Author

LailaNC

Posts by LailaNC

Fagdag: Fattigdom før og nå – del 1 (stemningsrapport)

Fagdag: Fattigdom før og nå – del 1 (stemningsrapport)

Comments 4 comments
Det var med en fin stemning i magen jeg klatret inn på 37 bussen ned til byen i dag, for å bli med på Fagdagen 2013 på Oslo Byarkiv (blogget om her). Sola hadde fått litt tak, og det var faktisk en lett vårlig stemning da jeg gikk av bussen (37) for å gå på bussen (54) og skrangle videre opp til holdeplass «Møllerveien» – gamle trakter for meg som har  både har jobba og bodd i Møllerveien i noen år. 
Skjønte at det var flere med samme mål, da de gikk av bussen med et lett forvirra uttrykk i fjeset sitt. Jeg gikk med målbevisste skritt til venstre og inn i hullet i veggen (burde selvsagt tatt bilde) – og ut på nystrødd og fin gårdsplass. 
Inne i vestibylen på Byarkivet var det allerede en lett spent og hyggelig pratsom stemning, mange kjente fjes,  og hyggelig å føle meg velkommen gjenkjent av de som jobber på huset. Hyggelig å bli møtt med hyggelige ord av de som vi har hatt mye med å gjøre i den flotteste arkivinstitusjonen vi har i byen vår! Oslo Byarkiv er en perle mange ikke skjønner skjønnheten og viktigheten av!
Liv (langt der bak til venstre) ble ikke lenge alene .. alle stolene ble fyllt!

så ser man at det faktisk ble fullt (foto: Byarkivets eminente fotograf)

Jeg skal ikke lage noe referat av dagen, men jeg kommer senere til å skrive litt om forskjellige mennesker og hendelser rundt det temaet som er tatt opp, nemlig dette enorme temaet Fattigdom i byen vår. Jeg kjenner best til den som var for 100 år siden og før det, men mye gikk faktisk i dag også på fattigdom i vår tid. Det er viktig at denne historien blir tatt vare på for framtiden, og at de som lever i i morge får vite at vi faktisk i Norge hadde folk som levde nær eller under den fattigdomsgrensen som er satt.  I rike Norge!

Vi ble befruktet….
og bevaflet….

Vaffelpressa ble styrt med kyndige hender i vakkert Mallorca-forkle, – jeg fikk aldri navnet på mannen men han stilte villig opp på bildet. Og vi ble både befruktet og kaffetraktert, flere ganger i løpet av dagen. Veldig hyggelig!  

av første vaffelpressefører!

Foredragene gikk på løpende bånd, og alle de minst 60 personene som hadde kommet, var lutter øre, spørsmålene haglet til foredragsholderne, både til de historiske og de nåtids- og framtidsrettede. Utrolig tålmodighet blant foredragsholderne og spørrelyst blant tilhørerne gjorde at vi ble litt forsinket. Men med godt humør og litt mer kustus på deltakerne på magasin-vandringene (som også vil bli behandlet i et senere innlegg ..)  rakk vi busser og tog hjem.

Viktige jenter i et viktig arbeid! Johanne og Unn, begge arkivarer
og historikere hos favorittarkivet!
Jeg vil etter hvert som jeg skriver om de forskjellige temaene, også lenke herfra, i tilfelle noen kommer inn hit først.

  • Unn Hovdhaugen presenterer prosjektet «Når endene ikke møtes. Fattigdom før og nå».
  • Johanne Bergkvist forteller om «Lange linjer i fattigdebatten»
  • Reidun Berger fra Fattighuset holder foredrag om «Fattigdom i dag»
  • Aina Basso snakker om pleiebarnas historie i innlegget «Englemakerskene» (artikkel i nye Tobias, se lenke nedenfor)
  • Lansering av Tobias 2012 «Fattigdom og minoriteter i arkivene»
Alle bilder: megselv, og alle på bildene er klar over at de kommer på min blogg 🙂
Del gjerne!
Oslo Byarkiv inviterer! Bli med da vel!

Oslo Byarkiv inviterer! Bli med da vel!

Comments 0 Comment

Torsdag 7. inviterer Oslo Byarkiv til fagdag. Faget er veldig relevant for oss som har slekt som levde i Oslo i hine hårde, og ikke hadde nok til å få endene til å møtes.

Sist jeg var på Byarkivet, fikk jeg også med meg årets «Tobias»  som har tema «Fattigdom og minoriteter i arkivene». Tobias er byarkivets fagtidskrift om oslohistorie og arkiv, og presenterer spennende artikler og kildemateriale fra byarkivets enorme samlinger av kilder. «Tobias» kan lastes ned som pdf-fil se lenger ned.

Byarkivet arbeider for tiden med 2 prosjekter, det ene er «Når endene ikke møtes – Fattigdom før og nå» og multikulturelle arkiver. Det er særlig Fattigdoms-prosjektet jeg synes er interessant for min egen del, da jeg har mye slekt i Oslo som nok levde under «fattigdomsgrensen» og hadde problemer med å få disse endene til å møtes. Oldefaren min ble, sammen med sine søsken «satt ut» med fattigunderstøttelse fra Kristianias fattigvesen, og finnes i disse arkivene.

En del av Byarkivets satsing i dette prosjektet er å digialisere og tilgjengeliggjøre arkivene etter Fattigvesenet. Foreløpig er registeret til hjemstavnsforhørene lagt ut her. Jeg hadde håpet at forhørene ville bli digitalisert, men etter de de sa på Byarkivet, er dette materialet så stort at kun deler av det vil bli digitalisert.

Men tilbake til invitasjonen!

Dette skal jeg kose meg med på torsdag!

Kopiert fra Byarkivets hjemmeside:

Når endene ikke møtes. Fattigdom før og nå.

Tid: 12.00-15.00
Program:

  • Unn Hovdhaugen presenterer prosjektet «Når endene ikke møtes. Fattigdom før og nå».
  • Johanne Bergkvist forteller om «Lange linjer i fattigdebatten»
  • Reidun Berger fra Fattighuset holder foredrag om «Fattigdom i dag»
  • Aina Basso snakker om pleiebarnas historie i innlegget «Englemakerskene»
  • Lansering av Tobias 2012 «Fattigdom og minoriteter i arkivene»

Omvisningen «Skatter i Byarkivet» i magasinet 15.00 og 16.00
Åpen lesesal 12.00-18.00.
Utstilling av foto fra =Oslo
Enkel servering.

Årets Tobias

 Kilde: http://www.byarkivet.oslo.kommune.no

Del gjerne!
Salt Lake City og RootsTech 2013

Salt Lake City og RootsTech 2013

Comments 0 Comment
Foto: Meg selv

For 2 år siden var jeg med på «Norwegian SLC Lag Week» i Salt Lake City. Det var utrolig moro, og jeg hadde håpet å kunne være med i fjor også, men det passet ikke for hverken lommeboka eller meg. I år laget jeg et helt eget hull i madrassen for SLC-dollar, og kom tidlig i mål. Alt er betalt, og ingen vei tilbake! Det er riktignok halvannen måned til turen, men jeg skal allerede nå forberede særlig min egen slektsforsknings-del av turen. For det blir forhåpentligvis mye tid til det på denne turen!

En av 3 hyllerader med norske bøker!

I år vet jeg mer hva jeg går til når jeg kommer inn på det mest fantastiske bibliotek i verden, Family History Library i Salt Lake City. Dette er liksom «Mekka» for slektsgærninger, og det var med ganske stor stolthet jeg så den store samlingen i hyllene i den skandinaviske avdelingen. Hylle-kilometer med bygdebøker og norsk slektslitteratur!  Men, jeg kommer til å ta med meg en del av emigrantene mine denne gangen, kanskje jeg finner ut mer om den siste av farfars tanter som havnet i Iowa? Jeg vet hun hadde barn. Jeg har også en oldefar som sannsynligvis forsvant i USA, og jeg har nå tatt opp igjen tråden på ham, han vil få en helt egen blogg-side etter hvert, for her er det mye som må sannsynlighetsberegnes, studeres, kanskje til og med vi må til med DNA-testing.

Foto: meg selv

Men. Den store greia i år blir RootsTech, som i år arrangeres for 3. året. (jeg var ikke på denne konferansen i 2011). De lover nye og spennende ressurser for alle, i en diger utstillingshall, hvor jeg kan gå og kose meg i 3 dager til ende. Sjefen for Geneablogger har holdt av plasser til oss i et eget felt hvor vi kan sitte og blogge, sammen med de andre påmeldte Geneabloggerne, og det skal bli artig å møte mange av dem jeg bare «leser». Her er den foreløpige listen over bloggerne Det er utrolig mange slektsbloggere, og mange skriver veldig bra. Noen har mer relevant (for meg) innhold enn andre, men siden jeg jobber såpass mye også med slekt i USA, er det fint å kunne følge litt med, og å lære av andre.

Jeg ser jeg blogget en del fra forrige besøk, og tok en del bilder også ser jeg:
Innlegg 1

Innlegg 2
Innlegg 3
Innlegg 4
Innlegg 5

Del gjerne!
Slekt i Oslo/Kristiania! Det er jo håpløst… eller?

Slekt i Oslo/Kristiania! Det er jo håpløst… eller?

Comments 0 Comment

I går kom det ei jente inn på DISchat med et spørsmål om hvordan finne en vielse i Kristiania. Etter hvert som vi fikk spurt oss fram, og fant ut at det eldste (ihvertfall kjente) barnet var født i 1880, og Peder og Kristine skulle være gift i Aker eller Kristiania, kan man vel tro at vielsen ikke burde være så langt før 1880.

Men den skulle være i Oslo/Aker/Kristiania – og det er jo så mye å lete i, synes de fleste. Og, vår venninne på DISchat hadde lett i Østre Aker. Jeg har heller ikke gått gjennom alle bøkene for å finne vielsen.  Jeg vil bare vise hvordan man kan snevre inn søket slik at man får en oversikt over hvor mye det egentlig er å lete i, og da ser man at… det er ikke uoverkommelig mye!

Først valgte jeg
Fylke : Oslo
Prestegjeld/sokn lar jeg stå på «Alle»
Kirkeboktype:
Ministerialbok
Periode –
her la jeg inn 1878-1880 for dette søket, men her kan man velge selv hvilke årstall man ønsker å snevre inn på.

Lista er da ikke uoverkommelig, og man kan i løpet av et par timer komme seg gjennom de årene som er aktuelle.

Jeg har som sagt ikke gått gjennom kirkebøkene, det får forskeren selv gjøre. Jeg ville bare vise at det faktisk ikke er helt håpløst, og husk, før 1860 er det enda færre kirker i Oslo: (Kirkebok for Viede i Østre Aker startet ikke før i 1861)

Trenger du å finne prestegjeld for enkeltgater i Oslo, kan denne være god å ha:
Samlagsafstemningen 1899(stemmer for tiden rundt 1899-1900)
Soknehistorikken for Oslo finner du her
Folketellingen for 1865 har med menighet/prestegjeld på personene.

Oslo Byarkiv er et lite paradis for Oslo-forskeren:

Så havner du i Oslo, ikke fortvil, det er faktisk ofte enklere enn på «landet».

(utsnittene er fra www.arkivverket.no/digitalarkivet)

Del gjerne!
1875-tellinga – framgang og glede!!

1875-tellinga – framgang og glede!!

Comments 0 Comment

Jeg har tidligere skrevet om folketellinga for 1875 – som ble tatt opp 3. januar 1876. Det sies at datoen ble valgt med omhu, da ville de som hadde vært bortreist i jule- og nyttårshøytiden være hjemme igjen. Dato for selve informasjonen skulle være hvordan situasjonen var natt til 31. desember. (kilde: Digitalarkivet/Registreringssentralen for historiske data)

Jeg har vært med på selve registreringa – om enn ikke så mye registrert som årets slekstforskerbragd-mottaker Anne-Lise, men jeg har da registrert noen hundre personer jeg og! 

Flere ganger har jeg mast om hva som skjer – får vi materialet tilgjengelig i norsk søkeform? Og i dag så jeg at Torill hadde lagt ut på sin blogg at det begynner å komme ut!

Dette er en stor seier for frivilligheten!

Kommnr Kommunenavn Antall 1875
0113 Borge 4193
0114 Varteig 1373
0116 Berg 3845
0128 Rakkestad 6020
0211 Vestby 3123  
Del gjerne!
TV-programmene som gjør slektsforskere av det norske folk?

TV-programmene som gjør slektsforskere av det norske folk?

Comments 0 Comment

Jeg husker før, da var uttrykket «hvem tror du at du er»  en slags ment fornærmelse til den man sa det til. «Tror du at du er noen» – «Hvem tror du at du er da?» – «Ikke tro at du er noe»…. mange varianter! I dag er det navnet på et av de mest populære programmene på NRK, og det blir sendt både i USA, England og Sverige, med de nevnte lands «A»-kjendiser som hovedpersoner. Jeg har ikke tenkt denne gangen heller å gå inn i selve forskninga til programmene, det er det andre som gjør. Jeg ville bare skrive litt om tanker og etterspill som følger.

Her i Norge har vi nå altså sesong 2, og de fire første av 8 episoder er vel gjennomført. Jeg synes foreløpig at Linn Skåbers episode var den beste, uten at jeg skal si hvorfor, det bare er sånn min personlige mening, de andre var også veldig bra da. Grethe Flood fra Riksarkivet har nærmest blitt for kjendis å regne, men hun har vært kjendis i vår sfære i mange år, med sine friske replikker og blide vesen. Alltid en glede å møte Grethe på Riksarkivet! Hellstrøms besøk hos Johanne på Byarkivet var også spennende, det er alltid gøy å se kjente på TV! Vegard Ulvangs episode har jeg ikke fått sett skikkelig ennå (å se på via VPN og dårlig nett i USA gir ikke den beste følelse med norske programmer (dette har jeg skrevet sint om tidligere). Hanne Krogh sin episode gjorde noe med meg, siden jeg også har familie som har vært innom psykiatriske institusjoner. Kanskje den episoden gjør at jeg får rotet meg til å kontakte Blakstad for å finne ut noe mer om akkurat den personen?  Jeg bør vel også få funnet ut mer om farmors far – og der har jeg faktisk tenkt å lure Grethe på Riksarkivet til å hjelpe meg.

Hver dag får jeg forespørsler om hjelp til å komme i gang, til å finne en person, til å lete etter en oldefar, en fetter, en grandonkel eller andre nære eller mer perifere slektninger. Og når jeg spør om «har du sett på TV nå….» så sier alle som en: «ja! Og det er jo så spennende, men jeg vet jo ikke hvordan….»  Noen ser også på Tore på Sporet, som ikke egentlig markedsfører slektsforskningens gleder og sorger, men mye av det Tore Strømøy begår er også slektsforskning.

Og – nå har jeg så mye å gjøre både på hjelpe-, frivillig-, og oppdragsfronten at det er slektsforskning alle vågne timer! Men jeg klager ikke jeg!

Men – mange av de som kommer til meg, de tror det er så enkelt. Det er bare å dra opp på Arkivet og få hjelp med å finne alt – av en Grethe eller en Johanne, en Are .. at det er personlig sitt-ned service for alle! At de får komme ned i det aller helligste, for å kunne sitte der nede i «the dusty halls of wisdom…» Og da må jeg skuffe dem med å si at de må nok lete selv. Men, alle disse fantastisk flinke folka som jobber i arkiver og biblioteker, museer eller andre steder vi oppsøker, ja de er der for å vise oss hva vi kan lete i, og hvor vi bør gå i neste omgang. De er også mulig å nå pr. epost til konkrete spørsmål om hjelp til et oppslag, men de leter altså ikke for oss «vanlig dødelige» – det er nok kun for tv-showet.

Har du lyst til å begynne med slektsforskning, meld deg på et kurs! Det finnes kurs både via foreninger, via nett, og i flere historielag og andre. Sjekk lokalt der du bor, DIS-Norge har for eksempel lag i alle fylker,  mange av disse arrangerer nybegynnerkurs. Hør med biblioteket i kommunen, de vet mye om hva som foregår i nærmiljøet. Det å starte med et kurs, gjør at det blir enklere å komme igang, og du gjør ikke alle de feilene vi andre gjorde, som startet uten å snakke med en erfaren slektsforsker først!

Så finner du ut – hvem du er!

Del gjerne!
Carey med slekt fra Nordland!

Carey med slekt fra Nordland!

Comments 0 Comment

I går møtte vi for andre gang en datter av en god venn her i USA. Hun har en mormor med dype røtter i Norge, og nå vil hun finne ut mer, selvom hun vet mye. Moro!

Careys oldeforeldre kom (hver for seg) til USA; og slo seg ned på USAs vestkyst. Oldemoren Johanna kom med sine foreldre rundt 1910, og Careys oldefar Einar kom rundt 1900. Jeg har flere navn, og har allerede funnet oldemor Johannas dåp. Her er det mye spennende historie, og Carey er så heldig å ha sin bestemor på 96 i live, og i full vigør, og en mor som er interessert i å finne ut mer Jeg har bedt Carey om å først sende meg bestemorens sirlige notater (på et herlig blandet norsk/engelsk) så skal vi se hva vi finner ut.

Careys oldefar Einar var også fra Norge, og kom til USA sannsynligvis rundt 1910. Det skal bli spennende å hjelpe Carey med å finne tilbake i slekta, og jeg kommer til å lage en side om det dersom hun lar meg få lov, hvor jeg forteller om hvordan jeg jobber og hva vi finner.

Hvem tror du at du er Carey?

Del gjerne!
Linn Skåber – hvem trodde du at du var? – eller: ekte og uekte?

Linn Skåber – hvem trodde du at du var? – eller: ekte og uekte?

Comments 0 Comment

Serien Hvem tror du at du er har startet sin sesong 2, og flere har blogget om selve serien (både Vidar og Viggo),

 Jeg har alltid likt Linn. Hun er utrolig morsom, men kan også være seriøs.  Om du vil vite mer om hennes meritter på lerret, skjerm og scene, kan du «google» og finne svar. Jeg ble mest opptatt av hennes slektsbakgrunn i kveld, som fikk meg til å tenke på egne beste- og oldeforeldre.
Linn Skåber er den første ut av 8 norske kjente –  og mer eller mindre (for meg)  – kjære personligheter. Når jeg leser lista over de som kommer etter Linn, må jeg si det er flere kjære og kjente enn bare kjente på lista! Hvem som for meg er kjent eller kjær, er for meg å vite og for andre å finne ut!  Jeg må si jeg gleder meg stort til siste episode med gode Thorvald Stoltenberg,  men også de andre vil være superspennende.
Linn sin familiehistorie viser seg å være vanlig for veldig mange av oss som forsker i slekta. Jeg må si jeg tenkte både på min farmorsmor og på min farfars far ettersom Linn gikk lenger og lenger inn i slektshistorien sin.  For oss slektsforskere er det heller vanlig å finne en beste/olde/tipp med en «broket» bakgrunn.  Jeg har opptil flere – og må si jeg ble litt forundret både da jeg oppdaget at farmor hadde flere søsken (jeg trodde hun var enebarn) og at min farfars far ble, som Linn Skåbers bestefars halvsøsken på Åsnes, tatt hånd om av fattigvesenet.  Og dette er «bare» to av mine forfedre og mødre blant flere, som enten vokste opp uten sin biologiske far, eller hadde en oppvekst som fikk naboer og sambygdinger til å tiske i hjørnene og hviske i kirken.
Faderens adresse ukjendt. Anmeldt av moderen. (fra kirkebok Ski/Kråkstad, Arkivverket/Digitalarkivet)
Min kjære mamma som også er hekta på slekta, og også aktiv på sosiale medier, sa dette på Facebook etter dagens episode med Linn:
Sitat: «Har nettopp sett Linn Skåber på jakt etter røtter. Det er vanskelig for oss å tenke hvordan det var å leve i Norge for 100 år siden. Hvor bra vi egentlig har det vi som lever nå. Og at dette ikke er en enestående historie, det vet vi og. Her ser vi også at ting ikke skulle snakkes om, og at her gjelder ikke «at om 100 år er allting glemt». Tvert i mot.» Sitat slutt.
Og nå driver tusenvis av nordmenn og leter etter sine forfedre. Noen mer iherdig enn andre. Og, mange får litt sjokk og bakoversveis når de finner ut at bestefar faktisk ikke var den man trodde, oldemors far var ikke den mannen tippoldemor var gift med, og man finner av og til at foreldrene er av annet opphav enn det som er forventet. Men, er man en annen person selv om oldemor ble født utenfor ekteskap? Kan det være på grunn av disse omstendighetene en person ble som den ble? Hvem er vi til å dømme? Hva vet vi om bakgrunnen eller foranledningen for det barnet som ble understreket med dobbelt (og om de hadde hatt rødt…) i kirkeboken!
Jeg er faktisk glad for at denne episoden ble den første i denne runden. Det forteller noe om hva vi kan finne om våre nærmeste slektninger. Det er en grunn for alt.  Mange starter nemlig sin første leting etter slekt allerede i kveld, etter denne første episoden.  Da er det greit  å vite at det kan være sånn, man har en annen historie enn den man aner. Man aner ikke noe om sine aner….
Moderens første Leiermaal. To børn i Egteskab. Barnet døbt i Grønland (fra arkivverket.no)
Jeg har hjulpet hundrevis av personer med slekt oppgjennom årene, og noen har faktisk forbannet meg fordi jeg har funnet ut at bestefar eller en annen nær slektning ble født utenfor ekteskap.  I en sak jeg hjalp til med, var oldemoren gift og fikk ifølge kirkeboken barn med en annen mann. Senere viste det seg at ektemannen til oldemoren hadde vært en konemishandler og faren til det neste barnet hadde hjulpet, og kvinnen som fikk barnet, levde som samboer med den hjelpsomme mannen i et par år til han dessverre døde. Men, dette var tidlig på 1900-tallet, og da var det nok ikke noe som het samboerskap, i hvert fall ikke et samboerskap som ble godkjent av kirke og naboer. Og, det var vel dessverre ikke uvanlig at det var store problemer, ofte forsterket av alkohol og vanskelige økonomiske forhold.
fra kirkebok Ski/Kråkstad,
Arkivverket/Digitalarkivet)
Tilslutt – det mest fantastiske i dagens episode, Linn Skåber fikk seg en stor overraskelse. Noe som så ut til å ende i et storslagent familieeventyr, og som hun selv sa tidlig i episoden, jula blir nok annerledes etter dette!
Mye kan sies om selve slektsforskningen rundt barn født utenfor ekteskap, eller barn som av en eller annen grunn kom inn i fattigvesenets system. Dette kan vi komme tilbake til.

Om du har lyst til å se episoden om igjen, eller gikk glipp av den, kommer den i repirse på NRK2 onsdag 2.1. klokka 13.40 og fredag 1. februar klokka 14.34 (sic!)

Del gjerne!
Årets slektsforskerbragd fra Vidars blogg

Årets slektsforskerbragd fra Vidars blogg

Comments 2 comments

Den nest siste dagen i året, og Vidar kommer igjen med en velfortjent «utmerkelse».

Vidars blogg er en av de «eldste» i min bloggrull, og startet allerede i 2008 med å utdele «Årets slektsforskerbragd». Jeg har selv vært en av «mottakerne» av hans godord, sammen med de andre «Queens of Slektsforum» – (jeg er nok nå langt unna de andre jentene, da jeg igjen har for mye å gjøre til å være med på så mye frivillighet som jeg ønsker. Men noe blir det jo.

Årets Slektsforskerbragd er en utrolig velfortjent utmerkelse, da den går til en enkeltperson som tross vanskeligheter som jeg ikke vil gå inn på, har jobbet iherdig med å få transkribert/indexert 1875-folkeellingen via Familysearch. Jeg vet ikke hvor mange personer/gårder Anne-Lise har registrert, men minst 60.000, og dette gjør hun som frivillig, uten så veldig mye «egennytte». Men hun tenker nok slik som meg, om jeg gjør dette, er det kanskje andre som gjør noe jeg har nytte av?

Gratulerer med utmerkelsen, Anne Lise, den er utrolig velfortjent!

Vidars blogg leser man her, og han har selv lenket til andre innlegg der han omtaler både Superbidragsyteren og tidligere mottakere av velfortjente godord!

Del gjerne!
Folketellinga for 1875 – flere registreringer ute!

Folketellinga for 1875 – flere registreringer ute!

Comments 0 Comment

Jeg har tidligere skrevet om tellinga for 1875
Folketellingen 1875

og
Hurra! Utvidelse av dataregistrert….

så detaljene rundt denne skal jeg ikke kjede dere med. Men – i dag så jeg at Familysearch.org har lagt ut drøyt 30.000 (om jeg husker det riktig) flere registreringer – nå er det 101.402 registreringer på Famlysearch.org, og hva som ligger ute, kan man se i litt nede på siden her.  

Digitalarkivet og RHD har også mange kommuner ute, og jeg håper at det som ligger på Familysearch om ikke lenge vil bli lagt over på Digitalarkivet eller på RHD, da FS sin søkemotor ikke på noen måte er bra nok for å søke i norske folketellinger.

Den store delen av utvidelsen nå, var vel Hedmarks kommunene, noe jeg har savnet. Så da er det bare å kaste seg over materialet, og glede seg!

Dataregistreringen foregår i Norge,  og en av dem som har vært ivrigst er Anne Lise fra Holmestrand. Vidar har blogget om hennes innsats her.

http://www.familysearch.org

Del gjerne!