Det er fremdeles litt tørke på blogg her fra Sverigesgate. Hodet føles litt feil skrudd på om dagen, det er mye som er endret i heimen, slik at ting må tenkes på en annen måte.

Ferien er over, – og for en ferie! Liv har blogget hele reisen så fengende flott at jeg har latt den bli stående som minneboken for reisen. Selv jobber jeg på kjøkkenet med scrap-boken, den blir fin synes jeg, selvom det går sakte. Veldig sakte framover! Man tar jo så mange bilder! Det er aberet med digitalkameraet, man knipser jo villt og hemningsløst. Jeg velger i tillegg å ikke manipulere eller endre på bildene på pc før jeg skriver dem ut. Hvis det ikke da er noe helt spesielt som er bebildet og som må være med men trenger litt hjelp. . Stort sett er det greie bilder, så jeg lar dem være sånn de er. Klipper litt her og skjærer litt der – med ekte saks og papirkniv, og så blir det så bra så!

Nå er det snart høst igjen, og DIS-OA vågner litt til liv. Aktiviteten har ikke ligget helt brakk i sommer, det er alltid noe som må ordnes, men det er merkbart roligere både på epost-fronten og på alle andre fronter i foreningslivet på sommeren. Men nå er det altså snart full fart igjen.

Svenske slektsforskerdager ligger først i løypa av store ting, hvor jeg skal være med for første gang. Dette gleder jeg meg til. Jeg skal være med både på stand for DIS-Norge og som meg selv. Kjempespennende!