Jeg er så barnslig at jeg synes det er morsomt å gå i postkassa. Den grønne, (vår er i tre faktisk) ute. Som regel er den fyllt av konvolutter med vindu, men noen ganger er det noe mye mer spennende! For eksempel en lapp om en pakke… eller et kort fra venner på ferie. Noen ganger kan det være en lapp fra banken som forteller om penger inn på konto.. fryd og glede, eller det er langt og hyggelig brev fra gode venner som tar seg tid til den slags…..

Men – på torsdag, da var det en brun konvolutt i kassa – men håndskrevet adresse. Jeg tenkte at det sikkert var noe fra en forening jeg er med i, og la det nede i gangen i «innkurven» (dvs – på toppen av haugen som er større enn Dovrefjell). Men – den lå der, og ropte på meg, så det tok vel ca 20 sekunder før jeg gikk tilbake og rev den opp.

Brev fra slekt! Ukjent slekt!
Jeg har enda ikke prøvd meg på å finne slektsskapsordet, det må være «allmenning». Men – det var bare så morsomt, siden dette er Oslo-slekta! Den er veldig innfløkt, den er ikke så enkel å finne ut av, og den er stor!

Jeg synes dette bildet er så herlig. Disse to personene , som ser så alvorlige ut, Fisker Oskar Karelius Pedersen og hans kone Karen Dorthea Larsen (Karen er søster til min tippoldefar) som i hele livet bodde på Grønland, faktisk også i Lakkegata, åpnet hjemmet sitt, hvor lite det enn var. Uansett hvilken folketelling, hvilken nevø/niese/barnebarn jeg finner, de er faddere eller forlovere. Familen bodde hos dem, over kortere eller eller lengre tid. Til tider var det minst 5 utenom deres egne barn som bodde i hjemmet deres, som absolutt ikke var større eller rikere enn noen annens, heller kanskje fattigere. Men det virker som om hjertet og gjestfriheten var enorm!

Vi har i hvertfall funnet 9 barn født av Oskar og Karen, en av sønnene lekte på isen på Akerselva nede ved Grønland, og druknet bare 5-6 år gammel!

Dette er folket, og velkommen i familien, Elisabeth!

Jeg vil skrive litt mer om denne familien i morra, jeg synes det er så moro å bedrive slektsforskning rundt der jeg bor!!