Kategori: byhistorie

Adressebøkene for Oslo og Aker på nett!

Adressebøkene for Oslo og Aker på nett!

Comments 0 Comment
Jeg har flere ganger skrevet om en gullgruve for Oslo-slektsforskeren, nemlig adressebøkene. For et par år siden startet Riksarkivet/Byarkivet/Deichman sitt samarbeid om å få disse skanna og lagt på nett. Arbeidet pågår fremdeles, og nå er nærmest alle årganger av adressebøkene lagt ut. Og nå er også flere årganger for Aker tilgjengelig!

Les her om Adressebøkene, og sjekk hva som er nytt!

Adressebøkene tegner situasjonen i byen senhøsten før påført årstall. De kan gjerne brukes som en slags «indeks» til de kommunale folketellingene. De kommunale tellingene har 60 års klausul, og den siste vi får se pr. dags dato er folketellingen for 1955.

Folketellingene er tilgjengelig på lesesalen hos Oslo Byarkiv.

I dag offentliggjorde Oslo Byarkiv at de hadde fått ut alle de 6 årgangene for Aker også, så nå er det enda en «julekveld» for oss som leter etter slekt i Oslo og Aker!

2016-01-04_15-16-56
Skjermdump fra Digitalarkivet – siden finner du her http://digitalarkivet.arkivverket.no/finn_kilde?s=Adressebok+Aker+Deichmanske

 

Tips til bruken: når du har funnet «din» person i Adressebokens navne-register, gå til Gateregisteret også, her kan det hende du får listet opp andre som bodde i samme leilighet men med annet etternavn! F.eks. en gift datter og hennes ektemann? Jeg har løst et par nøtter ved hjelp av denne metoden!

Kilde: Oslo Byarkiv og Digitalarkivet.

Del gjerne!
Oslo – og alle kirkene og gatene!

Oslo – og alle kirkene og gatene!

Comments 0 Comment
Selv de reneste lanker må pakkes inn i hvite hansker når man vil berøre gamle papirer

oppdatert sept. 2017 og februar 2020

Jeg har vel nevnt i flere innlegg at jeg synes Oslo er en fin by, og at det er egentlig ganske greit å begå slektsforskning her!?

Noen får panikk når de finner at en slektning havnet i Oslo, men dersom du har anledning til å dra til Oslo og Oslo Byarkiv, ja da skal du bare la panikken seile sin egen sjø, og nyte alle de flotte kildene på lesesalen!

Men – det er et par ting du må vite når du skal lete i kirkebøker og folketellinger etter slekta. Og det er selvsagt hvor i byen de bodde, og hvilken menighet tilhørte gaten (og gatenummeret  – noen gater hadde faktisk menighetsgrensa gående midt i gata! Andre gater kunne ha lavere nr. tilhørende en menighet, høyere nr. en annen menighet. (se nedenfor)

Her er noen tips

For eksempel:

Akersveien No. 4 til og med 17, 19, 21, 23, 25, 27 Trefoldigheds kreds
No. 18, 20, 22, 26, 29, 37, 40 Gml. Akers Kreds
Brogaden ulige side Jakobs Kreds,
lige Side Vor Frelsers Kreds

Dette var egentlig en oversikt over valgkretsene, og hvilke gater som tilhørte hvilken valgkrets. Disse kretsene var i de fleste tilfeller sammenfallende med menighetsgrensene. Husk bare at denne Kredsindelingen kun er helt korrekt i tiden 19. april til 18. november 1899. Om du ønsker informasjon om menighetsgrenser og deres historikk utover dette, anbefales Riksarkivets Soknehistorikk. Denne forteller når grensene endret seg, og hvordan de ble endret. Gode kart er også et godt hjelpemiddel sammen med soknehistorikken.

  • Finn menighet ved hjelp av www.kirken.no:
    Nå i de senere årene har jeg veldig ofte behov for å vite hvilken menighet en gate tilhører i vår tid. Dette kan man enkelt finne ut hos http://www.kirken.no – søkesiden ser slik ut:
skjermdump fra www.kirken.no

denne søkesiden er altså slik menighetsgrensene ligger i dag, ikke historisk. Link til siden finner du her

  • Finn bydel:
    er link til utgaven fra år 2000 Lurer du på hvilken bydel en gate tilhører, historikken til gaten, når den fikk sitt navn og kanskje hvem den var opplalt etter? Da kan Oslo Byleksikon være et veldig godt hjelpemiddel. Det kan lønne seg å finne den nyeste utgaven, da den har mange korreksjoner fra de tidligere. Oslo byleksikon har kommet i fem utgaver siden 1938. Femte, foreløpig siste utgave ble utgitt i 2010. De tre siste versjonene av leksikonet har blitt laget av mange bidragsytere og gitt ut av Kunnskapsforlaget i samarbeid med Oslo Byes Vel. I tillegg har Oslo byarkiv og Oslo bymuseum vært med i arbeidet (kilde: lokalhistoriewiki.no). Utgavene finner du på nb.no – her er link til utgaven fra 2000.

Men husk altså at det er mange korreksjoner i leksikonet fra 2010 – for eksempel er det i utgaven fra 2000 skrevet at Opplandsgata på vakre Vålerenga har fått navn etter fylket Oppland. Dette stemmer ikke fordi Oppland fylke het Kristians amt i 1879. Opplandsgata fikk ifølge leksikonet fra 2010 sitt navn i 1879 etter Opplandene, en eldre betegnelse på det østnorske innland. (Oslo Byleksikon 2010 side 417

Er du ikke helt overbevist? Ta deg turen til verdens beste byarkiv i Oslo, lesesalen er åpen tirsdag onsdag og torsdag. Åpningstider osv finner du her. 

Kilder: egen kunnskap,
Oslo Byarkiv
Nasjonalbiblioteket (nb.no)
Kirken.no

Del gjerne!
Fagdag: Fattigdom før og nå – del 3 The dusty halls of wisdom!

Fagdag: Fattigdom før og nå – del 3 The dusty halls of wisdom!

Comments 0 Comment
Kaja fotograferer

Så mange ganger som jeg har vært på Oslo Byarkiv, men eg har faktisk aldri satt mine korte ben og føtter str. 38 1/2 i «det aller helligste» – «the dusty halls of wisdom», magasinene. Så denne dagen ville jeg benytte sjansen, og bli med verdens søteste og hyggeligste arkivarer ned i hyllene. Før vi tok «brusheisen» ned til 3 etasjer under bakken, ble vi behørig fotografert av Byarkivets egen Kaja. Johanne og Unn forteller hva vi skal, og om brusheisen, byarkivet har nemlig tilhold i et tilbygg til det gamle bruslageret til Christiania bryggeri – som etter første verdenskrig ble tatt over av Nora Bryggerier.

Vi var ca 20 stykker som fulgte omvisningen, og det var en aktiv gjeng med mange spørsmål og kommentarer. Diskusjoner rundt et gammelt kart var lærerik, nå vet jeg hvor den gamle Vaterland Kirkegård lå, nemlig ikke på Vaterland!

Oslo Byarkiv ble en egen etat i 1992. De flyttet inn i  Maridalsveien 3 i 1999, der de ca 20 hyllekilometer nå er fulle. Før Maridalsveien var Byarkivet plassert i Rådhusets østre tårn, og ble kalt ”Tobias i tårnet” i fagmiljøet. Det var trivelig å besøke dem i tårnet og, jeg var mange ganger og hilste på Arkivar Leif Thingsrud, som nå de siste årene har arbeidet på Riksarkivet. Nedenfor litt bilder fra magasinvandringen!  (Og det var IKKE støvete der nede, det var forunderlig rent det jeg kunne se).

Johanne og Unn – kunnskapsrike omvisere

Meter på meter med papirer, jeg synes dette ligner på kommunale folketellinger!
Meter på meter med kart og tegninger…

Det som tidligere var det eldste dokumentet i Byarkivets hyller,  det eldste dokumentet, privilegiebrev fra 1651 som ble funnet i en søplecontainer! Nå har man funnet et fragment av en jordebok fra før reformasjonen.

Arkivmateiriale kan ha forskjellige formater

Som dette…

og dette… Fleksnes er en del av Oslos historie…

Pakker….

og protokoller i alle størrelser og tykkelser


Unn viser oss kilder vi kan bruke i slektsforskningen,
Drammensveien 1 i 1905 – kommunal folketelling, alle skulle telles!!

Kongefamilien og tenestefolket på et og samme ark, Drammensveien 1 1905

Fattigvesenets mange hyllemeter med protokoller, hjemstavnsforhør og protokoller over utsatte.

Johanne har jobbet mye med fattigdom før og nå, og har skrevet en rekke artikler om temaet. Artiklene kan leses i Tobias, og hun har også skrevet flere artikler som er publisert i DIS-Oslo/Akershus medlemsblad DISputten.
Det er ikke bare på TV man bruker hvite hansker! På Oslo Byarkiv må alle bruke hvite hansker, også Unn!

Takk for en hyggelig omvisning, Johanne og Unn, jeg gleder meg allerede til neste arkivbesøk når jeg kommer tilbake til Norge i mai!


Del gjerne!
Fagdag: Fattigdom før og nå – del 2 Tobias!

Fagdag: Fattigdom før og nå – del 2 Tobias!

Comments 2 comments

Jeg har lest Tobias i mange år. Tobias er Oslo Byarkiv sitt fagtidskrift. De sier selv om bladet:

«TOBIAS er Oslo byarkivs eget fagtidskrift om Oslohistorie, arkiv og arkivdanning. Tidskriftet presenterer viktige, nytenkende og spennende artikler, og løfter fram godbiter fra Byarkivet (…) Byarkivet er et sted hvor man kan få svar på det meste – akkurat som fra Torbjørn Egners Tobias i tårnet i Kardemomme by» (fra Tobias)

Bladet har i år 20 års jubileum, og i år går bladet over fra å være tidsskrift som kommer ut flere ganger i året – til å bli en årbok. Selve boken i papirformat kan kjøpes på Byarkivet for kr. 50, eller den kan lastes ned fra nettet på Byarkivets egen hjemmeside. Jeg liker det nye formatet, som nå er kvadratisk istedet for A4, og det går inn i bokhylla!

«Nye» Tobias i ny drakt ble lansert på Fagdagen, 7.2.2013, og inneholder lere spennende artikler, som vi også fikk litt grundigere informasjon fra i foredragene på Fagdagen. Artiklene kan du lese ved å laste ned (eller kjøpe) Tobias. Årets tema i Tobias er todelt «Fattigdom før og nå» og Minoriteter i arkivene. Begge spennende og aktuelle temaer, også i dag!

«Englemakerskene» av Aina Basso

Aina Basso – foto: LN Christiansen

En av de spennende artiklene i Tobias 2013 er om «Englemakerskene» av Aina Basso, historiker ved Oslo Byarkiv. Hun har utgitt tre romaner. Ingen må vite (2008), Fange. 59. Taterpige (2010) og Inn i elden (2012), alle på Det Norske Samlaget.

Artikkelen handler om den alvorligste barnedrapssaken i norsk historie, som kom opp for retten i 1901 i Kristiania. Seks kvinner sto tiltalt for å ha medvirket til mer enn 20 spedbarn/småbarn mistet livet. Mer om dette leser du i artikkelen.

Aina har gjort grundig forarbeide, lett i kildene til Oslo lagdømme, i folketellinger og protokoller over anmeldte døde, hun har lest avisene som omhandlet saken «Pleiemødre-Sagen» og mye relevant litteratur. Foredraget hennes på Fagdagen viste også at hun hadde jobbet grundig med saken, det var ikke ofte hun så ned i manuskriptet sitt (om hun hadde noe), og det var veldig gøy å høre på henne. 

Aina har også en artikkel til i TOBIAS 2012, «Fange 59 – Taterpike» om boken ved samme navn som hun ga ut i 2010. Boken handler om den unge jenta Maria Andersdatter som blir satt inn på tuktuset i Trondheim fordi hun er «Taterpige». Artikkelen står på side 84 i TOBIAS, og boka får du kjøpt i de fleste bokhandlere. Jeg har lastet den ned til min Kindle, og boka skal være med meg til USA.

Karin Wiwe – foto: LN Christianen

Forfatteromtale hos Samlaget:
Ainas blogg

Det var flere artikler i årets TOBIAS som er vel verdt å lese, men denne om «Englemakerskene», eller «»Pleiemødre-sagen», var så sterk, og Ainas foredrag var så bra, at jeg måtte gi den litt ekstra oppmerksomhet. Jeg vil trekke fram andre artikler og forfattere i et senere blogginnlegg.

Før jeg gir meg om TOBIAS vil jeg også gratulere Karin Wiwe, som har stått for den nye utformingen av TOBIAS. Bra jobbet!  Og takk for en hyggelig dag og prat på Byarkivet 7.2.2013!

Tobias kan lastes ned her, og der står også en innholdsfortegnelse.  Last ned og kos deg!

Og du? Noe du lurer på om den fantastiske byen vår? Ta deg en tur på Oslo Byarkiv i Maridalsveien 3. Arkivehyllene bugner, og de kjempekoselige menneskene som jobber der «bugner» av kunnskap og lyst til å dele den med oss! Løp løp løp!

Del gjerne!
Fagdag: Fattigdom før og nå – del 1 (stemningsrapport)

Fagdag: Fattigdom før og nå – del 1 (stemningsrapport)

Comments 4 comments
Det var med en fin stemning i magen jeg klatret inn på 37 bussen ned til byen i dag, for å bli med på Fagdagen 2013 på Oslo Byarkiv (blogget om her). Sola hadde fått litt tak, og det var faktisk en lett vårlig stemning da jeg gikk av bussen (37) for å gå på bussen (54) og skrangle videre opp til holdeplass «Møllerveien» – gamle trakter for meg som har  både har jobba og bodd i Møllerveien i noen år. 
Skjønte at det var flere med samme mål, da de gikk av bussen med et lett forvirra uttrykk i fjeset sitt. Jeg gikk med målbevisste skritt til venstre og inn i hullet i veggen (burde selvsagt tatt bilde) – og ut på nystrødd og fin gårdsplass. 
Inne i vestibylen på Byarkivet var det allerede en lett spent og hyggelig pratsom stemning, mange kjente fjes,  og hyggelig å føle meg velkommen gjenkjent av de som jobber på huset. Hyggelig å bli møtt med hyggelige ord av de som vi har hatt mye med å gjøre i den flotteste arkivinstitusjonen vi har i byen vår! Oslo Byarkiv er en perle mange ikke skjønner skjønnheten og viktigheten av!
Liv (langt der bak til venstre) ble ikke lenge alene .. alle stolene ble fyllt!

så ser man at det faktisk ble fullt (foto: Byarkivets eminente fotograf)

Jeg skal ikke lage noe referat av dagen, men jeg kommer senere til å skrive litt om forskjellige mennesker og hendelser rundt det temaet som er tatt opp, nemlig dette enorme temaet Fattigdom i byen vår. Jeg kjenner best til den som var for 100 år siden og før det, men mye gikk faktisk i dag også på fattigdom i vår tid. Det er viktig at denne historien blir tatt vare på for framtiden, og at de som lever i i morge får vite at vi faktisk i Norge hadde folk som levde nær eller under den fattigdomsgrensen som er satt.  I rike Norge!

Vi ble befruktet….
og bevaflet….

Vaffelpressa ble styrt med kyndige hender i vakkert Mallorca-forkle, – jeg fikk aldri navnet på mannen men han stilte villig opp på bildet. Og vi ble både befruktet og kaffetraktert, flere ganger i løpet av dagen. Veldig hyggelig!  

av første vaffelpressefører!

Foredragene gikk på løpende bånd, og alle de minst 60 personene som hadde kommet, var lutter øre, spørsmålene haglet til foredragsholderne, både til de historiske og de nåtids- og framtidsrettede. Utrolig tålmodighet blant foredragsholderne og spørrelyst blant tilhørerne gjorde at vi ble litt forsinket. Men med godt humør og litt mer kustus på deltakerne på magasin-vandringene (som også vil bli behandlet i et senere innlegg ..)  rakk vi busser og tog hjem.

Viktige jenter i et viktig arbeid! Johanne og Unn, begge arkivarer
og historikere hos favorittarkivet!
Jeg vil etter hvert som jeg skriver om de forskjellige temaene, også lenke herfra, i tilfelle noen kommer inn hit først.

  • Unn Hovdhaugen presenterer prosjektet «Når endene ikke møtes. Fattigdom før og nå».
  • Johanne Bergkvist forteller om «Lange linjer i fattigdebatten»
  • Reidun Berger fra Fattighuset holder foredrag om «Fattigdom i dag»
  • Aina Basso snakker om pleiebarnas historie i innlegget «Englemakerskene» (artikkel i nye Tobias, se lenke nedenfor)
  • Lansering av Tobias 2012 «Fattigdom og minoriteter i arkivene»
Alle bilder: megselv, og alle på bildene er klar over at de kommer på min blogg 🙂
Del gjerne!
Julegave til en som har alt, og er fra Oslo?

Julegave til en som har alt, og er fra Oslo?

Comments 0 Comment
forside den ene filmen
(fra byarkivet.oslo.kommune.no)

eller kanskje bare «digger» Oslo?

Oslo Byarkiv har en «julepakke» som kan være interessant, enten man er fra byen, man bare liker byen, eller man liker kart og/eller film generelt.

Kartpakken består av to kart over Kristiania, et fra 1911 og ett fra 1887. Pakken koster utrolige kr 50,- .

Filmpakken består av 3 DVDer med alle «Oslofilmene», samt et av de to kartene nevnt over. Denne pakken koster 300,-

Les mer om tilbudet, som varer fram til jul, hos Oslo Byarkiv!

Del gjerne!
Oslo var også full av bønder – eller: Kart over gårdsinndelingen i Oslo

Oslo var også full av bønder – eller: Kart over gårdsinndelingen i Oslo

Comments 0 Comment

Den som trodde at Oslos befolkning alltid har vært «byfolk» tar skammelig feil. Mesteparten av byen vår var faktisk bondeland, kun en del av det aller mest sentrale kunne kalles gater… men der var det jammen ei ku eller gjeit der og, og høner over alt! Så – ja, Oslo var full av bønder. (Selvsagt, en del av «skylda» for dette var jo Aker som etter hvert ble mindre og mindre ettersom Oslo ble større og større, og Aker tilslutt «forsvant» med den siste byutvidelsen i 1948.

Kart er noe man ofte glemmer når man leter etter slekt. Men det å kunne få slekta inn i et geografisk område, se nabogårder, gater, hus og navn, kan gi flere pekepinner til hvorfor ting ble som de ble.
Mange tok slektsnavn etter en gård, kanskje greit å vite hvor den gården kom fra? Ta deg tid til å sjekke ut kart for de områdene du har slekt!

Men nå var det altså dette nye kartet over gårdsgrensene. Oslo Byarkiv kommer stadig med godbiter, og denne gangen et kart som gir svar på hvor gårdene faktisk lå! Liste over gårdsnummerne finner du i kartets nedre del.

Kartet finner du her, og dersom du lar musen gli over kartet, kan du se forstørrelse av det du markerer. Det er også mulig å klikke på kartet, for å laste ned en stor versjon.

Ta deg tid til å kikke litt rundt på Byarkivet sine hjemmesider, der kan du finne mye interessant om byen vår!

Del gjerne!
Let etter Gjøgleren i Kristiania i 1923!

Let etter Gjøgleren i Kristiania i 1923!

Comments 1 comment

Et av de stedene på nettet jeg frekventerer, er Oslo Byarkiv.
(bildene har jeg klippet fra Oslo Byarkiv)

Jakten på Gjøgleren
I dag kom jeg hodestups inn i en (fiktiv) kriminalgåte, fra krysset Osterhougsgata/Calmeyersgate. Her har en lastebil blitt stjålet, (eieren er Avholdskafé-bestyrer Lund) og lastebilen er funnet igjen full av smuglersprit! Hvem kan ha vært så frekk at han eller hun har stjålet bilen Avholdskafé-bestyreren for å kjøre forbudt brennevin? Politiet trenger hjelp, det eneste de er sikre på er at det er «Gjøgleren» som står bak. Men de vet ikke hvem denne «Gjøgleren» er.

Ved å avhøre personene man finner i gatebildet, sjekke detaljer man finner rundt om, løser man gåten. Og husk å klikke på Adresseboken nederst også, da lærer du litt om historien i Kristiania på 1920-tallet. Ved hjelp av avhør og detaljer vi finner rundt i nærmiljøet, skal vi finne ut hvem «Gjøgleren» er.

Jeg greide det, så da greier sikkert andre det og! Denne var utrolig morsom, og med detaljer fra datidens historie, med bilder og tekst og lyd, er dette utrolig bra laget.

Aftenposten har også skrevet om Jakten på Gjøgleren!

Gratulerer Anette og Bård, våre gode venner på Oslo Byarkiv!

Alkoholens svøpe
Siden denne historien foregikk rundt Avholdskafeen Fredly (fiktig) på hjørnet av Calmeyersgate og Osterhausgata, måtte jeg sjekke litt om dette. For, også her på Vålerenga var det mange av familiene som måtte se fars lønn bli brukt til den «evinnelige spriten». Historiene er mange om konene som sto utafor Kværner for å vente på mannen når det var lønningsdag. Ellers ville hun ikke ha penger til mat og andre nødvendigheter til familien, og det ble forsorgen denne gangen også!

Flere avholdskafeer ble etablert i arbeiderstrøkene mellom skjenkestedene slik at folk kunne bli servert i et alkoholfritt miljø Brennevinsforbudet ble første gang innført i 1916. «Brennevinsdoktoren» ble snart et vanlig uttrykk, man kunne nemlig få lov å kjøpe vin og brennevin til medisinsk bruk, man måtte bare ha en resept fra lege. Den illegale omsetningen av alkohol var blomstrende. Smuglingen var velorganisert, og foregikk langs kysten av hele Sør- og Øst-Norge. I 1923 ble det skrevet ut hele 1,8 millioner resepter. Disse reseptene tilsvarte 0,8 liter 100 % alkohol per innbygger.

Min grandonkel fortalte om at en av min oldefars slektninger var med på «svartfiske» i Oslofjorden – smuglerbåtene kastet ut svarte kanner/tønner med sprit, og disse ble fisket opp av småbåter som rodde ut. Jeg har en mistanke om hvem av mine slektninger dette kan ha vært.

Lykke til i jakten på Gjøgleren!

Del gjerne!
«Byoriginaler» på Vålerenga

«Byoriginaler» på Vålerenga

Comments 3 comments

Kjennetegnet ved en ”byoriginal” er gjerne en opptreden blant andre mennesker som krysser grensen for det som kanskje oppfattes som normalt. Ofte vekker disse skikkelsene glede og sympati. Noen setter sin ære i å vekke oppmerksomhet, andre gjør det mindre bevisst. Byoriginalene hadde sin glansperiode mot slutten av 1800-tallet og på begynnelsen av 1900-tallet. På Vålerenga og andre deler av Oslo Øst hadde vi flere ”byoriginaler” også i seinere år.

”Kyter’n” ble født  på Sæterhøj på Nordstrand i 1910. Han er døpt Wilhelm Hansen men endret senere navn til Holteberg.  . Han er kjent som Vålerengas dikter, og døde på Vålerenga Gamlehjem 73 år senere, i 1984. Kyter’n hadde det tøft, og ble arrestert for overtredelse av ”løsgjengerloven”. Han skrev mange dikt om det å være på kanten av samfunnet, som alkoholiker og flere opphold i institusjoner.

Vålerenga Historielag jobber med en bok om Kyter’n og hans liv og diktning. Det skal bli spennende å se resultatet. Det er en stor jobb å samle inn alle diktene som Kytern’ skrev. Navnet «Kyter’n» fikk han fordi han alltid hadde noe å komme med, og skrev ofte på MoM-sidene i Arbeiderbladet helt fram til sin død i 1984.

”Sving-deg” het egentlig Karl Rognstad og var født i 1890 på Elverum. Han fikk senere ”kallet” og vandret rundt i gårdene, forkynte og sang. Han gikk alltid som om han hadde det travelt, alltid pent kledd i slips, jakke og bukse, og hatt med blank brem. Nede i gårdene fremførte han sine tekster og sanger. Etter fremføringa pakka dem som kunne av se noe, noen mynter inn i avispapir og kastet ned til ham. Ungene løp rundt og samlet inn ”kollekta”. Det meste gikk nemlig til kirken, for han beholdt bare det han trengte.

”Skjeggen” vandret rundt i hvert fall på 1950-1960-tallet. Ingen visste sikkert hva han het. Han gjorde ingen fortred, og gjorde lite vesen av seg. Han vandret ensom rundt på østkanten, og var ofte på Vålerenga. Hver morgen kom han Enebakkveien mot Galgeberg. Han fikk alltid matpakke på faste steder. Det gikk selvsagt vandrehistorier om ham, blant annet skulle han ha vært steinrik! Han gikk alltid med henda på ryggen, alltid i de samme klærne: six-pence, tykk vinterfrakk og tykke bukser og beksømstøvler. Han var taus, sa ikke mye, og barna var aldri redd ham.

—-

Vi har flere originaler i dag og, en av dem «Per med lua» døde nå rett over nyttår i 2009. Han satt på VG-kassa i Etterstadgata med skinnlua si trekt godt nedover øra, og hilste pent på alle som gikk forbi, drakk Cola av ekte merke (glassflaske) og røyka rullings. Han kunne nok være litt skremmende på noen, men han var aldri slem. De andre vil jeg ikke nevne, siden de altså er «nålevende» – og vi skal være forsiktig med å sette karakteristikker på mennesker vi ikke kjenner. Men – de er der og vel så det!

Bilder lånt fra VHL
Kilder: Vålerenga – bydel med sjel

Del gjerne!
Nattmenn II

Nattmenn II

Comments 0 Comment

For 3 dager siden skrev jeg litt om nattmannen i det gamle Christiania. Jeg ble litt nysgjerrig på denne karen, og søkte litt etter bøker skrevet om ham. Og jeg fant, bestilte, og har fått:
Kristian Kristiansens bok Jesper Nattmann.

Kristian Kristiansen har skrevet en romantrilogi fra Trøndelag på 1700-tallet, med herlige titler som:
Adrian Posepilt (1950)
Vårherres blindebukk (1952)
I den sorte gryte (1954)

Jesper Nattmann kom i 1957, og er også fra Trondheim på 1760-tallet. Bokens hovedperson, Jesper Munk, kommer til Trondheim for å prøve å få ut broren Julius fra tukthuset. Her sitter Julius på grunn av et hønsetyveri. Jesper vil også tjene penger til en ny skute, og tar det første arbeidet som byr seg. Han lar seg verve som «nattmann», uten å ane hva dette innebærer av fornedrelse og skam. Han blir isolert og utstøtt av byens borgere, og selv broren Julius vil ikke lenger kjennes ved ham. Av godhet og uforstand roter han seg opp i brorens forhold til taterjenta Kaina, og han føler at han synker stadig lenger ned i nattmannens mørke og ensomhet. Likevel mister han aldri håpet….

Dette høres jo ut som en skikkelig tåredryppende historie, så den blir nok lest i natt tenker jeg…

Del gjerne!