Slekt og Slikt

I går var jeg oppom lesesalen på Riksarkivet, og fikk en gledelig beskjed.

De har fått litt mer ressurser og jobber iherdig med å fullføre prosjektet med å få skiftematerialet ut til folket!

Dette er ingen liten jobb. Først skal alt materialet skannes og bearbeides og sjekkes og testes på noen fantastiske skannere. Deretter skal materialet indekseres. Indekseringen foregår i helt spesielle dataprogrammer, som også må produseres. Når indekseringen er ferdig, blir materialet lagt på nett. Men før det kan bli lagt på nett, må det også være brukervennlig søke-program som vi brukerne kan bla og jobbe i. Som vi skjønner, en stor jobb er lagt ned før vi får se resultatet!

Den aller største gleden var å høre at Dødsfallsprotokollene jo er en del av skiftematerialet…. og de kommer også! Oslo og Aker høres ut til å ligge godt an i løypa.

Når alt dette skal skje?? Jo … det var snakk om allerede nå på denne siden av høsten! Altså mens vi enda valser rundt i bikini og solhatt med iskrem og jordbær!!

Hurra for Arkivverket! Jeg kan snart pælme den gamle fischeleseren!

Og det er ikke bare fordi det var norsk fra ende til annen! Men – det å være på DISchat med RV -enten om det er Reint Vann eller RøVvin, så ble det en knallmorsom kveld fra klokka 21 til godt over midten av natten!

Alle har hatt kommentarer og vi har prøvd å overdøve Synnøve, og vi har sunget, kommentert både livvidder, skjørtelengder, manneromper og skjortestørrelser. Og Synnøve Svabøes mangel på matte-kunnskaper, og hennes do-besøk. Hun er flink men ikke akkurat her!!

Men altså – takk for følget DISchattere, vi får stille chatte-sterke på finalen neste år!!!

Hva med Operataket?

Vi får vel lage en DISselåt!

Bildet av Alexander har jeg tatt sjøl 🙂

Som den vågne leser har skjønt, så studerer herren i dette hus russisk. Og – da er det jo ikke til å komme vekk fra at det er stor stas når den unge norsk/hviterussiske hr. Rybak går hen og representerer kongeriket Norge i Moskva! Jeg får få gubben til å oversette en lykkeønskning fra DISchat i mora 🙂

Semifinalen var så spennende at vi på DISchat omtrent ikke visste vår arme råd, men – vi greide oss fint!

Gratulerer, og lykke til, Alexander!

Jeg har full forståelse for de som mener at «Grasrotandelen min skal gå til Skolekorpset, Barnefotballen eller Jentekoret….». Men – det er faktisk en god del mennesker som ikke mener det. De har også rett til å kunne donere sin 5%.

De har nå et realt alternativ til svette småtasser som løper etter ball, ivrige smurfer med rosa bollekinn og Gammel Jegermarsj på 17. mai, menn som klør seg i hodet over et sjakkspill, eller trekkspillklubben i byen. Kultur i vårt land er et enormt begrep, fra syklubb til fotballsupporterklubber, og alle har rett til Grasrotandeler.

Jeg vil med en gang ile til og si at jeg har vært en del av Den Norske Korps-bevegelsen i 25 år, så jeg har vært en av smurfene som har løpt rundt med bollekinn og stilige dresser både sent og tidlig, blåst høy og ulende lyder ut av nypusset saksofon. Og jeg vet at denne og stort sett alle andre frivillige organisasjoner i vårt mangslungde kulturliv trenger monetære overføringer av dimensjoner for å få endene til å møtes.
Men altså – en del av vårt lange lands befolkning har ikke hjerte for hverken spreke løpende nabobarn med ball, eller unge som liker å spankulere i mer eller mindre takt med båtlue med dusk og tamburmajor foran med korte svingskjørt!

7 av DIS-Norges fylkeslag har nå fått registrert seg i Frivillighetsregisteret, og er en del av Grasrot-ligaen! For å lese mer om hva/hvor og hvordan du skal være med, gå for eksempel til DIS-Oslo/Akershus og les hvordan du kan være med! Slik kan vi få råd til å jobbe videre med både aktivitetene i Slektsforskernes hus, sette igang storsatsing på Kirkebokregistrering eller digitalisering av andre kilder til glede for slektsforskere og lokalhistorieinteresserte. Selvom økonomien foreløpig er ganske romslig, tar det kun et par år før vi er på nesten null, og da snakker vi om med dagens aktivitetsnivå på inntektssiden!

Kom igjen tipp så det svir! Tippe tippe tippe tippe…

En av de mange foreningene jeg er medlem av, er Gränsbygdens Släktsforskare (Dalsland, Bohuslän og Østfold). Her er jeg medlem fordi de sender ut et flott tidskrift 4 ganger i året.

Jeg åpnet endelig mars nr. av «Gränsposten» i dag – og der sto det om noe som jeg ikke var klar over, nemlig om adressebøker for Gøteborg fra 1850-1899 – skanna og lagt på nett i pdf-utgave!

Følgende står bla. å lese på Gøteborgs.se:

För dig som är släktforskare eller intresserad av Göteborgs historia kan de gamla adress- och industrikalendrarna komma till stor hjälp. De gamla kalendrarna var den tidens telefonkatalog och i dem kan du hitta göteborgarnas namn och adress samt näringsidkares annonser och adresser. Varje kalender innehåller också olika kuriosa om Göteborg såsom hur mycket det till exempel kostade att åka droska i slutet av 1800-talet»

På goteborg.se finner du også en del gamle interessante kart av Gøteborg, se og bli glad! Alt dette og mer til finner du her på http://www.goteborg.se – gå til «Bygga & Bo», så til «Bygga» og «Byggarkiv». (Jeg har med hensikt ikke lagt direkte link, da det kan være interessant å se på andre artikler på denne siden også.

Anbytarforum
En annen gledelig nyhet kom på Sannes (SusannS) sin blogg: (igjen gratulerer med stilig nytt design, SusannS): Anbytarforum er igjen gratis!!!

Noen småtasser spurte i går hvorfor det var flagg på huset på hjørnet. De trodde flagget bare ble brukt på 17. mai. Og noen ganger kan det jo virke sånn for en småtass.

Jeg prøvde forsiktig å forklare at det var mange dager i året vi satte ut flagget, og at de skulle spørre foreldrene sine om 8. mai. Disse var nok fra veldig småskole, så jeg ville ikke belære dem om «krig og fred og sånn».

Jeg skal heller ikke belære noen her om Frigjøringsdagen 8. mai (de som vil lese om den, kan f.eks. starte på Wikipedia og så jobbe seg videre. Viggers skrev i går om krigsfangeleire i Bodø-regionen.

Grunnen til at jeg tar opp gårsdagen er også relatert til krigens grufullheter, nemlig bokverket «Våre Falne» som ble utgitt etter forslag fra Stortingets presidentskap. Dette verket skulle være et minneskrift over de som falt eller omkom på grunn av krigen.

Minneskriftet inneholder korte biografier med bilde av de falne, og oversikt over de viktigste kampområdene. Johan Garder og Gudrun Johnson påtok seg redasksjonen av den boiografiske delen av minneskriftet. Minneskriftet er i 4 store bind, inneholder ca 11.000 biografier, og med bilder av den falne.

DIS-Oslo/Akershus’ Trygve Stokkan indekserte verket for noen år siden, og ga resultatet til DIS-Norge. Denne indeksen ligger søkbar hos her. Digitalarkivet la i går ut den skannede versjonen av hele verket. Bok 1 dekker A-G, bok 2 H-K, bok 3 L–R og bok 4 S-Å. Biografiene er ordnet alfabetisk etter slektsnavn. Bakerst i bok 4 er det tillegg og rettelser for alle fire bøkene.

Det finnes også et annet verk i min bokhylle, nemlig «Nordmenn i fangenskap» av Kristian Ottosen. Dette kan være til hjelp når man jobber med slekt som var med i 2. verdenskrig. Denne ble utgitt som et ledd i regjeringens markering av 50-årsdagen for landets frigjøring fra Hitler-Tysklands okkupasjon. «Publikasjonen» – på mer enn 750 sider – har informasjon om norske kvinner, barn og menn som ble berøvet sin frihet under krigsårene 1939-1945. Fortegnelsen over fanger er langt fra komplett, bla. fordi mange av fengselsprotokollene ble ødelagt av okkupasjonsmakten.

Den utgaven jeg har i min hylle er en nyutgivelse fra 2004. Denne har en del rettelser, pluss at det er fjernet en del personer som riktignok var fanger, men var i fiendens tjeneste.