I går ringte en utrolig hyggelig dame fra Aftenposten til meg (det vil si – hun ringte først på tirsdag  kveld mellom forrett og hovedrett mens jeg satt med gode venner på Vålerengas Perle – Smia Galleri og nøt en utrolig deilig middag med Kåre Garnes’ trio (lun jazz) til dessert…

Men altså – i går ringte hun igjen og vi hadde en lang og hyggelig prat om slektsforskning generelt og slektsforsningsteknologi spesielt. Journalisten kunne nemlig fortelle at Arkivverket med Riksarkivet i spissen i dag ville lansere Arkivportalen.no som en telefon-app! Jeg må innrømme at jeg ikke har brukt Arkivportalen.no på pc så mye en gang, så dette er jo en helt ny og spennende tilleggstjeneste fra verdens beste arkivverk!

Arkivportalen.no har vært på nett en stund, og mange har vært nødt til å finne ut av hvordan man gjør dette med å bestille arkivmateriale på forhånd, før man drar til «the dusty halls of wisdom».   Nå kan man altså gjøre det via telefonen, og det kan jo være nyttig dersom man faktisk ikke har med seg pc’n over alt slik som jeg har for uvane å gjøre. (har et ekstra søkk i skuldern til pc-veska). Det nye systemet hos i hvertfall Statsarkivet i Oslo og Riksarkivet gjør at man bør være veldig godt forberedt på hva man skal jobbe med, da arkivalier blir hentet opp hver 2. time, så det kan bli lenge å vente om man ikke har gjort hjemmeleksa. Dette kan være utrolig vanskelig å forstå for f.eks norsk-amerikanere som er innom som snarest, de har jo ikke hatt anledning til å forberede seg, eller bestille arkivalier på forhånd. Jeg håper og tror at skrankepersonalet hjelper dem og ser mellom fingrene med denne strikse regelen. (Jeg har sjøl fått ekstra service på sparket, så jeg vet det går an 🙂

Nå har altså Riksarkivaren fått  ny mobil av sine ansatte for å være med på utviklingen (står å lese i dagens Aftenposten (papir/pdf-utgaven), og han kan bruke arkivportalen.no på t-banen på vei til jobb!

Det skal bli spennende å se hva jeg får til med app’en – mulighetene til å bestille digitale kopier av en arkivsak skal være til stede, og kunne lastes ned for å se på på mobilen. Spennende, dette skal jeg altså prøve ut. Lurer på hvor lang tid det tar fra jeg bestiller en arkivsak til jeg får den digitalt på mobilen… og hvordan det funker – skal de lete etter min sak, så skanne den, og så legge den i min tralle? Eller vil det kun være det som allerede er digitalisert? Jeg får jobbe meg inn i materien. (Artikkelen ligger dessverre ikke på nett-utgaven av Aftenposten, og jeg tar ingen sjanse på å legge den her pga opphavsrett)

Etter den hyggelige telefonsamtalen, kom Veslemøy Østrem opp til Vålerenga for å ta bilder! Utrolig hvilken jobb som blir lagt i bare 2 små avsnitt. Men det var hyggelig og vi møttes utenfor Vålerengens vakre kirke i høstfargene. 

Journalisten viste også at hun hadde satt seg inn i både foreningen vår og annet, og hun fortalte at hun har tenkt å gjøre noe ifht. Slektsforskerdagen også, noe som vi alle setter stor pris på! Som jeg sa til henne, vi slektsforskere liker blest om hobbyen vår. Dvs. Slektsforskning er ikke en hobby, det er en diagnose 😉

Foto av meg og min lille venn HTC Incredible (rød) er altså tatt av Veslemøy Østrem.