Kategori: Bibliotek

Det er sommer i Norge! Åpningstider…

Det er sommer i Norge! Åpningstider…

Comments 1 comment

En gang slektsforsker, alltid slektsforsker! Mange slektsforskere bruker ferien på å besøke steder der tidligere generasjoner har bodd, gårder, kirkegårder og andre viktige steder i slektshistorien. Ofte inkluderer man i reiseplanene å dra innom steder der man kan finne mer informasjon.

Skal du på reise i sommer, og du har tenkt deg innom et arkiv eller bibliotek? Kanskje et museum? Husk å sjekke åpningstidene!

Riksarkivet/Statsarkivet i Oslo stenger lesesalen helt i uke 29-31 (15. juli – 2. august) og fredager i ukene 27-28 (5. og 12. juli). I tillegg er lesesalen barre åpen fra 9.00 til 15.00. Med denne såpass korte åpningstiden, kan det virkelig lønne seg å planlegge besøket godt. Bruk tid på forhånd på www.arkivportalen.no, for å finne og bestille materiale opp fra magasinene.  Dersom du ikke har forberedt dette, kan det fort gå en time eller to før du får opp materiale. Om du ikke får til å bestille hjemmefra, bestill i hvertfall materialet først før du eventuelt bruker bøker etc som står i hyllene! På nettsidene nevnes også at de ikke henter opp kart og tegninger i uke 32.
Les mer her.

For de andre statsarkivene rundt i vårt lange land, kan du se informasjon her

Oslo Byarkiv har allerede tatt sommerstengt. De stengte lesesalen fra 1. juli, og holder stengt hele måneden. De åpner igjen etter ferien 6. august. Det kan være lurt å følge med på nettsiden, da de av og til har møter/seminarer som gjør at de må holde stengt på lesesalen. I linken over finner du også informasjon om seminarer og kurs som holdes gjennom året.

Fantastiske «Hoved-Deichman» har vanlige åpningstidder i hele sommer. Det kan være at lokale folkebiblioitek har kortere åpningstider, så det kan lønne seg å «google» biblioteket før du planlegger å dra dit. Her kan du se åpningstidene for alle bibliotekene i Oslo.

Museene rundt om i landet har ofte bedre åpningstider på sommeren, disse finner man stort sett alltid ved å «google». Noen små lokale museer åpner for deg om du ringer og avtaler en tid.

God slektssommer!!

Kilder:
Deichman: https://deichman.no/bibliotekene
Oslo Byarkiv: https://www.oslo.kommune.no/natur-kultur-og-fritid/byarkivet/
Arkivverket: https://www.arkivverket.no/om-oss/besok-oss

 

Del gjerne!
Bygdebøkene tilgjengelig både på bygda og i byen – og på nett!

Bygdebøkene tilgjengelig både på bygda og i byen – og på nett!

Comments 1 comment

Bygdebøker – særlig de med gårds- slektshistorie er en av de mest brukte kildene til å finne slekt. Den vågne leser vet at jeg er mest aktiv i Oslo-regionen, og jeg er da selvsagt heldig og omgitt av flere institusjoner som har en nær komplett (ikke helt komplett) samling av bygdebøker for vårt lange land.  Husk bare at når du har fått kloa i boka, og finner det du leiter etter, ja da sjekker du alle opplysninger med originale kilder, ikke ta alt for god fisk selv om det står i en bok!

Fjernlån
For den som ikke er så heldig som meg, finnes det en utrolig fin service hos folkebibliotekene, nemlig Fjernlån! Dersom du trenger en bygdebok fra et annet sted i landet, og den ikke finnes skannet/tilgjengelig på nett, kontakter du ditt lokale bibliotek. De hjelper deg til å få lånt bøker inn til ditt lokale bibliotek. (De fleste folkebiblioteker har bygdebøker for sine kjerneområder, og kanskje noen nabokommuner i sine hyller).

Digitaliserte (skanna)
En annen mulighet nå i våre digitale tider, er å sjekke om akkurat den boka du trenger finnes digitalisert (skannet) og tilgjengelig på f.eks. Nasjonalbibliotekets digitale bokhylle. En del bøker ligger digitalisert hos lokale historielag eller hos kommunen. De fleste finner du på disse tre fine portaler, både om det finnes bygdebøker, og om de er digitalisert:

1. Slekt og Datas Genealogiske ressurser
2. Slekt1.com sin oversikt over bygdebøker
3. Norsk Slektshistorisk forening sin oversikt (inneholder også liste over en rekke annen lokalhistorisk litteratur)

Er du i Oslo eller i nærheten, har du mange muligheter til å bruke lokalhistoriesamlingene:

Deichman – et av mine stam-steder! (foto: meg selv)

Først altså, Deichmanske Hovedutlån som har en nær komplett samling av bygdebøker, og veldig mange slektsbøker i sitt magasin. Husk at Deichman har et plassproblem, slik at det mangler en del bygdebøker «på hylla», men ved å henvende seg til de travle men hyggelige veilederne, får man opp det man trenger. Husk lånekortet ditt! Dersom de har mer enn ett eksemplar av bøkene, er det som regel mulig for hjemlån. Deichman har egen søkemotor for sin samling på forsiden sin.

Riksarkivbygningen i vinterskrud (foto: meg selv)

Lesesalen til Riksarkivet/Statsarkivet i Oslo, kan man få tilgang til den flotte bygdeboksamlingen for hele landet, pluss at de har en mengde annen personalhistorisk litteratur.  Riksarkivets bibliotek har ikke bøker til hjemlån. Les mer om biblioteket her. Biblioteket har også en mengde tidsskrifter fra forskjellige foreninger i inn og utland, både slektshistoriske og mer lokalhistoriske. På lesesalen står foruten bygdebøkene, også f.eks  «Norges Tannleger» , Norges Urmakere»,  Studenter, og en rekke andre bøker hvor håndverkere/akademikere/politikere og annet er beskrevet med biografier. På Riksarkivets hjemmeside finner du søkemotor for Arkivverkets felles bibliotekbase Tideman

Vakre Nasjonalbiblioteket i høstskrud (foto: meg selv)

Nasjonalbiblioteket har også alle bygdebøkene fra Norges land. Jeg har ikke vært der for å bruke denne samlingen, kun for å lese gamle aviser. Men jeg kjenner flere som sverger til Nasjonalbiblioteket fremfor Deichman. Nasjonalbiblioteket har de samme regler for hjemlån som Deichman, altså at du kan låne med deg hjem bøker de har i flere enn ett eksemplar. Nasjonalbiblioteket jobber med å digitalisere hundretusener av bøker, og mange av disse er bygdebøker. Noen bøker er tilgjengelig på nett (der boken har falt i det fri) mens andre bøker er tilgjengelig digitalt på lesesalen hos Nasjonalbiblioteket. At den er tilgjengelig digitalt kun på lesesalen er allikevel et pluss, de er nemlig søkbare!

Norsk Slektshistorisk forenings bibliotek i Øvre Slottsgate 2b er også innholdsrikt. Biblioteket har ikke en komplett samling av bygdebøker, men de har mange. Og de har en unik samling av slektsbøker og personhistorie. Mange av bøkene som finnes her, finnes ikke andre steder.

Norsk Lokalhistorisk institutt har også et bibliotek, men jeg ikke har besøkt dette noen gang. Her har de over 21 000 bind i hyllene, hvor man finner generelle bygdebøker, gards- og sleksthistorieverk, lokalhistoriske årbøker og tidsskrifter, historiske oppslagsverk, litteratur om historisk metode i tillegg til generelle verk og tidsskrifter om historie. De har i tillegg et klipparkiv om lokalhistoriske utgivelser fra hele landet. Biblioteket inneholder også noe lokalhistorisk litteratur fra andre nordiske land. I tillegg har NLI brevsamlingen Norgesbrev, innsamlede brev skrevet og sendt fra Norge til utlandet, det er mulig å få kopier av brevene på forespørsel. Kilde: Norsk Lokalhistorisk Institutt (jeg har ennå ikke fått vært her).

Det er altså et vell av bygdebøker og andre slektsrelaterte bøker i Oslo om man er der på besøk eller man bor der. Det er jo ofte veldig fint å ha alle bøkene tilgjengelig på ett sted når man har slekt fra flere forskjellige områder!

Ta turen!

Del gjerne!
Sommerferie i arkiver og biblioteker!

Sommerferie i arkiver og biblioteker!

Comments 0 Comment

Egentlig er det trist at arkiver og andre relevante institusjoner for oss slektsforskere også tar sommerferie. Det er jo i ferien mange har muligheter til å dra på tur til slektas opprinnelse, og kanskje også stikke innom det lokale biblioteket, statsarkivet eller byarkivet!

Dersom du har planer, anbefaler jeg å sjekke nettstedet til institusjonen du vil besøke, og dobbeltsjekke at de faktisk har åpent, eller om de har reduserte sommer-åpningstider.

Jeg vet at Oslo Byarkiv er sommerstengt hele juli. 

Her kan du sjekke åpningstidene til «ditt» statsarkiv:  besøk statsarkivene

«Hoved-Deichman» er åpent som vanlig, men skal du på en av de andre filialene bør du sjekke åpningstidene. Åpningstider, Deichman-filialer

God ferie!

Del gjerne!
Nasjonalbibliotekets avisdatabase – tilgjengelig på biblioteket ditt?

Nasjonalbibliotekets avisdatabase – tilgjengelig på biblioteket ditt?

Comments 2 comments

De siste 2 ukene har det vært mye snakk om aviser på slektsgruppene på Facebook og på Slektsforum. På Slektsforum har vi vært så heldig å få med oss folk fra Nasjonalbiblioteket til å gjøre oppslag!

Foto: Laila N. Christiansen

Nasjonalbiblioiteket har en nær komplett avissamling, både lokalaviser og riksaviser,fra 1763 frem til i dag. Det er snakk om ca 50.000 bind!  De arbeider med å digitalisere hele avissamlingen, og veldig mye er allerede klart. Noe blir tilgjengelig på nett, noe ikke, altså bare på Nasjonalbibliotekets maskiner. Dette går på klausuler, avtaler, og kopilovgivning.

Jeg har gått rundt og trodd at det meste av det som skannes av aviser på Nasjonalbiblioteket, blir lagt ut søkbart på nb.no. Jeg syntes liksom jeg aldri fikk treff på noe, så jeg har vel av den grunn ikke tenkt så mye på den. Men det er jo da ikke rart – det som ligger tilgjengelig for almuen er kun det som er skannet av aviser fra før 1920, og det gjelder aviser som i tillegg har gitt tillatelse til slik utlegging! Jeg har nå endelig tatt meg tid til å lese om tjenesten, man lærer jo noe nytt hver dag. Og i dag var det altså om NBs Avistjenester!

Det er enda en grunn til å løpe til biblioteket ditt! Alle norske bibliotek kan benytte seg av Nasjonalbibliotekets Digitale Dvistjeneste. De må knytte seg til tjenesten – det er altså ikke automagisk, men når de først har valgt å være tilknyttet, vil avistjenesten være tilgjengelig på det lokale biblioteket. Dette bør du sjekke neste gang du er innom! Er de ikke tilknyttet, bør du be dem om å gjøre det, sjekk linken nedenfor – der er en e-postadresse de kan benytte!

I tillegg til at folkebibliotekene må knytte seg til tjenesten, må avisene gi tillatelse til at det skal ligge tilgjengelig på bibliotekene. Dette betyr altså at det ikke er brått sikkert at den avisen du er ute etter, har inngått slik avtale med Nasjonalbiblioteket. Jeg ser flere av «mine» aviser mangler i listen i lenken nedenfor, over de avisene som har inngått slik avtale,  men de fleste står i listen over det som skal digitaliseres (aviser_680_699405pog da sikkert bli tilgjengelig på Nasjonalbiblioteket). Jeg regner med at tillatelsen fra avisene er skanning for utlegging på nett, ikke skanning for bruk på Nasjonalbibliotekets maskiner.

De som til nå har inngått avtale med Nasjonalbiblioteket er følgende aviser:
Link: Liste hos nb.no 

I tillegg er det på samme side en oversikt over hvilke aviser som er tilgjengelig for alle, altså fra hjemme-pcn.

Vi som bor i dette lange landet er superheldig – i andre land er dette kommersielt, man betaler i dyre dommer.

Del gjerne!
Nasjonalbiblioteket – en undervurdert institusjon!

Nasjonalbiblioteket – en undervurdert institusjon!

Comments 0 Comment

Jeg tenker ikke alltid på at vi har denne skattkisten av en institusjon rett ved Solli plass. Nasjonalbiblioteket er en flott gammel bygning, som huser mengder av interessant materiale for slektsforskeren! Jeg skrev litt om det vakre bygget i september 2012

Foto: Laila N. Christiansen

Jeg har ved flere anledninger vært på spesial-lesesalen, der jeg har fått låne både altfor nye bøker (dette var bygdebok som ikke ennå var lagt inn i databasene til Nasjonalbiblioteket), og gamle manuskripter. En bok full av gamle (transkriberte) brev fra en mann født i Norge som kjempet og døde i den amerikanske borgrekrigen, jeg har lest gamle aviser som ikke var digitalisert, kun på mikrofilm… det er altså et vell av muligheter her.

Husk også at du kan låne med deg bøker hjem herfra, og du kan fjernlåne til ditt lokale folkebibliotek!

I en brosjyre jeg har fått, (og som jeg kopierer rått og brutalt ifra, dette er rein skjær reklame), står det at de har:

  • Alle norske bygdebøker
  • Alle norske aviser fra 1763 til i dag! (over 600 000 aviser fra hele landet er digitaliserte og søkbare på bokhylla.no )
  • Over 2.000 album med utklipte nekrologer fra 1920 til 1980, alfabetisk ordnet
  • Biografiske oppslagsverk som «Studentene fra…» ,»Norges læger», «Norske skulefolk», «Nordmenn i fangenskap» og mange flere.
  • «Norske gardsbruk» komplett
  • Og en mengde lokalhistorisk litteratur.

De har mye i magasin også, som må bestilles opp:

  • Alle norske utgitte slektsbøker og en del stamtavler
  • Adressebøker fra hele landet, og alle gamle telefonkataloger (1896-2012)
  • Skipslister fra Veritas (1865-1999)
  • Lister over gamle registreringsnumre for biler (ukomplett, mest fra 1930-tallet)
  • En stor samling norsk-amerikansk materiale.

Du kan lese mer om samlingen ved Nasjonalbiblioteket her.

Neste gang jeg skal ut og farte, går faktisk turen til Nasjonalbiblioteket! Adresse og åpningstider finner du her.

Kanskje vi møtes på Nasjonalbiblioteket?

Kilde: Nasjonalbibliotekets nettside og den vakre brosjyren «Slektshistoriske kilder på Nasjonalbiblioteket».

Del gjerne!
Sommer sommer sommer (eller: hva skal man gjøre en regnværsdag…)

Sommer sommer sommer (eller: hva skal man gjøre en regnværsdag…)

Comments 0 Comment

Foto: megselv

Det er igjen tid for sommerferie rundt i det lange land. Jeg ser på værkartet, og det forteller at det å planlegge arkiv/bibliotek/innendørsmuseum- besøk, ja det kan være en like grei ide! Om det ikke er noen institusjoner i nærheten av der du skal – hva med å snakke med noen av de eldste i familien – enten på telefon eller ved å faktisk bake på døren?

Men – åpningstidene i landet vårt:

Vi tar kortversjonen i år:

Mitt yndlingsarkiv – Oslo Byarkiv: Siste åpningsdag torsdag 27. juni – fra kl 12.00 til kl 18.00. Første dag med åpen lesesal etter ferien er altså 6. august. Les mer her.
Mitt yndlingsbibliotek – Hovedutlånet på Deichmanske har  litt endrede åpningstider, og
Statsarkivet i Oslo og Riksarkivet har  felles lesesal, og dermed også felles åpningstider – disse kan du lese mer om her. Sjekk også de andre Statsarkivenes åpningstider, slik at dere ikke drar bomtur!

Det biblioteket som kommer til å se en del til meg etter ferien er Nasjonalbiblioteket – som også litt endrede åpningstider i ferien. Les mer her .

Jeg kopierer så inn fra min egen tidligere blogg – siden det ikke er noe som har endret seg:

Dette skrev jeg 5.7.2010:

Internett….
Men, det er et sted som aldri er stengt, nemlig Internett. Veldig mange har jo også netttilgang på hytta eller campingen eller hvor man nå befinner seg i verden.

Her har du jo de store muligheter for slektsforskning til alle døgnets tider. Jeg vil her dra fram to av DIS-Norges fabelaktige tjenester, nemlig DIS-Norges Slektsforum hvor du får hjelp til de mest intrikate slektsspørsmål, tydehjelp når du står fast, og diskutere kilder og metoder (og alt annet som har med slekt å gjøre!

En annen tjeneste mange ikke husker på er DISchat – et «praterom» hvor vi prater slekt og diverse både tidlig og sent. Her kan hjelp til tyding dras fram som en av de store fordeler, du får hjelp «på direkten» – mange har jo bygdebøker i hylla si for oppslag, det er alltid noen der fra de enkelte lagene av DIS, og også ofte fra sentralstyret til DIS-Norge. En fin måte å bli kjent med andre slektsforskere på! Alderen er fra veldig ung til ganske opp i  årene, og alle er velkommen.

Gravminnefotografering
Dersom virkelig sola titter frem, og du har et digitalkamara i lommen, kan gravminnefotografering kanskje være en aktivitet for den som trenger å komme seg ut av sofaen en stund. Husk da å kontakte det lokale lagets koordinator, for å høre om den kirkegården/gravlunden du har i nærheten er «ledig» for fotografering. Les mer her om prosjektet!

Mye man altså kan gjøre om været sier inneaktiviteter, og mye kan man gjøre om været sier ute… en slektsforsker kjeder seg aldri!

Ha en HERLIG slektsforskersommer – om du er til lands eller til vanns! Uansett hvor du drar, ha slektsdatabasen din med deg – på bærbar pc, på smarttelefon.. du vet aldri når du møter slekta!

Nasjonalbiblioteket i høstlig drakt Foto: Meg selv.

Del gjerne!
Library of Congress – med mange muligheter for oss slektsforskere!

Library of Congress – med mange muligheter for oss slektsforskere!

Comments 0 Comment

«The Library of Congress» er USAs eldste føderale kulturelle institusjon. Biblioteket er også det største biblioteket i verden, med millioner av bøker, baser kart, manuskripter og fotografier.

Formålet til biblioteket er å gi Kongressen bistand til å videreutvikle både kunnskap og kreativitet til glede og nytte for det amerikanske folk.

Bøker!
Websiden til Library of Congress har flere søkemuligheter. Både for bøker og digitale samlinger. I «Library Catalog» søkte jeg på flere ord som kunne lede til bygdebøker, og  jeg fikk faktisk veldig mange treff. Gard og slekt: 14 treff, bygdebok: 188 teff, slekt: 69 treff.
Jeg kommer til å se hvordan fjernlån (InterLibraryLoan – ILL) til lokalt bibliotek vil fungere til høsten når jeg igjen kommer til USA.

Digitale samlinger – fotografier
Biblioteket har flere nyttige digitale samlinger som kan være nyttige også for oss. Sjekk her hva som finnes.

General view from Northeast showing courthouse,
old jail and new courthouse (rear)- Pottawattamie County Courthouse,
Pearl Street & Fifth Avenue, Council Bluffs, Pottawattamie County, IA. Repository:
Library of Congress Prints and Photographs Division Washington, D.C. 20540 USA
http://hdl.loc.gov/loc.pnp/pp.print

En av de interessante samlingene er Prints and photographs Online Catalog, med tusenvis av bilder fra forskjellige instanser og personer rundt i USA: Jeg søkte på «Pottawattamie» – som er countiet til Counsil Bluffs hvor et par av farfars grandtanter bodde, og fikk flotte bilder opp, og dette er bilder som har falt i det fri, og de kan brukes (man bør allikevel lese alt som står om rettigheter til bildene, noen har faktisk copyright eller restriksjoner).

Digitale samlinger – Aviser
En annen og enda mer nyttig database/samling er Chronicling America, historiske aviser fra hele USA – ikke på langt nær komplett, men mange aviser fra «norske» områder som Minnesota og Nord Dakota, i tillegg til f.eks Nebraska og Illinois, Iowa og flere andre. Ikke noe fra Wisconsin og Sør Dakota, men det kommer nok.

En annen nyttig database er oversikten over alle utgitte aviser i USA, og jeg søkte her på de avisene som var utgitt med «norsk etnisitet» og fikk en liste på 97 aviser, dette et utvalg fra utvalget på «første siden».  Ved å klikke på linken til avisen fikk jeg info om hvor denne avisen var utgitt, hvilke områder den fokuserte på, og hvor man kunne henvende seg for å få innsyn i den. Aviser inneholdt mye mer «personalia» enn de gjør i dag. Til og med om det kom besøk til en i lokalbefolkningen fra et annet sted.

Kilde: Library of Congress

Oversikten over alle utgitte aviser US Newspaper Directory 1690-present kan også være interessant for oss, her kan du søke opp aviser i det området slekt bodde, og så gå inn på informasjonen om avisen for å se hvor samlingen av aviser befinner seg. Noen ganger er det historielag (historical society) i et aktuelt område som har en samling.

Jeg har fått hjelp til å finne «obituaries» basert på disse oversiktene, ved å skrive til de lokale historielag/slektsforskerforeninger som finnes i de forskjellige byer/steder. For eksempel søkte jeg opp denne avisen:

Title: The Shevlin herald. : (Shevlin, Clearwater County, Minn.) 1908-19??
Place of publication: Shevlin, Clearwater County, Minn.
Geographic coverage: Shevlin, Clearwater, Minnesota 
og her fikk jeg vite; Available on microfilm from the Minnesota Historical Society.
Da var det bare å kontakte gode venner, og de dro selv til MNHS og fant den rette avisen og den rette obituarien! 
Et søk med stikkord «Titanic» i alle aviser ga et ikke uventet resultat:
Gå inn og lek med søkemotorene, kanskje du finner noe interessant om DIN slekt eller der de bodde!
Del gjerne!
Nasjonalbiblioteket – et nydelig bygg med nydelig interiør….

Nasjonalbiblioteket – et nydelig bygg med nydelig interiør….

Comments 2 comments

full av skatter og hyggelige hjelpere!

I går gikk turen til Nasjonalbiblioteket for å se i noen gamle aviser. Det er en del år siden sist jeg var der, men det kommer det ikke til å være til neste gang. Det er enkelt å «glemme» dette fantastiske skattkammeret til fordel for Riksarkivets bibliotek/lesesal og Deichman, noe som egentlig er helt uhørt!. Og så vakkert som det er der! Bildene mine yter ikke rettferdighet, men man får en viss følelse i hvertfall! Det eneste triste med hele opplevelsen var at jeg hadde litt dårlig tid, så jeg fikk ikke hilst på Greta! (og at jeg ikke fant det jeg lette etter på rull nr 1126)

Nydelig bygg ikledd høstfarger, og bussen stoppet rett utenfor døren! Det er trikkestopp her også, så her kan den offentlige kollektivbruker bare gasse seg i valgmuligheter!

Nydelige rekker med bokskap – og i mellom bokskapene en del av utstillingen til Ytringsfrihetsdagene 2012

Vakre detaljer over alt – også inn til utlånssalen. Her inne fant jeg hyggelige hjelpere som viste meg hvordan jeg fant fram i de gamle kortskuffene, jeg trengte mikrofilm som ikke sto oppe og framme. Og etter å ha levert min lille grønne rekvisisjon til den hyggelige svenske veilederern, tok det knapt 5 minutter før hun kom smilende, og viste meg hvordan jeg kunne skanne avissider inn på en pc som sto ved sidenav, eller lagre til minnepinne. (note to self: ta med minnepinne neste gang…)

Men det var mange mikrofilmruller  som sto framme, meter på meter med mikrofilmruller! Siden min tid var litt kort, rakk jeg ikke å sjekke hva alle disse boksene inneholder.  (Ville ikke ta mere bilder på lesesalen, da det var en del gjester der).

På veggene rundt mikrofilmleseapparatene sto bygdebøkene oppstilt, og de stikkprøvene jeg tok, fra flere fylker, fortalte at det ser ganske greit og komplett ut. Og jeg vet at de har et magasin full av godbiter. Dessuten kan man å pc’er bruke de digitale bøkene som kun er tilgjengelig på lesesalen. Dette er flott – fordi mange av de digitalt skanna bøkene er søkbare etter det jeg har forstått!

En annen skatt de har på Nasjonalbiblioteket vårt er klipp-arkivet, som jeg skal skrive litt om senere.

På Solli Plass hilste jeg på Gunnar Fridtjof Thurmann «Kjakan» Sønsteby (født 11. januar 1918) (kirkebok hos Digitalarkivet) Rjukan, død 10. mai 2012 (artikkel i Aftenposten i Oslo)

Statuen, som er laget av Per Ung ble avduket av Kong Harald i mai 2007.


Per Ung er forøvrig pappas firmenning – de deler svensk tippoldefar Olof Andersson Ung.fra Mo i Bohuslän. Arti!


Del gjerne!
Arkivverket stenger sine lesesaler!

Arkivverket stenger sine lesesaler!

Comments 1 comment

Har du planer om å gå på et arkiv for å begå slektsforskning denne uka, bør du sjekke åpningstidene til den institusjonen du har tenkt å besøke!

Arkivverket forteller:

Stengt lesesal 28. og 29. mars

Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo stenger lesesalen 28. og 29. mars 2012. Det samme gjelder flere andre statsarkiv/Samisk arkiv. Andre har redusert åpningstid disse dagene. 
Så da får man heller ta en tur på et bibliotek kanskje? Jeg digger Deichman, det norske biblioteksystem er helt suverent. Et annet bibliotek jeg sjelden besøker, men burde frekventere ofte, er Nasjonalbiblioteket.  Men nå vet jeg at de har en artikkel jeg vil lese, så da må jeg dit i begynnelsen av mai!
Jeg prøvde å søke på «bibliotek» i min egen blogg, og ser at jeg har blogget om det mange mange ganger.
Et av mine yndlingsbilder fra Deichman:
Foto: meg sjøl
Del gjerne!
Arkiver og biblioteker – «the dusty halls of wisdom»..

Arkiver og biblioteker – «the dusty halls of wisdom»..

Comments 1 comment

I dag har LivO og ego vært på tur, både for å være litt sammen før jeg tar til vett og flyr mot sør, og for å gjøre litt fornuftig når det gjelder både egen og andres slekt.

Høstmorgenen var utrolig vakker, og jeg – etter hele 3 timer søvn i natt- rusla målbevisst mellom småhus og stille gater fra Etterstad(gata) til Gæljeberg. Det er utrolig hyggelig å rusle nedover, kattepuser og kjentfolk, hilser og skravler, det er ei bygd i byen dette Enga som alle kjenner.

I dag også tok jeg bussen fra Galgeberg til Arne Garborgs plass, og rusla forbi Deichman, og over til Byarkivet (Deichman skulle vi på seinere).

En vakker blå høsthimmel over Trefoldighetskirken, en kirke som har huset mange av hendelsene til mine slektninger gjennom tidene.Tippoldeforeldrene mine ble gift her i 1877 og deres første datter, min oldemor som ble født på nedre Hammersborg ble døpt her samme året. Dette er bare 2 av 46 personer i min slektsbase som er døpt, konfirmert, gift eller er begravet fra denne vakre kirken. En vakker dag håper jeg at jeg kan ta turen innom også.

Denne pent kledde karen ønsket meg velkommen inn i Maridalsveien nr. 3, skråla og skravla så det var nesten litt til å bli brydd av! Han syntes nok det var lenge siden sist…

Inne på Byarkivet fikk vi jobbet oss gjennom en haug med folketellinger som vanlig, og heldigvis hadde jeg forberedt meg litt på forhånd ved å jobbe med de skanna adressebøkene som er lagt ut her på Digitalarkivet. 

Liv tok med seg litt om vår felles slekt, og det blir spennende å se hva hun finner ut videre om disse to. Hanna Maria er født i «Värmelan» – og vi får se hva vi finner ut om henne etter hvert. Sjøl jobbet jeg litt med egen slekt og mer med andre sin. Flere bursdager skal feires framover, og da er det ønsker om slektstavler. Det er moro at venner spør om jeg kan hjelpe til med å lage personlige, slektstrelaterte jubileumsgaver! Spennende senere å høre hva jubilantene mener om gavene!!

Etter Byarkivet rusla vi opp til Deichman, for å føle dufta av gamle bøker, støv og sjekke noen bygdebøker. En av jubilantene jeg skal jobbe med framoer har slekt blant annet fra Toten, og på Deichman har de selvsagt nesten komplett samling av norske bygdebøker. Og – takk og lov, det fantes en bok for den bygda jeg trengte starthjelp i – nemlig Eina.

Tittelbladet på boken som sparer meg for timesvis av jobbing

Bygdebøker bygdebøker… Akershus og videre ….

Liv ser etter en bygdebok i det rikholdige utvalget…

En stor gledelig overraskelse på Deichman var at de har fått orden på det trådløse nettet i Lokalhistoriesamlinga. Utrolig flott, tusen takk!! Vi var også innom og kikket på musikkavdelingen, og den er fantastisk, hadde jeg vært en storlytter av musikk, hadde dette vært et helt klart mål for mange spaserturer i byen!

Fra Deichman var neste mål Lunsj. Vi rusla ned Akersgata og hilste på Vg-gutten, laget av gode Merete på Smia Galleri. Det var godt å se at han hadde overlevd 22.7, men han har blitt en fot kortere, håper foten har blitt tatt vare på! Foto: Liv

Etter besiktelse av flere mulige steder, havnet vi på Mona Lisa, som serverer noen aldeles yndefulle deilige pastaretter som smaker skrubbsultne slektsforskere. Etter lunsj og litt avslapping, møttes vi igjen for hygge over en kopp på Vålerenga. Koselig var det!

Dette var vel sannsynligvis det siste besøket i «the dusty halls of wisdom» på denne siden av nyttår…

Del gjerne!