Barndomsminner og sommersol!
Slektsstevne start på Myhrer
Da opprant dagen med slektsstevne! Sola skinte, og det var flaggvind, slik at vi fikk se hvor fint det danset i solen!
Det å komme til Myhrer gård når vi var barn, var alltid moro, med dyr på gården, med gutta Trond og Kjell som vi kunne leke med! Og i dag møtte jeg Kjell igjen, som også er interessert i slekta!
Jeg skulle være den som loset folket gjennom slektsledd og historie, så jeg valgte å ta på meg bunaden for anledningen. Det var jeg glad for, det føltes helt rett! Selvom ingen andre hadde bunad, spilte det liksom ikke noen rolle! Det var et helt passende plagg denne dagen!
Velkomst fra stabburstrappa
Kjell Tremenning gikk opp på stabburstrappa, og fortalte, både på norsk og engelsk, litt om Myhrer-gårdens historie. Her er bestefaren min, Reidar, født i 1898, og alle hans søsken som fikk etterkommere, var representert i dag med flere enn en! Utrolig moro!
Kjell bor og driver på Glittre Gård i Hakadal – hvor han og Thomas driver med geiter, griser, høner og kaniner, og sikkert andre spennende dyr! Jeg lover å komme opp og hilse på så snart jeg har fått Kina og Yangze ut av kroppen! Når jeg leser på hjemmesidene, så ser jeg at det er 2 gutter med stort pågangsmot og interesse, og med humør og glede over de de holder på med. Og – Hakadalen er jo bare rett oppi skråningen her borte!
Den hellige Skrift – et familieklenodium
På Myhrer har de en gammel bibel, som har kommet hit til Norge fra Amerika. Den var fillete og slitt når mammas fetter Odd og kona Randi fikk den av familien i Amerika, med beskjed om å ta den med tilbake til gamlelandet! Og i bibelen finnes det både brev, bilder, emigrasjons-historien og mange andre utrolig flotte dokumenter som en slektsforsker kan få gråtetokter (av ren lykke) over! Bibelen har blitt restaurert med øm og kjærlig hånd, og gyldenlæret på forsiden er helt nydelig! Den ligger i dag ved slektsveggen på Myhrer, og har kommet til både heder og verdighet igjen!
Å møte slekta!
Det er artig å møte slekta. Særlig i en slik «setting». Mange jeg ikke har møtt før, mange jeg har møtt før, og selvsagt Colleen og hennes tante, kusine og kusinens datter. Alle herlige og uhøytidelige, og det morsomme var at Colleens kusine har leilighet i Port Charlotte, ca 15 minutter å kjøre fra hytta vår i Florida! Så jeg regner med at vi får til et slektstreff i Florida etter hvert også!
Jeg hadde laget til en del hefter med det meste av det jeg har samlet om slekta, og bakerst la jeg inn noen tomme spørreskjemaer, mange lovet å sende inn opplysninger til meg – da de skjønte at det jeg holdt på med faktisk var noe alle fikk glede av – ved å kunne lage til en slik sammenkomst som i dag!
Ålgård gård, Bjørkesalen og Hildes Gårdsbutikk!
Amerikaslekt som kommer igjen og igjen!
Dagens hedersgjest var vel igrunnen 4 – hvor Colleen altså med sine nære slekninger har vært i Norge nå i halvannen uke, og reiser hjem i løpet av et par dager. Det var igjen kjempekoselig å se Colleen, og det var utrolig hyggelig å hilse på enda flere Amerikaslektninger! Men, det var også hyggelig å hilse på nye og gamle kjente i slekta, og ønske nye slektninger og familiemedlemmer velkommen inn i en flott familie!
Gleder meg til neste gang – vi blir sikkert enda fler!
Forberedelser til søndagens slektsstevne på Ålgård i Sørum!
Det nærmer seg amerikabesøk, og vi forbereder oss på forskjellig hold.
Mamma har lest kirkebøker på senga i ukesvis, og sender meg for registrering slektninger og datoer i hopetall . Nå har mamma lest og lest, og jeg har regga og regga.
Siden min firmenning Colleen var her for to år siden, fant mamma ut at vi måtte finne på noe «nytt». Forrige gang var vi blant annet på Gårdsmuseet på Hvam i Nes, som ligger rett ved Udnes der oldefaren til Colleen kom fra. Bildet er av mamma og Colleen på svalegangen på et av de flott bevarte husa på Hvam
Vi bestemte oss for å finne ut om vi greide å finne nålevende slekt i Norge til Colleen på hennes oldefars side fra Udnes, ikke bare på vår (hennes oldemors) side. Og det greide vi! Og de er i fyr og flamme! Det artige er også at kona til Magne, som da er Colleens umpth-cousin er i slekt med pappan min! Og – som om ikke det er nok, så er en anemor til Magne også i slekt med mamma i en annen gren. Så dette blir et slektsstevne for tjukke slekta på flere måter!
Min kjære Legacy v7 får kjørt seg, her skal den testes ut på flere plan. Jeg skal lage etterkommertavle på det vi har funnet på flere personer, jeg vil lage skjemaer for å få de som kommer til å fylle inn hull, jeg skal lage et hefte om slektene til de som kommer, både vår familie og Colleen sin tippefars familie. Så får vi se hvordan dette går!
Bildet her er av min og Colleen sin tipp-tipp oldefar. Han het Jens Olsen og ble født i 1790 på Høgslund i Skedsmo. Han døde i 1884, etter et langt liv som gårdbruker på Myhrer i Frogner, Sørum. Vi blir mange av hans etterkommere som møtes på søndag! Spennende!
Det er fremdeles etterkommere etter Jens Olsen på myhrer, nemlig hans tippoldebarn Øyvind, mammas fetter. De åpner dørene til gården for å vise den fram på søndag, da det er mange av slektningene som kommer som aldri har vært på den koselige gården før. Selvom de ikke driver gården selv lenger, er den flott og velholdt, husene oser av ro og det er nydelige staudebed og flotte gamle trær rundt husene.
Bildet med bildene er fra stua på Myhrer. Dette bildet forteller noe om de som bor der, nemlig at de er interessert i gårdens og slektens historie!
Øverst til venstre er bildet av Jens Olsen – og det bildet til høyre på rad tre er faktisk av min bestefar Reidar og alle hans søsken! Det bildet husker jeg godt at mine besteforeldre også hadde hengende på veggen!
Og når jeg tenker etter har jeg et fint bilde av bestefar Reidar som trenger litt hjelp etter at det har blitt brukket, men han var nå en staselig kar da!!
Konfirmasjon med dertil hørende selskap…
I dag har vi vært i en litt spesiell konfirmasjon. Det var yngstejenta til broder som nå har trådt inn i de voksnes rekker. Det spesielle var at vi for andre gang i vår familie har vært med på en katolsk seremoni, første gangen var når brodern giftet seg med sin kjære Lani, og nå altså når dattern ble konfirmert i St. Gudmunds menighet. Rart.
En flott familiefest etterpå med filippinsk mat, (siden vår kjære broder har funnet verdens herligste berte derfra) – noe som vi alle satte pris på siden vi har vært på Filippinene og opplevd maten nesten alle som var der! Den aller nærmeste famile – med pappa (og nybakt oldefar for 3. gang) som stammen i slektstreet vårt nå, og lille Emilie Angelica på 14 dager som nyeste løv, Dennis på ett-og-et-halvt og Emma på litt over to år… Benjamin som skal opp i 3. klasse til høsten og Bjørnar på 10… ja det var en livlig gjeng. To hunder ruslet og rundt bordet, Kia Mopp og Chiquita Staffordshire…. og alle vi andre! Ikke ofte vi søsken er samlet heller, men det var vi i dag siden lillebror var hjemme hos mamma og pappa for å levere sin hund i pensjon for en uke (han fikk ikke være med på festen stakkars lille hunden).
Therese er ei herlig jente, som viser helt tydelig at hun har sine meningers mot, hun elsker familien sin, og, selvom hun mener at man ikke kan eie nok svarte klær, så er hun en utrolig fargerik jente!!
Bildet er selvsagt av verdens vakreste konfirmant…
Bildene under er av de tre oldebarna, Emilie Angelica 2 uker gammel, Dennis 1 år og 7 måneder, og Emma, 2 år og 6 måneder. Emilie og Dennis er fetter og kusine, mens Emma er deres tremenning.
Ad hoc family reunion….
For to år siden, fikk vi Amerikabesøk. Det var Colleen fra Seattle, Washington.
Colleen har alltid visst at hun var nærmest 100 prosent norsk, i hvertfall nesten! Så- hun starta med å søke på nettet… og som en god nettbruker så søkte hun på www.google.com, og fant min hjemmeside. Der fant hun blant annet sin oldemor Karine Kristoffersdatter.
Karine Kristoffersdatter, født i 1846 på Myhrer i Frogner (Sørum i Akershus), var barn nr 4 i en søskenflokk på 12 kjente barn! Karine forelska seg i Lars Larsen fra Udnes i Nes. Lars var født i 1840, og var etter det vi har sett, yngste barnet i søskenflokken på 7. Karine og Lars gifta seg i april 1869, og allerede i mai samme år reiste de med båten Argo fra Kristiania. De kom etter hvert til Wisconsin, og fikk 11 barn! Tenk for en enorm slekt vi har i USA!
Bildet av gården er av Myhrer slik den så ut på 50-tallet, det store hvite huset er der vår familie fremdeles i dag bor! Gårdens jorder blir forpaktet bort, men bygningene er der, og det er skikkelig «gårdelig» og fint! Jeg gleder meg til å se det igjen!
På Myhrer finnes i dag den gamle familebibelen som har kommet tilbake til Norge takket være mammas fetter Odd. Odd har jobbet i utlandet – også i USA – i mange år, og tok heldigvis opp tanken på å finne noen av disse av våre slektninger! Den gamle bibelen fikk Odd med seg hjem til Norge, og i den er det mye interessant! Blant annet har Lars Larsen f. 1840 fått skrevet inn hvordan de reiste til USA!!
Bildet viser Colleen som studerer dette praktstykket av en familiebibel – hvor hun leser om tippoldeforeldrene sine sin reise og hvordan de kom til USA!
Fra «Den Hellige Skrift» på Boger:
Lars Larsen og Karine Larsen forlod Myhrer den 5te mai 1869 og kom til Christiania den samme dag. Forlod igjen Christiania den 7de mai samme aar over Engeland og ankom til New York den 3die Juni 1869.
Fortsatte derpaa reisen paa jernbanen til Green Bay, Wis. hvorpaa vi tog dampbaaden til vort bestemmelsessted Oconto, Wis.
Her forblev vi i tre aar. Saa flyttede vi til Town of Lessor, Shawano Co, Wis. Vi var med de første som flyttede in her, og har saaledes gjennemgaaet nybyggerlivets gjenvordigheder.
Lessor, Shawano Co., Wis. 10.3.1900 Lars Larsen.
Ført i pennen av K.A. Sannes»
Lessor Township ligger nesten i det sørøstre hjørnet av Shavano County, rett vest for Maple Grove Township (som er i hjørnet). Om man går 16 miles sør og litt østover for Shavano Lake er man midt i Lessor. Lars og Karine reiste med båten Argo.
Bildet med bilen er Lars og noen av hans barn, et bilde jeg har fått av Colleen. Kjempemoro å ha!
På besøket for 2 år siden tok vi med Colleen til den gamle kirken på Frogner. Dette alteret er vel en kopi, men her sto oldeforeldrene og lovet hverandre evig troskap! Det var et stort øyeblikk for Colleen å se og være i denne lille rare steinkirken, som har blitt restaurert, og kun blir brukt ved helt spesielle anledninger.
Det blir moro å få besøk igjen, denne gangen kommer Colleen med sin tante og 2 eller 3 «cousins» – alle fra samme slekta! Spennende!
Og vi skal på Myhrer, og senere til Aalgaard på Sørum for å spise norsk spekemat og flatbrød! jummi!
Foreningsfolk er ikke helt som andre…
Av og til får jeg spørsmål om hvor jeg til stadighet tilbringer min fritid.
Av og til får jeg spørsmål om hvor jeg til stadighet tilbringer min arbeidstid
På begge spørsmål må jeg si: jeg DISser!
Det var mamma og pappa som i hine hårde involverte oss unga i det å være foreningsmennesker. Det å jobbe for et fellesskap, det å være med i det man brenner for! Pappa var alltid der vi var – leder i vellet, leder i korpset, starta ungdomsklubb på vellet, ble leder i ungdomsgruppa i skytterlaget osv osv… pappan vår det. Mammas boller og vafler var sagnomsuste!! Og både mamma og pappa har vært politisk engasjert, og selvom vi aldri diskuterte politikk i heimen, fikk vi allikevel føle engasjementet! De var alltid med der vi var!
Jeg er ingen stor politisk person, jeg er ikke helt «der» – men når jeg på slutten av 1980-tallet flytta til Ski, og ble medlem i Ski Ungdomskorps.. ja da var ikke veien lang til det å være med i styret. Og jeg ble til og med leder for den flotte gjengen etter hvert! Så flytta jeg inn til vår vakre hovedstad, til en blokk i Ensjøsvingen 2, jammen ble jeg med i styret i borettslaget og!
Etter hvert begynte jeg å spille i Vålerenga Veterankorps, som nå heter Vålerenga Janitsjar. Der ble jeg og med i styret som sekretær for formann Mette. Jeg ble og med i Vålerenga Historielag, og styremedlem med ansvar for medlemsblad hjemmeside. Bjørn – kasserer i historielaget lurte meg inn i slektsforskinga, og nå sitter jeg som leder i DIS-Norges fylkeslag i Oslo/Akershus – en jobb alle bør hige etter! Fabelaktig gøy, utfordrende, morsom, interessant…. tilbakemeldingene sier at jeg kan gjøre enda mer, men at jeg og gjør en fin jobb!
Jeg hyler høyt om at ting bør gjøres, og da må jeg og være med. Taket for tiden er i de Genealogiske ressursene til DIS-Norge. Nye ressurser finnes, gamle og døde fjernes, uinteressante settes på vent til de blir interessante… og nå går vi igjennom råtne lenker! Dette blir bare så bra! Flere personer har sagt ja til å bli med på en dugnad, og det er dit vi skal!
Dugnadsånden må opp og fram!
Sommerkveld med OA-styret på Smia!
I kveld har vi hatt en hyggelig avlsutning med alle i styret i DIS-Oslo/Akershus, minus Paal Nestleder og Renathe Varamedlem. Men – pluss Liv Konsulent fra kontoret vårt i Slektsforskernes Hus.
Som Torill så riktig sa i sin lederblogg i dag – når jeg får bestemme, blir det gjerne Vålerenga som skal vises fram! Og – vi gikk da til Smia Galleri og Restaurant i Opplandsgata 19. Omgitt av kunst laget av Eva Winther-Larsen og steinvegger fra 1800-tallet, ble det et hyggelig styremøte.
Vi hadde bestilt bord i rommet ved siden av hovedrestauranten, men det var dessverre et firma som hadde valgt akkurat i kveld for å ha ferieavslutning. Det ble for høylydt for oss beskjedne slektsforskere, så vi valgte å holde et veldig lite styremøte, og bare informerte oss selv om hvordan ting var, rikets økonomiske tilstand, og fordelte et par oppgaver.
Menyen var nydelig:
Forrett:
Varmsyltet Makrell med løk og rødbet, blåskjellskum med grønt.
Hovedrett:
Lam entrecote med jordskokkpurè, østerssoppsaus og røstipotet
Dessert:
Jordbærsuppe! (Jummi)
Vi hadde oss litt med viner også, men der holdt vi oss til husets gode, den hvite Viognier 2005 Langurdoc er en deilig og hvit vin, og den røde sør-afrikanske Savanna Pinotage 2006 er merket med Fairtrade-merket, noe som kan gjøre livet bedre for noen vinbønder i Sør-Afrika!
Styremøtet ble altså ikke fyllt med de store diskusjoner, men vi ble allikevel enige om å kjøre en storoffensiv i forhold til de av våre medlemmer som har epostadresse som «bouncer» – altså epostadresser som ikke lenger eksisterer. Så får vi håpe at vi greier å finne dem uten for mye jobb!
Jaja – for dere som vil ha en deilig matopplevelse i trivelige omgivelser:
http://www.smiagalleri.no
Tegningen av Smia i Opplandsgate 19 er laget av Fred Ruud.
Nytt løv på slektstreet! Velkommen til verden, Emilie Angelica!
6. juni 2008 kom lille nurk av et grandtantebarn nr. 3 til verden! Fryd og glede for en glad gammeltante, og et slektsforskerhjerte ivrer etter å legge inn alle vitale mål og data i Legacy versjon 7 (må vite)!
Min kjære nevø Torbjørn og hans aldeles herlige Madeleine har fått ei lita jente, og denne skal selvsagt skjemmes bort etter noter (vi er jo en musikalsk familie må vite!!!)
Dette er altså nummer 3. Fra før har vi Emma og Dennis, og vi har også Benjamin, storebror til Emma, som vi fikk fiks ferdig, og er ingen dårligere grandtantegutt for det!!
Kjære Lisa og Tom, Erine og Marius, Torbjørn og Madeleine! Dere er flinke og flotte «tanteunger», og det er en fryd å følge med på hvor flinke dere er til å ta vare på neste generasjon!
Hjemmealenefest…
er en herlig ting. Jeg nyter å være sammen med min kjære – vi er så priviligert at vi kan være masse sammen, vi liker å gjøre de samme tingene – men også å gjøre forskjellige ting. Gubben liker å studere språk, jeg er glad for at han lærer meg de viktige ordene «do» – «øl» og «rødvin» – da greier jeg meg fint! Han liker også foppall – noe jeg synes er rimelig oppskrytt. Men – jeg holder selvsagt med Vålerenga i tykt og tynt uansett!!!!
Så akkurat nå er da kjære på Foppallkamp, den skulle ha gått søndag klokka 18, men istedet går den torsdag klokka 19. Typisk Vålerenga!!
Jeg valgte som vanlig hjemmealenefest, jeg DISser litt, har vært innom RoyalJunk
som serverer sakte mat for kjappe folk. Supert!! Vi har forøvrig døpt den om til Bøtta Gourmet – eller Sjørøverbua. Jeg var innom og hanka inn en passe dose Nachos med både kjøttdeig og ost, jalapenjos og digg sterk salsa. Man kan «dævve» av mindre! Og – det er godt!
Stadig dukker det opp DIS-medlemmer på vårt glade hjørne, jeg tror vi snart må starte en lokal gruppe her på Enga!
OA på tur aldri sur!
Solskinn er en fin ting når vi tar med OA-medlemmene våre på Tur! I år la vi sommeravslutningen til Folkemuseet – særlig fordi lederen aldri har vært der! (bluss)
Først var det stopp og møte i Slektsforskernes Hus, Liv og Torill og jeg har litt sammenrotting vi driver med. Så litt mat, en dråpe vann, og plutselig var det ut og løpe til bussen! Vi fant bussen vår (Torill og Liv måtte selvsagt ha is .. unger!) – og ut til Bygdøy bar det. Hvem fant vi på bussen? Joda, Otto og Truls!
På Folkemuseet var det masse kjentfolk, særlig gledelig var det å treffe igjen Ulf – «min» tidligere nestleder i OA-styret. Mange andre kjente fjes var der og, kursdeltakere, KraFTere, og andre – ingen flere nevnt, ingen glemt!
Vi hadde nydelige Linn i en kopi av en gammel Østerdalsbunad som guide. Riktignok var hun fra Kristiansand, men slike detaljer bryr vi oss ikke om!
3 andre guider var også innkalt, vi har ofte hatt mer enn 100 personer på våre utflukter i sommersol. Da er det viktig å ha nok omvisere, slik at alle får et bra utbytte av besøket. Nå ble vi bare ca 50, og alle fikk stort utbytte av små grupper med flinke guider. Sjøl virra jeg rundt og myste nærsynt på bunadene til jentene (og til et par av gutta) – spennende å se kopier av de skikkelig gamle bunadene de har i samlingen!
Ruslerunden startet i Setesdalstunet, hvor vi var inne i en årestue. Her fikk vi se åra, bålet, i midten, med smijernsgryte og jore i taket. Vi så og at veggene var svarte over en viss høyde, husmora var nok ikke så nøye i høyden den gangen heller! Blankskurte vegger, nedslitte benker og enorme lafta tømmervegger. Jeg lovet å ikke si at «Setesdal – det var et sted man dro til kun dersom man hadde noe å gjøre der…..». Setesdal har forresten en av de eldste bunadstradisjonene som fremdeles er i aktivt bruk i landet.
Så vandret vi til peisestua fra Numedal, med flotte senger, høysete ved hjørneskapet, og en stor peis som er i daglig bruk for kaffekoking til museets gjester! Med bygging av peis med pipe i norske hjem, kom vinduer. Man kunne jo ikke ha hull i taket – og i tillegg pipe! Og – litt lys måtte man ha for å kunne gjøre arbeidet inne.
Vi hilste også på en liten «reivunge» som lå så søtt i vogga som hang fra taket, (denne var en fin filledukke). Grunnen til reivingen var selvsagt engelsk syke. Ungene måtte vokse opp med rette fine ben!
Ta deg en tur!!
Så var det klatretur opp til den fantastiske Gol Stavkirke, som er en del av Kong Oscar IIs samling. Vi fikk først en flott informasjon ute i solen, og de som trengte det fikk hvile på krakkene på kirkebakken. Vi fikk vite hvorfor det heter stavkirke og hvorfor de laget dragehoder i dekorasjonene. Så gikk vi inn i «mørket» og fikk se interiøret, maleriene og mørket! Fantastisk!
Ca 50 OA-medlemmer med litt følge fikk være med på runden på museet. Og ett er sikkert, det skal ikke gå 45 år til neste gang jeg drar dit!!
Bildene fikk litt for mye sollys, men pytt – det er for mange regnværsdager på bilder, så det blåser vi i!