2020 er snart til endes. Heldigvis vil mange si. Det har vært et langt år med mange hendelser både nært og fjernt, både på godt og vondt.

Først på året hadde jeg en fantastisk opplevelse i Salt Lake City, med Norwegian Lag Week og Rootstech 2020.

Etter et 12 dagers opphold med utrolig mange fine opplevelser, møte med gamle venner og nye bekjente, gikk det bare en drøy uke før vi måtte avbryte vårt opphold i USA og Englewood, og komme oss hjem. Det ble et pes å få til før alt av flymaskiner ble satt på bakken. Corona var ikke lenger bare en øl. Vi «gråt» oss på den siste flighten til Norwegian fra Ft. Lauderdale 13. mars, dagen etter at Norge stengte ned. Da vi landet på Gardermoen, var vårt fly omtrent det eneste, og 15 kjekke HV-soldater sto og tok oss imot for å sjekke at vi var kjekke nordmenn med norske pass som skjønte at vi måtte i karantene. Alt gikk bra, og vi kom oss gjennom den (og flere selvpålagte karantener etterpå) og er fremdeles friske.

Jeg har hatt mer enn nok å gjøre på oppdragsfronten, selvom det til tider har vært kronglete fordi arkivenes lesesaler og bibliotekene var stengt fram til sommeren.. Men nb.no (Nasjonalbiblioteket) sørget for at vi fikk utvidet tilgang til skannet materiale, og da ble det i hvertfall enklere å komme til aviser og bøker som ellers bare ville vært tilgjengelig på bibliotekene. Jeg har fremdeles ikke vært nede på Deichman Bjørvika, vi får se hva nyåret bringer. De har heldigvis holdt åpent hele den siste sosiale nedstengingen i Oslo.

Slekt og Data, webinarer (å være med uten å være der!)
Året har vært begivenhetsrikt også på slektsforskerfronten. På grunn av «Koronaen» måtte jo også de forskjellige lagene i Slekt og Data avlyse sine møter, kurs, kafeer og også Slektsforskerdagen 2020. Men – hva gjorde de istedet? De snudde seg på hælen, «bretta opp arma» og sørget for at det siste leddet i navnet Slekt og Data kom til sin rett. Mange webinarer har blitt produsert og sendt, og mange temaer innen slektsforskningen har blitt berørt. Mange utrolig dyktige kollegaer der ute har fått vise frem og dele av sin kunnskap. Webinarene ligger her og kan bli sett igjen og igjen. Om du er medlem i Slekt og Data vel og merke. Dette er noe av det positive som har kommet ut av «Koronaen».

Slekt og Data, Gravminner
Et annet tilbud Slekt og Data har hatt siden Renathe i Bergen tok initiativ i 2004, er Gravminne-basen. Denne har vært tilgjengelig for alle, både medlemmer og ikke-medlemmer. Helt til det herrens år 2020. I august 2020 ble «nye» Gravminner lansert. Databasen er fremdeles åpen for alle, men de som ikke er medlemmer har en tyngre vei å gå. Kanskje vi kan si litt oppoverbakke, før de når toppen og gravminnet. Særlig utlendinger som leter etter norske slektninger sliter veldig da de ikke kjenner geografien i Norge, og de finner ikke gode bruksanvisninger på engelsk. Siden er i skrivende stund heller ikke oversatt til engelsk. Og, jeg vil vel si at det å gå over til ny fylkesinndeling gjorde det enda mer klundrete for den som ikke er lokalkjent. Men en dag lærer man vel. I Facebook-gruppene, både norske og amerikanske, har kommentarfeltene kokt om dette. Var det riktig å gjøre det vanskeligere? Var det galt? Noen har gått så langt som å kalle det tyveri/svindel fra Slekt og Data sin side. Jeg har min mening om dette, jeg synes ikke det var klokt. Men det var kanskje nødvendig. Jeg er ikke helt enig i at man sperrer en tjeneste som tidligere var åpen for alle slik, men jeg er ikke med i styrende organer, så jeg holder meg i ro. I tillegg mener jeg bestemt at det er fint at vi som betaler vår kontingent bør få litt konkret valuta for pengene. Genress (lenkesamlingen) er jo også for det meste sperret for ikke-medlemmer, kun noen få ressurser er tilgjengelig for alle her også. Jeg håper sperringen var verdt det.

Digitalarkivet og AMF-materialet
For noen år siden var jeg med leder i Slekt og Data (den gang DIS-Norge) på møter med Riksarkivet. Møtene hadde mange punkter på agendaen, men ett punkt var AMF-samarbeidet. A(ncestry), M(y Heritage) og F(amilysearch) hadde startet samtaler om å få transkribert kirkebøkene. Avtaler ble gjort, (AMF kunne ha gjort disse transkriberingene uten at det norske Arkivverket ble involvert, bare så dette er nevnt). Materialet ble lansert på MyHeritage og Ancestry først, for så å bli rullet ut på Digitalarkivet noen dager seinere. FamilySearch har fremdeles ikke lagt ut materialet, da de har hatt tekniske problemer. Hvis de da ikke har lagt ut materialet de siste par ukene.Lykke for de fleste, andre river av seg håret. Siden materialet er transkribert av mennesker i India, sier det seg selv at Sugeborg fikk sin gjenoppstandelse. (jeg vil heller kalle det indeksert, da dette ikke er en transkribering slik jeg forstår ordet). Jeg skrev litt om Sugeborg for noen år siden, og rett etter lanseringen av materialet. (Digitalarkivet har korrigert «Sugeborg» til Ingeborg, og det er bra.

Min mening: Dette er fantastisk. Så får vi være med på korrigeringer, enten ved å be om å få være med på korrektur-arbeidet, eller melde inn feil på enkeltposter. Jeg har valgt å korrigere en liste, så får vi se hvordan det blir. Jeg har løst flere slektsgåter jeg aldri ville greid å få hull på uten hjelp av disse indekseringene. Noe er så dårlig tydet at det er ikke søkbart, men av de 40 millioner navnene som er lagt ut, tror jeg nok det meste er søkbart, men inneholder mye feil. Så får man klikke på «skannet» knappen og lese originalen!

Digitalarkivet og 1920-tellingen

Slektsforskerverden holdt pusten ved midnatt til 1.12.2020. Da skulle taushetsplikten for 1920-tellingen oppheves. Tellingen skulle lanseres på Digitalarkivet, søkbar og skannet. Jeg har sjøl vært med og dataregistrert 2-3000 personer fra Oslo og Drammen. Det er alltid gøy å være med i dugnadsarbeidet. Det har blitt skrevet mange innlegg om lanseringsdatoen, folk har spurt, mange har lurt. Og – man holdt altså pusten. Og oppdaget at det var en veldig liten del av materialet som var lagt ut søkbart den datoen som var lovet. Utfordringene sto i kø. Man kan lese om dette, og status for videre arbeid hos Digitalarkivet. Det var nok mange som pustet skuffet ut etter å ha holdt pusten så lenge… Jeg skal skrive litt senere om hvordan man kan finne frem i det skannede materialet selvom det søkbare materialet kanskje ikke er lagt ut for det området/gata man leter etter. Det er ikke håpløst, det tar bare litt tid.

2020 – det året det var så bratt
Året går mot slutten, de siste ukene har vært tøffe. Vi mistet en av våre egne, min brors sønn, mine foreldres barnebarn, min nevø, pappan til Ailo. Vi sa farvel til Thomas 26 november fra Furuset kirke. Det var vondt. Særlig med korona-restriksjoner på antall i kirke og avstandsregler. Men det ble en verdig og fin avskjed. Jeg er nå takknemlig for at vi var hjemme i Norge.

Vi feiret vår første jul i Norge siden 1999 sammen med mamma og pappa og Terjebror og hans familie. Med deilig julemat, pitte små og store barn. Gaver og juletre. Ordentlig tradisjonsjulaften. En fin avslutning på et tøft år. Trodde jeg. Så i natt, natt den nest siste dagen i 2020, så skjer altså leirraset i Gjerdrum. Gjerdrum hvor mamma har dype røtter, og vi har nær familie. I skrivende stund er fremdeles 15 personer savnet. Mange hus har gått med i raset, og akkurat nå raser det flere hus ned i juvet. Nå kan det vel ikke bli værre?

Det kan bare bli bedre. Det er i motbakke det går oppover!

Godt nytt år!