Forrige helg var jeg i kirke. Ikke fordi jeg er noen stor kjerkegjenger, men Vålerenga kirke er noe helt spesielt for nærmiljøet. Med tidligere og nåværende prester og andre ansatte som sørger for at kirken har en enorm takhøyde, det er plass til alle, kirkebygget skal brukes og blir brukt. Alt fra babysang til kor og korpskonserter, fra julekonserter, teater i og utenfor kirkeveggene til Vålerenga Historielags fotoutstilling i den store fine menighetssalen innerst i kirken.

Fotoutstillinga har blitt arrangert siden laget var helt ferskt. Nesten hvert år kommer de med en ny bok eller noe annet som man bare må få med seg hjem. I år var det ikke noe helt ferskt, men jeg tok med meg en bok som ble gitt ut i 2021. Nemlig denne:

Det at man kan gi ut en bok på 200 sider om Totengata – en gatestump med gatenummer opp til 15 (det vil si ca 8 bygninger på hver side av gata) sier noe om historien til de som bodde der. Gatestumpen ble kalt for «Knivstikkergata». Forordet i boka forteller om et voldsomt slagsmål mellom tre omstreifere i 1903. De brukte kniv. Seinere, nyttårsaften i 1931, var det også en knivstikking i Totengata. I 1934 skjedde et drap i Totengata 10, denne fikk mye omtale i datidens presse. Ryktene svirret nok om disse gamle nedslitte trehusene.

Forfatterne har jobbet med kildene, snakket med folk i nærmilijøet, funnet bilder og historier. Dette har de greid å sette sammen til en bok som har blitt en skikkelig historiebok om Totengata og de som bodde der.

Når vi ser innholdsfortegnelsen i boka, så er det ikke tvil om at boka er full av både byhistorie, sosial-historie og ikke minst slektshistorie. Til og med barne-tv historie er med i boka, da den 12. episode av Kanutten og Romeo Clive ble spilt inn i Totengata i 1962, og det er flere bilder fra episoden i boka! Nå var ikke jeg født da denne ble spilt inn, men jeg har sett den siden. Og man kan se den her!

Men – det er altså person- og familiehistoriene i boken jeg har hengt meg opp i. Noen eksempler på hva man kan finne i en slik bok – når de som gir den ut er genuint interessert i bydel og gater:

Vålerengens barnekrybbe i Totengata 13

Vålerengen menighet besluttet i 1900 å opprette en barnekrybbe. Denne ble opprettet i Danmarksgate 38 den 3. desember 1900. Senere, ved nyttårstider i 1910 flyttet barnekrybben til en leilighet i Totengata 13. Barnekrybbe var datidens barnehage for småtassene under 3 år. Leiligheten hadde plass til 14 barn, og det var alltid fullt. Mange er nok de som har en slektning som var her i barndommen. Pauline Christiane Othilie Martinsen, født i Sarpsborg i 1860 var den første bestyrerinne i Totengata 13s barnekrybbe, men hun var også bestyrerinne da barnekrybben lå i Danmarksgate. I folketellingen 1910 var det selvsagt bare Bestyrerinnen som var listet, da barna jo bodde hjemme hos foreldrene sine.

Totengata 10 – her bodde det 85 mennesker i 1910 – fordelt på 16 leiligheter. I boken har de gått gjennom folketellingen for 1910, og de har trukket ut detaljer om alle menneskene som bodde i gården. ‘

På side 96 i boka, har forfatterne laget en oversikt over husene/gårdene i 1914 og 1950, med gårdeier og hvilken type leietakere som bodde i gården. Adresseboken for byen forteller hvem som eide gårdene, og i registeret over gatene kan man se hvem som bodde i gården. Adressebøkene hadde kun med hovedpersonen (forsørger) og eventuelt voksne barn som var studenter eller hadde eget arbeid.

Siden fra Adresseboken 1914:

Flere artikler i boken er skrevet av personer som vokste opp i Totengata. Disse artiklene gir fine tidsbilder, morsomme og noen gang veldig triste historier. Flere av de gamle trehusene var nærmest falleferdige, det bodde familier med store barneflokker i de trekkfulle husene,. Men samholdet var nok der allerede da.

Det er spennende å gå gjennom boken, og se at forfatterne har bedrevet slektsforskning og kilde-søk for å gjøre boken troverdig. Boken inneholder et vell av bilder, både private og fra Historielagets enorme samling. Vålerenga Historielag har samlet inn bilder fra bydelen siden de startet opp i 1992. Og det er denne samlingen de viser frem på sin årlige Fotoutstilling – som denne artikkelen startet med.

Om man har slekt/interesse for denne delen av fine Oslo, er altså Vålerenga Historielag et sted man bør henvende seg. Her kan man finne mer om laget.