Slekt og Slikt

Ny bok i hylla!
I dag har jeg satt ett nytt grått hår i hodet på mannen i huset. Jeg har kjøpt 2 nye bøker. Den ene er en «ordinær» krim-bok, men den andre! Fryd o glede!

Knut Djupedal, direktør ved Norsk Utvandrermuseum, har begått en bok som gjør noe med alle som er interessert i emigrasjonen til Amerika.

Jeg fikk boka i dag, og har bare så vidt fått bladd i den, men dette virker som et utrolig flott og vel gjennomarbeidet produkt.

Bildene og postkortene, tekstene!
Det herlige med denne boken er at Knut har latt bildene tale for seg, korte, gode og informative tekster, gode innledninger til kapitler og beskrivelser av store hendelser. Alt dette gjør denne boken til noe helt spesielt, og gjør at også de som ikke har den store leselysten, men kun ønsker å dvele ved bildene, en god porsjon lærdom og informasjon om hvordan våre slektninger hadde det i svart-hvit-fotografiets tid «over there».

Anbefales til alle som synes historiske bilder er moro generelt, og bilder av emigranter og nybyggere spesielt!

Løp og kjøp!

I dag inviterte Jan Ivar, Liv og Mette på gløgg og pepperkaker i Slektsforskernes Hus!

De få timene jeg var der, var det flere innom, både nye fjes og kjente fjes. Bildet til venstre er Jan Ivar fra Kontoret (Norsk Slektshistorisk Forening), og Synnøve fra OA som stadig er å se på våre arrangementer! Synnøve trenger seriøs hjelp til nøtter som er omtrent uknekkelige.. vi må finne på noe lurt der!

Det kuleste besøket var nok Øyvind, som var totalt uvitende og ikke medlem når han kom, og fullstendig overveldet, og nyinnmeldt etter ca 8 minutter i Slektsforskernes Hus! Han var bare helt klar på at han burde ha kontaktet oss tidligere, og håpet på masse hjelp og å selv kunne være til hjelp! Sånne gutter det vil DIS-Norge ha!

Liv og Mette hadde laget gløgg (nydelig gløgg faktisk) og fjern-bakt Petter-kaker. Superbra servering, masse deilige rosiner og finhakkede mandler. Supert!

Huset begynner å ta form, alle møbler er på plass, noen litt mer perfekt plassert enn andre (men dette kommer seg – tar bare tid).

Vi får nå såpass bra tilbakemeldinger fra brukerne av SFH – at vi begynner å se at det vi har gjort faktisk er bra!

Etter leiekontrakt ble signert, er det enormt arbeide som er nedlagt. Det meste frivillig dugnad. Men, noe er faktisk også nødt til å bli kjøpt, både av tjenester og varer. Håvard fra NSF er vår tekniske tekniker, og han er i tillegg den som har bygget vegger, hengt opp tapet, listet seg rundt hjørner og til slutt puttet maling på disse før nevnte byggverk. Flott jobba! I dag har han jobba med å få på plass en kjempeflott printer/skanner som skal virke sammen. Dette blir supert!

Etter at jeg kom inn i bildet fra mars 2008, har vi svidd av noen flotte tusenlapper, og de får nå slektsprogram-brukergruppene, medlemmer av flere foreninger, kursdeltakere og møtedeltakere full glede av. Og selvsagt, de som gjør den daglige innsats for oss på kontoret!!

Hva vi de siste månedene har kjøpt inn med hjelp av aktivitets-midler fra DIS-Norge og del-betaling fra NSF?

• Videokanon og lerret, begge montert i taket i kursrommet til stor glede for alle brukere!
• Elektrisk opplegg for kanon, strøm uttak for alle som vil ha med seg bærbar pc. (nesten 30 i tallet)
• Whiteboard hengt opp på veggen..
• Bord som kan slås opp eller slås sammen, som kan bli både store og små!
• Flatskjermer og tastatur/mus til pc’er vi har fått donert fra Høgskolen i Oslo
• Blekkskriver av rimelig merke.
• Programvare til de ovennevnte pc’er
• Genline og Ancestry (burde vel få sponset Arkiv Digital og….)

Som man kan se, så er det brukt en god del peng, og mer vil det nok bli.

Men. Når besøkende på vårt arrangement i dag sier at: Å så flott! Dette er kjempebra! Gleder meg til å kunne besøke dette stedet oftere! Mener du at jeg kan komme hit og bruke biblioteket… osv osv. Så er dette vel verdt pengene!

Og – etter jula nå så blir det kafe. Slektskafe! Da blir det nærmere samarbeide med NSF, og jeg håper vi får med flere derfra til å være med på selve arrangementet! NSF har sitt fabelaktige bibliotek, som vi selvsagt har tilgang til når vi har våre Slektskafeer!

Dette blir bare så bra!

Et av de mange blader som dumper ned i min grønne postkasse gjennom året, er magasinet Bunad. Dette tror jeg også at jeg kan si er det vakreste, med flotte bilder, herlige farger, og selvsagt spekket med bunadstoff fra hele vårt lange land! Jeg har abonnert på dette bladet siden det kom, nå har det levet i 5 årganger, med 4 nummer pr. år. Og det har blitt bare bedre og bedre.

Bunad tar for seg både bunader og håndverksskikker som har med folkedrakt og søm å gjøre. En artig artikkel i dette nr. som passer i denne søte adventstid, er om Jultråd!

Jultråd er en samling tråder i en tråd-dukke. Enten er den flettet sammen i en flette, eller som en liten hespe. Ofte er den i flere farger, eller bare med et farget hode. Man har også sett eksempler på avanserte eksempler. Grunnen til at dette kalles jultråd, er at man utvekslet slike jultråder i julen. Disse små kunstverkene ble laget i store mengder av jentene før jul. Så var skikken at de ugifte guttene gikk rundt i gårdene og spurte etter jultråder i romjula. Mange tradisjoner fortelles rundt denne jultråd-skikken. Særlig var denne utbredt i trønder-fylkene men det er også funnet eksempler på jultråd i andre fylker. Skikken gikk trolig ut av bruk før inngangen til 1900-tallet.

Moro også å se strikkemønster i bladet, mønster til strømper til mannsbunaden fra Fana. De er kjempefine, og kan med hell også strikkes til en skiløper med nikkers!

Siden jeg sjøl har bunad, og bunad-dilla, laget jeg min egen bunadside på nett for mange år siden. Denne er kun på engelsk, og alle bildene er private og godkjent av personen på bildet, eller de er fra bedrifter og brosjyrer som også er godkjent lagt ut på mine sider. Viktig å understreke synes jeg. Sidene er ikke oppdatert på et par år nå, og noen venter nok fremdeles på å få sine donerte bilder utpå. Kanskje jeg får tid i jula?

PetterS nevnte sitt tusende besøk forleden dag, og da måtte jeg selv sjekke litt på min egen teller for denne bloggen. I dag morges sto den på 9999 besøk! Nå har jeg hatt min blogg i over ett år da, og har noe over 220 innlegg. Dette er ingen telle-konkurranse. Men det er arti å følge med.

Jeg har fulgt med litt på besøks-statistikken, og sett at vi genererer bra med besøk til hverandres blogger ved å lenke til dem. Mange har faste blogg-lese-rutiner, akkurat som de har sine faste aviser og annet de bare må ha.

Besøksstatistikken forteller til og med om treff som kommer via Google, og hva det er søkt etter. Jeg ser at det siste besøket jeg har hatt innom, var av noen som har søkt på «Vålerenga Kirke», en annen søker etter «Brurmars», og de som søker på «gård» og «Sørum» har også fått treff på min blogg.

Takk for besøket og kommentarer så langt, og ha en flott adventstid!

Pål Sparre-Enger holder foredrag for oss om å bygge merkevarer. Kjempeinteressant, og til og med jeg skjønner hva han snakker om!

Merkevarehjul
1. Egenskaper – de fysiske målbare karekteristika som utgjør produktet
2. Fordeler – Brukerfordelene som springer ut av disse egenskapene
3. Verdier Får meg til å føle meg/Får meg til å føle at…
4. Personlighet – Hvis prokduktet var en person, hvordan ville du beskjrive ham/henne
Essens

Nå skal han vise oss hvordan vi kan bygge merkevaren DIS.

Lederkollega i DIS-SørTrøndelag har jobbet iherdig ved siden av sitt lederverv. Hun har nemlig dataregistrert protokollen over Ilens kirkegård 1885-1903. Original tittel på protokollen er Kartbog over Ilens kirkegård 1885 – 1903. Gamle Ilens kirkegård er i dag borte og erstattet med parkanlegg.

Torill har hatt med seg gode medarbeidere, TorillJ, og EspenB. som har korrekturlest materialet.

Lyst til å ta en titt? Torills Digitalpensjonatrom nr. 181

Les mer om Digitalpensjonatet her

Thanksgiving engelsk for «takksigelsesdag». Dette er en årlig høytidsdag som feires flere steder i verden av forskjellige grunner.

I mitt andre eller var det tredje yndlingsland, USA, feires Thanksgiving den fjerde torsdagen i november, altså i dag. Helgen varer i 4 dager, nemlig fra torsdag til søndag. Den viktigste matretten for Thanksgiving er kalkun… og da snakker vi svære kalkuner. Vi har i USA en komfyr som er ca 120cm bred… og der er det god plass til en ganske voksen kalkun.

Opprinnelsen til den amerikanske feiringa begynte med pilgrimmenes første høsttakkefest i 1621. De engelske nybyggerne takket Gud for naturens gaver, og i følge tradisjonen sammen med indianerne. Det var imidlertid først da Presidenten, Abraham Lincoln i 1863 innførte Thanksgiving som nasjonal fridag, at feiringa fikk det omfanget og posisjonen den har i dagens USA. Thanksgiving blir likevel fremdeles betraktet som et uttrykk for takknemlighet for høstens avlinger og livets gaver.

Thanksgiving helgen har en annen tradisjon, nemlig starten på julehandelen. Black Friday er i morgen. Da starter all jule-sjopping, og vi er bare amatører når det kommer til denne ekstremsporten! «Black Friday» er ingen offesiell høytidsdag, men mange amerikanere tar faktisk fri denne dagen for å være med på startskuddet for verdens sjoppemåned av en annen verden!

Ordet «Black Friday» kommer fra den ekstreme handels-villige trafikken på denne dagen etter Thanksgiving Det er (selvsagt) handelsstanden som har gitt navn til dagen, det forteller at de snur de røde underskudds-tallene til positive svarte tall!

Jaja – jeg synes vel det er tidlig å starte julesjoppingen i slutten av november, men – må man så må man (ref. gårsdagens innlegg om julestemning i Lakkegata)

Og ja – jeg har selvsagt Kalkun i ovnen… om bare et lite bryst.

Da har jeg vært julenisse i Lakkegata i dag – jeg har laget julekalender til de flinke ansatte, Mette Kontorleder, Liv Konsulent og Jan-Ivar Sekretær.

Så har de noe usunt å kose seg med i dagene før jul! Må ha litt! Det var litt jobb, men så koselig å gi bort da. Masse fin sjokolade og litt deilige diggete ting. Kanskje jeg må stikke ned til morraskaffen og få smake litt?

Så var det solnedgangen da….

Den har lett for å være flott på denne siden av sommeren, Torill blogga den for noen uker siden… . i dag Plaza, For noen brennende farger!

Vi skulle altså egentlig hett Larsen….
I Norge i dag er det 1.486 som heter Normann. Det er jo ikke så mange. Men, det er 39.605 som har Larsen som etternavn. Så da er det jo greit å være Normann da. (Navnet Christiansen er ikke så værst det heller, bare 3.902 personer som bruker det som etternavn)

Larsen
Hvorfor Larsen? Hvor kom Lars fra da? Torbjørns Normanns far var jo ingen Lars. Han var jo en Alexander. Med Theodor foran. Noen ganger bak. Men han var også en Larsen. Theodor Alexander Larsen var gift 3 ganger, og fikk 7 barn. Av disse 7 var det 2 som døde små. 5 vokste altså opp, og bare 2 av disse 5 brukte navnet Larsen til de ble voksne. Alle barna har etterkommere men vi har kun «kontroll» over etterkommere etter 3 av dem! Så her er det mer å jobbe med.

Men det var Larsen altså. Jeg trenger kun å gå en generasjon lenger tilbake for å finne opprinnelsen til Larsen. Lars Jensen var født i 1819 på Fjulsrud i Hole, Buskerud. Han flyttet inn til hovedstaden ihvertfall før 1846, da han giftet seg i Oslo Domkirke med Berthe Marie Andreasdatter Bruun fra Akersgata.

Så da vet vi i hvertfall at det var en Lars. Og linja hans bakover i Buskerud har vi jobbet mye med. Det er faktisk enda en Lars til 2 generasjoner bak Lars som kom til Kristiania, så navnet har vært godt innarbeidet i familien.

Det var Theodor Alexanders søster, Karen Dorthea Larsdatter sin etterkommer Elisabeth som sendte meg brev forleden, og som jeg skrev om her og her. Henne kommer jeg tilbake til, fordi hun har nemlig sendt meg et par spennende familiebilder! (Uten Larsen)