Slekt og Slikt

Å dra på verdens største konferanse for slektsforskning og først og fremst slektsforsknings-teknologi, i «Slektsforskernes Mekka» er noe jeg har tatt meg råd og tid til i flere år.  I 2016 valgte jeg å stå over Rootstech, men ville være med på den tradisjonelle Lag-Week. Dette var ikke et økonomisk valg, men jeg tror jeg trengte en pause fra det nærmere 30.000 menneskene som virrer rundt i Salt Palace.  Men, neste år vil jeg igjen reise til vakre Salt Lake City med inngangsbillett til Rootstech rundt halsen!

Jeg har nå «landet» etter årets tur, og det er egentlig deilig å ikke ha kofferten full av bøker og brosjyrer og nyheter og inntrykk, men bare glade hilsener fra folk jeg har hjulpet gjennom uka, og gode tanker om nye vennskap som har blitt knyttet og gamle som har blitt forsterket, nye bekjentskaper gjort som kanskje vil utvikles til nære samarbeid, og masse «see you next year»!

Men, jeg kan ha glede av Rootstech allikevel! Fordi, en fin sak etter Rootstech-konferansen er at de legger ut mange av foredragene på nett, slik at vi kan se dem hjemmefra. Jeg viste i et tidligere innlegg at  det var mulig å se en del foredrag direkte, og disse, og mange andre, er nå lagt ut for oss å se når vi vil. Dette er en suveren service, og noe jeg og mange med meg virkelig har nytte av. Noen av foredragene er kanskje ikke så veldig interessante for oss nordmenn, men jeg kan tenke meg å trekke fram særlig:

Anne Mitchell : Become a Master Searcher on Ancestry.com

Lisa Louise Cooke: Proven Methodology for using Google for Genealogy

Maureen Taylor:  5 steps to Identify a Family photo

Foredragene kan du finne ved å gå hit: Rootstech 2016 – videoer

Foredragene er selvsagt på engelsk, men de fleste greier nok å følge med. I tillegg til de tre over jeg har nevnt, er det mange flere som også er kjempebra, og som anbefales på det sterkeste. De over er bare nevnt fordi de er veldig relevante også for norske slektsforskere.

RHD: Registreringssentralen for Historiske data – www.rhd.uit.no
DA: Digitalarkivet (Arkivverket) – www.arkivverket.no/digitalarkivet

Det Statlige Folketellingsmaterialet for Norge ligger søkbart hovedsaklig på 2 steder – på DA og på RHD.

1865, 1900 og 1910 har etter det jeg vet, de samme personene, og skal være så komplett som originalene er, på begge steder. 1875 har jeg skrevet om tidligere, jeg bruker ikke tid på denne her i dette innlegget.

Det er enkelte på Facebook-gruppene «Slektshjørnet» og «Vi som driver slektsforskning» som foreslår å kun bruke RHD sin versjon av folketellingsmaterialet, fordi dette er «enklere» å søke i.

Enklere er det nok særlig fordi man har færre felter å fylle inn. Siden enkelte er vel ivrige med å fylle inn alle felter med det de vet, får de ofte «null» treff på DA.  Det er ofte enklere å søke hos RHD, da man bl.a. kan søke med 2 bokstaver uten noe «wildcard», i felt for både Fornavn, Etternavn, Bosted og Fødested. I tillegg finnes flere andre muligheter her. Les RHD sin bruksanvisning

Og om man bruker det avanserte søkesystemet, kan man ofte finne personer man ikke finner på DA. Særlig om man vet hvordan man bruker f.eks fødestedskoder og «jokertegn». Om man legger inn en kjent fødselsdato i 1910-tellingen på DA, og det er feil oppgitt dato, ja da får man «null» treff. Om du finner noen på RHD, men ikke på DA, kan det være fordi f.eks. etternavnet er forkortet i databasen på DA (eller omvendt).  Husk og at RHD har «hardkodet» bokstaven «t» på fødested i 1910-tellingen på personer som er bosatt på samme sted som fødested, noe som gjør søking i denne tellingen noe mer komplisert på RHD.

Altså kan det være lurt å prøve begge steder om man ikke finner den man leter etter. Det er pluss og minus på begge steder.

Det jeg egentlig ville frem til i dette innlegget er: Selvom det er enkelt å søke i RHD-materialet, er det utrolig lite lurt å kun bruke RHD sitt materiale. Du går glipp av en mengde informasjon som kun finnes i materialet på DA. Siden det kan være enklere å søke hos RHD, kan det være at du finner dine folk der, men ikke på DA.  Men, når du har funnet den du leter etter i søk på RHD, bør du ta med deg skrivemåter over til DA og søke der. Du får nemlig mye mer informasjon om personene dine!

Jeg har et helt tilfeldig eksempel fra 1910:

Dette er søk etter Magnus Strøm på RHD, og skjermbildet viser den informasjonen som finnes om disse personene på RHD. Ikke noe tilleggsinfo – dette er det du får.

På Digitalarkivet kan vi se at Magnus Strøm faktisk har vært i Wisconsin, Amerika, når han dro og når han kom tilbake og at han bodde i Nes også før han dro til Amerika. Vi ser også at kona hans ikke har vært i Amerika. Vi ser gards- og bruksnummer på boligen, og at alle tre er bosatt på stedet, at de er medlem i statskirken. En annen interessant opplysning er hvor mange som er tilstede og hjemmehørende. Om dette tallet ikke stemmer over ens, kan det jo være at det er barn/slektning som er bortreist.

Det er ikke min tanke her å rakke ned på RHD sitt materiale, jeg bruker den hele tiden, særlig fordi den har en del søkemuligheter man ikke har hos DA. I tillegg altså min kjepphest, Fødestedskodene!

Bruk dem SAMMEN, den ene behøver ikke utelukke den andre. Men les bruksanvisningen for søk hos DA slik at du blir venner med den. Da finner du også mye mer når du søker!

Lykke til!