I dag har jeg virkelig vært på utflukt! Turist i egen by nærmest, og deilig var det fra start til mål! Til alt overmål – noe som ikke helt var planlagt, gikk turen tvers gjennom områdene der slekta er født og oppvokst.

Først måtte jeg ned i Slektsforskernes Hus i Lakkegata 21. Buss 37 tar oss til alle hjørner av byen, – også fra Enga til Grønland.  Til Lakkeli fordi jeg hadde  lovet direkte og prompte levering av diverse lesestoff og film fra Kina. Litt latter og hrmf ble det selvsagt når Liv oppdaga at dvd’n ikke lå i coveret sitt…den sitter nemlig i pc’n min…. koselig å hilse på Torill og Bengt, (finansministeren i DIS-Norges søsterorganisasjon i Sverige).

Jaja, rusle-turen gikk videre  Hausmanns bru overAkerselva, du gamle og grå,  gate med ender i fri utfoldelse. Synes de er søte jeg! Opp Hausmannsgate, forbi Jacob kirke der mine tippoldeforeldre skulle være gift, men det er bare tull (fordi kirkeboka starta før kirken faktisk og fysisk sto ferdig).

Opp Rosteds-gate der en av mine oldemødre (på farfars side) traff min oldefar på  i Rostedsgate 14, hvor min tippoldemor drev utleie av hybler til unge menn i håndverkutdanning. Oldefars bror Ragnvald var typografsvenn, og jobbet hos Mallingske boktrykkeri i mange mange år. Og han bodde i Rostedsgate 14 i – på hybel hos min oldemors familie. Ikke rart  Oldefar Torbjørn kom på besøk, og det var nok da hjertebank og ungdomskjærlighet startet!

Gården er borte, og det er et stort stygt moderne mursteinskompleks der nå. Jeg skal til Byantikvaren og få tak i bilde av den gamle gården!

Jeg rusla videre og rundt hjørnet opp Fredensborveien, der kommer jeg til krysset Fredensborgveien/Wilsesgate. I 1900 bodde  min andre oldemor, (på farmors side) i Wilsesgate 4. Så det er liksom slektshistorie hele veien her…. jaja. Jeg skulle jo til Deichman!

 Men da kom jeg jo på.. jeg hadde slekt i Deichmansgate og… og den er jo også i dette området. Mellom Møllergata og Fredensborgveien ligger nemlig denne lille gatestumpen, og i Deichmans gate 2 – der ble nemlig min farfar født i 1907.

Turen gikk videre, jeg hadde jo et mål – Deichman! På vei dit går jeg forbi Krist kirkegård. En slektsforsker går ikke forbi en slik plass – en slektsforsker går innom. Dette er en vakker liten kirkegård som ble anlagt ved siden av den første kirken i Christiania, Christ kirke. Den var et lite tre-kapell ble bygget et par år etter den store brannen som herjet Christiania i 1624, i påvente av den permanente kirken ,  Smijerns-porten står åpen, det er hyggelig. Da føler jeg at det er helt ok å gå inn, og ta noen raske bilder.

Turen gikk så ned til målet for første del av spaserturen, Deichmans bibliotek på Arne Garborgs plass  det fine været er det en fryd å rusle rundt i byen. Jeg hadde kun en liten ting jeg skulle sjekke her, og det var jeg forsåvidt glad for, alle lesesals-stoler og plasser, også de som er «reservert» brukerne av lokalhistorie og slektshistoriesamllingen var opptatt av unge flinke studenter som ni-leser til eksamen. Så jeg fant de opplysningene jeg trengte i Haus bygdebok på side 401, og rusla tilbake omtrent samme veien som jeg kom.

Jeg var tidlig ute til neste mål, Mangelsgården, så jeg valgte å ta en lett liten middag på Café Sara. De har en nydelig bakgård, og glitrende glass med hvit vin! Jeg inn, og joda, hagen var åpen, lun og koselig, masse mennesker til tross, jeg fikk meg et lite bord og fikk låne en avis. Tortilla med kylling – jummi! Jeg ville ikke ta bilder av gården, siden det var så mye mennesker der, men jeg tok bilde av døren inn til verkstedet der, som jeg synes var super kul! Følte meg jo nesten «hjemme» i Florida!

Jaja – jeg fikk nå kost meg godt med mat, koselig småprat rundt meg og nydelig vær, og det første nr. av Dagbladet jeg har tatt i på ca ett halvt år…. det er godt å være norsk i Norge og, når sommeren  er så deilig som den er nå!

Turen gikk videre til Storgata 36 – Prinds Christian Augusts Minde – vi skulle møte Wenche Blomberg, ildsjel i Prindsens Venner. 

Jeg skal skrive mer om det viktige arbeidet de gjør for å bevare dette anlegget i Storgata, og hva dette inneholdt av både asyl, sykehus, fattigstell og arbeidsanstalt. Her er det mye historie, kildene finnes i Oslo Byarkiv.

Det finnes et hefte «Prinds Christian Augusts Minde – historie og visjoner om de fattiges kvartal»- som er å få kjøpt. Jeg fikk tak i det på Oslo Byarkiv, hvor jeg også fant Pasientjournalen til min 3x tippoldefar som døde på Sindssygeasylet i 1857… det var her!

 Det jeg gledet meg til i dag var like mye å møte gode DIS-venner, som jeg ikke har sett og snakket med siden Årsmøtet i begynnelsen av mars 2010. Og – å så trivelig! Klemmer her og klemmer der, godord, og meldinger!  Og se…det er noe med menn på pall!!!

Gleder meg allerede til første medlemsmøte til høsten! Kanskje de til og med inviterer til en sommer-vaffe-seanse i Lakkeli i løpet av sommeren? Jeg blir gjerne med jeg.

 Og – når jeg så meg rundt inne i gårdene.. hva så jeg? Joda, et Vålerenga-flagg! Da skjønte jeg at dette komplekset faktisk blir brukt, her bor det folk  Det var nå de siste dagene at stillaser og plast var fjernet fra dette bygget, hvor det i dag er omsorgsboliger. Prindsen tar vare på Vålerenga-supportere og!

Prindsens venner har en egen side på Facebook, og her finner man mer informasjon om deres arbeide, og lenker til annen relevant informasjon. Wenche Blomberg er en ildsjelen! Det hun ikke vet om dette kvartalet og denne institusjonen, om planer, kilder og informasjon, ja det er nesten ikke verdt å vite!

Foreningen er en frivillig organisasjon som jobber for bevaringen av dette kvartalet med en utrolig historie. For oss som bedriver slektsforskning i byen vår, kommer ikke utenom denne gården. I hvertfall hvis vi har slekt fra den delen av samfunnet som ikke hadde råd til huslege. Sykehusvesen var for fattig-folket i den hine hårde tid.

Bildet til høyre er Wenche omviser som fortalte med hele seg! Takk for utrolig omvisning, vi koste oss!

Takk til DIS-Oslo/Akershus  for invitasjonen