Vålerenga Historielag har arrangert fotoutstiling i nærmiljøet hvert år så lenge jeg har bodd på Vålerenga. Og i år som alle år før. De siste åra har fotoutstillinga vært arrangert i menighetssalen i Vålerengen kirke, noe både prest og fant synes er hyggelig.

Vålerengen kirke (ja den heter det) har jo vært i media oppgjennom både på grunn av brann, prest og idret. Nå er det nye kluter på prekestolen, idretten har fått egne lokaler på Valhall, men fotoutstillinga og Historielaget består! Det er ikke alle historielag i vårt lange land som har kontorer og møtelokaler i kirketårnet!

Årets fotoutstilling skal som tidligere år ha flere temaer, og siden jeg var med og rigge litt til i dag sitter jeg med inside informasjon. Mye før/nå bilder, ny historisk års-kalender, Bommen på Galgeberg kan feire 20 år, det blir selvsagt slektshjørne med undertegnede og Liv, og utstilling av ting og tang fra vålerenglers barndom og oppvekst! Til og med presten vår har fått lov til å være med på et par vegger etter det jeg skjønner!

Så ta en tur da vel! Dette blir høstens vakreste eventyr! (Og ja, vaffelpressa er smørt)

Jeg jobber for tiden med en familie fra Østfold, der det var kjent at 2 sønner i en ungeflokk på 10 (to barn døde før fylte 5 år) reiste til USA og fikk etterkommere. Disse etterkommerne har nå kontaktet meg for å få hjelp med å finne ut om slekta.

Etter hvert som jeg jobbet meg inn i familien og fant standard-informasjonen som født/dåp, vielser og dødsfall, var tiden for å se litt på andre kilder grodd seg moden.

En kilde jeg liker å bruke, for å finne ut om jeg har fanget opp alle barn i familien, om det kan stå noe om hvor disse barna bor, om jenter som gifter seg og bytter navn osv,  er dødsfallsprotokollene. Noen ganger står det bare «etterlater seg «kone og 2 umyndige barn» eller annet «enkelt»  … men dette er også interessant, dersom jeg har flere barn på familien, vet jeg nå at det bare var 2 av disse barna som levde, og at de var under myndighets alder. Man kan lese mye ut av forskjellige kilder.

Mitt tilfelle denne gangen var enda mer interessant, nemlig:

Her nevnes arvingene, Enke Berthe M. Jacobsd., barna Magnus Olsen som er død i Amerika men etterlater seg kone og 3 børn, og så sønnene Marthin, Julius, Olaus og Edvard. Alle i Amerika, og 2 døtre.

Dette var helt nytt for mannen jeg hjelper, han visste kun om at Marthin og Julius hadde reist! Disse to reiste sammen til Amerika i 1871 rett etter at Julius hadde giftet seg. Men, alle de andre guttene dro altså også til Amerika. Familien i USA har nok en mye større slekt der borte enn det de vet om.

Siden jeg fant skiftet i skifteutlodningsprotokollen (som ligger på nett), ville jeg sikkert finne et ferdig sluttet skifte (som ikke ligger på nett). Så i går bestilte jeg via Arkivportalen.no opp til lesesalen pakker for sluttede skifter for Trøgstad Sorenskriver. Og – fryd og glede, i pakken fant jeg oversikt over navnet på alle brødrene, navnet på de tre barna til Magnus som altså døde før sin far. Og brev fra et par av brødrene til familien som ble lagt med som fullmakter i skiftebehandlingen. Det var til og med et brev som var skrevet av den yngste broren, som fremdeles bodde hjemme, til sin bror i Amerika hvor han takket for lån av penger. Flotte kilder til både informasjon om slekt og hvor de bodde, og om hvordan familien bodde. Skiftemateriale er oppbevart i Statsarkivene.

Så nå er det bare å jobbe videre!

Denne standen brukte vi litt tid i, Liv og jeg. For noen produkter de viste frem! Flotte anetavler og slektstavler, vakkert design, kvalitet på både materialer og utseende var helt ypperlig, og prisen veldig bra! Dette kan bli til noe veldig spennende.

Denne tavlen ble produsert til et slektsstevne «Gustav  och Olivia Libergs ättlingar. Fantastisk! Jeg telte ikke hvor mange navn den hadde plass til, men det er en stor familie!

Jeg har allerede bestemt meg for å få laget en tavle hos homedeco.se selv, den som henger på veggen til venstre var utrolig flott. Den kan ses her.

En av årets store «happening» for mange slektsforskere, i hvertfall hos våre naboer i øst, er de årlige svenske slektsforskerdagene. Men, selvom dette er et stort svensk arrangement, er også Norge godt representert. DIS-Norge, Slekt og data har vært med i flere år, og også Norsk Slektshistorisk Forening. Begge også representert i år.  Jeg bestemte meg tidlig for å være med i 2012,  og ble ikke skuffet selvom forventningene var skyhøye!

Først opp i otta for å få være med bussen fra Øvre Slottsgate 2b sammen med 16 andre forventningsfulle og en finsk bussjåfør, (som må sies å være en av de hyggeligste bussjåførene jeg har vært på tur med). Lang busstur hadde første ordentlige stopp i Hagfors hvor vi provianterte

Noen måtte passe provianten mens andre bunkra…

Skal man på tur så skal man på tur, og det er viktig med både vått og tørt. På bildet  Liv, bæreposer, Torill passelig påpasset av Sigbjørn og Carl Birger.

God stemning på bussen, selvom vi synes veien var både lang og lenger enn lang. Vel framme på hotellet, rask dusj, og vi var klare for middag. Den som ble heldigst med bordplasseringen var helt klart Sigbjørn, som likte dekorasjonen på veggen:

Kvaliteten var så som så på bildet, men Sigbjørn var utrolig fornøyd med motivet!

ArkivDigital er alltid hjertelig tilstede

DIS-Sør-Trøndelag var også reprsentert, her er Målfrid borte og slår av en koseprat mens vi har en liten rolig stund. Det er en av de mange positive sidene ved å dra på slike arrangementer. Møte andre slektsgale, møte folk man bare har møtt på Facebook  eller andre sosiale medier, eller rett og slett møte folk!

Hos Gull-Maj – hvor vi fikk bevist at det ikke bare er Norge som har vakker drakt-tradisjon! De brukte sine flotte drakter da de skulle ta sine produkter til torgs, for å vise at her kom det folk med kvalitet i kjerrer og sekker!

Mette er i full gang med å hjelpe en svenske med norske problemer!

Vi hadde selvsagt en flott og feiende innpisker til standen, som sørget for et hyggelig førstemøte med oss som ikke hadde tid til å stikke nesen over dataskjermen. Et veldig god ide!

 

 

Det tar på å være publik og på slike store arrangementer, og denne gjesten lånte hot-flash-viften for å kjøle seg ned litt!! Han og søsteren fikk i tillegg god hjelp til å finne slekt i Norge.

Til sist, et koselig bilde fra lørdagens festmiddag,
Carl Birger (sittende styreleder) og meg selv.