Slekt og Slikt

Det er mange måter å tilegne seg kunnskap på, som regel er det ved å lese. Lese og lese. Høre kan også være bra, at noen forteller og foredrar. Men for meg er det lese som er tingen.

Et sted jeg har «gjenoppdaget», som jeg ble gjort oppmerksom på for noen år siden, er Lokalhistorisk institutt og deres Lokalhistorie-wiki.

I denne wikien finnes en mengde interessante artikler fra hele landet, og dersom jeg ser på noen av mine interesseområder spesielt, med «Østlandet» som utgangspunkt, ser jeg at det er et vell av artikler jeg bør lese.

Under «Østlandet» går jeg videre til «Akershus» hvor jeg har slekt i mange kommuner, så ser jeg at det kunne vært mye mye mer, men Rom ble vel ikke bygget på en dag. Jeg har vel også fått forespørsel om å bidra i wikien, noe jeg ikke har tatt meg tid til. Kanskje jeg en vakker dag skulle skrive litt om de gårdene jeg har slekt fra her?

Hvis jeg så går videre til «Oslo» og sjekker litt rundt, finner jeg mye informasjon, men lite om mitt kjære Vålerenga.… her får vi nok få historielaget til å spe på litt etter hvert tenker jeg! Mye fin historie rundt der!

 Men – en flott kategori ja det er Brugata! Her bodde mine oldeforeldre i flere år i nr. 19. Her har instituttet hatt et spesialprosjekt, denne lille gatestubben som i dag er fylt med «innvandrerbutikker», Teddy’s softbar og svenske ungdommer.

Brugata 13-19 (fra Digitaltmuseum.no – cc-lisensiert) foto: ukjent

Et viktig prosjekt på Lokalhistorie-wikien som jeg bruker mye er Historisk Leksikon, her kan man finne ord og oppslag man om både militære, mål og vekt og andre historiske ord vi ikke bruker i dag.

«Norsk historisk leksikon, med undertittelen «Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800», er et oppslagsverk som dekker emner fra Norges historie fra middelalderen til 1800-tallet. Det kom først ut i 1974. I 1999 kom en gjennomrevidert 2. utgave. Norsk lokalhistorisk institutt tok initiativ til boken, og NLIs styrer Rolf Fladby var prosjektleder for den første utgaven.

I 2008 ble verket, etter avtale mellom forlaget og NLI, lagt ut på lokalhistoriewiki.no i sin helhet, se Leksikon:Hovedside.  Sitat fra Lokahistorie.no

Jeg rekker ikke å skrive så mye om akkurat dette – men jeg vet at dersom jeg sier:

Har du slekt i Sverige? og du sier «Ja»!!  ja da har du store muligheter for å finne slekt på denne siden. Lite fra Värmland, men mye fra Bohuslän og andre fylker. (Värmland har en egen cd med masse kirkebøker søkbare, og den er verd sine kroner om du har mye slekt der, sjekk ut under prosjekter her http://www.varmlandsrotter.se/

Men dersom du altså har slekt i Sverige, sjekk ut denne siden, og det flere ganger i måneden, her kommer stadig nye dataregistrerte kirkebøker ut – gratis for oss å nyte!! 🙂

Har du slekt som kom fra Sverige og havnet i Østfolk, ja da kan denne basen være nyttig:

Sverige er ikke så utilgjengelig som du tror, men mye koster peng.

Lykke til!

Det er aldri kjedelig for en slektsforsker med en liten dugnadsånd i magen. Sist jeg var på Oslo byarkiv fikk jeg vite at de hadde skannet flere adressebøker som lå klar til indeksering. Siden de nå har laget til slik at man kan sitte hjemme og indeksere, så har jeg kunnet være med også her fra USA:

Det er lovet at man skal få ut flere i løpet av året, så det er bare å være tålmodig. Foreløpig er følgende bøker lagt ut:

• Kristiania adressebok 1913
• Kristiania adressebok 1918
• Oslo adressebok 1927
• Oslo adressebok 1929
• Oslo adressebok 1933
• Oslo adressebok 1934
• Oslo adressebok 1936
• Oslo adressebok 1940
• Oslo adressebok 1945
• Oslo adressebok 1949
• Oslo adressebok 1950

Jeg har en drøm om et par andre prosjekter fra Oslo Byarkiv, vi får se hva det blir til 🙂

Waiting for me in the mailbox when returning to Englewood, FL, was this little book:
Norwegians in Minnesota (The People of Minnesota) by Jon Gjerde and Carlton C. Qualey.

On the back it says:

fra DIS-Møre og Romsdals hjemmeside.

En av mine favoritter i slektsforskerverden er Jonny Lyngstad. Han er leder i DIS-Møre og Romsdal. Laget startet for noen måneder siden sitt «gotiske kvarter» – hvor de legger ut forskjellige kilder fra hine hårde. Den siste for februar sier min kjære all-menning Liv dette: