Vi hadde en utrolig flott ettermiddag og kveld på vårt nye yndlingshotell i de dype svenske skoger (og også det eneste og første).  Dette bare for å vise at vi fikk alt til etter hvert, både nett, vin, humør på topp, og til slutt en utrolig deilig middag:

Ten four!

Hjortfarskaker med lingon, kløftepoteter og kantarellsås,

(Jeg trodde jeg hadde tatt noen vakre bilder av hotellet, men det hadde jeg visst ikke)

Lørdagen opprant over Kroppefjell med en nydelig blå himmel, grønn skog, millioner myggstikk og en død stankelben i do. (den var diger – og jeg er ikke av den morbide typen, så jeg tok ikke bilder av den – men den hadde ben som var like lange som lillefingeren min!!!)…. Anders Servitør og Bartender mente vi ville våkne med en «bakis» – men vi er durker og drevne, så vi våkner ikke med «bakis» etter 3 glass vin og en likkør! (Etter bilder å dømme kan det være forståelig at gutta på Kroppefjäll trodde at en «bakis» var det vi ville våkne med?

Anders Servitør gjorde en suveren jobb med alt!

Frokost på vårt «faste bord» – utrolig hvordan vi mennesker er vanedyr allerede etter 24 timer (Marius og følget satt ved «sitt» bord, og amerikanerne og det siste paret hadde «sine» bord…. Så måtte vi vente til klukka 0900 før vi fikk sjekket ut. Så var det på tide at vi fant veien inn til nydelige lille Mellerud.

Utenfor hovedinngangen på Kulturbruket fant vi Kent Lundvall fra DIS-Väst. Han kjente igjen oss når han fikk tenkt seg om, og det var overmåte moro å snakke med ham. Han har vært med på Slektsforskerdagen i Oslo og vi fikk mimret litt om saken.  Det er det viktigste med mitt besøk på denne konferansen, nemlig å hilse på kjente og møte nye. Man blir plutselig «utenfor» når man ikke lenger er med helt i sentrum av aktivitetene, så da er det ok å kunne være med der det skjer!

Etter en liten prat med Kent, gikk vi videre innover i gemakkene, betalte vår svenske hundrelapp og fikk fint B-stempel på hånden. Nydelige nasjonaldrakter var utstilt ved inngangen, og jeg vurderte seriøst å høre på et foredrag om svenske draktskikker. Jeg ble etter hvert enig med meg sjøl om at jeg skulle hoppe over det, og heller kjøpe meg en bok for å få kunnskapen inn i hodet.

Laila og dukkene.. dukkene til høyre 🙂

Litt kos med drakt-dukkene, og så var det videre innover og se på åpningen. Og plutselig etter at vi hadde fått stempel på hånda hører vi et lite hyyyl – og «Liv og Laila – vad kuuul å se er»… bildet av oss tre søtnoser er fra rett før vi skal dra hjemover, men det er nå søtt da!! (jeg holder dagens sjoppefangst i armene, alt kjøpt for Livs penger…)

Laila, Susann og Liv – tre søtnoser i Mellerud		!

Etter åpningen, (som hadde fortjent mikrofon, ikke bare fordi mange har problem med hørsel, men fordi i en så stor sal, så er det helt påkrevende nødvendig) – gikk vi opp i 2. etasje for å se Peter Wallenskog fra Genline fortelle om Bygdeband – et fantastisk prosjekt i samarbeid med hembygdsforeninger rundt i Sverige. Jeg skal få litt mer informasjon og teste litt før jeg skriver mer om dette, men er det som jeg tror, så er det  faktisk helt fantastisk!  Peter Wallenskog er kanskje litt vel «selger» – men han vet hva han snakker om. Det var utrolig koselig å se Jan Eurenius litt senere oppe i 2. etasje, greit med «kjentfolk»…..

Foredrag nr. 2 med Anna-Lena Hultman (en av Sveriges største guruer på emigrantforskning) var også veldig bra, men det ble forstyrret av utrolig dårlig nett-tilgang. Foreslår for henne å gjøre sånn vi gjør her i Norge, foredrag med Power-point, og heller kjøre litt søk for publiken til slutt om man har tid. Anna-Lena har sammen med en av de andre guruene på området, Ted Rosvall, skrevet en utrolig flott Handbok, Emigrant-forskning, utgitt av Sveriges Släktforskarforening. Denne bør være i et hvert hjem der man har svensk slekt som emigrerte til USA: Det er nemlig litt forskjeller i hva slags kilder som er tilgjengelig! Boken kan kjøpes her

Anna-Lena på podiet vet hva hun snakker om!

Hjemturen var en historie for seg selv. Vi hadde først tenkt å kjøre gjennom Bullarabygden, og jakte på min kjære tippoldemors gård, men vi fant fort ut at vi ville ta det senere.

Vi tok turen til Mellerud Museum, hilste på en fantastisk mann Olof Ljung – som har skrevet minst en hyllemeter med bøker om hembygdsforskning (lokalhistorie) og slektsforskning. Dette er noe av det mest fasinerende jeg har vært med på på kjempelenge, så det fortjener et eget blogginnlegg på minst en meter!! Litt lesning på egenhånd kan gjøres her. 

Jeg håper jeg får anledning til å møte Olof Ljung igjen. Heldigvis fikk jeg med meg en av hans mange bøker hjem, og jeg skal ringe og bestille boken om skrinet han holder hånden på under her:

Alle bilder: mitt kamera, assistent: Liv ….