Slekt og Slikt

I går skulle jeg møte Liv på Oslo Byarkiv for å høre et foredrag om «Den store forvandlingen – en tidsreise fra fjøs og villagris i Aker til den moderne storbyen».

Jeg rusla nedover Strømsveien til Harald Hårdrådes plass. Et av husene jeg passerte i Strømsveien, fikk meg til å tenke på brannen vi hadde på Helsfyr 18. mai. Det står nemlig et gammelt trehus ut mot Strømsveien, det hører til eiendommen Opplandsgata 2, og råtner på rot. Det er selvsagt eieren som spekulerer i dette, for å etter hvert kunne rive det. (dvs at det skal ramle sammen av seg selv). Eieren har søkt om å få rive huset, men har fått avslag. Huset står der – stygt og farlig! Inn mot Opplandsgata ligger det også en tom gammel murgård, som også forfaller, det er stygt! Fysj! I 1900 bodde det mange mennesker i husene.

Lenger ned kom jeg til den koselige Skarpretterboligen, der det aldri har bodd noen skarpretter. Dette lille huset ligger i Agdergata 1/Justiskroken, og er ganske bra vedlikeholdt. Jeg mener å ha lest et sted at det bor(har bodd en musiker der. Huset så litt tomt og stille ut når jeg vandret forbi.

Dette er et litt koselig hus, som ligger en liten park, Klosterenga. Rett ved er det en barnehage (i Galgeberg 2).

Rusleturen gikk videre, nedover mot Harald Hårdrådes plass for å ta bussen, det svartnet litt på himmelen, og det så ut til å bli regn. På vei ned gikk jeg forbi en liten gatestump, lurer på om det var Vestfoldgata jeg? Små murbygninger som er malt i litt morsomme farger, trivelig så det ut! Og – de er også gamle disse murbygningene.

Det er mange av de gamle murbygningene som faktisk og er fine, noen av dem har flotte detaljer rundt vinduene og på etasjeskillere. Koselige tak-vinduer og franske balkonger. Det er ikke bare trehusbebyggelsen som må tas vare på!

Da Vålerenga ble innlemmet i byen i 1878 (Vålerenga tilhørte Aker fram til da) – ble det murtvang – og all nybygging måtte foregå i mur. De trehusene som var planlagt og påbegynt, fikk de allikevel lov å ferdigstille. Huset vårt i Sverigesgate er ferdigstillt i 1879, altså etter at Vålerenga ble en del av Christiania.

Etter foredraget ruslet Liv og jeg bort på Deichman for å putte nesene i et par bygdebøker (total bomtur for min egen del) – og få oss en liten lunsj på Cafe Deichman. Deichman har en undervurdert lokalhistorieavdeling, hvor de har det meste av bygdebøkene for hele landet. De har også mye rart nede i magasinet, som man kan få låne opp på lesesalen. En titt på Bibsys
før man drar på Deichman kan være lurt….

Deichman har forresten alle adressebøkene for Oslo – det kan være greit å vite…