Slekt og Slikt

I kveld har vi hatt en hyggelig avlsutning med alle i styret i DIS-Oslo/Akershus, minus Paal Nestleder og Renathe Varamedlem. Men – pluss Liv Konsulent fra kontoret vårt i Slektsforskernes Hus.

Som Torill så riktig sa i sin lederblogg i dag – når jeg får bestemme, blir det gjerne Vålerenga som skal vises fram! Og – vi gikk da til Smia Galleri og Restaurant i Opplandsgata 19. Omgitt av kunst laget av Eva Winther-Larsen og steinvegger fra 1800-tallet, ble det et hyggelig styremøte.

Vi hadde bestilt bord i rommet ved siden av hovedrestauranten, men det var dessverre et firma som hadde valgt akkurat i kveld for å ha ferieavslutning. Det ble for høylydt for oss beskjedne slektsforskere, så vi valgte å holde et veldig lite styremøte, og bare informerte oss selv om hvordan ting var, rikets økonomiske tilstand, og fordelte et par oppgaver.

Menyen var nydelig:
Forrett:
Varmsyltet Makrell med løk og rødbet, blåskjellskum med grønt.
Hovedrett:
Lam entrecote med jordskokkpurè, østerssoppsaus og røstipotet
Dessert:
Jordbærsuppe! (Jummi)

Vi hadde oss litt med viner også, men der holdt vi oss til husets gode, den hvite Viognier 2005 Langurdoc er en deilig og hvit vin, og den røde sør-afrikanske Savanna Pinotage 2006 er merket med Fairtrade-merket, noe som kan gjøre livet bedre for noen vinbønder i Sør-Afrika!

Styremøtet ble altså ikke fyllt med de store diskusjoner, men vi ble allikevel enige om å kjøre en storoffensiv i forhold til de av våre medlemmer som har epostadresse som «bouncer» – altså epostadresser som ikke lenger eksisterer. Så får vi håpe at vi greier å finne dem uten for mye jobb!

Jaja – for dere som vil ha en deilig matopplevelse i trivelige omgivelser:
http://www.smiagalleri.no
Tegningen av Smia i Opplandsgate 19 er laget av Fred Ruud.

Solskinn er en fin ting når vi tar med OA-medlemmene våre på Tur! I år la vi sommeravslutningen til Folkemuseet – særlig fordi lederen aldri har vært der! (bluss)

Først var det stopp og møte i Slektsforskernes Hus, Liv og Torill og jeg har litt sammenrotting vi driver med. Så litt mat, en dråpe vann, og plutselig var det ut og løpe til bussen! Vi fant bussen vår (Torill og Liv måtte selvsagt ha is .. unger!) – og ut til Bygdøy bar det. Hvem fant vi på bussen? Joda, Otto og Truls!

På Folkemuseet var det masse kjentfolk, særlig gledelig var det å treffe igjen Ulf – «min» tidligere nestleder i OA-styret. Mange andre kjente fjes var der og, kursdeltakere, KraFTere, og andre – ingen flere nevnt, ingen glemt!

Vi hadde nydelige Linn i en kopi av en gammel Østerdalsbunad som guide. Riktignok var hun fra Kristiansand, men slike detaljer bryr vi oss ikke om!

3 andre guider var også innkalt, vi har ofte hatt mer enn 100 personer på våre utflukter i sommersol. Da er det viktig å ha nok omvisere, slik at alle får et bra utbytte av besøket. Nå ble vi bare ca 50, og alle fikk stort utbytte av små grupper med flinke guider. Sjøl virra jeg rundt og myste nærsynt på bunadene til jentene (og til et par av gutta) – spennende å se kopier av de skikkelig gamle bunadene de har i samlingen!

 

 

Ruslerunden startet i Setesdalstunet, hvor vi var inne i en årestue. Her fikk vi se åra, bålet, i midten, med smijernsgryte og jore i taket. Vi så og at veggene var svarte over en viss høyde, husmora var nok ikke så nøye i høyden den gangen heller! Blankskurte vegger, nedslitte benker og enorme lafta tømmervegger. Jeg lovet å ikke si at «Setesdal – det var et sted man dro til kun dersom man hadde noe å gjøre der…..». Setesdal har forresten en av de eldste bunadstradisjonene som fremdeles er i aktivt bruk i landet.

Så vandret vi til peisestua fra Numedal, med flotte senger, høysete ved hjørneskapet, og en stor peis som er i daglig bruk for kaffekoking til museets gjester! Med bygging av peis med pipe i norske hjem, kom vinduer. Man kunne jo ikke ha hull i taket – og i tillegg pipe! Og – litt lys måtte man ha for å kunne gjøre arbeidet inne.

Vi hilste også på en liten «reivunge» som lå så søtt i vogga som hang fra taket, (denne var en fin filledukke). Grunnen til reivingen var selvsagt engelsk syke. Ungene måtte vokse opp med rette fine ben!

Ta deg en tur!!

 

Så var det klatretur opp til den fantastiske Gol Stavkirke, som er en del av Kong Oscar IIs samling. Vi fikk først en flott informasjon ute i solen, og de som trengte det fikk hvile på krakkene på kirkebakken. Vi fikk vite hvorfor det heter stavkirke og hvorfor de laget dragehoder i dekorasjonene. Så gikk vi inn i «mørket» og fikk se interiøret, maleriene og mørket! Fantastisk!

Ca 50 OA-medlemmer med litt følge fikk være med på runden på museet. Og ett er sikkert, det skal ikke gå 45 år til neste gang jeg drar dit!!

Bildene fikk litt for mye sollys, men pytt – det er for mange regnværsdager på bilder, så det blåser vi i!