Etter at bloggen min har blitt utsatt for en eller annen ulykke, legger jeg ut de av innleggene jeg har hatt liggende fra tekstbehandleren, om igjen. Dette først ble lagt ut 8. august 2013:

For tiden jobber jeg med flere forskjellige saker, hvor det å finne datoer for dødsfall er essensielt. Dette med datoer for dødsfall er for en slektsforsker noe av det mest tidkrevende, særlig dersom man ikke vet noe om ca tidsrom for dødsfall. Det skjedde jo også veldig ofte at personer flyttet på seg, særlig de som ikke var gardeier/brukere.

Jeg har noen tips, dette er ingen fasit, men noe av dette har hjulpet meg med «vanskelige» saker, og «enkle» saker: Innlegget blir litt langt, men de som trenger disse tipsene synes sikkert det er greit.

Det er flere måter å jobbe seg fram til en dødsdato på:
Finn fødsler og dåp på alle barna, for så å finne konfirmasjonene til de samme. Ofte kan det stå anmerket «avdød» på en forelder i kirkeboken.

Finn hele familien til personene i folketellinger, kanskje en ektefelle er nevnt som enke/enkemann- da er det å jobbe seg bakover i kirkebøkene og finne dødsfall på den avdøde ektefellen. Kanskje bodde enke/enkemann hos barn i en folketelling?

Bodde slektningen din i Oslo eller en annen stor by? Sjekk om det finnes Adressebøker!  Adressebøkene for Oslo er årvisse fram til 1980-tallet. Jobb deg fremover, til slutt er vedkommende ute av adresseboken, da kan man ofte regne med at vedkommende døde. Da har du et årstall å starte med. Husk at adresseboken tegner situasjonen for senhøsten året før påtrykket årstall.

Finner du ikke en persons døds/begravelsesinnføring i den kirkeboken det er naturlig å finne ham/henne, sjekk utflyttede i kirkeboken, kanskje han/hun flyttet ut av sognet? Det kan være at personen flyttet til et av barna, det var dårlig med pleiehjem i gamle dager. Finn ut hvor barna bodde, og let der. Finner du din slektning i kirkeboken, men med en innføring med nr. «0» – sjekk anmerkningsfeltet, det kan være at personen er ført også i en annen menighet, noen døde på et sykehus i en by, for å bli fraktet hjem til bygda for å bli begravet.

Eventuelt se om personen er fadder for noen av barnebarna eller barn til søskens barn. Ved å gå framover finner man til slutt at personen begynner å bli «for gammel», man kan regne med at han/hun er død. Dersom en person er fadder til et barn/barnebarn/søskens barn, og vedkommende bodde utenbygds, kan man være heldig at det står hvor vedkommende fadder bodde.

Vet du dato, men ikke hvor? Prøv listemodus (et tidligere blogg-innlegg om listemodus, er også nyttig utenfor Oslo, kan brukes på fylkesnivå feks.)  i de skannede kirkebøkene (fram til 1930)

Finnes det en bygdebok for området? Sjekk om det står i hvertfall et årstall for død på din slektning.

Så noen tips om konkrete kilder  på nett:
De skannede kirkebøkene  er jo en selvfølge, men disse er kun åpne for innsyn fram til 1930 (les om klausulene her)

Det finnes en god del dataregistrerte kirkebøker på Digitalarkivet, eller ute på private hjemmesider. (prøv google). Sjekk DIS-Norges genealogiske ressurser under kommune/kirkebøker. Noe er fra Digitalarkivet, andre fra private hjemmesider.

Andre kan ha registrert dødsfall i sitt slektsforsker-materiale, prøv f.eks. DIS-Treff om du er medlem av DIS-Norge, selvom dette er annenhånds opplysninger, kan man finne sted og døds-år for selv å gå i kildemateriale og sjekke datoer. Pass på at det er «dine» personer, mange med like navn!

DIS-Norges gravminnebase begynner å bli innholdsrik,  den inneholder pr i dag 2376364 registrerte gravminner! Databasen vokser nesten daglig, så her bør man gå tilbake innimellom og se om «sin» kirkegård kanskje er lagt ut (eller: bli med på dugnaden!)

Mange områder har også sin «ecclesia» database, sjekk DIS-Norges Genealogiske ressurser for å se om din kommune har en slik base. Lenken ligger evt. under «Gravsteder» på den enkelte kommune. Her kan du også være heldig og finne andre private databaser med dødsfall. Husk at flere og flere kommuner starter med slike registreringer, slik at det kan være lurt å sjekke igjen med jevne mellomrom, sjekk også på kirkens hjemmeside!

Under skannet skiftemateriale på Digitalarkivet finner man utenom selve skifteprotokoller osv, dødsfallsprotokoller. Mange av protokollene har registre som er veldig nyttig. Dersom det ikke finnes dødsfallsprotokoller på Digitalarkivet, kontakt statsarkivet for området din slektning bodde, de kan hjelpe deg. Eventuelt kan du selv dra på arkivet og bla i protokollene (60 års klausul).

På Digitalarkivet finnes også en database «Dødsfall i Norge 1995-2001» Dette er et uttrekk av det nasjonale dataregisteret over dødsfall meldt til skifteretten.

Dødsannonser kan være en god kilde, særlig til å finne etterkommere, men også til å se om den avdødes ektefelle fremdeles var i live. Aftenpostens arkiv (betalingsbase) er nyttig for de som døde i Oslo og omegn i tidligere år. Husk at annonsene som sådan ikke er søkbare, kun tekst fra feks. anmeldte dødsfall, eller bisettelser/begravelser. Men Aftenposten har også dødsannonser for de siste årene liggende fritt ute (her kan det være mange som mangler, da enkelte ber om at annonsen ikke skal ligge på nett). Aftenpostens arkiv har også aviser opp til dagens utgave, og her finner du alle annonsene som er trykket i avisen.

Aviser med dødsannonser finner du også på Nasjonalbiblioteket. Mye er skannet, og søkbart.

I arkivene eller til biblioteket:
Folkemengdens bevegelser (har ikke noe med flyttinger å gjøre) – fra Statistisk Sentralbyrå inneholder opplysninger om døde, sortert under år, fylke og sogn. Dette er store A3 ark, med kolonner, som inneholder Navn, adresser, alder og av og til dødsårsak. Denne kilden er oppbevart på Riksarkivet for hele landet.

Dødsmeldinger for Kristiania/Oslo – originale dødsmeldinger som ble skrevet av behandlende lege. Disse er sortert på år og syksdomskode til 1918. Fra 1919 er de sortert etter menighet.
1869-1918 finnes disse i Oslo BYarkiv, fra 1919 til 1950 i Riksarkivet.

Begravelsesprotokoller fra nedlagte kirkeårder i Oslo er avlevert til Oslo Byarkiv.  I disse protokollene kan man få opplysninger som: navn, alder, bosted, begravelsestid og sted. Det finnes slike protokoller for de fleste kirker i Norge, kontakt kirken for å høre om protokollen er der, eller om den er levert inn til et arkiv.

I Oslo byarkiv finnes protokoller ført av Helsevesenet, blant annet «Utenbys-boende som døde i Oslo 1939-1957», og «Døde i Aker fra ca 1900-1947». Disse må begge ses på lesesalen i Maridalsveien 3.

En e-post til kirken der du tror din slektning ble begravet kan gi gode resultater. Finn e-postadresse ved å Google den konkrete kirken. Husk at de har mye å gjøre, de kan ikke lete gjennom årevis, men om du har sirklet inn et dødsår via metodene først i dette innlegget, kan det være mulig for kirkevergen å finne slektningen din. 

Nasjonalbiblioteket har alle aviser i Norge på mikrofilm, disse kan leses der, eller fjernlånes til ditt lokale bibliotek. Mange lokale biblioteker rundt i landet har også «sine» aviser – ofte i original.

Det finnes flere kilder å bruke for å finne dødsfall til slekt, de nevnt over er de som er enklest tilgjengelig, i arkiv eller på nett. Ofte kan en epost til et arkiv/bibliotek være en god start til å finne det du leter etter. Husk at dersom du ber om hjelp, fortell konkret det du vet (som fødselsdato/sted, ektefelles navn (pikenavn for kvinner) og geografisk informasjon, som er nyttig for å finne det du ber om. Moral: kort og konkret, men all relevant informasjon!

Lykke til!

Kilder:
egen kunnskap,
Oslo Byarkivs faktaark om Adressebøker og om Folketellinger
arkivportalen.no
nb.no
disnorge.no/gravminner