Det er litt tørke her om dagen, av flere årsaker. Mest fordi jeg har innleveringsfrist i begynnelsen av juli på semesteroppgaven ved Høgskulen i Volda – Slektsforskerstudiet del 2. Det går i slektsforskning og knekking av slektsnøtter så øyne blir såre og våte og knokene hvite. Kilder studeres minst 2 ganger før de åpnes en tredje gang for ny studering. Var det virkelig det det sto?

For å kunne knekke en av de største nøttene, måtte jeg til arkivene. Og – jeg har vel slått meg til ro med at den bergenseren jeg har funnet er min bergenser, og må altså innrømme at jeg har en liten del bergenser i meg. Jaja.. Bergen er en fin by, så det er vel greit!

Det er jo også spennende da, å finne nye geografiske områder man må jobbe med. Jeg rekker vel ikke å sette meg så veldig inn i Bergen og hva som finnes før 1. til 7. juni, men litt må jeg få til der og. Bergen har et flott Statsarkiv, og der jobbes det iherdig med utlegging av kilder, både transkriberte og skannede. Dette kommer jo meg til gode nå!

Jeg er vant med å jobbe med by-slekt slik at det bør være mulig å få hode og hale på denne bergenseren min, som døde på Christiania Sindsygeasyl i 1857, ikke fordi han var så sindssyg, men fordi han hadde vært maler, og var blyforgiftet og løsemiddelskadd. For en forferdelig sykdom!

Det kommer mer om Niels Johnsen her etter hvert når jeg har fått full kontroll på ham…. om jeg får.