Dugnad hos Digitalarkivet (eller: husker du «Sugeborg Alsdasie-syndromet»?)

Dugnad hos Digitalarkivet (eller: husker du «Sugeborg Alsdasie-syndromet»?)

Comments 0 Comment

AMF-materiale. Høres rart ut? AMF. Sier jeg Ancestry/MyHeritage/FamilySearch – da skjønner man litt hva denne forkortelsen betyr. Og hva har dette med norsk slektsforskning å gjøre? Jo… de har sørget for at vi har fått flere millioner personposter dataregistrert og lagt ut i Digitalarkivet. De har brukt millioner av penger for å få dette til. Med hovedtyngden av registratorene på akkurat dette materialet, bosatt og skolerte i Bangladesh/India, kan kanskje den gjengse slektsforsker med norsk som hovedspråk forstå at dette var dømt til å skjære seg. I hvertfall få noen skrubbsår. Da materialet kom ut var hylekoret stort, og helt uten dirigent. Folk trodde dette var noe vi hadde «betalt for med skattepengene våre». Men nei. Det er et samarbeide, hvor Ancestry/MyHeritage og Familysearch har brukt de tidligere mikrofilmede – og senere skanna (og av blant annet meg selv, side-indekserte) kirkebøkene som grunnlagsmateriale. Og det beste av alt, nær 100% av dette AMF-materialet er linket til den originale kirkeboken. SÅ om du har funnet «din» person i det søkbare materialet fra dem, kan du gå inn i originalen og dobbeltsjekke selv.

Skjermdump digitalarkivet – om «skannet-knappen» er aktiv, kan man se originalen.

Eksempel – bare en liten raritet – ikke en gang vanskelig å finne om man søker lurt: (søkt frem fra Digitalarkivet (tilfeldig)

Sugeborg Alsdasie – hun kom til Norge
Jeg blogga for mange år siden om Sugeborg Alsdasie (Sugeborg Olsdatter) som jeg fant på Ancestry.com. Dette ble en veldig morsom sak, som ble til et «syndrom». og det er ikke så vanskelig å forstå at Ingeborg kan bli til Sugeborg.

Så kom altså Sugeborg til Norge i AMF-materialet. Jeg sa ifra til Arkivverket, at Subegorg, Suge, Suga, Sugrid – alle burde kunne greit fikses, da dette helt tydelig var en feiltolkning av Ingeborg, Inge, Inga, Ingrid…. Sugeborg Alsdasie har kommet til Norge og det er fikset i de aller fleste tilfellene. Jeg ser at Ancestry fremdeles opererer med Sugeborg, men FamilySearch nok har tatt en «søk/erstatt» for der er hun ikke så fremtredende.

Korrektur-dugnaden
Men altså. Føler du at det er mye feil, eller at en kirkebok fra ditt distrikt er veldig vanskelig å søke i på grunn av indekseringen fra AMF, har du 2 valg. Ikke si noe høyt, bare slit deg gjennom, eller det aller beste, kontakt Digitalarkivets flinke folk, og be om å få være med på korrektur-dugnaden! Det eneste du må kunne, er å lese skrifta til prestemannen som førte pennen i kirkebøkene, de enkleste funksjonene i Excel, og være villig til å sette deg inn i, (og følge) instruksene for hvordan resultatet skal bli. Da er du igang!

Allerede nå har det kommet inn flere korrekturleste AMF-registrerte kirkebøker, og Digitalarkivet har funnet en måte å fortelle oss at materialet vi ser i er korrekturlest. Her ser vi at listen over Døde og begravde i denne kirkeboken er korrekturlest, de andre ikke.


Bli med og gjør hverdagen enklere for både deg og andre!
Digitalarkivet: Om korrektur-dugnaden hos Digitalarkivet

(dette er skrevet helt på eget initiativ).

Besøk: 359
Del gjerne!
Kristiania-gutt i første verdenskrig i New Zealand!

Kristiania-gutt i første verdenskrig i New Zealand!

Comments 0 Comment

Har du slekt som endte opp i New Zealand? Som kan ha vært med i første eller andre verdenskrig?
denne skattkisten fra New Zealand: Cenotaph Database fra Auckland War Memorial Museum.
Ikke er bare dette en skattkiste, den har også lekkert design.

Jeg synes det er moro å base i slike baser, og se om jeg finner for eksempel en «Olsen». Og det gjorde jeg her også, selvsagt. Til og med en Olsen fra Kristiania, Sigurd Johan Rudolph Olsen hadde sin familie i Thereses gate 31 sto det å lese. Og tenk, de bodde der også i Familien Olsen i 1900-tellingen. Jeg finner ham hjemme igjen hos foreldrene i 1920, så han bosatte seg nok ikke i New Zealand

Men, Sigurd Johan Rudolph var altså i New Zealand og det er en god del informasjon på denne siden om hans historie som soldat i WW1 – lenka skal gå rett til hans personlige informasjon.

Sigurd Johan Rudolph Olsen er listet i denne rullen –
(Nominal Roll Vol 2 (Roll 28), Page: 27 – No known copyright restrictions)

I 1887 ble Sigurd Johan døpt i Uranienborg kirke. Da bodde familien i Fauchaldsgate. Far var tobakksarbeider. Kanskje jeg en dag tar en tur på Byarkivet og sjekker om jeg finner ut noe mer om familien?

Kilder: Cenotaph databasen, Digitalarkivet.

Besøk: 190
Del gjerne!
De er døde, men hvor og når?

De er døde, men hvor og når?

Comments 0 Comment

Dette innlegget la jeg første gang ut 12. november 2023 – her kommer en oppdatert versjon

Alle helgens dag (All saints day) markeres 1. helg i november. (SNL.no). Den søndagen veldig mange drar på kirkegården og tenner lys på gravene til sine kjære. Mange har ikke mulighet til å gjøre dette, da de bor for langt unna. Mange vet ikke hvor sine er begravet. Og mange graver er slettet, både på grunn av at det ikke er familie igjen til å feste (betale for) gravstedet, eller den som fester (betaler for) graven, ønsker ikke lenger å videreføre graven. Det er mange grunner til hvorfor man gjør det man gjør. Gravplassveilederen kan gi noe informasjon om feste og regler i dag.

For slektsforskere er dødsfall og begravelser viktige opplysninger. Dette selv for litt mer perifer slekt, ikke bare de aller nærmeste. For slektsforskeren er det å få avslutningen av livet til en slektning man har fulgt fra fødsel via konfirmasjon, flyttinger, ekteskap, barnefødsler, kanskje eiendomskjøp og salg… og altså, dødsfall. Hele livsløpet fra vugge til grav.

De fleste som driver med denne litt sære aktiviteten, kommer stadig borti problematikken. Hvor og når døde en person? Hvordan kan vi finne dem om de ikke er innført i kirkebøker der de burde vært?

Etter at AMF-materialet (Ancestry/MyHeritage/FamilySearch) ble lagt på Digitalarkivet, er det litt enklere å finne dødsfall i det generelle materialet fra kirkebøkene. Men – som vi alle vet, indekseringen er noe utfordrende da den inneholder veldig mange tydefeil. Jeg skal ikke gå inn i denne problematikken her.

Vi har forskjellige tidsepoker for dødsfallene og hvor disse «enklest» er å finne (om den døde er der vedkommende burde være). Denne listen er på langt nær komplett, og omhandler kun kilder som er tilgjengelig på nett.

  • De tidlige dødsfall, kanskje før kirkebøkene, kan finnes i blant annet skifteprotokollene. Disse er ofte utilgjengelig for mange da skriften kan være en stor utfordring. Men, de fleste statsarkivene har laget uttrekk av de eldste protokollene hvor avdøde og arvinger er listet. Disse blir kalt Skiftekort (probate index cards) og kan finnes på denne måten. Kortene er sortert på litt forskjellige måter, men innen de forskjellige geografiske/juridiske områdene, er kortene sortert alfabetisk på gårdsnavn innen hver kommune. Dødsdato er ofte ikke listet, men skifteår/dato (probate year/date) kan indikere i hvertfall dødsår. Og, dette kan indikere når vedkommende kanskje finnes i kirkeboken (om denne da finnes). Dette er også en god kilde dersom kirkebøkene har gått tapt, for eksempel ved brann.
Men, de fleste statsarkivene har laget uttrekk av de eldste protokollene hvor avdøde og arvinger er listet.
Akershus, Hedmark fylke, Øvre Romerike, Skiftekort (1683-1865), Skifteprotokollside, Side 14433
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk11216061414433
  • Kirkebøkene var hovedregistreringen av fødsler, vielser og dødsfall i Norge, frem til Folkeregisteret ble etablert i 1964. Dødsfallslistene i kirkebøkene har 80 års klausul (på grunn av at dødsårsak – denne er en sensitiv opplysning). Veldig mange av kirkebøkene for dødsfall og begravelser ligger nå indeksert/transkribert på Digitalarkivet.
  • Folkemengdens bevegelse registrert og søkbar 1927 t.o.m. 1945, søkbar men ikke skannet på Digitalarkivet. Det skannede materialet ligger tilgjengelig på Ancestry.com og MyHeritage.com med sladdet dødsårsak og religionstilhørighet (krever abonnement). (kilden er indeksert og skannet av AMF).
Folkemengdens bevegelse – fra Statistisk sentralbyrå. Tilfeldig bilde med sladdet dødsårsak.
  • 1951-2014 – Statens Folkehelseinstitutt s database er en nær komplett liste over døde nordmenn i perioden. Uttrekket har Folkehelseinstituttet (FHI) gjort på bestilling fra prosjektet Historisk befolkningsregister (HBR). Her kan ofte dødssted være noe helt annet enn det man tror, eller det er kun fylt inn postnummer, slik at man ikke gjør for strenge søk.
  • 1995-2001 – Dødsfall i Norge meldt 1995-2001 til de forskjellige sorenskriverembetene. Disse startet med elektronisk registrering av meldingene på ulike tidspunkt, men fra 1992/1993 ble meldingene registrert på data hos alle, og fra 1995 skal registeret være komplett. Årene forut for dette, har derfor kun enkeltoppføringer. (kilde: Digitalarkivet)

    Frem til nåtid:
  • Aviser søkbare på nb.no – dødsannonser og anmeldte dødsfall, nekrologer og minneord (og selvsagt andre artikler).
  • Frem til nåtid: grav.no, har samlet alle databasene som var i ecclesia.no (kirkenes databaser, veldig mange av disse ligger åpne for søk).
  • Frem til nåtid: Slekt og Datas gravminnebase (er du ikke medlem, må du fylle inn fylke og kommune, men du trenger ikke å fylle inn kirkegård/gravplass), her kan databasene nevnt over være nyttige for å finne kommune dødsfallet skjedde.
  • Find-A-Grave (med Norway som søkekriterium) – de fleste tror denne nettsiden er for kun amerikanske gravsteder men det er faktisk veldig mange norske graver her.
  • BillionGraves (med Norway som søkekriterium) – her er også nesten 100.000 norske graver registrert. Det er en gratis-del og en betal-del. Jeg har ikke utforsket forskjellen.
  • Mange med slekt fra Oslo – Gravferdsetatens egen database (disse finnes også på grav.no)
  • Kart over gravlunder og kirker samlet på ett sted (med lenke til gravsøk hos ecclesia.no), hos Arkiv for døve og hørselshemmede.
Grav.no har et enkelt søkegrensesnitt, og søker i alle baser fra ecclesia.no i ett søk

Til slutt noen tips
Det er viktig å ikke gjøre søket for strengt/bruke for mye opplysninger om man søker i Digitalarkivet. Fødselsdato er sjelden oppgitt i eldre dødsfall, dette til og med i kirkebøkene med trykket skjema fra 1878 og fremover. Her er det ofte bare ført fødselsår, selvom kirkeboken har kolonner for fødselsdag/måned. Derfor altså, ikke for strengt søk. Legg heller på søkekriterier etter hvert for å snevre inn.

Dersom en person ble enke/enkemann, og ikke hadde noen til å ta vare på seg etter at ektefellen døde, kan det være at de flyttet til et av barna og bodde der sine siste år. Kanskje til en annen kommune, til og med et annet fylke. Det er derfor viktig å finne alle barna til et par, og hvor disse bodde.

Husk at en del personer var utmeldt av statskirken, og ble begravet som dissentere. Sjekk kirkeboken du mener personen burde vært ført i, om det ført døde dissentere i egen liste. De kunne være ført som dissentere selvom de ikke var innmeldt i noe annet kirkesamfunn. Dette kom litt an på presten. Jeg har funnet begge deler.

De eldste kirkebøkene er gjerne ført kronologis. Her finner man opplysninger om fødte, konfirmerte, trolovede, viede og begravde. Dato for begravelse eller jordpåkastelse er ført, men sjelden dato for selve dødsfallet. Eksempel på en kronologisk ført kirkebok fra Ullensaker fra 1690-1701 – mange av disse kronologisk førte bøkene er indeksert/transkribert, men langt fra alle. Det kan derfor lønne seg å sjekke om det er kronologiske lister ført for det tidsrommet man forventer å finne et dødsfall, men kanskje ikke finner noe.

Husk at navn kunne skrives på de utroligste måter før 1923, (og også etterpå, men da var det i hvertfall en navnelov som skulle regulere noe av galskapen).

Om du bruker «Detaljert personsøk» – husk å legge inn «rolle» – velg avdød i nedtrekksmenyen. Her kan du lese mer om hvordan bruke Detaljert personsøk. Husk også å ikke legge inn fødselsdato, men fødselsår fra/til med noen år å gå på i første søk.

Sjekk alltid både Ministerialboken og Klokkerboken om den siste finnes. Ofte kunne klokkeren mer om bygdefolket enn presten. Dette særlig om du synes skriften til presten er grisete, klokkeren skrev faktisk ofte mye penere/enklere.

Første innføring nedenfor fra MINIsterialboken og den nedenfor fra KLOKkerboken.

Akershus fylke, Gjerdrum, Heni i Gjerdrum, Ministerialbok nr. I 4 (1816-1836), Døde og begravede 1834, Side 264-265 nr. 13 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061102030196
Akershus fylke, Gjerdrum, Heni i Gjerdrum, Klokkerbok nr. I 1 (1816-1837), Døde og begravede 1833, Side 272-273 nr. 13 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061102030503

Dette innlegget vil bli oppdatert.
13.11.2023 Første oppdatering gjort, med korrigering av et par årstall (takk L. J. Ormestad)
15.11.2024 Oppdatert med lenker og grav.no
18.11.2024 Oppdatert med BillionGraves og korrigert noen skrivefeil/setningsfeil.

Noen engelske ord er lagt inn i teksten for at google translate skal greie å gjøre teksten forståelig på engelsk.

Kilder: Digitalarkivet, MyHeritage, Slekt og Data, og databaser det er henvist til over.


Besøk: 1 186
Del gjerne!
Digitalarkivets nye drakt:

Digitalarkivets nye drakt:

Comments 0 Comment

Digitalarkivet. Ingen over, ingen ved siden. Det er gratis. For alle. Ikke bare for oss i Norge. Men for hele den vide verden! Og det blir bare bedre og bedre.

I går lanserte Digitalarkivet en ny forside (mulig den er midlertidig?). Den ble sendt ut med litt brask og litt bram på Facebook og andre sosiale medier. Den ser pr. i dag slik ut:
Skjermdumper fra Digitalarkivet:

Jeg er av den typen brukere som ikke er noe særlig god på endringer. Men denne endringen er foreløpig ok, så lenge søkeskjemaene eller søkemulighetene under de forskjellige knappene er noenlunde det samme. Jeg har full forståelse for at verden endres, og at teknologi blir bedre.

Med en gang jeg gikk inn på den nye siden, fant jeg en del smårusk som jeg rapporterte umiddelbart, og som ble fikset i løpet av kort tid. Mine kommentarer og innspill handler om både brukervennlighet og om lesevennlighet. At de er så villige til å endre, setter jeg veldig pris på. Takk for det! Digitalarkivet har lovet å lage en direkte mulighet for å komme med forslag og korrigeringer, så får vi håpe den kommer (jeg har ikke sett denne foreløpig).

Jeg er usikker på hvem som lager endringene, om de har spurt brukere av Digitalarkivet. Før de lanserte det forrige Digitalarkivet, ble flere brukere spurt om å være med på testing. Jeg var med i denne testingen, og hadde alle piggene ute da jeg jo ikke er noe glad i endringer!

De blå Knappene
Jeg ser for eksempel at under knappen Folketellinger finner jeg mange blå knapper, som jeg egentlig ikke liker, da jeg må lete hver gang etter hvilken knapp jeg må ha. En liste kronologisk er egentlig mer brukervennlig. Men vi skal være positive, og dette er nok fremtiden. Knapper. For det er jo også enklere om man er på et nettbrett og skal bruke peketotten. Full forståelse. Men jeg kunne jo tenkt meg at de hadde en knapp til – «Andre tellinger» – som gikk til kommunale, lokale og utenlandske tellinger.

Den gamle søkeinngangen under Finn Kilde inneholder både de statlige tellingene, og valg for kommunale, lokale og amerikanske tellinger. Jeg vil tro at en knapp for disse burde være mulig, slik at man slipper å gå først til knappen «Folketellinger» for så å … søren…, nei der var ikke 1913-tellingen for Oslo… så må jeg gå til knappen «Finn kilde». For meg ikke noe problem, da jeg har egne bokmerker for dette, men det er ikke alle som er klar over at disse kommunale og lokale tellingene finnes. Jeg regner med at nyvinningen med blå knapper skal gjøre det enklere å finne materiale, noe jeg også mener det sto i et innlegg fra Arkivverket.

Kanskje det kunne sett sånn ut: (med hensikt feil farger slik at man ser at dette er mitt forslag): (eller en egen knapp med «andre tellinger».. men da blir det ikke symmetrisk!

Så dette blir ett av forslagene jeg kommer til å sende inn til Digitalarkivet når jeg finner en blå knapp med «Forslag til endringer» på. Jeg er sikker på at mange har andre tanker. Anbefaler alle å sende inn forslag til gode endringer.

Men altså – sånn i det store og det hele, er ikke dette så hakkende galt!

Besøk: 146
Del gjerne!
Når Digitalarkivet er nede….

Når Digitalarkivet er nede….

Comments 0 Comment

De siste dagene har Digitalarkivet oppført seg … la oss si ustabilt. Et par dager i uken som var, var det mange av brukerne som opplevde ustabilitet, andre ikke. Torsdag kveld gikk hele Digitalarkivet.no ned og folk var lett desperate. Det er på kveldene man har tid til å drive slektsforskning, og ha fullt utbytte av alle de fine kildene vi har tilgjengelig fra Arkivverket og Digitalarkivet.

Hva gjør vi så når Digitalarkivet detter ned, og vi er midt i jakten på tippoldemor? Vi har flere muligheter. En er gratis, to koster penger. De to som koster penger, Ancestry.com og MyHeritage.com – disse kjenner man om man har abonnement, så dem lar jeg ligge i ro. Men den som er gratis, bør litt mer frem i lyset.

Familysearch.org – et skattkammer for alle som bedriver slektsforskning. Finnes også i norsk drakt – enkleste er det å bare legge til /no i adressen: https://www.familysearch.org/no/ .

Det er enkelt å få tilgang, og det er gratis. Man kan velge å logge inn med Google/Facebook/Apple kontoen din, (eller kirkekonto om du er medlem av LDS-kirken – men det er en helt annen sak, noe jeg ikke har kunnskap om). Men jeg anbefaler at du velger å lage en egen pålogging. Jeg skal ikke gå dypt inn i hvorfor, men noen eksempler på hvorfor… hva gjør du om Facebook er nede, om noen hacker Facebook-kontoen din eller noen faktisk gjør et datainnbrudd på den nettsiden du har gitt Facebook-tilgangen din, med passord og alt? Ta deg tid til å lage en egen login for hver side, og nå altså – på familysearch.org. Nå sier ikke jeg at Familysearch er utrygg ifht. dine innlogginger fra andre nettsteder, eller at de er enkle å «hacke», men det er en god vane å lage egne innlogginger med forskjellige passord.

Om man gjør seg kjent med katalogen på Familysearch.org så gjør den livet (les: slektsforskerlivet) lettere å leve. Man kan selvsagt velge å gå rett til personsøkeskjemaet, men om man kun ønsker et mer målrettet søk, kan man prøve:

1. Familysearch katalogen:

Skriv inn Norge, og velg Norge fra listen som kommer opp, velg kildene «på Internett for å få opp indekser og annet som er tilgjengelig for oss som sitter ved tastaturet. Listen som kommer opp er kun på engelsk, men ved å klikke på de forskjellige lenkene ser man hva som ligger under. Her finner man både kirkebok-indekser og enkelte folketellinger. Let litt rundt, prøv deg frem, dette er en veldig fin reserve å ha om Digitalarkivet er nede igjen. Den viktige lenka for oss som ønsker å se på kirkebøker og de indekserte kirkebøkene spesielt, er Norge – Church records – indexes (5) Her finner du det som ligger indeksert på Familysearch, både de gamle indeksene gjort av LDS-kirken for mange år siden, og det nyere AMF-materialet (Ancestry/MyHeritage/Familysearch).

Husk også – kirkebok-indeksene på Familysearch inneholder ofte flere lister enn det som ligger på Digitalarkivet. Dette på grunn av at norske registreringsgrupper jobber med transkribering av enkeltbøker, og indeksene for disse kirkebøkene fra AMF er utelatt fra Digitalarkivet. I tillegg er Familysearch sin søkemotor litt «slakkere» i søkingen, og man får ofte flere treff (også de som kan være feil-indeksert).

Besøk: 89
Del gjerne!
Fryd og glede, 1920-tellingen for Kristiania er nå publisert!

Fryd og glede, 1920-tellingen for Kristiania er nå publisert!

Comments 0 Comment

Vi var mange som svettet over tastene og knottet. Mange som tydet håpløs skrift, mange som lurte på hva «p.f.» betydde, hvor folket var fra, og hvilken adresse er dette? (P.f. betyr privat forsørget om man fremdeles lurer). Den statlige tellingen for Norge skulle gjelde for 1. desember 1920, og vi hadde et mål om å bli ferdige til 1. desember 2020. Det aller meste av folketellingen for vårt lange land ble lansert på dagen. Men noe hang igjen. Særlig altså Kristiania. Det aller meste var ferdig registrert, men personlistene var ikke sortert slik de opprinnelig var i forhold til adresser/husholdninger, slik at det ble en vanvittig jobb for Arkivverket å rydde opp i.

Arkivverket forteller at tellingen for Kristiania i tillegg ble organisert anderledes enn de andre byene i landet. Jeg skal ikke gå inn i detaljene, dette kan man lese om her. I tillegg til dette, har tellingsmaterialet har vært gått gjennom og blitt lagt i en «annen orden» enn den opprinnelige, noe som gjorde alt til et sant kaos. Men – her kom Kunstig Intelligens til hjelp med å rydde! Her har vi altså et glitrende eksempel på at denne nye og litt skumle KI kan være til hjelp!

Min oldefar og hans familie bodde på Høybråten i Aker i 1920 – så hans familie har jeg igrunnen funnet og ført for lenge siden. Men andre i slekta som var bosatt i Kristiania, har jeg ikke kunnet søke frem. Siden det skanna materialet har ligget ute, har jeg funnet de personene jeg har hatt adresse på, men andre har jeg vært nødt til å vente med. I dag fant jeg Anna Lagertha, enka etter tippoldefars bror som var fisker og fiskehandler på Youngstorget da han levde. Lagertha var nå frukthandlerske på samme torg! Disse levde et strevsomt liv, og jeg synes det har vært moro å følge dem.

Indeksert:

og ved å klikke oppe til høyre på «skannet» knappen, kan vi se originalen på den markerte personen:

Ved hjelp av sorteringen til KI, ligger også de skannede originalene til resten av husholdningen riktig. Tusen takk!

Da er helgen reddet, jeg skal ikke ut av huset.

Les mer om tellingen:
Statistisk sentralbyrå:
https://www.ssb.no/historisk-statistikk/folketellinger/folketellingen-1920
Arkivverket:
https://www.arkivverket.no/nyheter/na-er-folketellingen-1920-tilgjengelig-i-digitalarkivet

Besøk: 104
Del gjerne!
Folketellingen for Kristiania (og Aker) 1923

Folketellingen for Kristiania (og Aker) 1923

Comments 0 Comment

Jeg hadde et lite jubel-utbrudd i september 2023, da registrering og korrekturlesing av det store prosjektet KRAft1923 (Kristiania og Aker folketelling 1923) sto på det nærmeste ferdig. Det gjenstår fremdeles å få dataene lagt ut på Digitalarkivet. Men – det er fremgang. Nå ligger nemlig skjemaene skannet på Digitalarkivet, (skannet mikrofilm) – og disse kan finnes her:
Kommunal folketelling for Aker og Kristiania 1. desember 1923 – og komplett søkbar database finnes på Slekt og Data sine nettsider, lenke: https://kraft1923.slektogdata.no/ (velger å legge lenken i klartekst).

Først søkeskjemaet: https://kraft1923.slektogdata.no/
Det søkbare materialet ble lagt ut på nettsidene til DIS-Norge – senere Slekt og Data sine nettsider, da Digitalarkivet ikke ønsket å «fylle på» etter hvert som det ble fremgang i ferdig registrert materiale, de ville vente til registrering og korrekturlesing var komplett. Det ble derfor altså laget en midlertidig løsning, som nå har vært midlertidig i nesten akkurat 10 år (første utlegg av data var oktober 2014. Den siste oppdateringen var 11. september 2023, og databasen inneholder 327.797 personer, hvorav 65.860 er i Aker. Fantastisk innsats!

Søkeskjemaet er ikke så veldig avansert. Men, noen fine muligheter er det.

Under søkeskjemaet er link til en rask bruksanvisning.

Om du legger inn kun en bokstav i navnefelt, får du alle som har denne bokstaven i søket. Et ganske lite matnyttig søk.

Om du legger inn 2 bokstaver, for eksempel ax får du alle som har kombinasjonen ax i søket – Max, Axel, Axeline, Maximillian… men ikke «Aksel»

Om du legger inn f.eks Bjørn i navnefelt, får du alle med «bjørn» i navnet – både Torbjørn, Bjørnar, Asbjørn etc. (siden jeg har brukt min oldefar Torbjørn her)

Det var få som bodde alene. Når du har funnet den personen du leter etter, tøm søkeskjemaet, men først kopierer du gatenavnet med nummer (eksakt skrivemåte som den du fant først) og så leilighetsnummer, lim dette inn i feltet for «bosted» og «leilighet nr» i blankt skjema. Da får du opp alle som bodde i samme leilighet/bolig.

Min oldefar Thorbjørn (Torbjørn) Normann bodde i Aker i 1923. Første søk på «bjørn» og «normann» gir kun ham:

så, ved å kopiere bostedadressen og leilighetsnr. vil jeg få opp resten av familien:

Så må vi finne originalen:
Da det ikke er kobling mellom det søkbare materialet og de skannede bildene, må man foreløpig bla i det skannede materialet for å finne skjemaet. Men – selvom det kan være tidkrevende, er det gjennomførbart. Jeg fant original-skjemaet på Digitalarkivet ved å gå til «Finn Kilde», og kriteriene jeg har merket nedenfor.

Husk at dersom du vil se originalene for Aker, må du hente Aker frem under Akershus. Aker er litt komplisert, men husk å ta med deg menigheten fra det du har søkt frem, og gårdsnr/bruksnr. Jeg fant Høybråtenveien, og bladde meg frem derfra.

Skjermdump fra Digitalarkivet

Mitt valg kom da frem som vist nedenfor, og ved å klikke på «bla i skannet utgave» vil du få liste over veier og gater. Prøv deg frem, og bli kjent med materialet.

Skjermdump fra Digitalarkivet

NB! Den søkbare versjonen på Digitalarkivet er langt fra komplett, den siste oppdateringen her var i 2013.

Originalen
Her er familien Normann på Brottheim i Høybråtenveien i 1923: (husk å bla deg både fremover og bakover for å se alle sidene i folketellingskjemaet familien skulle fylle ut.

En viktig detalj som ikke er med i visning av det søkbare materialet, er hvor familie/personer bodde
1. desember året før, og når de flyttet til sin nåværende bolig. Dette er viktig informasjon for å finne familien i den forrige tellingen (det var ikke noen telling for Aker for 1922, men det var det for Kristiania). Vi ser i tellingen til min oldefars familie at hushjelpen Eugeni Laurentze Andresen flyttet fra Fjellstrand på Nesodden inn til Brottheim 6. februar 1922.

Akershus fylke, Aker, Kommunal folketelling nr. – (1923-1923), Dokumentside, Side 27366
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ef60194458005318

Hjelp og informasjon:

Forkortelser i folketellingene

Når på året ble tellingene tatt opp


Kilder: Egen kunnskap, Oslo Byarkiv, Digitalarkivet

Besøk: 56
Del gjerne!
Snart RootsTech og LagWeek – 10 dager med slektsforskning på inn og utpust!

Snart RootsTech og LagWeek – 10 dager med slektsforskning på inn og utpust!

Comments 1 comment

I 2011 overtalte min gode venn Torill meg til å komme over til Salt Lake City og være med på «Norwegian Lag Week». En uke hvor norsk-amerikanere samles for å være sammen og hjelpe hverandre gjennom en uke med slektsforskning på sine norske aner. Det er ildsjeler i «Bygdelagenes Fellesraad in Amerika» som står for arrangementet, men selve uken går stort sett av seg sjøl.

Etter hvert har vi blitt en tett og nær vennegjeng som møtes en gang i året. Noen kommer til, blir en del av gjengen, andre blir borte av naturlige årsaker. Men, den harde kjernen er med nesten hvert år.

Det artige har vært å løse 3 skikkelige slektsgåter som har sett helt håpløse ut. Dette er gåter som flere har brynet seg på, og som det har sett ut som ikke har vært mulig å løse. Så har jeg greit det! Det er ikke ofte det har blitt danset seiers- og gledesdanser i bibliotekets underetasjer sa de som jobbet der, og de lot oss få lov!

Det første året så gjengen slik ut: (Foto fra eget kamera)

Norwegian Lag week 2011

Flere av de som har vært med gjennom årene, har jeg møtt etterpå i andre sammenhenger. Noen har engasjert meg for å finne mer om slekta, noen har blitt nære venner, andre igjen er slekt. Flere har jeg møtt i Norge, andre når jeg har vært i USA. Det er godt å kjenne at man har gode venner!

Et par år innimellom har jeg bare vært på RootsTech, og så har vi jo hatt pandemi. Men 2023 var vi på plass igjen med foredrag, felles middager, og mange timer på biblioteket.

Norwegian LagWeek 2023 (Foto: fra Kathy’s telefon)

Da alt ble stengt, og vi ikke kunne samles i Salt Lake City, gjorde vi som mange andre lag, foreninger, gjenger og skolekorps, vi møttes digitalt. Hver måned har vi hatt uformelle møter på «Zoom». Dette har gjort at vi har blitt en enda tettere vennegjeng, som jeg nå gleder meg vilt til å møte igjen i mars.

Dette blir gøy, men først! RootsTech 2024! Tenk så heldig jeg er som kan oppleve dette!
https://www.familysearch.org/en/rootstech/

Besøk: 312
Del gjerne!
Slektsforskerdagen 2023

Slektsforskerdagen 2023

Comments 0 Comment

Hvert år siden begynnelsen av 2000-tallet har Slekt og Data sine fylkes/distrikts/lokallag arrangert Slektsforskerdagen rundt omkring i vårt lange land. De aller fleste på den siste lørdagen i oktober. Hvert år. Til og med under pandemien greide Slekt og Data Oslo/Akershus i samarbeid med Riksarkivet/Byarkivet å arrangere en digital Slektsforskerdag, hvor de strømmet foredrag. Kjempebra!
I 2023 talte jeg minst 20 forskjellige lokale arrangementer! Nedenfor noen (mange) tanker og stemningsbilder fra dagen i Riksarkivbygningen i Oslo:

test
Sissel Marit ønsket alle velkommen inn i varmen,
og delte ut billetter til Mini-kurs
En liten stemningsrapport rett etter at de åpnet døren

Sigbjørn Elvebakken ønsket alle velkommen – han har vært leder i Slekt og Data Oslo/Akershus i flere perioder, så dette har han gjort før!
Hilsen fra god samarbeidspartner – Oslo Byarkiv – byarkivar Ranveig Låg Gausdal

Foredragene
Jeg bestemte meg tidlig for å dra opp til Riksarkivbygningen i år, gledet meg særlig da jeg så listen over foredragsholderne. Alle tre med interessante temaer.

Første foredragsholder var Janne Wilberg – «friantikvaren» som kan snakke om byen vår med innlevelse, kunnskap og humør i timesvis uten pause. Denne gangen skulle hun fortelle om sin mors dagbok fra krigsårene. «Krig og Hverdagsliv». Hun har stor kunnskap om krigshistorien og som vi alle vet, om byen vår. Hun viste bilder fra boken, hvor man kunne ane en helt typisk ungpike, hennes drømmer, og hvordan krigen påvirket livet på godt og vondt. Det handlet mye om mat!

Den neste som skulle i ilden, Chris Nyborg, er en av de gode og utrolig kunnskapsrike formidlerne fra Lokalhistorisk Institutt. Lokalhistoriker Chris Nyborg skulle fortelle om «Avisene som kilde til det levde livet» – Nasjonalbibliotekets digitale avis-samling på nb.no. Er det noen som kan nb.no er det Chris. Programmet var tett, og jeg var der for å møte gamle venner og kjente, så jeg måtte velge å ta Chris på pc hjemme etter arrangementet..

Litt sosialt –
møter med venner og dem man kjenner etter et langt liv i Slekt og Data: (alle bilder untatt selfies og rådyr, er tatt av Dag Anders Kjærnes med min telefon):

Øverst fra venstre: Rånny Rådyr, Sigbjørn Elvebakken og Else Granum
Nederst fra venstre: Ivar Leveraas, Sissel Marit Bue og Karin Arnesen. Og meg.
Det er viktig å ta seg tid til å være sosial! Liv Birgit og Kai Samuel – foto: Meg

Mer foredrag:
Min gode venn og kollega, Kai-Samuel Vigardt skulle dele av sin kunnskap om hvordan forholde seg til litt mer sensitivt materiale og Arkivverket. Dette er noe Kai-Samuel jobber med hver dag i sin egen slektsforskning, og i sitt arbeide med å hjelpe andre med rettigheter og velferds-problematikk. Jeg fant ingen presentasjons-side for Kai-Samuel, men denne artikkelen fra NRK.no er nok ganske riktig og relevant for hans travle hverdag.

Kai-Samuel Vigardt (t.v.) og Sigbjørn Elvebakken (t.h.)

Direkte strømming eller ikke…
Jeg er egentlig ikke så stor tilhenger av direkte strømming av foredrag, da det gjør at en del tenker at de ikke trenger å møte opp. Dette er veldig synd, da vi jo allerede sitter veldig mye foran pc’n alene i vår hobby. Men – å kunne se opptak senere synes jeg er bra. Dette benytter jeg meg ofte av. Da kan man både være der, være sosial, møte utstillere og ta det med ro, og eventuelt se ett foredrag man gikk glipp av når man kommer hjem. Ofte registrerer jeg meg som digital deltaker til konferanser og møter i USA hos slektsforskerorganisasjoner og foreninger. Disse koster, men jeg betaler gjerne for tilgang og kan se foredrag og webinarer når det passer meg. Så jeg må jo også si at jeg er tilhenger av at det blir filmet og senere delt i opptak.

Et stemningsbilde ved standen til FamilySearch – der var det alltid mye folk.

Utstillingen
Jeg synes det var litt liten «utstilling» i år. Men det kan være fordi jeg sammenligner med de større arrangementene jeg har vært på i det siste – som Svenske Slektsforskerdager – som jo er en stor nasjonal begivenhet, og andre store internasjonale konferanser. I tillegg har det vært en pandemi som har endret hvordan verden oppfører seg. Jeg savnet både Ancestry.se og MyHeritage, men det er sikkert en grunn til at de ikke var med. Utstillingen var allikevel variert, og de fleste var satt opp nede i foajeen. Selvom dette kanskje er mest praktisk, er det veldig kaldt på grunn av inngangsdøren som går opp og igjen automatisk hele tiden. Dette gjorde samtalen ofte kort, og fokusert på at det var kaldt. Dette bør kanskje tas med i evalueringen.

Noen av utstillerne
FamilySearch hadde egen stand med folk fra den norske LDS-kirken, Oslo Byarkiv med sine flinke blide folk. Norsk Slektshistorisk Forening (NSF) hadde sin stand hvor de fortalte om sin forening. Vi møtte Vidar Øverlie med sine yndlingstemaer, New Zealand og DNA! (vi glemte å ta bilde, Vidar). En annen aktør jeg ikke hadde hilst på tidligere på Slektsforskerdagen, var ArbArk – Arbeiderbevegelsens arkiv, de deltok også i utstillingen. I tillegg hadde DIS-Väst, søsterforeningen fra Sverige tatt turen. Det var sikkert også noen der jeg har glemt!
Brukergruppene for slektsprogrammer, Nasjonalbiblioteket og Lokalhistorisk Institutt Historisk Befolkningsregister var plassert oppe i kurs/møterommene i 2. etasje, og det var mini-kurs for nybegynnere i et møterom. Dette var veldig populært, 2 fullsatte kurs. De hadde også søkehjelp på Lesesalen, noe som alltid er veldig positivt og populært. Det skjedde noe hele tiden. Veldig gøy, og masse kjente. Det eneste historielaget jeg så i utstillingen i år var Enerhaugen, Grønland og Tøyen Historielag, et av de nye historielagene i Oslo. Det var kjempehyggelig å møte fantastisk positive og flinke Karin, en av ildsjelene der (og mangeårig medlem i Slekt og Data Oslo/Akershus).

Laila (t.v.) og Karin Arnesen – herlig og positiv som alltid!

Alt i alt ble dette en fantastisk vellykket dag. Så trivelig, blide folk, arrangørene hadde gjort en flott jobb, og det var fint å gå rundt og se gamle venner og kjente igjen i dette hyggelige slektsforskermiljøet vi har i Oslo og Akershus! Jeg gleder meg allerede til neste år.

Avslutter med en liten en-hornet kar som vandret ute i skogen, rett utenfor vinduet til kantinen, og ante fred og ingen fare, slektsforskere er tross alt og stort sett, en fredelig flokk!

Besøk: 43
Del gjerne!
Den store barnedåpen i 1907 (og litt om barndomsminner!)

Den store barnedåpen i 1907 (og litt om barndomsminner!)

Comments 0 Comment
Bestefar kjøpte Elverhøi i 1936. Mamma (1938-2023) sitter på trappa

Det var stas å være hos mormor. Særlig fordi hun alltid hadde noe godt på lur. Hun var fantastisk på kjøkkenet. Før hun ble gift med min bestefar hadde hun vært barnepike og kokke. Hjemmebakte kaker og brød. Deilig hjemmelaget mat. Hagen bugnet av bær og frukt. Hun syltet og saftet. Rabarbra med sukker i matpapirstrut. Og et spennende uthus hvor det var både eget rom med honningslynge (bestefar var birøkter med mange bikuber), grisehus (uten griser da vi vokste opp) utedo (som vi brukte da vi vokste opp) og 2-etasjes vedbinge med tønneheis som bestefar hadde laget for å heise veden opp og slippe ned i vebingen. Alt dette var spennende for småtasser som oss. Men det var egentlig ikke barndomsminnene dette skulle handle om. Det skulle handle om bilder. Og kirkebøker. Og barnedåper.

Bildet av Karlsen-barna som hang på veggen hos mormor

På veggen hos mormor hang det i alle år 2 bilder av 2 barneflokker. Det ene bildet hadde både navn og årstall, og vi kjente igjen barnebildet av min morfar Reidar født i 1898. Bildet var tatt i juli 1907. Det bildet skal jeg skrive om i et senere innlegg. Det andre bildet viser en barneflokk med en liten baby i midten, 3 polkadot-kledte småjenter og 2 alvorlige gutter bak, og altså, en baby i midten. Den eldste gutten 3-4 år eldre enn den neste i flokken. Mamma visste hvem som var på bildet, men ikke i hvilken anledning det var tatt. Men – så fant vi «Den store Barnedåpen»!

Vi visste at mormor var født 11. desember 1904. I noen kilder står det at hun var født i Halden. Andre at hun var født i Kristiania. Det med «Kristiania» hadde mamma aldri hørt om, så det tok vi med en klype salt. Men – familien bodde jo på Hvaler!

Da mormor og bestefar gifter seg, står det at mormor, Sigrid Gerda Therese Karlsen er født 11 desember 1904 på Hvaler og konfirmert i Hvaler kirke 28 september 1919. Hun jobbet før hun giftet seg som hushjelp i Vestre Aker (Oslo), men hun bodde hele oppveksten i Pulservika på Hvaler.

Akershus fylke, Ullensaker i Ullensaker, Klokkerbok nr. I 4 (1930-1942), Viede 1938, Side 163
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20050315010766

Og, det stemmer at hun ble konfirmert i Hvaler kirke. Hun er registrert i kirkeboka (klokkerboka, ministerialboken er ikke tilgjengelig ennå), men der står det at hun er født i Kristiania og bosatt i Pulservika…. mamma hadde aldri hørt at mormor skulle være født i Kristiania. Men at de bodde i Pulservika, det visste mamma, der hadde hun mang en sommer hos sine besteforeldre.

Østfold fylke, Hvaler i Hvaler, Klokkerbok nr. I 1 (1901-1930), Konfirmerte 1919, Side 172
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060511040367

Vi lette og lette etter dåpen til mormor. Vi fant ikke at hun var født i Kristiania. Jeg var på Oslo Byarkiv og lette i fødselsmeldingene til Oslo Helseråd, men her var det ingen pikelill født til foreldre Anders Karlsen og Gerda Therese født Olsen. Men vi fant heller ikke de andre søsknene til mormor døpt i kirken på Hvaler. Ved konfirmasjonen står det at de også er født i Kristiania. Mamma var sikker på at dette ikke stemte. At familien hadde bodd flere år i Kristiania/Oslo, det ville mamma ha visst!

Da kirkebøkene etter hvert ble skannet og lagt på Digitalarkivet, satte mamma igang. Hun leste kirkebøker som andre leser spennende romaner. En dag ringte hun meg, og ba meg om å gå på side 54 i Sagene MINI nr 7 (1905-1915). Og som den veloppdragne datteren jeg er gjorde jeg selvsagt som hun sa. Og der fant vi Den Store Barnedåpen:

Oslo fylke, Sagene i Oslo, Ministerialbok nr. 7 (1905-1915), Fødte og døpte 1907, Side 54
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060213071064

Da fant vi ut hvorfor de hadde tatt bildet av ungeflokken i polkadot-finstas! Det ble nok tatt den dagen de tre jentene fikk dåpene sine bekreftet i kirken. Familien bodde et øyeblikk i Østgaardsgate 7 på Sagene i Oslo. Legg merke til de fantastiske navnene:
Babyen i midten var Ellen Mathilde Charlotta født 22. juli 1906 (hvor vet vi igrunnen ikke ennå, men kanskje hun faktisk ble født i Kristiania. Jeg må på Byarkivet og sjekke fødselsmeldinger) hjemmedåp bekreftet i Sagene kirke 28 april 1907.
Den lille søte litt lurende jenta til høyre for Ellen Mathilde Charlotta er mormor, Sigrid Gerda Therese, født 11 desember 1904 (hun skal ha vært født i Halden), bekreftet hjemmedåp 28 april 1907
Den nydelige lille jenta sittende foran babyen er Lilly Dagny Linnea født 6. april 1903 (sannsynligvis også i Halden), bekreftet hjemmedåp 28 april 1907 i Sagene kirke.
Den alvorlige nydelige jenta til venstre er Alda Viola Marie, født 29 desember i Idd i Østfold, døpt i Idd kirke 22 juni 1902.
Den eldste gutten, bak til venstre, er mormors halvbror, Karl Georg Karlsson, født 18 januar 1897 i Skee, Sverige.
Den yngste gutten er mormors eldste helbror, Henning Allan Gerhardt født 2 noveber 1900 i Idd, han ble døpt i Skee, Sverige 27 mai 1901.

I tillegg til ungene over kom det 6 barn til – fra 1907 til 1921. Alle barna hadde 3 navn! For en fantasi foreldrene må ha hatt.

Sagene kirke fra digitaltmuseum.no LISENS CC CC0 1.0 

Kilder: egen kunnskap, www.digitalarkivet.no

Besøk: 59
Del gjerne!