Slekt og Slikt

Da har vi endelig fått mer beskjed, Martha og Leroy har vært på både tråd og epost! De forsikrer oss om at jeg kan nyte soloppgangen i et relativt helt og tørt kjøkken fra ca 14. desember… da er jeg faktisk mer lykkelig enn jeg kunne håpe på!!

Gunnar er derimot fremdeles en ubeskrevet høy og mystisk en – vi vet ikke hvor våt han er på bena… men – det kan være at han er tørrere enn han ønsker å være! Han skal få nystrikkede vadetøfler av adoptivmor til jul!!!

Vel – vi vet fremdeles ikke hvor mye vann som har rent inn i vår lille innendørs ferskvanns-seilasbane, men det er fremdeles litt igjen. Tørkemaskinene går for fullt, og Leroy – my man – jobber som et piska skinn – han fortjener en nisse, og det skal han få. Den skal snakke norsk, og spise seigmann!

Da fikk jammen ferieplanleggingen et litt annet fokus gitt….

Juleferien var liksom egentlig i boks på en måte, men nå blir det ikke bare fryd og glede.

Formannen i condo-association på «hytta» ringte i går ettermiddag og fortalte at naboen i 2. etasje har hatt vannlekasje…. og det naturligste for vann i fri utfoldelse, er å renne nedover.. og nedover i dette tilfellet er vårt kjøkken… Vi vet ikke skadeomfanget, men vann er vann, og vann er vått. Han fortalte at kjøkkeninnredningen hadde fått skader i hvertfall.

Vi får mer informasjon utpå dagen i dag, etter at de har vågna der i palmesus og vakker soloppgang. Heldigvis er forsikringer og alt i orden, så vi regner med at det økonomiske er greit. Men det er med litt mageknip jeg nå gleder meg til jul….