I går var jeg igjen på møte i EGSF. En fin ting med møtene her er at de går på dagtid (stort sett alle medlemmer er «pensjonister» i en eller annen form, så det passer godt med dag-møter.  Det er utrolig hyggelig – og det er mange som har aner fra Skandinavia som kommer bort og hilser på. Sue, presidenten, er en fornøyelse, over alt, full kontroll og kjempeflink. Pluss at hun er halvt norsk selvsagt!

Alle medlemmene har navneskilt, (pregede i hardplast med magnet bak). Dette er utrolig nyttig, og det sitter alltid en del styre-medlemmer ved inngangsdøren som hilser på de som kommer. USA er et land hvor sjekk og kontanter fremdeles råder, slik at mange betaler sin kontingent ved inngangen. Kasserer Sally har stålkontroll.

Dersom det kommer personer som ikke er medlemmer, blir disse notert. Man kan være med på 1 møte uten å være medlem, men neste gang bør man melde seg inn. Gjester blir presentert i plenum, og de forteller hvor de driver sin slektsforskning. Alle har jo aner fra Europa ett sted, og denne presentasjonen gjør at de som har felles opprinnelsesland kan snakkes. I går var det 2 gjester, en med slekt fra Øst-Europa og en med slekt fra Irland. Begge meldte seg inn etter møtet.

Gjennomgang og informasjon fra siste styremøte er også et punkt på medlemsmøtene. De forskjellige ansvarlige tar opp saker fra sine ansvarsområder. Kassereren fortalte hvordan de lå an økonomisk, medlems-ansvarlig fortalte om medlemsstatus og medlemstilbud, og så videre. Dette gjør at medlemmene som er på møtet vet mer om hva som skjer i foreningen, og de føler en tettere tilknytning til den. Lurt synes jeg.

Møtets tema var «Brickwalls and Brainstorming» – hvor folk fortalte historier om egen slektsforskning. Et av medlemmene fortalte om sin reise til Tyskland hvor hun var med på et stort slektsstevne, og viste fram en lang slektstavle hun fikk med seg hjem (håndskrevet). Gene (vise-presidenten) holdt den fram så alle kunne se.

En annen fortalte om sin reie til Nederland, hvor hun ikke fant noe som helst (men hun hadde en fin tur) og en tredje person fortalte hvordan han hadde – ved hjelp av Familysearch og LDS – fått kontakt med sine ungarske tremenninger i Uruguay.  Hans grandtante hadde flyktet fra Ungarn i 1952, og ingen hadde siden hatt kontakt med henne.  Men han fant dem via FS, og har nå nær kontakt og har truffet familien. Denne historien brakte fram mange tårer.

Jeg hadde ingen historier å komme med, men jeg hadde med meg flere bøker til slektsforsker-boksamlinga i biblioteket. Engelskspråklige bøker om slektsforskning i Skandinavia er mangelvare her, så jeg tar med meg det jeg finner. Denne gangen ble det et par bøker om Slektsforskning i Sverige, en bok om Norsk historie på engelsk, og noen tidskrifter og småhefter. Alle blir behørig merket og påsatt alarm, for så å bli satt i hyllene. I tillegg hadde jeg med meg en halv kilo med brunost til Sue og Maren. 

Neste møte 15. desember blir «Christmasparty» – med mat og prat. Første gang jeg var med på møter her var akkurat det – Christmasparty 2008