17 mai på Vålerenga med gamle og unge!
I ettermiddag har vi vært samlet hjemme hos Worm og Roger, i 2. etasje på hjørnet vårt. De åpner hjemmet sitt for venner og familie ofte, men særlig på 1. og 17. mai.
Et herlig venne-lag med gamle og unge, den eldste langt over 70, den yngste rundt omtrendt akkurat 12 og et halvt år. Alle er like velkomne, og i år var den yngste på besøk fra Danmark, og hadde aldri sett et slikt oppstyr som vi lager i Oslo by en nasjonaldag!! Jeg håper Lone og Marie hadde en flott dag i Oslo!
Vi har alle kost oss, fråtset i vanvittige deilige retter, både eget og annet drikke, Kjerstins potetsalat, Rogers potetgrateng, nydelige jordbær og ananas, Tonjes hysterisk deilige ostekake, med bær av en annen verden, hele skinker og oster, alt hva hjertet kunne begjære!
Og, ikke minst! Hørt Vålerenga Janitsjar, vårt eget lokale, som gir oss Ja vi elsker, Norge i Rødt, Hvitt og Blått, vi får marsjer vi kjenner og et par nye, og godfoten greier ikke å la vær takten! Men – når «Vålerenga Kjerke» ljomer mellom treplankene i Hedmarksgata 1 – ja da kommer stemmeprakten frem hos alle – enten de har den fra fødsel eller etter et par Braastad…, vi synger så tårene spretter og flisene fyker!
Jeg tror at de fleste som har vært borti Vålerenga på en eller annen måte, har hørt om kirkebrannen i 1979. Det er noe dramatisk og forferdelig ved en kirkebrann. Selvom man er utmeldt av stas-kirken, eller man egentlig ikke har noe særlig forhold til kirken i sitt eget sokn, så er det med kirkebrann noe som rører ved sjela til alle som hører til den.
Kirken (eller Kjerka som det vel heter her på Vålerenga) har en helt spesiell plass i Vålereng-sjela – selvom man ikke er «relliøs». Dersom man skal gifte seg, man skal døpe barnet sitt, eller man mister en nær, man vil på møte i Aldermanns- ligaen, Gubbelaget eller Historielaget – ja da er faktisk Kjerka på Vålerenga dit du går. Klanen har årsmøtene sine i «kjerka», Historielaget har kontorer i kirkebygget, vi har en fantastisk park rundt kirken…. og .. det er ikke til å tru, men presten vår, Gelius, han driver litt ap med vårs når han har sævver i hagen!! Vålerenga «hater jo bønder» – og det skal være sagt, alle som ikke bor på Vålerenga er «bønder» – til og med de som bor på Tøyen eller Grønland!
Jaja – det har vært en herlig dag som vanlig her på Vålerenga – og kjempekoselig var det at min kjære slektning og gode venn fikk med seg mannen sin og tok seg turen! Jeg tror de hadde det hyggelig og!!