Kategori: kilder

Digitalarkivet og nye kilder for Oslo!

Digitalarkivet og nye kilder for Oslo!

Comments 1 comment

Digitalarkivet og Oslo Byarkiv har et tett og godt samarbeid. Flere kilder fra Oslo Byarkiv er skannet og lagt ut på Digitalarkivet.

Kommunal folketelling 1883
Det siste som er lagt ut fra Oslo Byarkiv under kilder i Oslo, er 2 kommunale folketellinger. Den ene  er den første kommunale tellingen som er bevart, nemlig 1883-tellingen (informasjonsside) – som du finner i sin helhet her.

2014-11-06_16-41-47
Ledeteksten på skjemaene for 1883-tellingen fra 1883-tellingen på http://www.arkivverket.no

Tellingen er indeksert kun på første bokstav i gatenavn, ikke på personnavn. Det kan derfor være en utfordring å finne personene. Men det er ikke håpløst. Adresseboken for 1884 vil være nyttig, da den tegner situasjonen senhøstes 1883 (pga trykketid), og tellingen for 1883 skulle vise situasjonen 31. desember 1883 (den skulle leveres inn senest 4. januar 1884). En annen mulighet er å se på tellingen for Kristiania kjøpstad 1885, og så finne samme gate i 1883-tellingen.

Noen mangler finnes dessverre i denne tellingen fra 1883, nemlig det meste av Jakobs menighet, noe av den nederste Grünerløkka, store deler av Rodeløkka og hele Bjølsen.

Det finnes dessverre ingen adressebok tilgjengelig på nett for 1880-årene foreløpig, men det finnes altså adressebøker for byen på det tidspunktet. Les mer om adressebøkene på byakivets nettside her. Kanskje vi kan være med og påvirke byarkivet og få ut flere av adressebøkene?

Kommunal folketelling 1905
I tillegg til 1883-tellingen, så har de lagt ut kommunal telling for 1905 (informasjonsside). Denne tellingen er bare en i rekken av de årvisse kommunale tellingene, den første altså i 1883, så er det bevart telling for 1899 (tilgjengelig på lesesalen hos Oslo Byarkiv) – og altså hvert år foruten de årene det var statlige tellinger. For eksempel for 1911 ble det ikke holdt telling på grunn av den statlige tellingen 1. desember 1910.

2014-11-06_17-09-46
Ledetekst til 1905-tellingen. Fra www.arkivverket.no

1905-tellingen inneholder 3 viktige «nye» opplysninger, nemlig fødselsdato, når de flyttet til Kristiania, og hvor de bodde 31. desember 1904. Klikk her for å gå direkte til tellingen 1905. Tellingene er kun indeksert på gatenavn, men det bør være mulig å finne personene man leter etter via adressebøkene, som også ligger skannet og lagt ut på Digitalarkivet. For å se situasjonen for byen i 1905, bør du gå til adresseboken for 1906, som altså gir adresser for senhøsten 1905 (igjen på grunn av trykketid).

Det å forske på Oslo, er ikke så vanskelig som man tror, man må bare vite hvilke kilder som finnes!

 

Del gjerne!
Sjøfolk i slekta?

Sjøfolk i slekta?

Comments 8 comments

Det er ikke mange i min slektsbase foreløpig som har hatt sitt liv på sjøen. En og annen fisker har jeg, men ikke noen sjømenn som  har vært så nær i slekt at jeg har brukt tid på å finne mer om dem.

En viktig kilde for dem som har sjøfolk i slekta, er sjømannsrullene og mønstringsprotokollene. Sjømannsrullene finner man i arkivene etter sjøinnrullleringen og mønstringssjefene, i de forskjellige statsarkivene.

I materialet etter sjøinnrulleringen og mønstringssjefen finner vi  flere typer ruller, bl.a: skipper- og styrmannsruller, mannskapslister, av- og påmønstringsruller og matrosruller, maskinist- og fyrbøterruller, ungdomsruller.. og til og med noe de kaller diverse ruller!

I boken Våre Røtter 2 utgave 2001 (Nils Johan Stoa og Per-Øivind Sandberg) står det mer om denne kilden.

Utsnittene under er tilfeldig valgt fra det skannede materialet på Digitalarkivet:

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Oslo sjømannskontor, Mønstring, Hovedruller, Hovedrulle 1 (SAO/A-10595/F/Fc/L0001), 1877-1889, oppb: Statsarkivet i Oslo
Merknader: Hovedrulle. Patent nr. 2027-2508.

sjoroll0
Klikk på bildet for å komme direkte inn i protokollen
sjoroll1
Klikk på bildet for å komme direkte inn i protokollen

Arkivverket har skannet og tilgjengeliggjort et stort omfang av dette materialet. Særlig aktuelt for meg selv, kan være å bruke dette materialet for å finne 2 menn som er oppgitt som fedre til et par «uægte» små børn født på Rikshospitalet, er materialet fra Oslo som har mønstringsruller som starter allerede i  1819!

Hva jeg finner ut om mennene kommer jeg tilbake til.

Del gjerne!
Finnes det flere kilder til samme informasjon? (eller: når døde Kristen Johnsen?)

Finnes det flere kilder til samme informasjon? (eller: når døde Kristen Johnsen?)

Comments 1 comment

Jeg har lyst til å vise at det kan være feil i de kildene vi forventer skal være de vi skal stole på. Jeg har jo ved flere anledninger revet meg i håret over fødselsdatoene i 1910-folketellingen (men den er heller ikke en kilde jeg (som regel) bruker som bekreftelse på fødselsdato.

Heldigvis er det av og til mulig å bruke flere kilder til en konkret opplysning. Andre ganger må vi sammenstille flere opplysninger for å kunne bekrefte informasjon.

Som eksempel, dette dødsfallet til Kristen Johnsen. Jeg visste at hans siste sønn ble født i desember 1883, og hans kone står som enke i folketellinga datert 1. januar 1891. Så han må ha gått bort mellom ca mars 1882 og folketellingen.

Han var ikke innført som Kristen/Christen Johnsen (eller andre stavemåter) i kirkebøkene for Eiker der han burde ha vært i dette tidsrommet. Jeg lette med lys og lykte, og fant ham ikke med det forventede navnet. Jeg merket meg selvsagt de det kunne være, for nærmere undersøkelser, men den Kristen Johnsen jeg lette etter var altså ikke i kirkeboka for Eiker.

Så tok jeg fatt i dødsfallsprotokollene for Eiker Lensmann 1879-1894. Disse finner du på http://www.arkivverket.no/digitalarkivet her:

skjermdump fra http://www.arkivverket.no/digitalarkivet

Og det tok ikke lang tid før jeg fant ham, han døde den 24. oktober 1883, altså før yngste sønn ble født. Da var det ikke vanskelig å finne ham i kirkeboken heller… (og resten av informasjonen om kone og barn, bekrefter at dette er den mannen jeg lette etter)

Her står det tydelig Kristen Johnsen, og dødsdato 24, meldingsdato 25. (oktober)
Buskerud fylke, Eiker lensmann, Dødsfallsprotokoll (SAKO/A-529/H/Ha/L0003)
fra arkivverket.no/digitalarkivet

Kirkeboken ga et helt annet navn:

Det er ikke tvil om at dette er samme mannen som i dødsfallsprotokollen,
også meldingsdatoer osv er riktig ifht. dødsfallsprotokollen.Det var kun en Kristen
død og meldt disse nevnte datoer.
Buskerud fylke, Haug i Eiker, Ministerialbok nr. II 1 (1878-1888)
fra http://www.arkivverket.no/digitalarkivet

I Klokkerboken var Kristen ført inn med riktig navn (og med en vakker håndskrift), og bekrefter også at den jeg fant i kirkeboken var riktig.

Buskerud fylke, Haug i Eiker, Klokkerbok nr. I 5 (1878-1887)
fra http://www.arkivverket.no/digitalarkivet

Jeg lette jo ikke etter en «Olsen». Og i dette tilfellet var det ikke naturlig å tenke «Olsen» heller da Kristen heller ikke hadde en far med noe tilknytning til «Olsen».  Så i første omgang ville jeg ikke bekrefte at denne Kristen Olsen var den jeg lette etter. Det bodde dessuten veldig mye folk på Vestfossen.Men ved hjelp av dødsfallsprotokollen kunne jeg bekrefte at det var den riktige Kristen som ble begravet 2. november 1883, bare en måned før sønnen ble født.

Dette altså bare for å vise, finner du ikke noe der det burde være, se om det finnes en annen kilde til informasjonen.

Del gjerne!
Kilder kilder kilder kilder!

Kilder kilder kilder kilder!

Comments 0 Comment
Mikrofilmede adressebøker, en kilde….

I går skrev jeg om lenkene vi omgir oss med til det skannede kildematerialet på Digitalarkivet – innlegget kan leses her. I dette innlegget nevner jeg også linker til det nye systemet for fremfinning av digitalt materiale.

Nedenfor er redigert gjenbruk av tidligere blogginnlegg, da temaet aldri blir omtalt for ofte.

Nå ser vi igjen at stadig flere starter opp med slektsforskning, og igjen ser vi at folk ikke noterer seg hvor de har funnet opplysninger. Jeg hjalp en nybegynner forleden, som ikke hadde notert, og ikke husket, hvor han hadde funnet dåpen til bestefar, og den lenka han hadde lagret var en ikke-permanent sidelenke til en kirkebok på Digitalarkivet. Dette innlegget ble først lagt ut i oktober 2012.

—–

Jeg har også tidligere skrevet om at det stadig kommer spørsmål fra venner og kjente om hvordan de kommer i gang med å finne slekta. Blant annet har jeg ett innlegg her. 

Dette innlegget her handler altså ikke om «lenker» men om kildereferansen/kildehenvisningen som sådan.

I dag kom det inn en  på min private FB-chat og ville ha hjelp, og han minnet meg på noe, nemlig oppstarts-iveren. Å samle så mye som mulig så fort som mulig… uten en eneste liten tanke på å notere kilder eller opphav til opplysningene.

Dette straffer seg veldig i ettertid, dersom man faktisk må gå sin slektsforskning nærmere etter i sømmene for å få bekreftet om det man tidligere har gjort er rett….

Så – uansett hva du finner/får av informasjon: Noter hvor du får dette fra. Får du vite noe om oldefar av tante Magda i familieselskap 24 desember 2015, ja da noterer du det sammen med den opplysningen du fikk av tante Magda. Har du slektsprogram, legger du selvsagt inn alle kildene systematisk. Prøv deg fram hvordan dette funker i ditt program, slik at dette blir en grei rutine, og enkelt å finne fram i.

Husk at bare selve lenken til f.eks nettstedet du fant en opplysning ikke er bra nok som kildereferanse. Lenker har en tendens til å dø, eller er helt uforståelige på papir om det ikke er en beskrivelse av den i tillegg. Du må altså ha med beskrivelse/henvisning til selve kilden, altså i dette tilfellet, kirkeboken, protokollen, slik at det går an å finne det igjen. Egentlig skal din kildehenvisning være så bra at en fremmed skal kunne se på din henvisning, og se hvordan/hvor/når og hva slags medie kilden finnes på. Men uansett hvordan du gjør det, Gjør Det!

Hvorfor det er så viktig å vite om en opplysning kommer fra en samtale med gamle tante Magda eller fra f.eks. en kirkebok? Tante Magda kan huske feil, eller hun vet ikke alt, eller hun vil ikke fortelle alt hun vet.  Kirkeboka kan også ta feil, men da ser vi opplysningene med egne øyne, kan sammenligne med det tante Magda har fortalt, kanskje gå inn i flere kilder og bekrefte/avkrefte en historie eller teori.  (vi går ut fra at kirkeboken/annen primærkilde er korrekt, men- det viser seg gang på gang at det også er feil der, men dette er tema for en annen dags blogginnlegg).

Eksemplene nedenfor går til det «gamle» systemet på Digitalarkivet:

For eksempel kirkebok:
Dette er henvisning til selve boken, som vi ønsker å ta vare på:
Kildeinformasjon: Østfold fylke, Aremark, Ministerialbok nr. III 1 (1814-1834)
Dette er den permanente lenka til f.eks. en dåps-side, som også kan være grei å ta vare på for hurtig gjenfinning, men det er Kildeinformasjonen som er den aller viktigste i slektsprogrammet ditt!
Permanent sidelenke:
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=341&idx_id=341&uid=ny&idx_side=-4
Permanent bildelenke: (som jeg ikke liker å bruke, da den går til kun en side i kirkeboken, uten kildereferansen:
http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20060604030004.jpg

Om noen har valgt å bruke den permanente bildelenken, kan man skrive følgende kode rett etter lenken i nettleseren, for å få opp protokollen (se det i kursiv med rødt). Jeg ville da i samme omgang endret lenken i slektsprogrammet mitt slik at jeg hadde den permanente sidelenken:
Permanent bildelenke:
http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20060604030004.jpg?visbok=ja

hvis du i tillegg legger inn en detalj som forteller sidetall, årstall og gjerne også linje/innføringsnr. vil det være lett som plett å finne tilbake, også uten noen internett-lenke:
Kildedetalj: Fødte og døpte 1814, side 1-2 nr. 3 (Inger)  

NB – om lenkene: Det viktige med de lenkene du ser over, er at de er «permanente», det vil si at de er lovet å bestå på den måten, i overskuelig framtid. (Så får vi jo se om det stemmer) – om de da ikke skulle bestå, har vi altså informasjonen om selve kilden, som kan hjelpe oss til å finne tilbake til opplysningene vi fant, og som vi kanskje vil se på igjen!  I redigerende stund vet jeg at det er et nytt system på gang for å bla i skannet materiale, og i dette systemet handler det om brukslenker (se innlegget her om de gamle permanente sidelenkene, og den nye brukslenken for sidevisning. Her har også Kristian fra Riksarkivet kommentert med ytterligere teknisk informasjon.

Jeg har laget ett innlegg på Slektsforum som forteller om hvordan du finner de permanente lenkene.

utsnitt av kildelisten i mitt program, Legacy

Dette er bare en måte å gjøre ting på, man må finne den metoden som er best for seg selv, og som fungerer best i eget slektsprogram. Men husk i tillegg at det skal være et system som andre kan skjønne noe av. Det kommer kanskje noen etter deg som har lyst til å fortsette ditt arbeide, eller du skal dele ditt arbeide med en slektning? Det viktige er at du noterer kilden, og er systematisk og logisk! 

Moralen i dette innlegget: 
Uansett hvordan du gjør det, Gjør Det!
 

 

Del gjerne!
Familysearch’ verdensomspennende indekseringsdager – alle kan være med!

Familysearch’ verdensomspennende indekseringsdager – alle kan være med!

Comments 0 Comment

For et par år siden, arrangerte Famliysearch en indexerings»dag»hvor nesten 50.000 frivillige var med og dataregistrerte kilder for å legge gratis ut på nettsidene deres.

I år skal de ha to slike «dager», 20. og 21. juli, og de inviterer til å sette rekord. Les mer om dette på bloggen til Familysearch .

Man kan være med på dette uavhengig av hvor man er i verden, og uavhengig av hvilket språk man snakker/liker å jobbe med. Og for oss i Norge, er jo 1875-tellingen noe å jobbe med!

Bli med da vel! Kanskje vi en dag blir ferdig med å registrere denne tellingen? Kanskje du har litt tid etter disse «dagene» og, slik at du kan registrere litt mer?

Familysearch i samarbeid med DIS-Norge og Registreringssentralen for Historiske Data (RHD) jobber nå med å ferdigstille 1875-tellingen. Ved å se på denne siden hos Familysearch kan man se hvilke kommuner som ligger her. (Hos Familysearch). 

Originalmaterialet til denne tellingen befinner seg i Statsarkivene.

Det dataregistrerte materialet befinner seg på
a) Digitalarkivet
b) Registrerinssentralen for Historiske Data
c) Familysearch (dette er altså det som blir dataregistrert via Familysearch indexing).

For å få ferdig prosjektet, trenger man stadig flere registratorer. Mange har gjort en enorm innsats, noen har gjort det de har hatt tid til. Alle monner drar! Bli med du også. Her kan du lese om hvordan du blir registrator.

Her kan du lese mer om registreringsprosjektet:
Prosjektsidene hos DIS-Norge, Slekt og data
Prosjektet på Facebook

utsnittsbilder fra registreringsprogremmet hos http://www.familysearch.org

Kilder: Arkivverket.no (Digitalarkivet)
1875-tellingens originalskjemaer  Familysearch.org
DIS-Norge, Slekt og Data
Egen kunnskap

Del gjerne!
Arkivverket (Digitalarkivet) – mer skannet materiale lagt ut!

Arkivverket (Digitalarkivet) – mer skannet materiale lagt ut!

Comments 1 comment

En gledens dag for alle som jobber med slekt i Norge

I går 6. februar 2014 kunne Digitalarkivet fortelle på forsiden:

Nytt skanna materiale denne uka: Folketellinga 1865  er lagt ut i skanna form. Du finner den i Finn kilde (bruk Bla-lenka). Dermed er det mulig å bli kjent med skjemaene som transkripsjonene bygger på, samt å sjekke om transkripsjonene er riktige.

Dette er godt nytt, da jeg flere ganger har undret meg om transkripsjonen har vært korrekt, og det ikke har vært tid og anledning til å gå i originalen. Nå kan man altså gjøre det!

For å finne kilden,
1. gå til http://www.arkivverket.no/digitalarkivet  – 
2. legg fritekst 1865 og velg kildekategori Folketellinger og manntall, jeg haket for Statlige og (ser kommunale kom med, men det spiller ingen rolle her).
 

For land-distriktene er det greit å bla, men for Kristiania må man først finne hvilken menighet man skal til (det står i det transkriberte materialet, hvilken menighet gaten tilhørte) før man går inn i gateregisteret:

Gateregisteret gir følgende:


:

 Da var det greit å finne:

Og her var siden – man kan så bla seg framomver og se beboerne på adresen:

Kildeinformasjon: Oslo fylke, Kristiania kjøpstad, Statlig folketelling 2-12 (RA/S-2231/E), 1865-1865, oppb: Riksarkivet.
Merknader: Kristiania kjøpstad besto i 1865 av menighetene Vår frelser, Trefoldighet, Grønland (med Oslo sokn), Gamle Aker og Garnisonsmenigheten.
Permanent sidelenke: http://arkivverket.no/URN:db_read/ft/38027/4030/
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-ft20090715660884.jpg

Kilde: Digitalarkivet 

Del gjerne!
Digitalarkivet etter 1 januar 2014! (Digital Archive, New system from January 1st 2014)

Digitalarkivet etter 1 januar 2014! (Digital Archive, New system from January 1st 2014)

Comments 2 comments

(summary in English at the bottom)

1. januar 2014 nærmer seg, og særlig i den norsk-amerikanske slektsforskerverden, begynner man å få litt panikk. Men også norske slektsforskere rundt om føler presset.  Hva skjer med de gamle lenkene som går til   f.eks. folketellinger og andre avskrifter? Hva skjer med alle skannede kirkebøker vi har lagret?

Og – mange har klaget på det nye søkesystemet, at dette er «mye dårligere» enn det gamle. Jeg er en av dem som ikke har tatt meg tid til å lære det nye søkesystemet hundre prosent, men jobber meg inn i det nå. Det må bare til, og jeg skal ikke klage før jeg er sikker på at jeg ikke liker det.

Min store utfordring med det nye kontra det gamle, er alle lenkene jeg har spart på gjennom et langt slektsforskerliv. Og – selvom jeg visste at denne dagen ville komme (det har vært varslet i minst 2 kanskje 3 år) så har jeg ikke hatt anledning til å gå inn i slektsdatabasen min for å lete fram lenker til det nye Digitalarkivet. Dette gjelder særlig 1900 folketellingen som ble overført 16. november til Nye Digitalarkivet. Men – jeg har stort sett vært nøye med å notere geografi og gårdsnavn i kildehenvisninger, så det bør være mulig å finne igjen uten å rive av alt for mye hår.

Overgangen til nye Digitalarkivet har 2 utfordringer for den som har drevet med slektsforskning i mange år. 

  • Man må altså lære seg noe nytt. Dette gjelder i hvertfall meg selv, da jeg har stort sett brukt det gamle, eller til og med www.rhd.uit.no for å finne ting i folketellinger. Ellers har jeg brukt Familysearch for å finne fram til kirkebok-innføringer. Så for meg (og jeg vet mange andre) er dette en stor utfordring, jeg må venne meg til å bruke et helt nytt system for søking.  Så den viktigste litteraturen jeg skal få med meg i romjula er nok brukerveiledningen som ligger her.
  • Linker til transkribert materiale, som f.eks folketellinger og kirkebøker og annet dataregistrert materiale må søkes fram på nytt. Dette altså det som er funnet fram fra det Gamle Søkesystemet/Databaseveljaren, og nye lenker må på plass. Dette blir nok den største jobben. Den tar jeg over langen. Det har vært mange spørsmål rundt dette, og jeg sier da:

 Alt man har søkt fram i det Gamle Søkesystemet via feks Databseveljaren som ser/så sånn ut

 Gamle Digitalarkivet/the Old Digital Archive

og hvor lenkene kanskje så sånn ut:
http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=4&filnamn=f00234&gardpostnr=137&personpostnr=831#nedre

Må nå finnes fram i det Nye Søkesystemet som ser sånn ut,

Nye Digitalarkivet/New Digital Archive

Eksempel: Søkeside for 1900tellingen i Nye Digitalarkivet
Search page for 1900 census in the New Digital Archives.

og hvor lenkene ser slik ut:
http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01037038000831

Lenker man har lagret til Skannet materiale vil fortsette å leve et lykkelig liv. Dette gjelder alle lenker til skannet materiale som gir «permanent sidelenke/permanent bildelenke).

Kildeinformasjon:
Oslo fylke, Aker, Ministerialbok nr. 1 (1656-1688), Fødte og døpte 1660, uten sidenr.
Permanent sidelenke:
http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7674&idx_id=7674&uid=ny&idx_side=-63
Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20061106040180.jpg

Neste bilde på toppen Neste bilde på bunnen Forrige bilde på toppen Forrige bilde på bunnen


Neste bilde på toppen Neste bilde på bunnen Forrige bilde på toppen Forrige bilde på bunnen


DIS-Norge skrev om dette i går

og du kan også lese mer om dette på Digitalarkivet

Dersom du har kommentarer/tillegg som bør legges til, hadde det vært fint om du la dem her i blogg-kommentarfelt, ikke på Facebook. Dette fordi tilleggsinfo er nyttig for alle. På Facebook vil dette bli borte etter hvert.

Neste bilde på toppen Neste bilde på bunnen Forrige bilde på toppen Forrige bilde på bunnen

Summary in english:
January 1 2014 is approaching and especially in the norwegian-american genealogy world, people have started to get a little panic.  On several genealogy groups on Facebook, and mailing lists, these questions have been raised. What happens with my links? Census-links, churchrecords, transcribed churchrecord and so on?  Other people have complained about the new search engine, they don’t find it userfriendly or they don’t understand it’s features.

My answers to the questions from these people are:

1. You just have to learn the new system, like it or not. Read and work through the UsersGuide!
There is No Way Back.

2. Your links to information you found through the old search engine, will die. Links to Scanned Churchrecords and other scanned material  will stay alive.Census 1910 was never released in the Old System, so all links to the 1910 census will be ok.

Neste bilde på toppen Neste bilde på bunnen Forrige bilde på toppen Forrige bilde på bunnen

These links will be ok:
Source information: Oslo county, Aker, Parish register (official) nr. 1 (1656-1688), Birth and baptism records 1660, no page no.
Permanent pagelink: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7674&idx_id=7674&uid=ny&idx_side=-63
Permanent imagelink: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20061106040180.jpg

Actually it is easy to see the difference between the links:

Links that look like this will die: (this is from the Old 1900 census:
http://digitalarkivet.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=4&filnamn=f00234&gardpostnr=137&personpostnr=831#nedre

Links that look like this will stay alive (this is a permanent link from the New 1900 census:
http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01037038000831

So – give yourself a Christmasgift: Time to read the users guide to the New Search Engine for the Digital Archive.

If you have a comment to this, it would be great if you put that in the comment-field on the blog, not on Facebook. Comments/additions can be useful to others. On Facebook they will dissapear, here they stay.

Neste bilde på toppen Neste bilde på bunnen Forrige bilde på toppen Forrige bilde på bunnen

Del gjerne!
Evangelical Lutheran Church in America – Kirkebøker på nett hos www.archives.com

Evangelical Lutheran Church in America – Kirkebøker på nett hos www.archives.com

Comments 0 Comment

Jeg har tidligere fortalt om at jeg fra Familysearch har fått noe materiale fra «Norske» kirker i USA. Senere har jeg snakket med Elaine fra Familysearh/LDS, og hun fortalte at det nok var tilfeldig, da de ikke har noen komplett samling fra ELCA. Dette visste jeg forsåvidt fra før, men det var allikevel interessant å se.

Jeg abonnerer på mange forskjellige nettsteder bl.a i USA, og en av dem er Archives.com – et sted hvor ELCA-materialet ligger søkbart, og med bilder fra originalkirkebøkene.

I dag tok jeg meg tid til å se etter barn av min bestefars tante Karine som endte opp i Shawano County, Wisconsin, og fant flere kirkebok-innføringer, blant annet denne for Inga, født i januar 1884. Jeg kan nå føre inn dåpen hennes og legge til faddere:

Evangelical Lutheran Church in America,
Birth, Baptism and Confirmation Records
1850-1940 – fra archives.com

Inga Larsen, f. 22.1.1884:

og fadderne:

Om kilden:

Source Evangelical Lutheran Church in America Archives
Years1850-1940
Description
This collection contains birth, baptism, and confirmation records from various Evangelical Lutheran Church in America congregations and range from the mid-19th century through the early 20th century. The information contained in the records varies from congregation to congregation (and sometimes from minister to minister). Information can include the child’s name, date and place of birth, date and place of baptism, date and place of confirmation, parents’ names, name and location of the church, the event type, the title of the original record book, and a digital image of the record.
Address
321 Bonnie Lane, Elk Grove Village, IL 60007
 
Dette er altså fra www.archives.com et nettsted som har mange forskjellige kilder.
 
Bildene fra kirkeboken er brukt med tillatelse.
 
Del gjerne!
Kirkebøker fra Whitewater, Wisconsin!

Kirkebøker fra Whitewater, Wisconsin!

Comments 0 Comment

oppdatering 16.9.2013

Den 12. august i år skrev jeg om at jeg hadde bestilt kirkebøker på mikrofilm fra Whitewater i Walworth county, Wisconsin. I dag fikk jeg endelig dratt og sett på filmene og hva som var på dem.

Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers hellige («mormonerne»)  i Hekkveien i Oslo har et lite slektssenter, med et par mikrofilm-lesere og pcer. Trådløst nett var det der også, slik at jeg kom på både DISchat og fikk sjekket et par ting online mens jeg snurret film. (manuell snurring, litt slitsomt). Den frivillige vakten var kjempehyggelig og hjelpsom.

Siden jeg hadde forstått det slik at det kun var hos Norwegian American Genealogical Center & Naeseth Library i USA det fantes kirkebøker (på mikrofilm) fra de Norske Evangelisk Lutherske Kirkene, var jeg veldig spent på hvilke norske kirker og opplysninger disse filmrullene inneholdt. (det sto jo at det var norsk materiale i katalogen til Familysearch, så jeg regnet med noen Olsen og Ola der). Jeg kjenner ikke til de norske menighetene i USA og deres oppbygging, så jeg hadde ingen formening om hva jeg ville finne.

Stor var derfor overraskelsen når jeg snurret og snurret meg gjennom metodist-kirkebøker og andre, og til slutt kom til først dette bildet:

dette var jo forsåvidt ingen overraskelse,det var jo filmer fra First English Lutheran church jeg hadde bestilt. Men – tittelbladet på selve kirkeboken lød:

Ministerialbok for den Norske Evangelisk Lutherske Menighet i Whitewater, Wisconsin
Denne boken startet i 1875, på den andre rullen var det en bok fra samme menighet med start i 1860. 

Elendig bildekvalitet fra mikrofilmleseren. Tittelbladet til kirkeboken, som startet 28. februar 1875.

Dette var utrolig spennende, og kirkeboka har norske (svenske) ledetekster og presten var norsk. I tillegg var mange skrevet inn med nøyaktig fødested i Norge. Dette må jo være en gullgruve for amerikanere som leter etter røttene sine i Norge. Og ja, jeg fant vielsen jeg lette etter, med navn på foreldre på begge brudefolkene.

Nå skal jeg undersøke videre hva som finnes, kanskje det faktisk er flere av disse norske menighetene finnes som mikrofilmruller i Salt Lake City.  Det å låne inn filmer til kirkenes sentra her i Norge koster ikke all verden, og det koster 10 kroner å lese filmrullene på leseapparatene (til dekning av pærer).

Tillegg: I dag fikk jeg epost fra church historian and archivist, J. Vondrak i First English Lutheran church, og han ga meg tillatelse til å bruke materiale på min blogg! 

Kilder:
Haakenstad, Liv Marit. «Genit: ELCA-kirkebøker På Norsk Utvandrermuseum»
Rullfilm nr. 3316 fra First English Lutheran church, Whitewater, Walworth, WI fra Familysearch.org
Familysearch.org

Del gjerne!
Hvor/hvordan finne døds-datoer på våre slektninger? (fra 8.8.2013)

Hvor/hvordan finne døds-datoer på våre slektninger? (fra 8.8.2013)

Comments 0 Comment

Etter at bloggen min har blitt utsatt for en eller annen ulykke, legger jeg ut de av innleggene jeg har hatt liggende fra tekstbehandleren, om igjen. Dette først ble lagt ut 8. august 2013:

For tiden jobber jeg med flere forskjellige saker, hvor det å finne datoer for dødsfall er essensielt. Dette med datoer for dødsfall er for en slektsforsker noe av det mest tidkrevende, særlig dersom man ikke vet noe om ca tidsrom for dødsfall. Det skjedde jo også veldig ofte at personer flyttet på seg, særlig de som ikke var gardeier/brukere.

Jeg har noen tips, dette er ingen fasit, men noe av dette har hjulpet meg med «vanskelige» saker, og «enkle» saker: Innlegget blir litt langt, men de som trenger disse tipsene synes sikkert det er greit.

Det er flere måter å jobbe seg fram til en dødsdato på:
Finn fødsler og dåp på alle barna, for så å finne konfirmasjonene til de samme. Ofte kan det stå anmerket «avdød» på en forelder i kirkeboken.

Finn hele familien til personene i folketellinger, kanskje en ektefelle er nevnt som enke/enkemann- da er det å jobbe seg bakover i kirkebøkene og finne dødsfall på den avdøde ektefellen. Kanskje bodde enke/enkemann hos barn i en folketelling?

Bodde slektningen din i Oslo eller en annen stor by? Sjekk om det finnes Adressebøker!  Adressebøkene for Oslo er årvisse fram til 1980-tallet. Jobb deg fremover, til slutt er vedkommende ute av adresseboken, da kan man ofte regne med at vedkommende døde. Da har du et årstall å starte med. Husk at adresseboken tegner situasjonen for senhøsten året før påtrykket årstall.

Finner du ikke en persons døds/begravelsesinnføring i den kirkeboken det er naturlig å finne ham/henne, sjekk utflyttede i kirkeboken, kanskje han/hun flyttet ut av sognet? Det kan være at personen flyttet til et av barna, det var dårlig med pleiehjem i gamle dager. Finn ut hvor barna bodde, og let der. Finner du din slektning i kirkeboken, men med en innføring med nr. «0» – sjekk anmerkningsfeltet, det kan være at personen er ført også i en annen menighet, noen døde på et sykehus i en by, for å bli fraktet hjem til bygda for å bli begravet.

Eventuelt se om personen er fadder for noen av barnebarna eller barn til søskens barn. Ved å gå framover finner man til slutt at personen begynner å bli «for gammel», man kan regne med at han/hun er død. Dersom en person er fadder til et barn/barnebarn/søskens barn, og vedkommende bodde utenbygds, kan man være heldig at det står hvor vedkommende fadder bodde.

Vet du dato, men ikke hvor? Prøv listemodus (et tidligere blogg-innlegg om listemodus, er også nyttig utenfor Oslo, kan brukes på fylkesnivå feks.)  i de skannede kirkebøkene (fram til 1930)

Finnes det en bygdebok for området? Sjekk om det står i hvertfall et årstall for død på din slektning.

Så noen tips om konkrete kilder  på nett:
De skannede kirkebøkene  er jo en selvfølge, men disse er kun åpne for innsyn fram til 1930 (les om klausulene her)

Det finnes en god del dataregistrerte kirkebøker på Digitalarkivet, eller ute på private hjemmesider. (prøv google). Sjekk DIS-Norges genealogiske ressurser under kommune/kirkebøker. Noe er fra Digitalarkivet, andre fra private hjemmesider.

Andre kan ha registrert dødsfall i sitt slektsforsker-materiale, prøv f.eks. DIS-Treff om du er medlem av DIS-Norge, selvom dette er annenhånds opplysninger, kan man finne sted og døds-år for selv å gå i kildemateriale og sjekke datoer. Pass på at det er «dine» personer, mange med like navn!

DIS-Norges gravminnebase begynner å bli innholdsrik,  den inneholder pr i dag 2376364 registrerte gravminner! Databasen vokser nesten daglig, så her bør man gå tilbake innimellom og se om «sin» kirkegård kanskje er lagt ut (eller: bli med på dugnaden!)

Mange områder har også sin «ecclesia» database, sjekk DIS-Norges Genealogiske ressurser for å se om din kommune har en slik base. Lenken ligger evt. under «Gravsteder» på den enkelte kommune. Her kan du også være heldig og finne andre private databaser med dødsfall. Husk at flere og flere kommuner starter med slike registreringer, slik at det kan være lurt å sjekke igjen med jevne mellomrom, sjekk også på kirkens hjemmeside!

Under skannet skiftemateriale på Digitalarkivet finner man utenom selve skifteprotokoller osv, dødsfallsprotokoller. Mange av protokollene har registre som er veldig nyttig. Dersom det ikke finnes dødsfallsprotokoller på Digitalarkivet, kontakt statsarkivet for området din slektning bodde, de kan hjelpe deg. Eventuelt kan du selv dra på arkivet og bla i protokollene (60 års klausul).

På Digitalarkivet finnes også en database «Dødsfall i Norge 1995-2001» Dette er et uttrekk av det nasjonale dataregisteret over dødsfall meldt til skifteretten.

Dødsannonser kan være en god kilde, særlig til å finne etterkommere, men også til å se om den avdødes ektefelle fremdeles var i live. Aftenpostens arkiv (betalingsbase) er nyttig for de som døde i Oslo og omegn i tidligere år. Husk at annonsene som sådan ikke er søkbare, kun tekst fra feks. anmeldte dødsfall, eller bisettelser/begravelser. Men Aftenposten har også dødsannonser for de siste årene liggende fritt ute (her kan det være mange som mangler, da enkelte ber om at annonsen ikke skal ligge på nett). Aftenpostens arkiv har også aviser opp til dagens utgave, og her finner du alle annonsene som er trykket i avisen.

Aviser med dødsannonser finner du også på Nasjonalbiblioteket. Mye er skannet, og søkbart.

I arkivene eller til biblioteket:
Folkemengdens bevegelser (har ikke noe med flyttinger å gjøre) – fra Statistisk Sentralbyrå inneholder opplysninger om døde, sortert under år, fylke og sogn. Dette er store A3 ark, med kolonner, som inneholder Navn, adresser, alder og av og til dødsårsak. Denne kilden er oppbevart på Riksarkivet for hele landet.

Dødsmeldinger for Kristiania/Oslo – originale dødsmeldinger som ble skrevet av behandlende lege. Disse er sortert på år og syksdomskode til 1918. Fra 1919 er de sortert etter menighet.
1869-1918 finnes disse i Oslo BYarkiv, fra 1919 til 1950 i Riksarkivet.

Begravelsesprotokoller fra nedlagte kirkeårder i Oslo er avlevert til Oslo Byarkiv.  I disse protokollene kan man få opplysninger som: navn, alder, bosted, begravelsestid og sted. Det finnes slike protokoller for de fleste kirker i Norge, kontakt kirken for å høre om protokollen er der, eller om den er levert inn til et arkiv.

I Oslo byarkiv finnes protokoller ført av Helsevesenet, blant annet «Utenbys-boende som døde i Oslo 1939-1957», og «Døde i Aker fra ca 1900-1947». Disse må begge ses på lesesalen i Maridalsveien 3.

En e-post til kirken der du tror din slektning ble begravet kan gi gode resultater. Finn e-postadresse ved å Google den konkrete kirken. Husk at de har mye å gjøre, de kan ikke lete gjennom årevis, men om du har sirklet inn et dødsår via metodene først i dette innlegget, kan det være mulig for kirkevergen å finne slektningen din. 

Nasjonalbiblioteket har alle aviser i Norge på mikrofilm, disse kan leses der, eller fjernlånes til ditt lokale bibliotek. Mange lokale biblioteker rundt i landet har også «sine» aviser – ofte i original.

Det finnes flere kilder å bruke for å finne dødsfall til slekt, de nevnt over er de som er enklest tilgjengelig, i arkiv eller på nett. Ofte kan en epost til et arkiv/bibliotek være en god start til å finne det du leter etter. Husk at dersom du ber om hjelp, fortell konkret det du vet (som fødselsdato/sted, ektefelles navn (pikenavn for kvinner) og geografisk informasjon, som er nyttig for å finne det du ber om. Moral: kort og konkret, men all relevant informasjon!

Lykke til!

Kilder:
egen kunnskap,
Oslo Byarkivs faktaark om Adressebøker og om Folketellinger
arkivportalen.no
nb.no
disnorge.no/gravminner 

Del gjerne!