Min bær(bar)-sekk har vært de fleste steder der jeg har vært. I USA minst 20 ganger, rundt på våre cruise på de 7 hav (noen av dem i hvertfall) og rundt omkring i Østen. Den har vært en trofast følgesvenn! Den har slitt og blitt slept, druknet og tørket, kastet og dyttet, skannet og undersøkt. Men – nå skal den få bli pensjonertsekk.

Bunnen har vært et sørgelig kapittel i et par år og jeg har hatt en plastpose inni så bæret har ligget tørt og trygt. Men nå måtte den altså melde pass…..

Så nå heter bær-posen Pierre – en ekte franskmann – lekker og snertin, stiv der den skal være stiv, og myk der den bør være det. Smale linjer, lekre lommer og jeg kan bære den som jeg vil, både holde hanken, slenge den over skulderen (det kjente brannmannsgrep) og evt. som en finne bærer kona – på ryggen. Pierre skal behandles med ømhet og omtanke, og masse TLC, så han holder bæret mitt tørt og trygt!

Fordi jeg fortjener det!