå har jeg etter oppfordring fra min kjære mor installert Skype, så jeg kan snatre med henne når vi er i USA).

Facebook kan brukes til mye, både til fest og hverdag, nyttig og mindre nyttig. Bare bruk det med vett.