Slekt og Slikt

«Amerikanerne» våre –  foto: Alt for Norge (Monster/TV-Norge – brukt med godkjennelse)

Stemningen var høy, og spenningen til å ta og føle på rundt bordet i 2. etasje på Sagene Lunsjbar i går kveld, da den herlige og flinke gjengen fra Monster inviterte til premierefest. Vi skulle se første episode sammen, noe vi har gjort også de tre første sesongene.

Det var hyggelig å møte igjen både Thor producer, Brita koordinatorsjef og Henriette programleder, og alle de andre vi har møtt gjennom flere runder, og hatt med å gjøre gjennom arbeidet!

Første episode hadde en fin åpning hvor deltakerne fikk litt innsyn i slekta si med en gang, noe jeg synes var en utrolig fin måte å starte på. Litt tårer og «o my gosh» allerede de første minuttene gjør seg! Og – da en av jentene (som ikke reiste noe sted utenlands uten) hadde ketsjup på sin lup…lep… lopsju? eller var det lapskaus?  Det er ikke bare amerikanere som er ketsjup-gale da 🙂

Det at de har endret litt fra år til år, gjør at det ikke blir for forutsigbart, og de legger inn litt mer slekt og detaljer rundt familiene for hver runde, noe vi slektsforskerne synes er bra selvsagt.

Henriette og undertegnede!

Jeg har jo «mine» jeg må heie på selvsagt, må bare lære meg fjesene og sånn på dem først, slik at jeg får en følelse med dem. Jeg håper bare at konkurransene etter hvert går like mye på «knowledge» som styrke, da jeg må si jeg synes den som fortjener å vinne, bør ha like mye i hue som i beina…

Det eneste triste denne kvelden var å si «morna» til søte Henriette, hun har vært utrolig dyktig til denne jobben. Nå skal hun ut og stå på egne ben, noe jeg tror hun kommer til å greie helt flott! Lykke til Henriette, det skal bli spennende å se hva du finner på.

Siden jeg ikke hadde med kamera annet en på telefonen, får det bli med bildet av Henriette og meg, og bildet av «amerikanerne» har jeg fått lov å bruke av TV-Norge. 

Henriette og undertegnede på premierefesten i fjor.

Årets gjeng med «amerikanere» har ankommet Norge, og innspillingene er igang. På «hemmelig» sted selvsagt, men om noen måneder vil de dukke opp i stua hjemme hos oss. Bilder og presentasjoner av deltakerne viser spredning som vanlig, og de har alt fra dansende blondiner til bartefulle vikinger også i år. Spennende! Monster AS har gjennom 3 vellykkede sesonger greid å gjøre Alt for Norge til noe spesielt, og det har blitt bare bedre og bedre.

Det skal mye til å forbedre fjorårssesongen, men de greier det nok! Programlederen, Henriette Bruusgaard, er ei utrolig flink og hyggelig jente som etter en litt usikker første sesong år for år har blitt mer vant med å «leve på engelsk», og hun har blitt mye sikrere i sin form. Dette merket jeg sterkt allerede i sesong 2. Og etter å ha møtt henne på premierefesten i fjor, fikk jeg ennå mer sans for henne. At jeg også kjenner fetteren hennes som bor på Vålerenga, ja det gjør jo ikke saken noe dårligere!
Her er gjengen som skal konkurrere i 2013:

foto: TV-Norge/Alt for Norge

Og 2013-deltakerne kan man lese om en og en hos TV-Norge her.

Det blir spennende å se hva gjengen må gjøre denne gangen. Det er ikke alt som er like morsomt, jeg er spesielt lite engasjert når det går i konkurranser som gjelder å spise mest mulig klinete mat på kortest mulig tid. Jeg håper også at deltakerne slipper å være fyllesyke på 17. mai. Men de fleste andre «konkurransene» synes jeg er artige. Dette er jo satt på spissen, og skal ha humor i seg. Og – så det er nevnt: dette er ikke et «slektsforskerprogram» – dette er et realityshow! Dersom du ikke liker «realityshow» så ikke klag på Alt for Norge.
«Hvem tror du at du er» er et program om slektsforskning, ikke et realityshow. (Hvem tror du at du er er også produsert av Monster as).

I fjor kom «slektsboken» inn i serien, noe som gjorde den litt mer interessant utenfor det rent konkurransepregede, og vi fikk litt mer innsikt i deltakerens slekt i Norge. Researcherne hos Monster gjorde en fin jobb, både med å finne informasjon, og produksjonsteamet med å presentere det for deltakerne. Det var nok ikke alt som var like enkelt å ta inn, som for eksempel da Barbara fikk vite at bestemoren hadde en noe mer broket fortid enn som misjonær i Kina…  Jeg har hatt mye kontakt med Barbara, og hun kommer til Norge i sommer. Jeg håper jeg får møtt henne!

I fjor var det også mye mer presse rundt deltakerne, både artikler i Se og Hør, og i avisene. (Særlig historien rundt Barbara og hennes bestemor fikk forståelig nok en del omtale). Det er jo også arti å lese at deltakerne finner hverandre, slik som Dana og Tara gjorde i sesong 3.

Alt for Norge har egen Facebook-side – her kan man følge litt med på hva som skjer.

Hele den flotte gjengen som er med i år! Av «mine» finalister er herlige Barbara i midten foran, «nerden» CJ i midten bak, flotte Todd bak med hvit caps, vakre Stephanie i rød kjole og utrolige Mary Caryl i lys jakke. Om deltakerne kan du lese mer her. Bildet er brukt med tillatelse fra TV-Norge.

Jeg har vært så heldig å få være med på laget (igjen) i arbeidet med deltakerne for Alt for Norge. Og det er med litt stolthet jeg kan si at jeg faktisk har jobba med noen av finalistene! De startet ut med ganske mange, og har til slutt endt med en flott gjeng på 12 stykker.

Jeg blogget om fjorårets runde her og her er artikkelen jeg skrev for TV-Norge om hvordan jeg fant slekten til en av deltakerne, Paul.  Artikkelen ligger her hos TV-Norge

Henriette programleder, og undertegnede i en lystig passiar..

I går var altså premieredagen, og vi var invitert på fest. Greit plassert lokale og, Collett cafe på St.Hanshaugen, rett over gaten for 37-bussens stoppested. Lekkert. Mange blide kjente fjes, og mange blide nye fjes. Vi var 3 fra DIS-Norge, og jeg tror Aina greier å skrive noe bra til neste Slekt og Data!

Her sitter vi som tente lys – Barbara på skjermen! Foto: ego

Første episode tegner bra, og produseren hos Monster fortalte meg at de har lagt mer vekt på slekts-delen i år. Noe vi merket allerede i starten, da deltaker Alf Viking finner sin oldefars bror på Wall of Honor på Ellis Island. Jeg tror det han viste av følelser, er typisk for de som kommer dit og finner sine slektningers navn på denne veggen. Navnene blir satt på etter at en slektning/venn sender inn minst 3.000 $. Vi så også at Barbara med aner fra Trøndelagen satt med sin mor og så gjennom fotoalbum og snakket om familie før hun reiste til Norge. Og vel fremme i Norge så vi at en av deltakerne dro til gården der familien hennes bodde før de emigrerte til USA, Løken gård i Trøgstad, der hvor skapet står. Skapet som gav ideen til broderiene på Løkendrakten.

Spente damer venter på første episode: Aina (redaktør i DIS-Norges medlemsblad Slekt og Data) og Mette, Generalsekretær i samme eminente forening! (Kvaliteten på bildet er så som så – mobil er ingen erstatning for et godt kamera) Foto: Ego

Vi ble behørig omtalt og beblomstet, og siden jeg satt ytterst fikk jeg blomsten tiltenkt DIS. Tok den med hjem jeg, fordi jeg fortjener den!

Blomsten som ble med hjem til bygdebokhylla… Foto: Ego

 Lykke til med neste episode, gratulerer til Alf Viking som vant trollet for neste runde (han er «immun» og blir ikke sendt hjem), og gratulerer til Halden som fikk byen ettertrykkelig satt på kartet, og vist at det viktigste i norsk historie er Rune Rudberg…. 

For flere år siden hjalp jeg en dame i USA med slekt fra Tinn og Meråker. Den Meråkerske linja var kurant som nygrilla marsipangriser, det var verre med linja i Tinn. Jeg greide rett og slett ikke å finne hode og hale på informasjonen jeg fikk fra amerikaneren «min». Det var så mye navneforvirring og jeg skjønte etter hvert at det måtte være feil. Flere slektshefter er skrevet om familien i USA, de er omtalt i Tinnsoga, og flere steder på nett. Og jo mer jeg sjekka og leste, jo mer forvirrende var det. Men tiden strakk ikke til den gangen, og det var ikke alt som var på nett.

Etter hvert måtte jeg kaste inn håndleet, men valgte å først spørre på Slektsforum om noen hadde noen tanker rundt den familien jeg hadde sett på. Jeg har ikke tenkt å gjenta noe av denne historien, de som ønsker å se hva jeg fant og hva som etter hvert ble nøstet, kan se her på Slektsforum. Men – det endelige beviset fikk vi ikke tak i den gangen.

Vinteren 2010 jobbet vi med runde 2 av Alt for Norge som skulle gå høsten 2011. En dag fikk jeg en epost fra en slektsforskerkollega som jobbet med en av kandidatene som skulle være med i 2011-runden. Hun hadde samme Tinn-slekten som jeg hadde jobbet med noen år før, og spurt om på Slektsforum!!!! Så arti! (Dette forteller faktisk hvorfor vi ikke sletter gamle etterlysninger!!!) Men jeg kunne ikke hjelpe, dessverre hadde jeg ikke hatt anledning til å jobbe videre med Tinn-slekta den gangen. Dette var jo ikke min slekt heller. Så – dessverre kunne jeg ikke hjelpe til med Mary’s slekt da.

Noen uker senere fikk vi beskjed fra produksjonsselskapet, det var nevnt at det var en Hurdal-linje også i slekta til kandidat Mary, om vi kunne gjøre noe med den? Torill og jeg tok den med oss til Salt Lake City i februar 2011, og fant selvsagt nålevende slekt.

Senere har Arnfinn Bernaas som også var med i tråden på Slektsforum funnet beviset for det jeg tenkte i 2008 – det de hadde av informasjon i USA var veldig feil. Noe på bakrunn av feil i Tinnsoga, men også en del feil pga at en del etterkommere av emigrantene husket feil, og andre slektsforskere hadde gjort feil i sine analyser av kilder. Arnfinn har vel sett det vi fant på Slektsforum, og han har også fått hjelp av gode hjelpere på Digitalarkivets brukarforum (jeg må skryte av Hanne Line, hun er super – og aktiv også på DIS-Norges slektsforum). Saken med denne familien og hva som er feil, er nå oppklart!

Akkurat nå har Arnfinn Bernaas besøk av Mary Hakes, og Torill og jeg har vært ute i kveld med Mary og hennes hyggelige (og slektsinteresserte) mann (han har ikke en dråpe norsk blod i årene, men det tilgir vi ham).

På Vålerenga kan man spise det meste, men i dag ble det deilig lapskaus med flatbrød og eplemost! Til dessert: lun hjemmelaget eplekake med iskrem. Og – på vei tilbake til bilen så Mary et kjent dalføre på veggen, nemlig Numedals(gata).

Vi hadde det utrolig hyggelig – praten gikk livlig i de 2 timene vi var sammen, og Mary takket Torill og meg veldig fordi vi greide å finne slekt på en annen linje enn den hun egentlig kanskje følte seg mest knyttet til. Og – det at vi greide å finne nålevende slekt sørget for at hun fikk være med i finalen i Alt for Norge! Synes det er flott at hun var Hurdøling og jeg da!!!

Takk for mat, Torill!

Bildet er «snagga» fra TV-Norges side, de har bedt oss om å reklamere 🙂

Hva er oppskriften på vellykka galskap?

Sett en annonse i avisene i Midt-Vesten ( Minnesota, Wisconsin, Dakotaene og omegn) og håp at det er en haug med gærne folk med vikinghorn og lusekofter, bestemødre med lefseoppskrifter og rosemalende oldefedre eller andre slektninger som arriverte ”The land of hope and glory” for hundre år siden…. som leser den!

La en gjeng flinke Monstrøse reise til USA og intervjue og sjekke alle ovenfor for så å….

….få en gjeng med totalt sprø slektsforskere til å grave seg ned i bygdebøker og kirkebøker, alt i hemmelighet selvsagt, og la dem  finne alle de ovennevntes hyggelige nålevende  ørtenmenninger…..

Sett så gjengen med gærne sjarmerende og fargerike amerikanere, gjerne med kåbbåihatt eller, og/ eller lusekofte på flymaskin til Norge, og så opp i et helikopter over vakre fjell – vi hører ropene: Ååååå mai gåååååd! Nårwai is a beautiful køntri! Og så får de servert både skinkeost på tube, makrell i tomat … og pottitball stakkars folk! En av dem sa til og med at de likte det. Bare vent til smalahovedet kommer på bordet!

Så til slutt sitter vi da – publikum. Og ler oss dønn ihjæl. Hva er det med disse rare (norsk-) amerikanerne som så gjerne vil være enda mer norske? Hva er det med Norge som er så magnetisk? Hva er det med oss publikum som synes dette er moro!? Er det synet av oss sjøl og våre norske spesialiteter som blir latterliggjort på en ufarlig og snill måte? Moro er det i hvertfall.

Søndag kveld har jeg hadde jeg den utrolige fornøyelse av å være med på premierefesten  for «Alt for Norge» –  Monster/TV-Norge. For en gjeng med flinke folk!

Spente Monsterpiker og DIS-Sjef. Brita og Torill – Signe bak (foto: meg)

Jeg må bare si – heia Paul og heia Mary – mine to «prosjekter»!!! Jeg vet ikke hvem som vinner og jeg vet ikke hvem som taper – men for en flott gjeng.  Gleder meg til neste episode! Gratulerer TV-Norge/Monster,  DIS-Norge og  NSF! Jeg tror dette blir enda bedre enn forrige runde!