Slekt og Slikt

I dag har vi jobbet intenst fra tidlig morgen.  Jeg har hjulpet til med å lese norske kirkebøker, oversette og forklare vanskelige ord,  for ivrige norskamerikanske slektsforskere. De er imponerende flinke til finne frem i kirkebøker og søke i folketellinger, og de fleste finner fram, de trenger bare litt starthjelp!

Jeg blir selvsagt stolt og glad når jeg kan hjelpe med å løse mysterier, eller finne folk som har vært forsvunnet, eller rydde opp feil som er gjort.  En i gruppen har fått hjelp av en flink slektsforsker i Norge, og av amerikansk slektsforsker. De to forskerne hadde helt forskjellige løsninger, men etter å a funnet flere kilder, er jeg helt enig i det som ble funnet av den norske slektsforskeren.

På kvelden hadde vi Facebook-seminar, da flere av de som er med føler seg veldig usikre på Facebook. Ved å vise hvordan det kan brukes til å få hjelp til slektsforskning, ble det nok 2-3 nye brukere, og noen som igjen blir mer aktive enn de var.

Og mens de andre lærte om Facebook, løste jeg et mysterium til – og det var litt morsomt for det endte opp i Aker og Nittedal!

Og dette fanatastiske byggverket er midtpunktet i denne vakre byen:

 

Da har Rootstech 2015 slukket lysene, og gått inn i historien som verdens største slektsforsker-konferanse/arrangement. Jeg sitter igjen med veldig blandede følelser, selvom det har vært helt fantastisk å være her!

Lørdagens høydepunkt for meg var faktisk morgen-sesjonen – hvor først A.J. Jacobs – http://ajjacobs.com/ – som skal samle alle sine slektninger (og det er egentlig hele verden) i New York på det som kan bli verdens største slektsstevne http://globalfamilyreunion.com/

Innslaget til A.J. var utrolig morsomt, han fortalte hvordan han går inn i research for bøkene sine  100%. Skal han skrive bok om noe, ja da lever han det han skal skrive om.  Les mer om bøkene hans på den offesielle siden hans! Jeg skal lese boken om livet han prøvde å følge bibelens regler 100% i ett år!

Etter A.J. kom hovedattraksjonen for dagen. Donny Osmond. Det var ikke ørens lyd å få  i salen (som var fyllt av flere tusen mennesker – jeg vet ikke hvor mange stoler de hadde satt opp) – ikke et sete var tørt! Han fortalte om sitt liv som artist, han fortalte om sin familie, holdt seg fint unna for mye religiøst, det har aldri vært noen hemmelighet at familien Osmond er «mormonere».  Donny har holdt på som artist siden han for første gang kom på scenen 5 år gammel, og har akkurat nå gitt ut sin 60ende plate! Den ligger gratis på nett – som en egen app selvsagt!  Mer om Donny kan leses her http://donny.com/donny/ – og innimellom sang han noen strofer fra noen av sine mest kjente låter. Veldig hyggelig – og vedig proff! Mine bilder av Donny ble ikke så voldsomt bra – men det er i hvertfall mine bilder…

Donny fortalte så om at han hadde tatt over slektsforskningen etter sin mor, og brukte det som avkobling når han er ute og reiser. Det er gutten sin det – som ikke kaster bort fritiden på annet surr!  Donny avsluttet med å synge en av sine nyeste sanger – som selvsagt var en kjærlighetssang, det var jo Valentinesdagen!

Etter at vi var ferdige med mimring osv, var det å komme seg ut av den enorme hallen… og det var ikke lett:

Et par timer senere, ankom tusenvis av unge slektsforskere (vi er i mormoner-land, og der driver også ungene med slektsforskning) – det var aktiviteter og arrangementer spesielt for unge – og noen av utstillerne hadde veldig fokus på dem. Kjempebra! Det var bare det at det da ikke ble særlig plass eller mulighet for å kunne snakke med noen. Jeg valgte å gå en liten tur på biblioeteket, som var veldig travelt, men med en deilig ro allikevel.

Lunsjen lørdag var sponset av Ancestry.com – som fortalte om nyheter fra AncestryDNA. Disse nyhetene var egentlig ikke nyheter men drømmer som var kommet litt lenger enn planleggingsstadiet. Og – jeg mener bestemt at de snakket om noe av det samme i fjor….  Jeg ville heller ha hørt mer om nye Ancestry.com – som jeg nå er med og tester i Beta-versjon, og jeg får lov å blogge bilder osv av det, så det kommer senere.

Jeg planla flere foredrag før jeg dro hjemmefra men torsdag gikk fløyten i så måte av forskjellige grunner, og de jeg satte opp på fredag var fulle da jeg ankom. Alt er for stort, det var for mye folk, og det tok for lang tid å komme seg fra et foredrag til et annet.

Heldigvis er noen av de foredragene jeg hadde lyst til å se, blitt lagt i arkivet – slik at jeg kan se dem på nett, og et par av dem gikk direkte slik at jeg kunne se dem på rommet!

Hva er min konklusjon etter denne helgen?  Rootstech2015 var fantastisk! Med over 250 utstillere, flere titalls samtidige foredrag over 3 dager, nyheter på løpende bånd, og slektsforskere over alt! Men – for mye folk. Over alt. Til og med gutta måtte stå i en halvtimes do-kø!!! Det sier litt. Jeg er veldig usikker på om det var noe godt sjakk-trekk å arrangere Federation of Genealogical Societies årlige storkonferanse samtidig med Rootstech2015, kanskje gjorde det utstillingene bedre og fikk med flere utstillere, (f.eks. genealogical societies som ikke ville vært der ellers) – men om det var om å gjøre å ha flest mulig besøkende…. ja da var det en riktig avgjørelse…

Jeg skal over til Salt Lake City neste år også. Men da tror jeg at jeg drar for å overvære Norwegian Lag Week, som vi har fra mandag etter Rootstech –  ikke Rootstech2016. Om vi da ikke får lovnad om at de setter et tak på antall besøkende. Jeg så også at datoen var satt til en helg tidligere igjen, og det kan bli vanskelig å få det til å passe med alle mulige andre datoer. Vi får se. Jeg skal la opplevelsene synke litt inn, og bestemme meg for hva jeg gjør.

Arkivet med foredrag ligger her: (jeg håper det kommer flere)
https://rootstech.org/video/4050134760001

Vi har et litt rart liv. På høsten seiler vi inn i solnedgangen, på vei til USA, koser oss i 2 uker på en eller annen vakker cruisebåt, møter masse hyggelige mennesker, og minst 1 av dem er norsk-amerikaner med ønske om å finne ut hvor i Steinrøysa slekta faktisk kom fra!

Så når vi ankommer vårt lille paradis, som ikke inkluderer sandstrender og fargerike drinker, men et vanlig bomiljø, med venner, skittentøy og frivillig arbeid, dame som kræsjer inn i bilen min…. går jeg inn i jobbe-modus så det holder, får kanskje en dag i uka ute i sola, og når det nærmer seg jul, kommer ”kulda” snikende. Vi snakker ikke akkurat kuldegrader, men litt færre varmegrader enn den jevne steinrøys-beboer tror om Florida. VI sliter oss gjennom 5-10 varmegrader! Ikke bare bare å være flipflop-befengt nordboer i tropiske himmelstrøk – og så opplever vi kjøligere vær enn vi har på en vakker sommerdag hjemme i steinrøysa!!!

Etter noen uker må vi så returnere til vårt kjære moderland. Det er egentlig helt ok, jeg synes det er fint å se litt vinter, hilse på mamma og pappa, og se at huset overlever en vinter til. Etter 3 uker hjemme i snøhaugen nå, gikk turen tilbake til Florida. Jeg var der i ca 4 dager – og nå sitter jeg på flyplassen i Atlanta i påvente av å ”boarde” flyet til Salt Lake City. Helt frivillig drar jeg tilbake til vinter. Men i Salt Lake City er det ikke så mye snø, det er kjølig og vakkert.

Fra i morgen vil hele bloggen dreie seg om i første omgang Rootstech 2015 – med sine over 20000 forhåndspåmeldte besøkende, og fra mandag av, Norwegian Lag week – som er enda et stort eventyr med norskamerikanere som leter etter slekt. Jeg er privilegert som kan være med på dette,

De av dere som følger bloggen, har allerede sett at jeg allerede er i ”Rootstech-modus” – fra nå av blir det rapporter om ting og tang flere ganger daglig. Lev med det! 😀

Arkivverket har nå gjort tilgjengelig hele sin bokdatabase for publikum.

Jeg har ofte brukt bøker i biblioteket på Riksarkivet. Her har de tusenvis av bøker aktuelle for en slektsforsker. Særlig selvsagt slektsbøker og lokalhistorie, biografier og yrkes-biografier kan være aktuelle. Mye av dette står tilgjengelig på lesesalen, men de har dessverre ikke plass til alt, slik at mye er plassert i magasinet.

Dette biblioteket inneholder ofte titler som faktisk ikke finnes på Deichman, da de har fått tilgang til for eksempel slektsbøker fra hele landet fra slektsforskere som ønsker å donere slike.

Nå har Arkivverket endelig fått lagt inn sine boktitler og detaljer i et felles databasesystem «Tidemann». Databasen inneholder både tidsskrifter og bøker.

Fra Arkivverkets hjemmeside klippes:

Databasen inneholder 120.346 titler,  men det er desverre ikke anledning til å låne litteratur med hjem. Det er derimot mulighet for å kopiere. Trykte kart og eldre litteratur kan ikke kopieres.

Her finner du søkesiden – den ser grei ut, og man har et godt utvalg søkekriterier.

Hvis jeg tenker meg hardt om, er det ikke mange av mine venner eller nærmeste familie som ikke er på Facebook. Mamma, alle tre brødrene mine, og nesten alle deres unger. Det er kun 1 av mine foreldres 8 barnebarn som ikke er på Facebook faktisk!

Vi har laget en gruppe (lukket) for etterkommere etter mine tipptippoldeforeldre, hvor vi har invitert alle vi vet er på Facebook til å delta. I denne gruppen skriver vi kun på engelsk, da vi har flere cousins fra USA og andre engelsktalende land som er med. Her kan vi dele bilder og informasjon, også om oss selv og andre nålevende, siden gruppen altså er lukket og det kun er kjente der. Jeg vet mange andre slektsforskervenner har gjort det samme for enkeltlinjer av familien. Den er ikke så veldig aktiv, men av og til finner vi et bilde eller et dokument vi ønsker å dele.

Men. Hva med alle gruppene der folk nå ber om hjelp til slektsforskningen sin? De florerer. Noen åpne, noen lukket. Heldigvis er administratorene flinke og strenge med informasjon om nålevende personer i de fleste tilfeller, så den problematikken tar jeg ikke opp her og nå. Jeg er selv litt aktiv på et par av de amerikanske gruppene, da amerikanerne ikke synes at de norske fora er så lett tilgjengelig. Dette selvsagt på grunn av språket. Jeg synes derfor egentlig at disse engelskspråklige gruppene forsåvidt er ok, som et tillegg til de to store fora vi har i Norge i dag, DIS-Norges slektsforum (SF) og Digitlarkivets Brukarforum (DABF).   Men, at de er ok, er ene og alene at det kun går på engelsk.

Det positive med de Norsk-Amerikanske (og Svensk-Amerikanske osv) Facebookgruppene er at mange hjelper, og det går fort å få hjelp, og at det der kun går på engelsk.

Det er dessverre mange flere negative sider synes jeg. For det første er det så mange grupper, til og med med samme navn.  Det blir enormt med informasjon i hundrevis av innlegg i tråden, og forferdelig uoversiktlig. Istedet for at man setter seg ned og jobber med etterlysningen og legger informasjon oversiktlig i ett innlegg, slik man kan gjøre på SF og DABF, blir det «en drøss» med enkeltposter med linker – ofte legger hjelper ut bare en link uten å i det hele tatt fortelle i innlegget hva denne linken er til, så man må klikke på den (jeg tenker da på «jobben» dette medfører, ikke sikkerhetsrisiko ved å klikke på linken, jeg ser at det er en relevant link) – det skal jo gå så fort, og man vil jo vise at man er flink og hjelper…. noen tråder på disse gruppene kan ha mer enn hundre innlegg og man må lese alle for å se hva som er gitt av hjelp, dersom man ønsker å hjelpe. Jeg har forsåvidt sluttet å gå gjennom «gamle» tråder for å se om de er løst, og ser kun på «nye» spørsmål, helt enkelt på grunn av at det er altfor mye jobb å se etter om vedkommende har fått hjelp.

Det aller største problemet jeg ser med alle de forskjellige gruppene på Facebook hvor  folk nå etterlyser slektninger, er at mye jobb vil bli gjort dobbelt, fordi det er helt umulig å finne igjen etterlysninger inne i disse gruppene. Det er enkelt å forholde seg til de to store, SF og DABF, og søke der om noen har jobbet tidligere med en gård eller en person. Men inne på Facebook, der må man først finne den rette gruppen for så å kunne søke etter om en person eller familie har blitt funnet tidligere. Og den jobben er like stor som å gjøre selve slektsforskningen om igjen.

Jeg har aldri ført noen statistikk på antall innlegg eller antall brukere i SF eller DABF, men jeg tror at antall daglige innlegg har sunket kraftig i begge, til fordel for Facebook-gruppene.  Dette er synd, da jeg mener at både SF og DABF er bedre å bruke for hjelper og den som får hjelp, og for framtidige brukere som leter etter slekt som allerede er seriøst jobbet fram.  Statistikken kan sikkert Vidar si noe om, da han holder oversikten. (jeg regner med at han leser dette).

Så – vil Facebook-gruppene ta over? Det er kanskje litt opp hver enkelt av oss slektsforskere. Jeg prøver å se litt framover, og da ønsker jeg å se DIS-Norges slektsforum og Digitalarkivets Brukarforum, ikke «hundrevis» av Facebookgrupper.

Alona Tester (lonetester HQ) skrev om Facebook vs. Rootsweb sine epost-lister forleden dag, hun har også en del tanker rundt dette med Facebook og bestandighet.