Author

LailaNC

Posts by LailaNC

Rootstech 2018 – snart!

Rootstech 2018 – snart!

Comments 1 comment
Logoen er spesiallaget for GeneaBloggerTribe som jeg er en del av!

Mye tid går med til å planlegge de tre dagene jeg skal være på Rootstech. Det er så mange foredrag jeg kunne tenke meg, men jeg må begrense meg. Det er bare en av meg liksom!

Jeg har bestemt meg for å prøve å få med meg et par foredrag hver dag, om jeg rekker, kanskje til og med tre. Hovedforedragene på morgenen er jeg ikke så veldig opptatt av, annet enn å se Henry Louis Gates, Jr på lørdag morgen.  Jeg synes tv-showet hans, Finding your Roots, er utrolig bra, både hvordan han presenterer det han og folkene hans har funnet, og kombinasjonen tradisjonell slektsforskning i tradisjonelle kilder sammen med DNA. Men, messehallen åpner ikke før etter disse morgen-sesjonene, så det blir nok til at jeg får dem med meg!

skjermdump fra www.rootstech.org

Jeg håper også å møte flere av mine amerikanske og australske slektsforskervenner og bloggere, noen av dem vet jeg at jeg kommer til å møte, det blir nok noen «selfier» å dele etter hvert.

Som vanlig skal jeg stoppe opp på Legacy-standen, kanskje er Geoff Rasmussen på plass? Blir spennende å se om de har en mer «flashy» stand nå som de har mer penger i ryggen. Eller kanskje de er innlemmet i MyHeritage-land? MyHeritage har jo kjøpt opp LegacyFamilyTree.  MyHeritage er en av hovedsponsorene, og har et kjempeområde i messehallen. Det samme har selvsagt FamilySearch og Ancestry.com, i tillegg til et par andre store leverandører til bransjen.

Hyggelig å se at ArkivDigital har stand i år også, de satser videre selvom det svenske Riksarkivet nå lar oss se kilder gratis på nett. Jeg abonnerer allikevel på ArkivDigital, da jeg liker kvaliteten på materialet deres, og de har en del annet enn det de har i den Digitale forskarsalen foreløpig.

Her finnes utstillerkart og oversikt! 

jeg håper også på å få inn noen timer i biblioteket, det er noe eget å være i et slikt enormt senter hvor det kun dreier seg om slektsforskning. Det er derfor alle er der. Kanskje jeg møter kjente der og?

Dette bildet ble tatt første gang jeg var i Salt Lake CIty i 2011 – foto: Torill Johnsen!

173726

Del gjerne!
Rootstech 2018

Rootstech 2018

Comments 0 Comment

I had not planned to go to Salt Lake City this year for Rootstech and Norwegian Lag week. But two days ago I re-decided and booked my plane-ticket, hotel room at Radisson, and registered for Rootstech2018.

I have read (but did not really learn anything new) Tyler Stahle’s Survival guide to Rootstech,  and I have downloaded the Rootstech App so I can plan the days. I am so excited! You really have to prepare for such a big event, or you will just be confused and waste time running around.

One person I really hope to talk to, is Nathan Dylan Goodwin, the author of the books about Forensic genealogist Morton Farrier. He has his own booth this year – along with 170 others…..

I hope to meet many of my good friends, and make new ones, To go to as many classes and lectures as I can, and to see the Keynote speakers – especially Henry Louis Gates Jr as the on Saturday. He is the host and genealogist in «Finding Your Roots», one of my favorite genealogy series.

Lots and lots of people!
Thomas McEntee and me in a happy moment! (I love your tiara, Thomas!) https://hidefgen.com/
Exhibit hall from upstairs
Meeting my cousin Karen for the first time!
Awesome to see Alona from Australia again!
Geoff Rasmussen from Legacy Family Tree!
Legacy – my favorite genealogy software!
Randy Seaver http://www.geneamusings.com/ – one of the top genea bloggers!
Min favoritt-trønder Finn Karlsen!  http://www.fkarlsen.net/drupal/index.php

 

 

Salt Palace!
Swedes are here… where are the Norwegians?
The Chinese are here… where are the Norwegians?

 

Del gjerne!
Kirkebøker, folketellinger og sperrefrister!

Kirkebøker, folketellinger og sperrefrister!

Comments 2 comments

Første gang lagt ut 3. august 2015, endret 14.10.2017

Jeg får av og til spørsmål om hva som er tilgjengelig for oss å se av kilder. Det er et par viktige grunner til at vi ikke får se alt vi ønsker av kirkebøker og andre kilder der ute, noe vi må finne oss i som slektsforskere.  Vi må huske på at ikke hele verden er slektsforskere, og at det er ting om oss  selv vi ikke ønsker skal sveve fritt omkring av personopplysninger.

Men – som slektsforskere….Vi har vel alle opplevd å få denne i fleisen når vi sitter og blar i de skannede kirkebøkene…

Fra digitalarkivet.no

En type sperrefrist er Statistikkloven som unntar norske folketellinger nyere enn den som ble tatt opp 1900, fra innsyn før 100 år har gått. (denne loven gjelder de statlige tellingene, kommunale tellinger har kun 60 års sperrefrist, som er det vanlige for personopplysninger, dette fordi de ikke inneholder personsensitiv informasjon) Derfor var det stor ståhei og jubalong 1. desember 2010 da 1910-tellingen ble frigjort. Grunnen til at denne loven er satt til 100 år, er for at folk skal føle at det er greit å avgi svar på spørsmål om private og personlige forhold som f.eks. religionstilhørighet. Men, når informasjonen blir dataregistrert, bør det være en smal sak å kunne fjerne slike opplysninger fra å bli lagt tilgjengelig, og vi kunne fått sett familiesammensetninger.

En annen sperrefrist vi må forholde oss til, er de for kirkebøkene. Her har det blitt endringer etter at vi har fått dem skannet og lagt på nett. Det er 2 forskjellige typer sperrefrister å forholde seg til, nemlig de for skannede,  og de for transkriberte kirkebøker. (Informasjon om sperrefrister for de transkriberte kirkebøkene er fra 2015, så denne kan være endret. Ny informasjon vil bli lagt ut om det er endringer).

Kirkebøkene har egentlig en klausul på 60 år for innsyn, dette gjelder for de fleste personopplysninger uten sensitiv informasjon. Før kunne vi få se kirkebøkene i original ved å henvende oss til Statsarkivet, men dåpslistene fra 1930 og konfirmasjonslister fra 1935 måtte først sjekkes av en saksbehandler for å se om de inneholdt adopsjons-opplysninger før vi fikk se innføringen. Sist jeg forsøkte å få se en innføring fra 1932 (helt uten adopsjon) på Statsarkivet, fikk jeg nei, de originale kirkebøkene var ikke lenger tilgjengelig, det som ikke var tilgjengelig skannet var heller ikke tilgjengelig i original. Jeg får imidlertid alltid hyggelig og positivt svar via e-post, så det er veien å gå for meg i mine saker i hvertfall.

På Digitalarkivet har de disse frister som gjelder de transkriberte (søkbare) kirkebøkene. (informasjonen hentet hos Ditgitalarkivet 3. august 2015, nettsiden er ikke lenger tilgjengelig).

  • døpte til og med 1929
  • konfirmerte til og med 1934 (risiko for adopsjonsopplysninger fra 1935)
  • viede til idag, men med avgrenset informasjon på nyere vielser
  • dødslistene kan legges ut helt frem til i dag, men sensitive opplysninger (opplysninger om helse, religiøse forhold, økonomi, adopsjon etc.) og informasjon om pårørende blir fjernet før utlegging på nyere lister.

De transkriberte kirkebøkene har sine egne sperrefrister.  Her kan man jo unngå adopsjonsopplysninger, men man må også unngå å legge ut søkbare opplysninger om nålevende personer.

Dette er sperrefristene som gjelder for de skannede kirkebøkene:

Hentet ut fra Digitalarkivet.no

  • Fødte og døpte t.o.m. 1929
  • Konfirmerte t.o.m. 1934
  • Viede, trolovede og lysninger – ingen begrensning (i kirkebøker publisert fra og med høsten 2016 er det praktisert 60 års sperring, arkivverket vurderer å gjøre det samme med disse listene publisert før 2016)
  • Viede (borgelig) t.o.m. 1954
  • Døde, begravede og dødfødte er sperret i 80 år.
  • Inn- og utflyttede – ingen begrensning
  • Inn- og utmeldte av statskirken t.o.m. 1954
  • Lister angående dissentere t.o.m. 1954

Mer om sperrefrister kan leses her:

Sperrede bilder av kirkebøker i Digitalarkivet

Sperret innhold i Digitalarkivet

Kilder: Digitalarkivet.no og Stoa/Sandberg: Våre Røtter, 2012

endret 14.10.2017

Del gjerne!
«Enda nyere» Digitalarkivet – til glede og besvær? Del 3

«Enda nyere» Digitalarkivet – til glede og besvær? Del 3

Comments 0 Comment

Jeg har tidligere skrevet om et par funksjoner som har gjort livet lettere på Digitalarkivet dersom man oppretter en konto, og passer på å logge inn når man leser det skannede materialet.

I dette innlegget vil jeg nevne det å «spare zoom» og «spare posisjon» – dette gjelder da til neste side (og neste) når man blar i f.eks en kirkebok. Denne funksjonen fungerer ikke alltid 100% men for det meste virker den bra. Funksjonen skal virke for alt skannet materiale.

Etter at du har logget inn, velger du «mer»-ikonet oppe til høyre. Da får du menyen opp med forskjellige valg. For å lagre zoom og posisjon, velger du menypunktet «Bildevisning». Hak «Husk zoom» og «Husk posisjon»: Jeg ønsker ikke å ha «oversiktskartet» nede i hjørnet, da dette kun er irriterende (for meg), så «skjul oversiktskart» haker jeg også av.

Når du så blar i en kirkebok, vil neste side komme med samme zoom og samme plassering på siden som du var på forrige side. Veldig greit!

Kilder: Digitalarkivet.no, Finn Karlsen i samtaler i Umeå. (fkarlsen.net)

Del gjerne!
«Enda nyere» Digitalarkivet – til glede og besvær? Del 1

«Enda nyere» Digitalarkivet – til glede og besvær? Del 1

Comments 0 Comment

Forsiden på www.digitalarkivet.no – helt i tiden med store bilder

Det aller nyeste Digitalarkivet.no ble lansert i sommer. Og det må sies, det er ikke få som har revet seg i håret, bannet, grått, nesten gitt opp hele slektsforskningen på grunn av de store endringene. Jeg har vært aktiv sammen med Slekt og Data Oslo/Akershus på både Slektskafeer og søkehjelp på Riksarkivet/Oslo byarkiv de siste månedene, og har fått mange spørsmål om funksjoner, «hvor finner jeg…», og «hvorfor finner jeg ikke….»

Den nye forsiden på Digitalarkivet.no ble et «sjokk» da den ble lansert. Selv om vi vel har vennet oss til disse forsidene med store bilder som gjør at vi må «scrolle» oss ned på sidene for å finne den informasjonen vi trenger. Men det skal sies, siden det er dette som er «i tiden», synes jeg Digitalarkivet.no har gjort det beste ut av det. Ved å legge de tre inngangene til «Mer informasjon om eiendom og tinglysning», «Mer om historiske bilder fra arkivene» og «Utforsk digitalisert arkivmateriale» greit oppe i dagen slik at vi slipper å «scrolle» så mye, har de gjort dette ganske brukervennlig. Husk at når du er inne på disse «nye» nettsidene er det ofte informasjon også nedenfor hoved-bildet på forsiden!

Tips 1) Tabellvisning/Listevisning av dataregistrert materiale
En av de store endringene, som de aller fleste reagerte voldsomt på, var visningen av dataregistrert materiale.  Jeg fikk høre fra Digitalarkivet.no at dette ville bli fikset, men at det tok tid. Heldigvis kom dette på plass etter hvert. Nå kan vi igjen se personen vi fokuserer på i tabellform med familien/husholdningen listet opp rett under hverandre, noe som gjør livet lettere for en stakkar. Jeg har merket at mange ikke har fått med seg denne muligheten, og viser den derfor her:

Her har jeg søkt etter min 7. tippoldefar, og får ham opp i en lang lang liste hvor han er nr. 13 av 39 personer som bodde på Sundvolden.

figur 1, personvisning av Goute Isachsen

figur 2, skjermdump av 1801-tellingen for Sundvolden i Hole kommune (nå Ringerike). https://digitalarkivet.no/census/person/pf01058269002422 www.digitalarkive.no

Ved å klikke på «vis tabell» oppe til høyre (se figur 1.) vil visningen bli helt annerledes og mye lettere å lese:

figur 3, tabellvisning av den samme familien.

Liste/tabellvisning gjelder for alt dataregistrert materiale. Prøv deg frem for å se hvilken visning du liker. Det er også forskjell på om du jobber på nettbrett/iPad/smarttelefon eller vanlig dataskjerm.

Noen liker å bruke Excel til å analysere slekt, eller lage tabeller for annen type visning, og da kan tabellen enkelt kopieres over. Til og med linken under personnavnet blir med i kopieringen.

Del gjerne!
Årets vakreste eventyr? (eller: Fotoutstilling på Vålerenga!)

Årets vakreste eventyr? (eller: Fotoutstilling på Vålerenga!)

Comments 0 Comment

Lørdag og søndag – 14 og 15 oktober inviterer Vålerenga Historielag til sin årlige fotoutstilling! Utstillingen er mye mer enn en fotoutstilling, den har også gjenstander, kunst, boksalg, vafler… og masse hyggelige mennesker! Ta turen da vel! (dessverre er ikke slektsforskerne på plass i år heller…)

I tillegg er neste års kalender klar, så den blir nok også for salg…. gled dere!

Del gjerne!
Legacy har latt seg kjøpe… mine tanker om dette er…

Legacy har latt seg kjøpe… mine tanker om dette er…

Comments 2 comments

Slektsforskerverden fikk et aldri så lite sjokk for et par dager siden. Vi våknet opp til nyheten om at MyHeritage har kjøpt Legacy FamilyTree og Legacy FamilyTree Webinars.

Geoff Rasmussen og meg under Rootstech 2017 – foto: Meg

MyHeritage som firma blir av mange i vår sfære sett på som en stor stygg ulv (dårlig gjort mot ulven), pengemaskin uten samvittighet, uten empati for oss kundene, og spreder av «slektsvirus» i stor skala. Jeg har mine tanker sjøl om MyHeritage, jeg har vært i kontakt med dem tidligere og mottatt elendig kundeservice. Brukere av nettstedet «tok livet av» Liv. I tillegg er nettstedet deres uoversiktlig når det gjelder å finne ut hvor mye de forskjellige produktene deres koster. (Ja jeg betaler faktisk for et data-abonnement, da de har en god del unike kilder som er nyttige). Geoff Rasmussen sa dette på Legacy User Group angående MyHeritage:

«They have also commented that they recognize they have some fences to mend as a result of past customer support experiences, and they look forward to giving you, our customers, the same courteous and responsive support that you have come to expect from Legacy» (sitat Geoff Rasmussen)

Noen har fått paranoia, tror at Legacy-basen nå ikke en gang er trygg på egen pc, noen er redd for at MyHeritage vil stjele databasene man har lastet opp til Legacy Cloud (Jeg har sjøl valgt å slette en database jeg har lagt der, men det er faktisk like mye at den basen ikke burde ut av huset her i det hele tatt). Noen tror at ved å bruke tips-funksjonen mot MyHeritage som ligger i Legacy 9 gjør at MyHeritage legger Legacy-dataene våre inn i sine MyHeritage-data. Geoff sier om dette:

«They mentioned that Legacy is independent software that users can use forever without any ties to MyHeritage. It (Legacy 9) has matching with MyHeritage, FindMyPast, FamilySearch, and GenealogyBank but the tree is not nor will it ever be transferred to these services through this matching feature». (sitat Geoff Rasmussen)

Michelle Simmons Lewis sier på Legacy User Group i dag ang. Legacy Cloud:
«We have received several emails this morning from people worried about their Legacy Cloud backups. We have no access to your backups and neither does MyHeritage. We provide the cloud storage as a free service with no hidden agenda to copy your data». (sitat Michelle Simmons Lewis fra Legacy staff)

Jeg velger å ligge på været, dersom det viser seg at neste versjon, altså Legacy 10, ikke lar meg styre databasen min sjøl, ja da fortsetter jeg bare med Legacy 9 som om intet har skjedd. Geoff Rasmussen kom også ut og sa følgende angående synkronisering med MyHeritage:

 «When Legacy 10 comes out in the future, the tree sync to MyHeritage will be completely optional and will require very active opt in and sign up by users, so can easily be ignored and not used. It will never happen for any user not actively interested in it.» (sitat Geoff Rasmussen)

Det som altså plager meg i forhold til dette, er at nå blir det enda en kommersiell aktør mindre i slektsforskerverden. Ancestry og MyHeritage er snart enerådende.  Giganten fra Salt Lake City, Familysearch, er fremdeles der ute, og de er jo ikke egentlig en kommersiell aktør. Jeg har ikke noe problem  med å betale for meg, men med færre aktører blir det etter hvert færre tilbud, og prisene kan skrus opp.

Men altså, her i huset er det ikke antydning til panikk, Legacy 9 vil være mitt program for egen og andres slekt så lenge jeg får lov til å holde den på egen pc. Og – jeg fortsetter å legge min private base opp på Legacy Cloud.

Del gjerne!
Bygdebøkene tilgjengelig både på bygda og i byen – og på nett!

Bygdebøkene tilgjengelig både på bygda og i byen – og på nett!

Comments 1 comment

Bygdebøker – særlig de med gårds- slektshistorie er en av de mest brukte kildene til å finne slekt. Den vågne leser vet at jeg er mest aktiv i Oslo-regionen, og jeg er da selvsagt heldig og omgitt av flere institusjoner som har en nær komplett (ikke helt komplett) samling av bygdebøker for vårt lange land.  Husk bare at når du har fått kloa i boka, og finner det du leiter etter, ja da sjekker du alle opplysninger med originale kilder, ikke ta alt for god fisk selv om det står i en bok!

Fjernlån
For den som ikke er så heldig som meg, finnes det en utrolig fin service hos folkebibliotekene, nemlig Fjernlån! Dersom du trenger en bygdebok fra et annet sted i landet, og den ikke finnes skannet/tilgjengelig på nett, kontakter du ditt lokale bibliotek. De hjelper deg til å få lånt bøker inn til ditt lokale bibliotek. (De fleste folkebiblioteker har bygdebøker for sine kjerneområder, og kanskje noen nabokommuner i sine hyller).

Digitaliserte (skanna)
En annen mulighet nå i våre digitale tider, er å sjekke om akkurat den boka du trenger finnes digitalisert (skannet) og tilgjengelig på f.eks. Nasjonalbibliotekets digitale bokhylle. En del bøker ligger digitalisert hos lokale historielag eller hos kommunen. De fleste finner du på disse tre fine portaler, både om det finnes bygdebøker, og om de er digitalisert:

1. Slekt og Datas Genealogiske ressurser
2. Slekt1.com sin oversikt over bygdebøker
3. Norsk Slektshistorisk forening sin oversikt (inneholder også liste over en rekke annen lokalhistorisk litteratur)

Er du i Oslo eller i nærheten, har du mange muligheter til å bruke lokalhistoriesamlingene:

Deichman – et av mine stam-steder! (foto: meg selv)

Først altså, Deichmanske Hovedutlån som har en nær komplett samling av bygdebøker, og veldig mange slektsbøker i sitt magasin. Husk at Deichman har et plassproblem, slik at det mangler en del bygdebøker «på hylla», men ved å henvende seg til de travle men hyggelige veilederne, får man opp det man trenger. Husk lånekortet ditt! Dersom de har mer enn ett eksemplar av bøkene, er det som regel mulig for hjemlån. Deichman har egen søkemotor for sin samling på forsiden sin.

Riksarkivbygningen i vinterskrud (foto: meg selv)

Lesesalen til Riksarkivet/Statsarkivet i Oslo, kan man få tilgang til den flotte bygdeboksamlingen for hele landet, pluss at de har en mengde annen personalhistorisk litteratur.  Riksarkivets bibliotek har ikke bøker til hjemlån. Les mer om biblioteket her. Biblioteket har også en mengde tidsskrifter fra forskjellige foreninger i inn og utland, både slektshistoriske og mer lokalhistoriske. På lesesalen står foruten bygdebøkene, også f.eks  «Norges Tannleger» , Norges Urmakere»,  Studenter, og en rekke andre bøker hvor håndverkere/akademikere/politikere og annet er beskrevet med biografier. På Riksarkivets hjemmeside finner du søkemotor for Arkivverkets felles bibliotekbase Tideman

Vakre Nasjonalbiblioteket i høstskrud (foto: meg selv)

Nasjonalbiblioteket har også alle bygdebøkene fra Norges land. Jeg har ikke vært der for å bruke denne samlingen, kun for å lese gamle aviser. Men jeg kjenner flere som sverger til Nasjonalbiblioteket fremfor Deichman. Nasjonalbiblioteket har de samme regler for hjemlån som Deichman, altså at du kan låne med deg hjem bøker de har i flere enn ett eksemplar. Nasjonalbiblioteket jobber med å digitalisere hundretusener av bøker, og mange av disse er bygdebøker. Noen bøker er tilgjengelig på nett (der boken har falt i det fri) mens andre bøker er tilgjengelig digitalt på lesesalen hos Nasjonalbiblioteket. At den er tilgjengelig digitalt kun på lesesalen er allikevel et pluss, de er nemlig søkbare!

Norsk Slektshistorisk forenings bibliotek i Øvre Slottsgate 2b er også innholdsrikt. Biblioteket har ikke en komplett samling av bygdebøker, men de har mange. Og de har en unik samling av slektsbøker og personhistorie. Mange av bøkene som finnes her, finnes ikke andre steder.

Norsk Lokalhistorisk institutt har også et bibliotek, men jeg ikke har besøkt dette noen gang. Her har de over 21 000 bind i hyllene, hvor man finner generelle bygdebøker, gards- og sleksthistorieverk, lokalhistoriske årbøker og tidsskrifter, historiske oppslagsverk, litteratur om historisk metode i tillegg til generelle verk og tidsskrifter om historie. De har i tillegg et klipparkiv om lokalhistoriske utgivelser fra hele landet. Biblioteket inneholder også noe lokalhistorisk litteratur fra andre nordiske land. I tillegg har NLI brevsamlingen Norgesbrev, innsamlede brev skrevet og sendt fra Norge til utlandet, det er mulig å få kopier av brevene på forespørsel. Kilde: Norsk Lokalhistorisk Institutt (jeg har ennå ikke fått vært her).

Det er altså et vell av bygdebøker og andre slektsrelaterte bøker i Oslo om man er der på besøk eller man bor der. Det er jo ofte veldig fint å ha alle bøkene tilgjengelig på ett sted når man har slekt fra flere forskjellige områder!

Ta turen!

Del gjerne!
Sommerferie i arkiver og biblioteker!

Sommerferie i arkiver og biblioteker!

Comments 0 Comment

Egentlig er det trist at arkiver og andre relevante institusjoner for oss slektsforskere også tar sommerferie. Det er jo i ferien mange har muligheter til å dra på tur til slektas opprinnelse, og kanskje også stikke innom det lokale biblioteket, statsarkivet eller byarkivet!

Dersom du har planer, anbefaler jeg å sjekke nettstedet til institusjonen du vil besøke, og dobbeltsjekke at de faktisk har åpent, eller om de har reduserte sommer-åpningstider.

Jeg vet at Oslo Byarkiv er sommerstengt hele juli. 

Her kan du sjekke åpningstidene til «ditt» statsarkiv:  besøk statsarkivene

«Hoved-Deichman» er åpent som vanlig, men skal du på en av de andre filialene bør du sjekke åpningstidene. Åpningstider, Deichman-filialer

God ferie!

Del gjerne!
Når på året ble folketellingene tatt opp?

Når på året ble folketellingene tatt opp?

Comments 2 comments

Enda et innlegg som har vært ute tidligere (første gang ute i juli 2013, redigert i 2017 og så i 2019), men som jeg har valgt å legge ut på nytt, da dette er en stadig tilbakevendende «problemstilling».

Når på året en folketelling skulle gjelde, er avgjørende for et par vesentlige opplysninger for en slektsforsker. Det ene er – hvilke personer er med i tellingen? Og det andre er muligheten til å kalkulere alder riktig. (Husk at dersom du ser i person-data på 1865-tellingen på Digitalarkivet, er det lagt på fødselsår. Dette er beregnet fødselsår ut fra oppgitt alder. I instruksen for tellingen står det: «Alderen anføres efter løbende og ei efter, fyldte Aldersaar. Ved, nyfødte Børn skrives saaledes I Aar og ved den, som er i sit 26de Aar, 26 og ikke 25 Aar». Digitalarkivet har altså beregnet fødselsår for oss. Dette gjør at du ikke må være helt «striks» når du skal lete etter en fødsel i kirkeboken. Om du ikke finner personen det året tellingen oppgir, let også et par år før, og ikke gi deg før du har lett også et par år etter det oppgitte.

Nedenfor er utdrag av et dokument jeg har liggende hendig, så jeg fort kan se hva som bør finnes i tellingen jeg ser i. Det finnes flere tellinger og manntall, både digitalisert og i arkivene, men dette er de som er mest brukt i de områdene jeg jobber med. Dette gjelder altså hvilken dato tellingen skulle vise folketallet (hvilken dato som er trykket på folketellingsskjemaet), ikke når telleren gikk rundt og tok den opp.

Statlige tellinger (100 års klausul)
tilgjengelig på Digitalarkivet/Registreringssentralen for historiske data/Familyseach, eller på Riksarkivet eller det resp. statsarkiv:


År
Dato
Anm.
1801
1.februar 1801
1865
31. desember 1865
Kommunene utgjorde tellingskretsene  – digitalisert en del mangler.
1875
Prestegjeldet utgjorde tellingskretsene – delvis digitalisert, DA/RHD og Familysearch
1885
Natt mellom 31.12.1885 og 1. januar 1886
Kun noen byer og ladesteder. Delvis digitalisert
1890
1. januar 1891
Ligger i Riksarkivet, skannet og utlagt på Digitalarkivet. Noe er transkribert.
1900
3. desember 1900
Digitalisert
1910
1. desember 1910
Digitalisert. Den første statlige telling som inneholder fødselsdato (nb! kan ofte være feil!) Mangler: alle sykehus og institusjoner, skipslistene.

 ** denne informasjonen er korrigert 13. juli 2019 – var skrevet om 1865-tellingen.

  Kommunale tellinger Kristiania/Oslo (og Aker) (60 års klausul)
tilgjengelig i Oslo Byarkiv

År
Dato
Anm.
1883
31. desember 1883
Mangler:  Mesteparten av Jakob menighet, en del av det nederste Grünerløkka, store deler av Rodeløkka og hele Bjølsen. (kilde: Oslo Byarkiv) 
1899
31. desember 1899
1900
Ikke telling pga statlig telling
1901
31. desember 1901
Årvisse tellinger 31. desember til og med—
1905
31. desember 1905
(ikke telling i 1906)
1907->
1. februar 1907
Årvisse tellinger 1. februar til og med 1919
1910*
På grunn av statlige tellinger 1. desember 1910, ble det ikke holdt telling i 1911
1921
1. desember 1921
På grunn av statlig telling 1. desember 1920, og fra 1921 gikk også kommunen over til å holde telling 1. desember
1921-
1947
På grunn av statlig telling 7. oktober 1939 ble det ikke holdt kommunal telling i 1939, men kommunal telling ble avholdt 15. september 1940, deretter 1. desember 1941, 1942 og 1943. På grunn av papirmangel, ingen tellinger 1944-1945. Ny telling 3. november 1947. Fra 1948 ble 1. oktober fast tellingsdato.
1948->
1. oktober  1948-1954


Flere og flere av disse kommunetellingene blir nå skannet og lagt på Digitalarkivet

De kommunale tellingene inneholder fødselsdato fra og med 1904.

Tellinger for Aker på 1900-tallet:

1917, 1918, 1921, 1923, 1926, 1935 og 1939. Alle årene var 1. desember tellingsdato.

1917 og 1918 er ordnet rodevis, mens de senere er ordnet på prestegjeld. 

Her finner du manntallene for Aker 1832-1840.


Kilder:
egen kunnskap
Stoa/Sandberg – Våre Røtter 2012 
Oslo Byarkiv,
Digitalarkivet og Registreringssentralen for Historiske data

Del gjerne!