kilder – Slekt og Slikt

Permanent bilde-ID, brukslenke for sidevisning, eller permanent bildelenke?

24. oktober 2023 LailaC Comments 0 Comment

Innlegg først lagt ut 20 september 2020, redigert 24 oktober 2023

«Har du en link til opplysningen dine» … «Kan du legge ut link til siden du vil ha tydet» … «du må bruke sidelenke, ikke bildelenke»… dette er spørsmål/innlegg som blir gjentatt til det kjedsommelige hver eneste dag, på de store etterlysningsgruppene og foraene for slektsforskerspørsmål. Dette innlegget tar for seg kun dette med linker til kirkebok og annet skannet materiale på Digitalarkivet.

Så hvordan gjør man dette da? Hvilke linker bruker man? Hva i all verden er 3) Permanent Bilde-ID? Og hva er forskjell på 4) Brukslenke for Sidevisning og 5) Permanent bildelenke. Og – er det disse lenkene som er best å bruke i etterlysningsgruppene? Kan man bruke «nettleser-linken»? (numrene henviser til numrene i skjermdumpene nedenfor).

Legg merke til at de forskjellige variantene finnes for både kirkebøker og skanna folketellinger, for skifter, fattigmanntall, fengselsprotokoller og alle andre skanna kilder på Digitalarkivet.

Figur 1 – De forskjellige elementene nevnt videre i artikkelen (klikk på bilde for større og tydeligere info)

Lenker og kildereferanse for etterlysningsfora
Den lenkefunksjonen som er enklest å bruke når du spør om hjelp på Slekt og Datas brukerforum, på Facebook-gruppene (uansett hvilken gruppe) og Digitalarkivets brukerforum, er den som er merket i figur 1 over med nr. 2 (Kopier kildeinformasjon til din utklippstavle). Med ett klikk får du med både kildereferanse og brukslenke for sidevisning. Slik vil da referansen til kirkeboksiden over se ut: (hos meg – fordi jeg er logget inn)

Oslo fylke, Vålerenga i Oslo, Ministerialbok nr. 3a (1900-1925), Konfirmerte 1900, Side 1
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb10111305280006

Denne lager du ved å klikke på på knappen rødmerket over i figur 2, (Kopier kildeinformasjon til din utklippstavle). Da legger informasjonen seg i «utklippstavlen» på datamaskinen/enheten din. Gå over i det forumet du vil bruke den, klikk i feltet du skal skrive informasjonen, og velg «lim inn» – (ctrl-V på PC – evt. slik det skal gjøres på din enhet) og du limer inn informasjonen der du har markøren/cursor.

Dette vil da for eksempel se sånn ut i Facebook:

Her kan man se at ved å kopiere inn lenke og kildeinfo fra utklippstavlen i Digitalarkivet blir en veldig brukervennlig henvisning med lenke for bruker i Facebook

I tillegg kan denne varianten være fin å bruke om du skriver i et dokument, og du ønsker å ha med kildeinformasjon med link. (jeg skal ikke diskutere riktig formaterte kildehenvisninger her).

Permanent Bilde-ID (merket rødt nr. 3 i figur 1) er den informasjonen som Arkivverket lover at skal forbli permanent. Om man ikke ønsker å ta vare på lenker i slektsprogrammets kildehenvisning, kan denne referansen være vel så nyttig. Dette om man vet å gjøre seg bruk av den.

Legg merke til hvordan de forskjellige ser ut

Ren bilde/lenke henvisning (digitalarkivet.no)

Brukslenke for sidevisning:
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb10111305280006

Permanent bildelenke:
https://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb10111305280005.jpg

Permanent Bilde-ID:
kb10111305280006

Både brukslenke for sidevisning og den permanente bilde-lenken inneholder altså den permanente Bilde-ID.

Så hva kan man gjøre med denne Permanente Bilde-ID? Dersom man mottar denne bildeID fra en annen slektsforsker, eller tar den fra linke-listen på Digitalarkivet, kan man f.eks. bruke den slik:
klikk på «kopier»-knappen til høyre for bilde-ID og ta denne med over til
media.digitalarkivet.no – denne siden ser slik ut:

Legg inn den Permanente Bilde-ID i feltet markert med rødt i Figur 5 over, og du kommer rett inn til siden i protokollen. Da kan du fortsette å bla. (eller se hvilken protokoll ID tilhører). Dette kan være nyttig om du har mottatt en Permanent BildeID og du ikke er komfortabel med å endre lenker i nettleseren.

Permanent BildeID kan også brukes direkte i nettleser slik:
www.digitalarkivet.no – sett inn xx123456790 (hele permanent BildeIDnr med de to Bokstavene foran)
www.digitalarkivet.no/kb10111305280005
eller
media.digitalarkivet.no/kb10111305280005

Begge disse linkene vil føre deg inn i den siden som har permanent bildeID kb10111305280005

Ren brukslenke for sidevisning
Dersom du ønsker å bare hente linken til siden du jobber med, altså at referansen til kilden ikke er nødvendig, kan denne varianten være nyttig. Jeg bruker denne når jeg legger inn kilde til en opplysning i slektsprogrammet mitt. Selve kilden har jeg registrert fra tidligere i databasen min, (for eksempel kirkebokens kildeinformasjon og arkivreferanse etc), og så legger jeg Brukslenke for sidevisning som en kommentar til resten av detaljinformasjon i henvisningen.

a) Stå i skjermbilde som i figur 1 ovenfor, på den siden du ønsker å linke til.

b) Velg «lenkeknappen» – og du får opp de forskjellige og som vist i figur 1,
nr. 3 – Permanent Bilde-ID, nr 4 Brukslenke for sidevisning og nr. 5. Permanent Bildelenke.

Denne lenken ser slik ut:

https://www.digitalarkivet.no/kb10111305280006 den inneholder også det nr. man kan bruke i figur 5 over, men husk! denne linken er ikke lovet å være Permanent! Kun Permanent Bilde-ID nr. kb10111305280006 er lovet å være permanent.

Arkivreferanse
Til slutt (med beskjed fra Arkivverkets personale), husk også å gå inn på info-siden til kirkeboken og finn kildens originale Arkivreferanse. Denne finner du under (i) info-ikonet. Her henter du ut Arkivreferansen, som til denne kirkeboken fra Vålerenga har SAO/A-10878. Denne referansen legger jeg inn i Hovedkildereferansen i slektsprogrammet mitt, og kan bruke den ved henvendelse til Arkivet om jeg har behov for videre oppfølging av en sak. Denne informasjonen er ikke nødvendig for å få hjelp på Facebook/Slektsforum/Digitalarkivets brukarforum.

Kilder: www.digitalarkivet.no (alle bilder er skjermdump fra Digitalarkivet)

Del gjerne!

Adressebøker – ikke bare for de store byene!

11. oktober 2023 LailaNC Comments 4 comments

Første gang publisert 23 januar 2020 – senere oppdatert.

Adressebøkene for Oslo/Aker – slik de sto hos Oslo Byarkiv. Foto: L. Christiansen

Adressebøkene er en god kilde å bruke når vi leter etter slekta vår i bygd og by. Det er mange forskjellige typer adressebøker, og Lokalhistoriewiki.no har en god oversikt over de forskjellige typer adressebøker her

Heidi Slektsforsker spurte på en av Facebook-gruppene i dag hvor hun kunne finne adressebøker. Adressebøkene er en uvurderlig kilde, særlig for oss som leter i de store byene hvor det finnes flere kirker, og hvor det kanskje finnes folketellinger som ikke er indeksert/søkbare.

Digitalarkivet
Uten at Heidi Slektsforsker ga noen indikator på hvor i landet, fortalte jeg henne om Digitalarkivets «vis kilde» – som ved fritekstsøk på «adressebok» gir alle de skannede (men ikke ocr-skannede) adressebøkene som finnes for Oslo og Aker. Disse adressebøkene er skannet hos Riksarkivet (noen er skannet fra mikrofilm, andre fra original papirbok). Jeg vet at adressebøkene for Oslo/Kristiania tegner situasjonen i byen senhøstes året før trykkeår. Mange av disse adressebøkene er også ocr-skannet hos Nasjonalbiblioteket (se nedenfor). Siden det å søke i de OCR-skannede adressebøkene egentlig ikke alltid gir de treffene en vil ha, kan det være like greit å bla manuelt i disse bøkene på Digitalarkivet.

I tillegg, om vi ikke indikerer noe geografisk område, finner vi i «Finn Kilde» en adressebok for Vardal og en for Gjøvik (i Oppland) i tillegg til Kristiania/Oslo/Aker. .. Foreløpig er det kun Vardal og Gjøvik utenom Oslo/Aker på Digitalarkivet.

Slekt og Data Vestfold
En av gruppe-deltakerne i tråden til Heidi på Facebook viste også til at vi har en veldig aktiv gjeng i Slekt og Data Vestfold, som har skannet flere adressebøker og telefonregistere for fylket. Disse finner vi på Slekt og Data Vestfold sin nettside under Kilder i Vestfold (adressebøker og telefonregistre). Disse er kun tilgjengelig for medlemmer av S&D.

Nasjonalbiblioteket – nb.no
Nasjonalbiblioteket har skannet adressebøkene i «OCR», noe som gjør dem søkbare. Men, det å søke i en adressebok er ikke lett, da «Ole Olsen» står som «Olsen, Ole» og den neste med samme etternavn står uten etternavn…. bare med fornavn, yrke og adresser alfabetisk. Derfor er det egetlig like greit å bla seg frem side for side.

Det er litt klønete å finne adressebøkene på nb.no nå (synes jeg), men lenka som går direkte til adressebøkene i nettbiblioteket, virker fremdeles https://www.nb.no/samlingen/tidsskrift/adresseboker/

Jeg bruker heller inngangen fra Lokalhistoriewiki.no en fantastisk kilde til – akkurat – lokalhistorie. Denne gir oversikt over hva som finnes og hvor, tabellen finner du litt nede på siden her , med inngang til det som ligger skannet ute.

Det kan være lurt å sjekke helt først i boken, der finner du en innholdsfortegnelse (innholdsfortegnelsen kan ligge mellom annonser, så den kan være litt vond å få øye på)

Innholdfortegnelsen i Kristiania Adressebog for 1920 Vol. 42

Jeg prøvde med et søk inne på nb.no i «alle adressebøker» – søkte på Normann, Torbjørn» og fikk opp oldefaren min i Adressebok for Trondheim i 1933, og her ser man tydelig at det ikke er nyttig og søke på f.eks Olga Normann…

Om vi tilfeldig velger et av fylkene i oversikten til Nasjonalbiblioteket, for eksempel Hedmark, vil vi se at her får vi Adressebok med Skatteligning, – og den tilfeldige boken jeg valgte, hadde følgende innholdsfortegnelse:

Hedmark Fylkes Adressebok med Skattelikninger 1949/50 vol. 8 (skjermdump nb.no) – klikk for større bilde

Del gjerne!

Stadsarkivet i København

26. september 2023 LailaNC Comments 0 Comment

I Rådhuset – bygningen til høyre – ligger København Stadsarkiv.

I sju år har en gruppe på ca 300 frivillige – hvor 28 personer har registrert nesten 98% av materialet, jobbet med dataregistrering av begravelsesprotokollene for København. De dekker årene 1861 til 1940. Dette er blitt en fantastisk kilde for de som har slekt i denne vakre byen.

Begravelsesprotokollene er fortegnelser over alle som døde i København, og også ble begravet i byen. Protokollene gir et innblikk i livet livet i København i en periode på 80 år, hvor det, som i Norge, skjer en voldsom utvikling innen folkehelse, legevitenskap og sykehus.

Opplysningene er registrert fra Københavns begravelsesprotokoller i Stadsarkivets gjemmer. Jeg har ikke kjent slekt i København selv, men prøvde et raskt søk på «Andersen» og fikk mange treff. De ser for eksempel sånn ut:

København stadsarkiv sine nettsider finner du her. På forsiden finner du lenke til «Kilder på Nett» – og under her finner du flere kilder som kan være aktuelle for let etter slekt i København. Blant annet altså Begravelser i København,

Det er flere kilder til dødsfall, og du finner også en oversikt over forkortelser i begravelsesprotokollene.

Jeg var på besøk på Stadsarkivet i Rådhuset i august 2022, en hyggelig opplevelse i et arkiv som virkelig ga følelsen av å være i et gammelt erværdig bygg!

Noen bilder fra Stadsarkivets «dusty halls of wisdom» – Foto: Laila N. Christiansen

Kilde: Stadsarkivet i København

Del gjerne!

Folketellinga for Kristiania og Aker 1923 – en lang dags ferd mot Digitalarkivet!

12. september 2023 LailaNC Comments 0 Comment

KraFT 1923 – et av de store prosjektene i DIS-O/A-KROA. Mange bokstaver satt sammen til uforståelige ord her!

Vi startet i 2004 – en ivrig gjeng med store vyer, vi visste vel ikke vårt aller beste.
I den første styringsgruppa satt Vidar Holum og undertegnede fra KROA (DIS-Oslo/Akershus) og Anette Walmann fra Byarkivet og Lars Nygaard fra Riksarkivet. Det er mulig det var med noen flere i den aller første gruppa, men det er 20 år siden, og mye har skjedd siden det. Vi hadde også god støtte fra styret i DIS-Norge/DIS-Oslo/Akershus (Nå Slekt og Data) og da særlig Liv Ofsdal. Hun var med både i det administrative, og som registrator/korrekturleser.

Jeg ser at mitt første gledeshyl var i februar 2005, og det så sånn ut:

Så ble det litt stille – ting gikk ikke helt på skinner, og vi måtte legge prosjektet litt på is. Men så i 2007 fikk vi på plass en del av den praktiske biten, nemlig det å få materiale vi kunne registrere fra. Skanningen som ble gjort første gangen, ble gjort i «svart/hvitt» – noe som gjorde at filene ble nærmest uleselige. Ny skanning ble gjort, og ferdig i november 2007 – vi kunne begynne igjen. Vårt første kurs med registratorer hadde vi i februar 2008 –

Fra Universitetet (RHD) i Tromsø hadde vi fått hjelp til å lage programmet vi skulle registrere i:

– og fra Arkivverket fikk vi praktisk og kunnskapsrik hjelp fra Lars Nygaard, som også hjalp med å legge registreringsmateriale på CD for distribusjon til registratorene via Slekt og Data sitt kontor.

Og sist men absolutt mest, Oslo Byarkiv stilte med midler til skanning, kursrom, kake og ikke minst – «bunker» for registrering. Det var vel snakk om paller Et skikkelig samarbeidsprosjekt!

To av ildsjelene, Vidar Holum, Duracell-kanin og oppstarts-propell (stående) og Liv Ofsdal (ytterst til høyre) – en av dem som var med på praktisk arbeid med filer/cder til det siste.

I 2009 la Digitalarkivet ut det første materialet vi hadde registrert. Den siste oppdateringen på Digitalarkivet var 3 juni 2013. Digitalarkivet har lagt ut en informasjon om prosjektet (fra 2017) her.

Jeg har ikke tenkt å dra historien om prosjektet så veldig mye lenger. Men nå er vi i mål. Med registreringa. På den midlertidige søkesiden for folketellinga 1923 for Kristiania og Aker, kunne vår store helt, Bjørn Haaland fortelle følgende:

Versjon 17 den 11.09.2023: Basen er nå komplett og inneholder 327.797 personer, hvorav 65.860 er fra Aker.

Dette er fantastisk Dette er helt utrolig fantastisk. Og han vi kan takke for at dette har kommet i mål, er Bjørn Haaland, som utrettelig har registrert og korrekturlest mye av materialet andre har registrert. Det er andre som også bør trekkes frem ved navn, som var med nesten helt til slutt, men ingen andre nevnt, ingen andre glemt i denne omgang.

Rykter sier at materialet ligger i kø for å komme ut på Digitalarkivet før jul. Vi rakk i hvertfall å bli ferdig med den kommunale tellinga for Kristiania og Aker for 1923 før Arkivverket fikk ut den statlige tellinga for Kristiania 1920!

Del gjerne!

Slekt i Oslo, enklere enn mange andre steder!

15. september 2020 LailaNC Comments 3 comments

tidligere innlegg først postet i 2007, oppdatert 19.10.2020, oppdatert 12.9.2023.

Mange kvier seg for å lete etter slekt i Oslo/Kristiania. Egentlig er det enklere enn man tror, dersom det var normale omstendigheter, og man kjenner noen detaljer om den man leter etter, er det faktisk enklere å finne familien igjen i Oslo enn på landet. Her er noen tips til kilder, det finnes et hav mer:Kirkebøkene for Oslo/Aker/Kristiania.

Kirkebøkene
For det første, så er det ikke mange kirkesokn i Kristiania før midt på 1860-tall. Aker ble ikke delt før tidlig 1860:
Aker – start 1656
Garnisonsmenigheten – start 1734
Oslo Domkirke – start 1648
Oslo Hospital/Gamlebyen – start 1734
Rikshospitalet kvinneklinikken/Fødselsstiftelsen – start 1818
Kristiania Tukthus
Akershus festnings slaveri

Kirkebøkene finner du her

Senere, når byen vokste, og det ble flere mennesker, ble det flere kirkesokn, og kanskje litt mer uoversiktlig. Men langt fra umulig. For å finne hvilke kirkesokn en gate tilhørte, kan man bruke kart, – noe kartmateriale kan man finne her hos Byarkivet, der finner vi også en enorm kunnskap om byen, og «Samlagsafstemningen» som jeg knottet inn, Kredsinndelingen med Alfabetisk gateregister for noen år siden, den er ideell akkurat rundt 1899-1900. Den bør brukes i sammenheng med Soknehistorikken fra Riksarkivet.

Fødselsmeldinger
En «ukjent» kilde for mange er fødselsmeldingene til Helserådet. Disse befinner seg på Oslo Byarkiv. Dette er en helt unik kilde som gir informasjon man ikke enkelt finner andre steder. Om man ikke vet hvor et barn ble født og døpt, kan denne kilden være veldig nyttig. Litt info om kilden:

◦ På papir, sortert på fødselsdato: 1898-1988
◦ 1939 og fremover skannet, kun tilgjengelig på lesesalen hos Oslo Byarkiv. Man må kontakte lesesalsvakten for tilgang.
◦ Lakune 31. desember 1902 – 1 januar 1907
◦60 års klausul

Disse fødselsmeldingene inneholder foreldrenes (evt. morens adresse), om barnet er f. i ekteskap og noe medisinsk informasjon. Og – hvor mange barn moren har født før! Ofte har jordmoren også skrevet på kirkesoknet de tilhørte. (det var ikke påbudt å oppgi fars navn). Og det artige: guttene er ført på rosa–aktig papir, jentene på blått! (bildet nedenfor er litt feil i fargen)

Bilde2 — Fødselsmeldingen ga navn på foreldre, gatenavn, hvor mange barn moren har født tidligere, og om barnet var født i ekteskap eller ikke. (på denne hadde jordmoren skrevet på kirkesokn også, og det stemte, min farfar ble døpt i Jacob Kirke).

Folketellingene og adressebøkene
Det er nå 2 steder man kan finne Adressebøkene for Oslo og Kristiania. (Og andre deler av landet). Jeg har skrevet mer om disse i dette blogginnlegget Her finner du de som er skannet og «bla-bare» hos Digitalarkivet, og her inngang til alle som er OCR-skannet (altså søkbare) hos Nasjonalarkivet. som er en god inngang til både kirkebøker i litt nyere tid og til de kommunale folketellingene. Jeg har i et annet innlegg skrevet litt mer om disse. Husk at adressebøkene tegnet situasjonen senhøsten året før de ble trykket. Jeg laget en gang en dette hvor du kan se når på året de forskjellige tellingene ble tatt opp (de kommunale tellingene litt nede på siden). Dette har betydning for når du kanskje finner de du leter etter. Den kommunale tellingen for Kristiania 1923 finner du på nett søkbar her hos Slekt og Data. Dette er en «midlertidig» løsning, som nok kommer til å være slik til dataregistreringen av 1923-tellingen for Aker også er klar.

1923-tellingen er også delvis tilgjengelig på Digitalarkivet. Datoen for siste oppdatering på Digitalarkivet er i 2013, mens på siden hos Slekt og Data ble den siste oppdateringen lagt ut i oktober 2019. Da med 281.158 personer registrert. Inkludert i dette materialet er også ca 19.000 personer bosatt i Aker. Jeg lar derfor være å linke til versjonen hos Digitalarkivet men du finner den under «Finn kilde» der. Dessverre mangler kolonnen «Hvor bodde du 1. desember 1922» i materialet som er lagt ut på Slekt og Datas side.

Eksempel på hvilken informasjon man kan finne i en kommunal folketelling fra 1923

En skanning av de mikrofilmede folketellingene for Kristiania og Aker foregår, og pr. i dag, kan du finne flere tellinger på Digitalarkivet.
Disse ligger alfabetisk på Gatenavn, så du må vite hvor familien bodde. Gå til «innhold»
Folketelling 1870 for Kristiania Kjøpstad
Kommunal telling 1883
Kommunal telling 1899
Kommunal telling 1901
Kommunal telling 1902
Kommunal telling 1903
Kommunal telling 1905
Kommunal telling 1907
Kommunal telling 1908
Kommunal telling 1909
Kommunal telling 1910
Kommunal telling 1912
Kommunal telling 1913
Kommunal telling 1914
Kommunal telling 1916
Kommunal telling 1917 for Aker
Kommunal telling 1923 er nå komplett registrert for Kristiania, nær komplett for Aker. Midlertidig søk her
Det kommer stadig ut flere skannede tellinger, og de kommer du til ved å klikke her. Klikk «vis innholdsside» og du ser at tellingene er indeksert på gatenavn.

Fattigvesenet
I tidlige tider var det stor fattigdom, og mange måtte få hjelp av fattigvesenet. I Byarkivets gjemmer finnes mengder med kilder fra Fattigvesenet. Noe av dette kan man finne her.

I tillegg finner du individlister for Christian Augusts Minde fra 1843 til 1867 her.

Ser du i en folketelling at din slektning var forsørget av Kristiania Fattigvesen, utsatt fra Kristiania Fattigvesen eller annet, kan du sjekke om du finner informasjon i byarkivets materiale

Hos Slekt og Data, finnes en del materiale her «Kontoret for utsatte, Fattigvesenet i Kristiania». (Artikkelen er for medlemmer, men det Tore Gilbø har registrert av Fattigvesenets mandtallsprotokoller, ligger tilgjenglig som Excel-filer, åpne for alle! Skannede originaler av protokollene finner du her

På Oslo Byarkiv finner man veldig mye av det man trenger for å kunne finne slekt i byen. De har for det første utrolig kunnskapsrike ansatte, og så har de kildene. Unike kilder vi ikke kommer unna om vi vil kartlegge slekt i Oslo. Man får se det meste i papiroriginal, da de sliter med maskinparken (i dagens digitale verden er det ikke lett å få reparert mikrofilmlesere!). Men husk, Byarkivet er det Kommunale arkivet.

Så har du slekt i Oslo, ikke fortvil! Ta deg en tur på Byarkivet, adresse og åpningstidene ser du her

Noen av de nyere adressebøkene, oppstilt i bokhyllene på Oslo Byarkiv. (foto: Laila Christiansen).

Kilde: Oslo Byarkiv, Digitalarkivet, egen kunnskap

Del gjerne!

Familysearch – tips til bruk. Del I – innledning

14. august 2018 LailaNC Comments 0 Comment

Familysearch.org blir drevet av LDS-kirken (eller «Mormonerne» som de også blir kalt), hvor slektsforskning er en viktig del av deres tro. LDS-kirken har det største biblioteket for slektshistorie i verden. Dette ligger i Salt Lake City – en by jeg har forelsket meg i og vært i mange ganger. De har slektssentra over hele verden, og som man ser på kartet i linken, så finnes det flere i Norge. Jeg har vært i Hekkveien 9 i Oslo, for å lese mikrofilm som jeg har bestilt fra Salt Lake City. Nå driver Familysearch og avvikler mikrofilmene sine, for å digitalisere dem og legge dem tilgjengelig. Noe blir tilgjengelig fra familysearch.org – noe må man til et slektssenter for å se på (etter det jeg har forstått) via deres pc’er. Igjen, etter det jeg har forstått, dette har med rettigheter til materialet å gjøre.

Enkelte får et litt rart og flatt drag over ansiktene sine når de hører ordet Familysearch, og sier «nei – der er det så mye feil at det bruker jeg ikke!». Jeg kan forsåvidt forstå dette, da mye av materialet som ligger «på Internett» inneholder veldig mye feil. Men! Husk at Familysearch består av flere forskjellige «deler». Dette får man tilgang til via denne menyen:

Det søkbare materialet, som er indeksert fra originalmateriale fra hele verden (Records)
Family Tree, et slags «verdenstre» som jeg ikke ønsker å uttale meg om siden jeg ikke bruker det. (Family Tree)
donerte slektsdata, også fra hele verden (Genealogies – må ikke forveksles med Family Tree)
skannet materiale som ikke er indeksert finner man via Catalog
skannede bøker og annet materiale (books) (Familysearch er veldig opptatt av rettigheter, mye av materialet er kun tilgjengelig i FHL (Family History Library – eller slektssentrene rundt i verden)
Research Wiki – som er en helt fantastisk ressurs jeg kommer tilbake til.

Jeg bruker Familysearch.org daglig – nærmest hele dagen. Særlig til å finne personer som ikke er der de burde vært, flyttet, gifter seg et annet sted enn jeg forventer, og for å finne barneflokker i familier som flytter . Indekseringen til Familysearch inkluderer ofte også dødfødte, noe som i hvert fall jeg synes er viktig å ta med i en slektshistorie. Noe som kan være vanskelig er måten det er indeksert, så jeg skal dele en del erfaring om dette i et innlegg.

De legger til nye kilder hele tiden, fra hele verden. Helt gratis. Og i går annonserte de at databasen fra Ellis Island er komplett med digitale bilder. Dette kommer i tillegg til andre emigrant/immigrant-kilder de har tilgjengelig. Jeg synes dette er suverent, da Ellis Island sin egen søkemotor er litt slitsom og håpløs. Og den andre aktøren som har dette materialet på nett, er Ancestry.com, og der må man abonnere for å ha tilgang.

Alt jeg finner på Familysearch.org sjekker jeg med den originale kilden dersom det ikke er et skannet bilde av informasjonen direkte tilgjengelig med den indekserte recorden. Dette gjelder jo selvsagt de norske kirkebøkene, de er jo på nett, og enkle å aksessere.

Jeg har skrevet tidligere om noen egenheter/rariteter på Familysearch.org. Jeg kommer til å skrive om flere av disse. En spesiell sak jeg vil trekke frem akkurat nå, er denne som jeg har skrevet om tidligere. Innlegget er gammelt, men innholdet er aktuelt fremdeles:
Link til innlegget:

Familysearch og kirker i Oslo

En annen raritet, helt feil fylke/kirke:

Del gjerne!

Hva er nytt på Digitalarkivet?

7. mai 2018 LailaNC Comments 1 comment

Av og til kan det være lurt å sjekke hva som er nytt på Digitalarkivet. Det skjer ting hele tiden, og nye kilder blir lagt ut. Her ser du hvordan du går fram for å finne «siste utlagte»:

På forsiden hos www.digitalarkivet.no, øverst til høyre finner du «Meny» – eller «hamburgeren.

Skjermbilde fra http://www.digitalarkivet.no 6.5.2018

Ved å klikke på «siste publiserte» – får du opp det sist publiserte materialet.

Her kan vi se at det faktisk ble lagt ut mange nye avskrifter av kirkebøker i går 3.mai.

Du kan velge kategori og format i tillegg til geografisk område.

Sist jeg sjekket, hadde de lagt Folkeregisterets registerkort, fram til godt utpå 1970-tallet, og disse er nyeste er jo selvsagt sperret. Da er det greit å kunne ekskludere sperret materiale fra listen, slik at den blir mer oversiktlig.

Du kan også velge kategori, (f.eks kirkebøker), format for eksempel «søkbar» eller «skannet», og geografisk område. Da kan du enkelt se om det er noe nytt siden sist du sjekket.

Digitalarkivet er uten tvil det mest brukte nettstedet for slektsforskning i Norge. Jeg vet det er en del som ikke helt har vennet seg til de nye søkefunksjonene og metodene, og det er fortsatt en del som mangler for å få det «perfekt». Men Digitalarkivets ansatte er lydhøre for konstruktive forslag, og om vi melder inn feil eller mangler, så tar de disse meldingene alvorlig. Jeg har i hvertfall alltid fått gode svar på mine forslag/meldinger.

Jeg har blitt veldig glad i det nye, og sammen med andre nettsteder gjør det meg i stand til å finne det meste og de fleste.

Alle skjermbilder brukt med tillatelse.

Del gjerne!

Når på året ble folketellingene tatt opp?

11. mai 2017 LailaNC Comments 2 comments

Enda et innlegg som har vært ute tidligere (første gang ute i juli 2013, redigert i 2017 og så i 2019), men som jeg har valgt å legge ut på nytt, da dette er en stadig tilbakevendende «problemstilling».

Når på året en folketelling skulle gjelde, er avgjørende for et par vesentlige opplysninger for en slektsforsker. Det ene er – hvilke personer er med i tellingen? Og det andre er muligheten til å kalkulere alder riktig. (Husk at dersom du ser i person-data på 1865-tellingen på Digitalarkivet, er det lagt på fødselsår. Dette er beregnet fødselsår ut fra oppgitt alder. I instruksen for tellingen står det: «Alderen anføres efter løbende og ei efter, fyldte Aldersaar. Ved, nyfødte Børn skrives saaledes I Aar og ved den, som er i sit 26de Aar, 26 og ikke 25 Aar». Digitalarkivet har altså beregnet fødselsår for oss. Dette gjør at du ikke må være helt «striks» når du skal lete etter en fødsel i kirkeboken. Om du ikke finner personen det året tellingen oppgir, let også et par år før, og ikke gi deg før du har lett også et par år etter det oppgitte.

Nedenfor er utdrag av et dokument jeg har liggende hendig, så jeg fort kan se hva som bør finnes i tellingen jeg ser i. Det finnes flere tellinger og manntall, både digitalisert og i arkivene, men dette er de som er mest brukt i de områdene jeg jobber med. Dette gjelder altså hvilken dato tellingen skulle vise folketallet (hvilken dato som er trykket på folketellingsskjemaet), ikke når telleren gikk rundt og tok den opp.

Statlige tellinger (100 års klausul)
tilgjengelig på Digitalarkivet/Registreringssentralen for historiske data/Familyseach, eller på Riksarkivet eller det resp. statsarkiv:

År	Dato	Anm.
1801	1.februar 1801
1865	31. desember 1865	Kommunene utgjorde tellingskretsene – digitalisert en del mangler.
1875	31. desember 1875 (31.12.1875 er trykket på skjema, men i instruksen står det at tellingen skulle gjelde natt mellom 31. desember 1875 og 1. januar 1876).**	Prestegjeldet utgjorde tellingskretsene – delvis digitalisert, DA/RHD og Familysearch
1885	Natt mellom 31.12.1885 og 1. januar 1886	Kun noen byer og ladesteder. Delvis digitalisert
1890	1. januar 1891	Ligger i Riksarkivet, skannet og utlagt på Digitalarkivet. Noe er transkribert.
1900	3. desember 1900	Digitalisert
1910	1. desember 1910	Digitalisert. Den første statlige telling som inneholder fødselsdato (nb! kan ofte være feil!) Mangler: alle sykehus og institusjoner, skipslistene.

** denne informasjonen er korrigert 13. juli 2019 – var skrevet om 1865-tellingen.

Kommunale tellinger Kristiania/Oslo (og Aker) (60 års klausul)
tilgjengelig i Oslo Byarkiv

År	Dato	Anm.
1883	31. desember 1883	Mangler: Mesteparten av Jakob menighet, en del av det nederste Grünerløkka, store deler av Rodeløkka og hele Bjølsen. (kilde: Oslo Byarkiv)
1899	31. desember 1899
1900	Ikke telling pga statlig telling
1901	31. desember 1901	Årvisse tellinger 31. desember til og med—
1905	31. desember 1905	(ikke telling i 1906)
1907->	1. februar 1907	Årvisse tellinger 1. februar til og med 1919
1910*		På grunn av statlige tellinger 1. desember 1910, ble det ikke holdt telling i 1911
1921	1. desember 1921	På grunn av statlig telling 1. desember 1920, og fra 1921 gikk også kommunen over til å holde telling 1. desember
1921- 1947		På grunn av statlig telling 7. oktober 1939 ble det ikke holdt kommunal telling i 1939, men kommunal telling ble avholdt 15. september 1940, deretter 1. desember 1941, 1942 og 1943. På grunn av papirmangel, ingen tellinger 1944-1945. Ny telling 3. november 1947. Fra 1948 ble 1. oktober fast tellingsdato.
1948->	1. oktober 1948-1954

Flere og flere av disse kommunetellingene blir nå skannet og lagt på Digitalarkivet

De kommunale tellingene inneholder fødselsdato fra og med 1904.

Tellinger for Aker på 1900-tallet:

1917, 1918, 1921, 1923, 1926, 1935 og 1939. Alle årene var 1. desember tellingsdato.

1917 og 1918 er ordnet rodevis, mens de senere er ordnet på prestegjeld.

Her finner du manntallene for Aker 1832-1840.

Kilder:
egen kunnskap
Stoa/Sandberg – Våre Røtter 2012
Oslo Byarkiv,
Digitalarkivet og Registreringssentralen for Historiske data

Del gjerne!

Slekt i Sverige? Noe koster, noe er gratis!

8. mai 2017 LailaNC Comments 1 comment

Det er mange av oss som har slekt i Sverige. Det er mange av oss som har mye slekt i Sverige. Jeg har en mormor med svenske foreldre, jeg har en farfar med svenske besteforeldre (alle fra Bohuslän), og jeg har en farmor med svensk bestemor (Stockholm).

Av den grunn (siden jeg er så svensk), har jeg selvsagt abonnement på ArkivDigital.se og sporadisk også på Svenske riksarkivets digitale forskersal.

Slaktdata.org
Men det finnes faktisk noen steder å lete som ikke koster noe. Et av disse stedene er hos Slaktdata.org. Denne er langt fra komplett, de fleste län» mangler – men det er mye her særlig fra mitt kjerneområde Bohuslän og et par andre län mange har slekt fra. Sjekk hvilke kirker som er registrert før du blir fortvilet over at du ikke finner noe.

Den er riktig nok en sekundærkilde som bør sjekkes med originaler, men det er dataregistrerte svenske kirkebøker. Om man finner sine slektninger her, kan man eventuelt så gå på Slekt og Data’s eminente Slektsforum for Sverige (under Emigrasjon og andre land), og spørre der om noen kan slå opp i originalen og se om det er riktig informasjon.

Noe helt utrolig på dette nettstedet, er at du kan laste ned filen du finner slektningen din – de anbefaler at du laster ned excel-filen, og da kan du åpne denne i Excel, og sortere på navn på mor/far, og se om det er for eksempel er flere barn til disse foreldrene.

Her blir det lagt ut nye registreringer hele tiden, så det kan lønne seg å følge bloggen som gir oversikt over nye utlegginger. Jeg følger @slaktdata på Twitter og på Facebook, der får jeg vite når det skjer ting på nettstedet.

Del gjerne!

Digitalarkivet and the reference to the church records

5. februar 2017 LailaNC Comments 0 Comment

Edited post from 5 February 2017 (20 August 2020)

Digitalarkivet.no (National Archives of Norway’s official website) have their own way of showing the source information for their different resources.

I am in this post referring to the church books, and how the Archive/archivists wants it, and how I want it. The Archive/archivists use their own reference to the records, a reference not at all useful to us common people. I want the geography, parish, subparish etc for the church book, not a cryptic Archival reference. But of course, I understand the archivists, they work different than what we are doing.

To be able to see the more user friendly reference to the church records, you need to be signed in to the digitalarkivet.no and then change one of the settings.

I like to see the reference like this – as here I can see the parish and the sub parish:

but the default reference to the church record is shown like this:
(only the main parish is showing, but the church book is actually for the sub parish Heni: (as seen above):
To be able to change the default settings, you need to create an account (totally free and harmless, they don’t sell your e-mail address, and they don’t send you any e-mails. Create an account, and then sign in: