Slekt og Slikt

I går var jeg igjen på Oslo Byarkiv for å jobbe med et oppdrag, og noe av det jeg jobbet med var blant annet å finne en familie i Aker. Dette er ikke så enkelt som i Oslo, men det er allikevel fullt mulig med de hjelpemidler man har til rådighet, og et personale på lesesalen som enten «vet alt» eller vet hvordan man finner ut av det man ikke vet! Og slike lesesalsengler finnes altså på Oslo Byarkiv.

Som det var i «landlige omgivelser» var det ikke veinavn, men eiendommene hadde egne navn. Mange vakre navn også faktisk. For å kunne finne disse eiendommene i folketellingene, må man vite hvilken veiadresse og tellingskrets eiendommen tilhører.

Et av verktøyene for å finne koblingen eiendom/veiadresse er «Villaregisteret» – som er 16 små kasser med kort av typen på bildet under. Hvor mange kort i hver eske.. tja – kanskje mellom 6-800 stykker? Det er greit å finne fram i, men jeg er tilhenger av å kunne forberede arkivbesøk hjemme, for å være effektiv når man først er på arkivet. Et godt hjelpemiddel for forberedelser i heimen, er jo de skanna adressebøkene som nå blir lagt ut her  som så kan kobles til folketellinger og annet materiale når man kommer på lesesalen.

Jeg snakket litt med Johanne, og også med Øystein, som begge er utrolig velvillig innstilt til det jeg foreslår, om registrering av disse kortene. Øystein var i fyr og flamme, og sendte meg i dag materiale for å kunne sette igang arbeidet. Vi trenger bare folka!

Øystein Eike, spesialkonsulent hos Oslo Byarkiv, fortalte meg dette om dette ganske så ukjente verktøyet som kan være til stor hjelp:

Adresseregisterkortene – ”Villaregisteret”

Dette er et register over eiendommer i Aker for perioden ca. 1920-40. Vi vet lite om dette registeret, bortsett fra hva kortene selv forteller. Innholdet antyder at registeret har vært brukt til flere administrative formål. Registerkortene inneholder opplysninger om eiendommens navn, adresse, poststed, gårds- og bruksnummer, sogn, ligningsdistrikt, valgkrets, tellingskrets og skolekrets. I tillegg er det ofte ført på nyttige tilleggsopplysninger. Kortene kan altså tjene som inngang til en rekke annet arkivmateriale, som folketellinger, ligningsprotokoller og valgmanntall.

Det er uklart om registeret omfatter alle eiendommer i Aker, eller bare deler, som f.eks. strøk som ikke var regulerte. En overføring av opplysningene til en database vil kunne gi mulighet for å få svar på det.

Kortene er lettleste, og med en god veiledning og en mal i et excel-ark,  og i tillegg bør vi ha en liste over veinavnene normert, slik at dette blir et ordentlig søkbart register. Registreringen skal være et hjelpemiddel, ikke et historisk dokument. Kortene finnes jo, så om man ønsker å ha en kildetro avskrift av et kort, kan man sikkert få dette ved å henvende seg til Byarkivet. Utfra det Øystein sa, tar det ca 1-2 minutter å registrere ett kort når man kommer inn i arbeidet.

Så – nå må vi finne en gjeng, dette tar kun et par-tre dager om vi er mange og vi er effektive. Jobben må gjøres på Byarkivet, men vi kan jobbe på egne pc’er. Hvis vi fikk med oss en gjeng på f.eks. 8-10, som kunne være der et par dager, ville dette være gjort på «no time».

Om noen leser dette og har lyst på å være med på en hyggelig dugnad, har egen bærbar pc, og har tid til å være med på dagtid, om enn bare for noen timer, eller en dag, ikke to eller tre,  ja da er det bare å sende meg en epost på lailanc@gmail.com