Ferie med islett av fag
Cruise med både kos og fag
De siste 12 dagene har vi vært på cruise . Start i København, via Tyskland til Russland, der vi var i 3 døgn. På vei fra Russland tilbake til København var vi innom blant annet Tallin, Estland og Stockholm.
På båten var det bare 700 personer, båten er «liten» i cruisemålestokk. Hovedandelen av passasjerene er amerikanere, resten en salig blanding. Vi var bare 4 nordmenn, og et lite reiseselskap med dejlige dansker. Resten altså fra halve verden.
Cruise er hva man gjør det til. For noen er det en helt fjern ferieform, for andre den «ultimate». Vi liker denne formen for ferie. Selvom man bare har noen timer i land et sted, går det allikevel an å forberede seg og «lese seg opp» på steder og land. Vi jobber mye med forberedelsene til våre cruiseferier. Søk på nett og innkjøp av bøker om forskjellige land og egenheter. Noen steder sier vi «ok – been there done that – got the t-shirt», men andre steder er bare «hit må vi dra tilbake»!
Foredrag og fag
På Azamara Journey hadde vi med professor emeritus Lee Sather fra Weber University i Utah. 
Sather er norsk, opprinnelig en Sæther, med besteforeldre bla. fra Oppdal. Han holdt flere foredrag ombord, og særlig interessante var hans foredrag om Russland og de skandinaviske vikingene, og foredreget om Skandinavisk emigrasjon til Amerika. Selvom vi ikke egentlig fikk noen aha-opplevelser, var det moro å få inn litt faglig. Sather hadde gjort emigrantforedraget både interessant og morsomt, og tok med en del om de humoristiske tradisjonene og mytene som har blitt til «sannheter». F.eks. Ole- og Lena vitsene, Lutefisk, vikinghjelmene som er et must, Lake Wobegon og andre ikoner vi kjenner.
Etter foredraget om emigrasjon, inviterte Sather til Q-and-A i sofakroken, for å diskutere og prate litt. Det ble en livlig prat, og professoren ble blank i øynene og veldig blid når Liv og jeg presenterte oss og sa vi var slektsforskere fra Norge og genuint interessert. Visittkort ble utvekslet og vi fikk stående middagsinvitasjon når vi kom til Salt Lake City!
Arkivbesøk i Stockholm
Siden reiseruta inkluderte Stockholm med overnatting, delte vi oppholdet i 2, «Gamla Stan» og Kongens slott på mandag, og besøk i Stockholms Stadsarkiv tirsdag! Jeg har jo en tipptippoldemor som kom fra Stockholm, så det passet nydelig. Vi pakket ned pc og tok bussen inn til Stockholms vakre Operahus, hvor vi med kart i hånda og freidig mot vandret til Kungsklippan nr. 6. En vandring på ca 30 minutter i nydelig vær. For den som husker den lange oppoverbakken opp til Riksarkivet – det var ikke noe i forhold til Jeppes Trappor! Vi gikk og vi gikk og vi gikk og vi gikk!
Arkiver er noe helt spesielt, og de er egentlig veldig like. Alt fra garderobene (men her var det «gratis»låsbare skap) til lesesaler og bokhyller. I Stockholm fikk vi igjen se hvor heldige vi er i Norge. På norske arkiver i dag, er det nesten uten unntak trådløst nett. Vi savnet en her på Stadsarkivet i Stockholm. Ikke tilgang til Internett. Den fantes ikke en gang på de pc’ene de hadde tilgjengelig for brukerne. Dette bør være obligatorisk i dag hvor så mye materiale ligger tilgjengelig på nett.
Som hjemme, var det en stille stor lesesal fyllt med bokhyller og fische-lesere, hvor det etter hvert kom flere og flere ivrige brukere. Det var og en lesesal med pc’er som var koblet i intranett, med forskjellige databaser og tilgang til materiale som ellers bare er å få på abonnement eller cd’er.
Personalet var veldig hyggelig, noe vi stort sett alltid merker i arkiv- og bibliotekene vi besøker!
Jeg hadde ikke sett kirkebokinnføringen til min tipptippoldemor i kirkeboken for Maria Forsamling, så det var arti å se. O g jeg lærte litt nytt om det å lete etter slekt i Stockholm. Det er litt anderledes enn i Oslo. Sverige har sine husforhørslengder, samt at de har en mer nøyaktig bokføring av inn/utflyttede også mellom kirkesoknene i Stockholm. Jeg har ikke fulgt min tipptippoldemor nøyaktig enda, men nå vet jeg hvordan jeg skal lete! Og, jeg fant ut at hun hadde minst 2 søstre til! Dette blir spennende å jobbe videre med. Kopiene jeg tok av de forskjellige kirkebøkene jeg jobbet med, fikk jeg gratis (men de kostet egentlig 4 kroner pr. stk), en hyggelig gest.
En flott kilde i Stockholm er registrene til de forskjellige manntallene opp gjennom årene. Disse ligger fritt tilgjengelig. Kun 1855 inneholder kvinner og barn, samt fødselsdata, de andre inneholder stort sett menn. (Det er jo manntall).
Jeg fikk også kjøpt meg en ny bok om Slektsforskning i Stockholm, og den skal det bli spennende å grave seg ned i.
(Gutta? Jo sendte vi på viktig oppdrag på Systembolaget)
