Slekt og Slikt – – HVA SKJER I MIN SLEKTSFORSKERVERDEN?

RootsTech 2025 er igang! (Å være med uten å være der!)

7. mars 2025 LailaNC Comments 0 Comment

Online: https://www.familysearch.org/en/rootstech/registration/online/

RootsTech. Bare ordet får meg til å tenke… slektsforskning døgnet rundt… møte kollegaer og gode venner fra hele verden…. få informasjon om nyvinninger innen industrien (ja – slektsforskning er faktisk blitt en «industri»)…. bli oppdatert på hva som skjer hos de 3 «store» – FamilySearch, Ancestry, MyHeritage… og resten av vår sære sfære!. Dette er en happening så stor at alle bør få det med seg. Og i vår digitale verden er det ingen unnskyldning. Alle kan få med seg RootsTech. Om man er på en flymaskin som jeg, om man er på en strand som mange av mine venner i Florida, eller om man er i skibakken som andre venner jeg kjenner. Etter Covid-pandemien, er RootsTech nå like tilgjengelig for beach-bums og ski-bums, for hjemmekontoret og for de som må snike seg til en liten time på jobben! (Eller, selvsagt, man kan dra til Salt Lake City og være i sentrum for begivenhetene.

Og hva gjør jeg… jo jeg arriverer Slektsforskerens Mekka den siste dagen av dette fantastiske evenemanget. Jeg har deltatt på alle RootsTech untatt den aller første, fordi jeg ikke visste at den ble arrangert og ett til av helsemessige årsaker. Ellers – alle. I år bestemte jeg meg for å korte ned besøket av familiære hensyn. Kun en ukes opphold denne gangen! Som regel har det blitt godt over 2 ukers opphold i fantastiske Salt Lake City.

foto: 2020 Laila. Utsikt fra 13. etasje på Plaza hotel!

Foto: 2020 Laila. Utsikt fra rommet i 13. etasje på Plaza hotell.

Bildet over er fra den tiende RootsTech i 2020. Min åttende!

I 2019 møtte jeg cousin Karen – som har blitt en god venn – vi er i familie på pappas svenske side.

I 2019 møtte jeg også cousin Tore, som er familie på mammas side fra Ullensaker! Jeg fant ikke treffpunktet før i fjor, men nå er det etablert! Olstad i Ullensaker!

Godt å møte venner og kjente!! Liv, Elaine og megsel, også i 2019 – Liv (til høyre) er norsk fra Norge (Møre og Romsdal), nå pensjonert, men har arbeidet i mange år på FamilySearch Library i Salt Lake City, og Elaine med gode norske røtter, og president i Bygdelagenes Fellesråd i Amerika. Så fine!

I skrivende stund sitter jeg på flyet fra London til Detroit (melkerute). Håper immigrasjonen og baggasjen oppfører seg fint i Detroit, så jeg rekker flyet videre til siste holdeplass!

Juhuu Salt Lake City – hold deg fast, her kommer jeg!

Del gjerne!

Folketellinger – når på året ble de tatt opp?

19. januar 2025 LailaNC Comments 2 comments

Oslo fylke, Kristiania, Kommunal folketelling nr. 1-14 (1883-1883), Dokumentside, Side 719
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/of20130927000719

Etter å ha hørt på flinke Chris fra Lokalhistorisk institutt/Lokalhistoriewiki for noen uker siden, ble jeg inspirert til å gå inn i noen av de mest leste av tidligere innlegg jeg har skrevet om folketellingene i Norge, og legge på litt mer, og mer oppdatert informasjon. Dette har tatt litt tid, men nå tror jeg det kan publiseres.

Teknologien og digitaliseringen er stadig i utvikling, og det har kommet til en god del informasjon, særlig etter mitt innlegg (først publisert juli 2013 og sist oppdatert 2019). Blant annet flere Oslo-tellinger har blitt skannet og lagt på Digitalarkivet,og ikke minst: 1920-tellingen har blitt indeksert og tilgjengeliggjort for alle.

Flere av de statlige tellingene er også tilgjengelig på Ancestry, MyHeritage og FamilySearch. Jeg har valgt å ikke gå inn i disse leverandørene i dette innlegget, her tar jeg kun for meg Digitalarkivet og RHD/Universitetet i Tromsø. Men – om du ikke finner en familie i en av tellingene på DA/RHD, prøv på FamilySearch.org, deres søkemotor er mer fleksibel på navnesøk (men husk at du etterpå går på Digitalarkivet igjen, og finner personene der.

Siden jeg jobber veldig mye med Christiania/Kristiania/Oslo og Aker, har jeg også tatt med en slags oversikt over tellingene der, se nedenfor. Denne er ikke komplett, men ved å vite når på året folketellingen ble tatt opp, kan man spare tid om man vet at en person f.eks. ble født 27. desember 1920, vil ikke vedkommende være registrert i folketellinga tatt opp 1. desember 1920.

Statlige tellinger og noen mer lokale – 1801 – 1920:
tilgjengelig på Digitalarkivet.no og HistLab i Tromsø www.rhd.uit.no

Jeg har valgt å ikke lenke til tellingene, da lenker plutselig går i frø, men alle tellingene som er indeksert, transkribert og/eller skannet, ligger på Digitalarkivet her:
Statlige tellinger/noen mer lokale – 1801-1920
Kommunale Oslo/Aker-tellinger

Originaler er ikke tilgjengelig fra RHD, så om du finner noe på RHD, bør du gå til Digitalarkivet og sjekke original. Alltid. Mye avskriftsfeil, skrivefeil og misforståelser i tyding.

Med «koblet» i oversikten mener jeg at om transkribering/indeksering er koblet med original.

År	Dato	Transkribert	Skannet	Koblet	Anmerkning
1801	1. feb. 1801	Ja	Ja	Ja
1865	31. des. 1865	Ja	Ja	Ja	Kommunene utgjorde tellingskretsen.Endel mangler se nedenfor.
1870	31. des. 1870	Ja	Ja	Ja	Kun byer og ladesteder. (Trondheim og Florø tellings-dato 31. des. 1871)
1875	31. des. 1875 (31.12.1875 er trykket på skjema, instruksen sier den skulle gjelde natt mellom 31. des 1875 og 1. jan. 1876	Ja	Ja	Ja	Prestegjeldet utgjorde tellings-kretsene. Tilgjengelig på RHD med fødestedkoder. Noe mangler, se nedenfor.
1885	Natt mellom 31. des. og 1. jan. 1886	Ja	Ja	Ja	Kun byer og ladesteder.
1891	1. jan. 1891	Ja	Ja	Ja	(noe indeksert av AMF, noe av frivillige)
1900	3. des. 1900	Ja	Ja	Ja	Tilgjengelig med fødesteds-koder på RHD
1910	1. des. 1910	Ja	Ja	Nei*	Tilgjengelig med føde-stedskoder på RHD
1920	1. des..1920	Ja	Ja	Ja	Koblet, ikke tilgjengelig på RHD

Mer om noen av de enkelte tellingene, les her for mer informasjon om de enkelte tellingene hos Digitalarkivet

1801-tellingen:
Av større mangler i originalmaterialet kjennes Holt prestegjeld i Aust-Agder og Maridalen i Aker prestegjeld (nå Oslo kommune).
1865-tellingen:
Registrert alder, ikke fødselsår.
Kjente mangler i 1865-tellingen:
Gol prestegjeld, Buskerud (4162 personer), Holtålen prestegjeld, Sør-Trøndelag (3801 personer), Bjerke sokn i Nannestad prestegjeld, Akershus (1457 personer) og minst 106 spesiallister i Kristiania (ca. 3700 personer).
1875-tellingen:
Den første tellingen som registrerte fødselsår!
Av større mangler i originalmaterialet kjennes Hattfjelldal prestegjeld i Nordland.
1900-tellingen:
En del mangler i originalmaterialet er kjent:
Bærum herred i Akershus (Vestre Bærum prestegjeld, 3 219 hjemmehørende personer),
Risør kjøpstad i Aust-Agder (to av tre tellingskretser, 2 249 hjemmehørende personer),
Sirdal herred i Vest-Agder (hele, 1644 hjemmehørende personer),
Skien kjøpstad i Telemark (93 huslister fra krets 1-29 + krets 30-35, ca. 3 000 personer)
Tysnes herred i Hordaland (tellingskrets 3, 589 personer),
samt et stort antall enkeltstående huslister (byene) og personlister (herredene) fra hele landet.
F.eks. mangler ca. 70 huslister fra Bergen og ca. 50 fra Trondheim.
1910-tellingen:
1910-tellingen er skannet og lagt på Digitalarkivet, men er foreløpig ikke koblet til det transkriberte materialet. Dette er den første tellingen hvor man skulle oppgi full fødselsdato (husk mye feil!), i tillegg info om hjemvendte amerikanere.

Kommunale tellinger Kristiania/Oslo (og Aker) (60 års klausul – de som ikke er skannet, er tilgjengelig på Oslo Byarkiv sin lesesal i original.
1883-1954

År/dato	Skannet	Transkribert	Koblet	Anmerkninger
1883 31. desember	Ja	Nei
1899 31. desember	Ja	Nei
1900 –	–	–		Ikke telling pga statlig telling
1901 31. desember	Ja	*		Årvisse tellinger 31. desember til og med
1905 31. desember	Ja	Nei		(ikke telling i 1906)
1907-1919 1. februar	Ja	Nei		Årvisse tellinger 1. februar til og med 1919
1910 1. februar	Ja	Nei		Ikke kommunal telling 1911 pga statlig telling 1910.
1921 1. desember	Nei	Nei		Ikke kommunal telling 1920 pga statlig telling 1920 Fra 1921 gikk også kommunen over til å holde telling 1. desember.
1923 1. desember	Ja	Ja	Nei	Se nedenfor
1948-1954 1. oktober	Nei	Nei		Tilgjengelig i original på lesesalen hos Oslo Byarkiv

Kjente mangler i 1883-tellingen:
Mesteparten av Jakob menighet, en del av det nederste Grünerløkka, store deler av Rodeløkka og hele Bjølsen. (kilde: Oslo Byarkiv)

Tilgjengelig 1901-telling:
Indeksert 1901-telling er tilgjengelig hos Familysearch (du må registrere deg, ufarlig og gratis)

Tellingene 1921-1947
På grunn av statlig telling 7. oktober 1939 ble det ikke holdt kommunal telling i 1939, men kommunal telling ble avholdt 15. september 1940, deretter 1. desember 1941, 1942 og 1943. På grunn av papirmangel, ingen tellinger 1944-1945. Ny telling 3. november 1947. Fra 1948 ble 1. oktober fast tellingsdato.

Kommunal telling 1923 for Kristiania og Aker
Denne tellingen ligger foreløpig her hos Slekt og Data.
Originalene ligger hos Digitalarkivet
Jeg har skrevet om hvordan bruke denne tellingen her

Kilder: Digitalarkivet, Oslo Byarkiv, Statistisk Sentralbyrå

Del gjerne!

Dugnad hos Digitalarkivet (eller: husker du «Sugeborg Alsdasie-syndromet»?)

20. november 2024 LailaNC Comments 4 comments

AMF-materiale. Høres rart ut? AMF. Sier jeg Ancestry/MyHeritage/FamilySearch – da skjønner man litt hva denne forkortelsen betyr. Og hva har dette med norsk slektsforskning å gjøre? Jo… de har sørget for at vi har fått flere millioner personposter dataregistrert og lagt ut i Digitalarkivet. De har brukt millioner av penger for å få dette til. Med hovedtyngden av registratorene på akkurat dette materialet, bosatt og skolerte i Bangladesh/India, kan kanskje den gjengse slektsforsker med norsk som hovedspråk forstå at dette var dømt til å skjære seg. I hvertfall få noen skrubbsår. Da materialet kom ut var hylekoret stort, og helt uten dirigent. Folk trodde dette var noe vi hadde «betalt for med skattepengene våre». Men nei. Det er et samarbeide, hvor Ancestry/MyHeritage og Familysearch har brukt de tidligere mikrofilmede – og senere skanna (og av blant annet meg selv, side-indekserte) kirkebøkene som grunnlagsmateriale. Og det beste av alt, nær 100% av dette AMF-materialet er linket til den originale kirkeboken. SÅ om du har funnet «din» person i det søkbare materialet fra dem, kan du gå inn i originalen og dobbeltsjekke selv.

Skjermdump digitalarkivet – om «skannet-knappen» er aktiv, kan man se originalen.

Eksempel – bare en liten raritet – ikke en gang vanskelig å finne om man søker lurt: (søkt frem fra Digitalarkivet (tilfeldig)

Sugeborg Alsdasie – hun kom til Norge
Jeg blogga for mange år siden om Sugeborg Alsdasie (Sugeborg Olsdatter) som jeg fant på Ancestry.com. Dette ble en veldig morsom sak, som ble til et «syndrom». og det er ikke så vanskelig å forstå at Ingeborg kan bli til Sugeborg.

Så kom altså Sugeborg til Norge i AMF-materialet. Jeg sa ifra til Arkivverket, at Subegorg, Suge, Suga, Sugrid – alle burde kunne greit fikses, da dette helt tydelig var en feiltolkning av Ingeborg, Inge, Inga, Ingrid…. Sugeborg Alsdasie har kommet til Norge og det er fikset i de aller fleste tilfellene. Jeg ser at Ancestry fremdeles opererer med Sugeborg, men FamilySearch nok har tatt en «søk/erstatt» for der er hun ikke så fremtredende.

Korrektur-dugnaden
Men altså. Føler du at det er mye feil, eller at en kirkebok fra ditt distrikt er veldig vanskelig å søke i på grunn av indekseringen fra AMF, har du 2 valg. Ikke si noe høyt, bare slit deg gjennom, eller det aller beste, kontakt Digitalarkivets flinke folk, og be om å få være med på korrektur-dugnaden! Det eneste du må kunne, er å lese skrifta til prestemannen som førte pennen i kirkebøkene, de enkleste funksjonene i Excel, og være villig til å sette deg inn i, (og følge) instruksene for hvordan resultatet skal bli. Da er du igang!

Allerede nå har det kommet inn flere korrekturleste AMF-registrerte kirkebøker, og Digitalarkivet har funnet en måte å fortelle oss at materialet vi ser i er korrekturlest. Her ser vi at listen over Døde og begravde i denne kirkeboken er korrekturlest, de andre ikke.

Bli med og gjør hverdagen enklere for både deg og andre!
Digitalarkivet: Om korrektur-dugnaden hos Digitalarkivet

(dette er skrevet helt på eget initiativ).

Del gjerne!

Kristiania-gutt i første verdenskrig i New Zealand!

18. november 2024 LailaNC Comments 0 Comment

Har du slekt som endte opp i New Zealand? Som kan ha vært med i første eller andre verdenskrig?
denne skattkisten fra New Zealand: Cenotaph Database fra Auckland War Memorial Museum.
Ikke er bare dette en skattkiste, den har også lekkert design.

Jeg synes det er moro å base i slike baser, og se om jeg finner for eksempel en «Olsen». Og det gjorde jeg her også, selvsagt. Til og med en Olsen fra Kristiania, Sigurd Johan Rudolph Olsen hadde sin familie i Thereses gate 31 sto det å lese. Og tenk, de bodde der også i Familien Olsen i 1900-tellingen. Jeg finner ham hjemme igjen hos foreldrene i 1920, så han bosatte seg nok ikke i New Zealand

Men, Sigurd Johan Rudolph var altså i New Zealand og det er en god del informasjon på denne siden om hans historie som soldat i WW1 – lenka skal gå rett til hans personlige informasjon.

Sigurd Johan Rudolph Olsen er listet i denne rullen –
(Nominal Roll Vol 2 (Roll 28), Page: 27 – No known copyright restrictions)

I 1887 ble Sigurd Johan døpt i Uranienborg kirke. Da bodde familien i Fauchaldsgate. Far var tobakksarbeider. Kanskje jeg en dag tar en tur på Byarkivet og sjekker om jeg finner ut noe mer om familien?

Kilder: Cenotaph databasen, Digitalarkivet.

Del gjerne!

De er døde, men hvor og når?

15. november 2024 LailaNC Comments 0 Comment

Dette innlegget la jeg første gang ut 12. november 2023 – her kommer en oppdatert versjon

Alle helgens dag (All saints day) markeres 1. helg i november. (SNL.no). Den søndagen veldig mange drar på kirkegården og tenner lys på gravene til sine kjære. Mange har ikke mulighet til å gjøre dette, da de bor for langt unna. Mange vet ikke hvor sine er begravet. Og mange graver er slettet, både på grunn av at det ikke er familie igjen til å feste (betale for) gravstedet, eller den som fester (betaler for) graven, ønsker ikke lenger å videreføre graven. Det er mange grunner til hvorfor man gjør det man gjør. Gravplassveilederen kan gi noe informasjon om feste og regler i dag.

For slektsforskere er dødsfall og begravelser viktige opplysninger. Dette selv for litt mer perifer slekt, ikke bare de aller nærmeste. For slektsforskeren er det å få avslutningen av livet til en slektning man har fulgt fra fødsel via konfirmasjon, flyttinger, ekteskap, barnefødsler, kanskje eiendomskjøp og salg… og altså, dødsfall. Hele livsløpet fra vugge til grav.

De fleste som driver med denne litt sære aktiviteten, kommer stadig borti problematikken. Hvor og når døde en person? Hvordan kan vi finne dem om de ikke er innført i kirkebøker der de burde vært?

Etter at AMF-materialet (Ancestry/MyHeritage/FamilySearch) ble lagt på Digitalarkivet, er det litt enklere å finne dødsfall i det generelle materialet fra kirkebøkene. Men – som vi alle vet, indekseringen er noe utfordrende da den inneholder veldig mange tydefeil. Jeg skal ikke gå inn i denne problematikken her.

Vi har forskjellige tidsepoker for dødsfallene og hvor disse «enklest» er å finne (om den døde er der vedkommende burde være). Denne listen er på langt nær komplett, og omhandler kun kilder som er tilgjengelig på nett.

De tidlige dødsfall, kanskje før kirkebøkene, kan finnes i blant annet skifteprotokollene. Disse er ofte utilgjengelig for mange da skriften kan være en stor utfordring. Men, de fleste statsarkivene har laget uttrekk av de eldste protokollene hvor avdøde og arvinger er listet. Disse blir kalt Skiftekort (probate index cards) og kan finnes på denne måten. Kortene er sortert på litt forskjellige måter, men innen de forskjellige geografiske/juridiske områdene, er kortene sortert alfabetisk på gårdsnavn innen hver kommune. Dødsdato er ofte ikke listet, men skifteår/dato (probate year/date) kan indikere i hvertfall dødsår. Og, dette kan indikere når vedkommende kanskje finnes i kirkeboken (om denne da finnes). Dette er også en god kilde dersom kirkebøkene har gått tapt, for eksempel ved brann.

*Men, de fleste statsarkivene har laget uttrekk av de eldste protokollene hvor avdøde og arvinger er listet.*
Akershus, Hedmark fylke, Øvre Romerike, Skiftekort (1683-1865), Skifteprotokollside, Side 14433
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk11216061414433

Kirkebøkene var hovedregistreringen av fødsler, vielser og dødsfall i Norge, frem til Folkeregisteret ble etablert i 1964. Dødsfallslistene i kirkebøkene har 80 års klausul (på grunn av at dødsårsak – denne er en sensitiv opplysning). Veldig mange av kirkebøkene for dødsfall og begravelser ligger nå indeksert/transkribert på Digitalarkivet.

Dødsfallsprotokollene finner vi i arkivene etter sorenskriver og byfogd. Dødsfallsmeldinger med avdødes navn, dødsdato og arvinger, men ikke alltid navngitt. Veldig mye av materialet er skannet og tilgjengelig på Digitalarkivet frem til 1934. Om man ønsker innsyn i nyere materiale, må man henvende seg til Arkivverket. Hvilket sorenskriveri tilhørte kommunen?. Disse protokollene er i ikke indeksert eller transkribert. (noe materiale fra Statsarkivet i Bergen ligger indeksert på Digitalarkivet).

Folkemengdens bevegelse registrert og søkbar 1927 t.o.m. 1945, søkbar men ikke skannet på Digitalarkivet. Det skannede materialet ligger tilgjengelig på Ancestry.com og MyHeritage.com med sladdet dødsårsak og religionstilhørighet (krever abonnement). (kilden er indeksert og skannet av AMF).

*Folkemengdens bevegelse – fra Statistisk sentralbyrå.* Tilfeldig bilde med sladdet dødsårsak.

1951-2014 – Statens Folkehelseinstitutt s database er en nær komplett liste over døde nordmenn i perioden. Uttrekket har Folkehelseinstituttet (FHI) gjort på bestilling fra prosjektet Historisk befolkningsregister (HBR). Her kan ofte dødssted være noe helt annet enn det man tror, eller det er kun fylt inn postnummer, slik at man ikke gjør for strenge søk.

1995-2001 – Dødsfall i Norge meldt 1995-2001 til de forskjellige sorenskriverembetene. Disse startet med elektronisk registrering av meldingene på ulike tidspunkt, men fra 1992/1993 ble meldingene registrert på data hos alle, og fra 1995 skal registeret være komplett. Årene forut for dette, har derfor kun enkeltoppføringer. (kilde: Digitalarkivet)

Frem til nåtid:
Aviser søkbare på nb.no – dødsannonser og anmeldte dødsfall, nekrologer og minneord (og selvsagt andre artikler).
Frem til nåtid: grav.no, har samlet alle databasene som var i ecclesia.no (kirkenes databaser, veldig mange av disse ligger åpne for søk).
Frem til nåtid: Slekt og Datas gravminnebase (er du ikke medlem, må du fylle inn fylke og kommune, men du trenger ikke å fylle inn kirkegård/gravplass), her kan databasene nevnt over være nyttige for å finne kommune dødsfallet skjedde.
Find-A-Grave (med Norway som søkekriterium) – de fleste tror denne nettsiden er for kun amerikanske gravsteder men det er faktisk veldig mange norske graver her.
BillionGraves (med Norway som søkekriterium) – her er også nesten 100.000 norske graver registrert. Det er en gratis-del og en betal-del. Jeg har ikke utforsket forskjellen.
Mange med slekt fra Oslo – Gravferdsetatens egen database (disse finnes også på grav.no)
Kart over gravlunder og kirker samlet på ett sted (med lenke til gravsøk hos ecclesia.no), hos Arkiv for døve og hørselshemmede.

*Grav.no har et enkelt søkegrensesnitt, og søker i alle baser fra ecclesia.no i ett søk*

Til slutt noen tips
Det er viktig å ikke gjøre søket for strengt/bruke for mye opplysninger om man søker i Digitalarkivet. Fødselsdato er sjelden oppgitt i eldre dødsfall, dette til og med i kirkebøkene med trykket skjema fra 1878 og fremover. Her er det ofte bare ført fødselsår, selvom kirkeboken har kolonner for fødselsdag/måned. Derfor altså, ikke for strengt søk. Legg heller på søkekriterier etter hvert for å snevre inn.

Dersom en person ble enke/enkemann, og ikke hadde noen til å ta vare på seg etter at ektefellen døde, kan det være at de flyttet til et av barna og bodde der sine siste år. Kanskje til en annen kommune, til og med et annet fylke. Det er derfor viktig å finne alle barna til et par, og hvor disse bodde.

Husk at en del personer var utmeldt av statskirken, og ble begravet som dissentere. Sjekk kirkeboken du mener personen burde vært ført i, om det ført døde dissentere i egen liste. De kunne være ført som dissentere selvom de ikke var innmeldt i noe annet kirkesamfunn. Dette kom litt an på presten. Jeg har funnet begge deler.

De eldste kirkebøkene er gjerne ført kronologis. Her finner man opplysninger om fødte, konfirmerte, trolovede, viede og begravde. Dato for begravelse eller jordpåkastelse er ført, men sjelden dato for selve dødsfallet. Eksempel på en kronologisk ført kirkebok fra Ullensaker fra 1690-1701 – mange av disse kronologisk førte bøkene er indeksert/transkribert, men langt fra alle. Det kan derfor lønne seg å sjekke om det er kronologiske lister ført for det tidsrommet man forventer å finne et dødsfall, men kanskje ikke finner noe.

Husk at navn kunne skrives på de utroligste måter før 1923, (og også etterpå, men da var det i hvertfall en navnelov som skulle regulere noe av galskapen).

Om du bruker «Detaljert personsøk» – husk å legge inn «rolle» – velg avdød i nedtrekksmenyen. Her kan du lese mer om hvordan bruke Detaljert personsøk. Husk også å ikke legge inn fødselsdato, men fødselsår fra/til med noen år å gå på i første søk.

Sjekk alltid både Ministerialboken og Klokkerboken om den siste finnes. Ofte kunne klokkeren mer om bygdefolket enn presten. Dette særlig om du synes skriften til presten er grisete, klokkeren skrev faktisk ofte mye penere/enklere.

Første innføring nedenfor fra MINIsterialboken og den nedenfor fra KLOKkerboken.

Akershus fylke, Gjerdrum, Heni i Gjerdrum, Ministerialbok nr. I 4 (1816-1836), Døde og begravede 1834, Side 264-265 nr. 13 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061102030196

Akershus fylke, Gjerdrum, Heni i Gjerdrum, Klokkerbok nr. I 1 (1816-1837), Døde og begravede 1833, Side 272-273 nr. 13 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20061102030503

Dette innlegget vil bli oppdatert.
13.11.2023 Første oppdatering gjort, med korrigering av et par årstall (takk L. J. Ormestad)
15.11.2024 Oppdatert med lenker og grav.no
18.11.2024 Oppdatert med BillionGraves og korrigert noen skrivefeil/setningsfeil.

Noen engelske ord er lagt inn i teksten for at google translate skal greie å gjøre teksten forståelig på engelsk.

Kilder: Digitalarkivet, MyHeritage, Slekt og Data, og databaser det er henvist til over.

Del gjerne!

Digitalarkivets nye drakt:

13. november 2024 LailaNC Comments 1 comment

Digitalarkivet. Ingen over, ingen ved siden. Det er gratis. For alle. Ikke bare for oss i Norge. Men for hele den vide verden! Og det blir bare bedre og bedre.

I går lanserte Digitalarkivet en ny forside (mulig den er midlertidig?). Den ble sendt ut med litt brask og litt bram på Facebook og andre sosiale medier. Den ser pr. i dag slik ut:
Skjermdumper fra Digitalarkivet:

Jeg er av den typen brukere som ikke er noe særlig god på endringer. Men denne endringen er foreløpig ok, så lenge søkeskjemaene eller søkemulighetene under de forskjellige knappene er noenlunde det samme. Jeg har full forståelse for at verden endres, og at teknologi blir bedre.

Med en gang jeg gikk inn på den nye siden, fant jeg en del smårusk som jeg rapporterte umiddelbart, og som ble fikset i løpet av kort tid. Mine kommentarer og innspill handler om både brukervennlighet og om lesevennlighet. At de er så villige til å endre, setter jeg veldig pris på. Takk for det! Digitalarkivet har lovet å lage en direkte mulighet for å komme med forslag og korrigeringer, så får vi håpe den kommer (jeg har ikke sett denne foreløpig).

Jeg er usikker på hvem som lager endringene, om de har spurt brukere av Digitalarkivet. Før de lanserte det forrige Digitalarkivet, ble flere brukere spurt om å være med på testing. Jeg var med i denne testingen, og hadde alle piggene ute da jeg jo ikke er noe glad i endringer!

De blå Knappene
Jeg ser for eksempel at under knappen Folketellinger finner jeg mange blå knapper, som jeg egentlig ikke liker, da jeg må lete hver gang etter hvilken knapp jeg må ha. En liste kronologisk er egentlig mer brukervennlig. Men vi skal være positive, og dette er nok fremtiden. Knapper. For det er jo også enklere om man er på et nettbrett og skal bruke peketotten. Full forståelse. Men jeg kunne jo tenkt meg at de hadde en knapp til – «Andre tellinger» – som gikk til kommunale, lokale og utenlandske tellinger.

Den gamle søkeinngangen under Finn Kilde inneholder både de statlige tellingene, og valg for kommunale, lokale og amerikanske tellinger. Jeg vil tro at en knapp for disse burde være mulig, slik at man slipper å gå først til knappen «Folketellinger» for så å … søren…, nei der var ikke 1913-tellingen for Oslo… så må jeg gå til knappen «Finn kilde». For meg ikke noe problem, da jeg har egne bokmerker for dette, men det er ikke alle som er klar over at disse kommunale og lokale tellingene finnes. Jeg regner med at nyvinningen med blå knapper skal gjøre det enklere å finne materiale, noe jeg også mener det sto i et innlegg fra Arkivverket.

Kanskje det kunne sett sånn ut: (med hensikt feil farger slik at man ser at dette er mitt forslag): (eller en egen knapp med «andre tellinger».. men da blir det ikke symmetrisk!

Så dette blir ett av forslagene jeg kommer til å sende inn til Digitalarkivet når jeg finner en blå knapp med «Forslag til endringer» på. Jeg er sikker på at mange har andre tanker. Anbefaler alle å sende inn forslag til gode endringer.

Men altså – sånn i det store og det hele, er ikke dette så hakkende galt!

Del gjerne!

Når Digitalarkivet er nede….

3. september 2024 LailaNC Comments 0 Comment

De siste dagene har Digitalarkivet oppført seg … la oss si ustabilt. Et par dager i uken som var, var det mange av brukerne som opplevde ustabilitet, andre ikke. Torsdag kveld gikk hele Digitalarkivet.no ned og folk var lett desperate. Det er på kveldene man har tid til å drive slektsforskning, og ha fullt utbytte av alle de fine kildene vi har tilgjengelig fra Arkivverket og Digitalarkivet.

Hva gjør vi så når Digitalarkivet detter ned, og vi er midt i jakten på tippoldemor? Vi har flere muligheter. En er gratis, to koster penger. De to som koster penger, Ancestry.com og MyHeritage.com – disse kjenner man om man har abonnement, så dem lar jeg ligge i ro. Men den som er gratis, bør litt mer frem i lyset.

Familysearch.org – et skattkammer for alle som bedriver slektsforskning. Finnes også i norsk drakt – enkleste er det å bare legge til /no i adressen: https://www.familysearch.org/no/ .

Det er enkelt å få tilgang, og det er gratis. Man kan velge å logge inn med Google/Facebook/Apple kontoen din, (eller kirkekonto om du er medlem av LDS-kirken – men det er en helt annen sak, noe jeg ikke har kunnskap om). Men jeg anbefaler at du velger å lage en egen pålogging. Jeg skal ikke gå dypt inn i hvorfor, men noen eksempler på hvorfor… hva gjør du om Facebook er nede, om noen hacker Facebook-kontoen din eller noen faktisk gjør et datainnbrudd på den nettsiden du har gitt Facebook-tilgangen din, med passord og alt? Ta deg tid til å lage en egen login for hver side, og nå altså – på familysearch.org. Nå sier ikke jeg at Familysearch er utrygg ifht. dine innlogginger fra andre nettsteder, eller at de er enkle å «hacke», men det er en god vane å lage egne innlogginger med forskjellige passord.

Om man gjør seg kjent med katalogen på Familysearch.org så gjør den livet (les: slektsforskerlivet) lettere å leve. Man kan selvsagt velge å gå rett til personsøkeskjemaet, men om man kun ønsker et mer målrettet søk, kan man prøve:

1. Familysearch katalogen:

Skriv inn Norge, og velg Norge fra listen som kommer opp, velg kildene «på Internett for å få opp indekser og annet som er tilgjengelig for oss som sitter ved tastaturet. Listen som kommer opp er kun på engelsk, men ved å klikke på de forskjellige lenkene ser man hva som ligger under. Her finner man både kirkebok-indekser og enkelte folketellinger. Let litt rundt, prøv deg frem, dette er en veldig fin reserve å ha om Digitalarkivet er nede igjen. Den viktige lenka for oss som ønsker å se på kirkebøker og de indekserte kirkebøkene spesielt, er Norge – Church records – indexes (5) Her finner du det som ligger indeksert på Familysearch, både de gamle indeksene gjort av LDS-kirken for mange år siden, og det nyere AMF-materialet (Ancestry/MyHeritage/Familysearch).

Husk også – kirkebok-indeksene på Familysearch inneholder ofte flere lister enn det som ligger på Digitalarkivet. Dette på grunn av at norske registreringsgrupper jobber med transkribering av enkeltbøker, og indeksene for disse kirkebøkene fra AMF er utelatt fra Digitalarkivet. I tillegg er Familysearch sin søkemotor litt «slakkere» i søkingen, og man får ofte flere treff (også de som kan være feil-indeksert).

Del gjerne!

Fryd og glede, 1920-tellingen for Kristiania er nå publisert!

15. august 2024 LailaNC Comments 0 Comment

Vi var mange som svettet over tastene og knottet. Mange som tydet håpløs skrift, mange som lurte på hva «p.f.» betydde, hvor folket var fra, og hvilken adresse er dette? (P.f. betyr privat forsørget om man fremdeles lurer). Den statlige tellingen for Norge skulle gjelde for 1. desember 1920, og vi hadde et mål om å bli ferdige til 1. desember 2020. Det aller meste av folketellingen for vårt lange land ble lansert på dagen. Men noe hang igjen. Særlig altså Kristiania. Det aller meste var ferdig registrert, men personlistene var ikke sortert slik de opprinnelig var i forhold til adresser/husholdninger, slik at det ble en vanvittig jobb for Arkivverket å rydde opp i.

Arkivverket forteller at tellingen for Kristiania i tillegg ble organisert anderledes enn de andre byene i landet. Jeg skal ikke gå inn i detaljene, dette kan man lese om her. I tillegg til dette, har tellingsmaterialet har vært gått gjennom og blitt lagt i en «annen orden» enn den opprinnelige, noe som gjorde alt til et sant kaos. Men – her kom Kunstig Intelligens til hjelp med å rydde! Her har vi altså et glitrende eksempel på at denne nye og litt skumle KI kan være til hjelp!

Min oldefar og hans familie bodde på Høybråten i Aker i 1920 – så hans familie har jeg igrunnen funnet og ført for lenge siden. Men andre i slekta som var bosatt i Kristiania, har jeg ikke kunnet søke frem. Siden det skanna materialet har ligget ute, har jeg funnet de personene jeg har hatt adresse på, men andre har jeg vært nødt til å vente med. I dag fant jeg Anna Lagertha, enka etter tippoldefars bror som var fisker og fiskehandler på Youngstorget da han levde. Lagertha var nå frukthandlerske på samme torg! Disse levde et strevsomt liv, og jeg synes det har vært moro å følge dem.

Indeksert:

og ved å klikke oppe til høyre på «skannet» knappen, kan vi se originalen på den markerte personen:

Ved hjelp av sorteringen til KI, ligger også de skannede originalene til resten av husholdningen riktig. Tusen takk!

Da er helgen reddet, jeg skal ikke ut av huset.

Les mer om tellingen:
Statistisk sentralbyrå:
https://www.ssb.no/historisk-statistikk/folketellinger/folketellingen-1920
Arkivverket:
https://www.arkivverket.no/nyheter/na-er-folketellingen-1920-tilgjengelig-i-digitalarkivet

Del gjerne!

Folketellingen for Kristiania (og Aker) 1923

23. mars 2024 LailaNC Comments 0 Comment

Jeg hadde et lite jubel-utbrudd i september 2023, da registrering og korrekturlesing av det store prosjektet KRAft1923 (Kristiania og Aker folketelling 1923) sto på det nærmeste ferdig. Det gjenstår fremdeles å få dataene lagt ut på Digitalarkivet. Men – det er fremgang. Nå ligger nemlig skjemaene skannet på Digitalarkivet, (skannet mikrofilm) – og disse kan finnes her:
Kommunal folketelling for Aker og Kristiania 1. desember 1923 – og komplett søkbar database finnes på Slekt og Data sine nettsider, lenke: https://kraft1923.slektogdata.no/ (velger å legge lenken i klartekst).

Først søkeskjemaet: https://kraft1923.slektogdata.no/
Det søkbare materialet ble lagt ut på nettsidene til DIS-Norge – senere Slekt og Data sine nettsider, da Digitalarkivet ikke ønsket å «fylle på» etter hvert som det ble fremgang i ferdig registrert materiale, de ville vente til registrering og korrekturlesing var komplett. Det ble derfor altså laget en midlertidig løsning, som nå har vært midlertidig i nesten akkurat 10 år (første utlegg av data var oktober 2014. Den siste oppdateringen var 11. september 2023, og databasen inneholder 327.797 personer, hvorav 65.860 er i Aker. Fantastisk innsats!

Søkeskjemaet er ikke så veldig avansert. Men, noen fine muligheter er det.

Under søkeskjemaet er link til en rask bruksanvisning.

Om du legger inn kun en bokstav i navnefelt, får du alle som har denne bokstaven i søket. Et ganske lite matnyttig søk.

Om du legger inn 2 bokstaver, for eksempel ax får du alle som har kombinasjonen ax i søket – Max, Axel, Axeline, Maximillian… men ikke «Aksel»

Om du legger inn f.eks Bjørn i navnefelt, får du alle med «bjørn» i navnet – både Torbjørn, Bjørnar, Asbjørn etc. (siden jeg har brukt min oldefar Torbjørn her)

Det var få som bodde alene. Når du har funnet den personen du leter etter, tøm søkeskjemaet, men først kopierer du gatenavnet med nummer (eksakt skrivemåte som den du fant først) og så leilighetsnummer, lim dette inn i feltet for «bosted» og «leilighet nr» i blankt skjema. Da får du opp alle som bodde i samme leilighet/bolig.

Min oldefar Thorbjørn (Torbjørn) Normann bodde i Aker i 1923. Første søk på «bjørn» og «normann» gir kun ham:

så, ved å kopiere bostedadressen og leilighetsnr. vil jeg få opp resten av familien:

Så må vi finne originalen:
Da det ikke er kobling mellom det søkbare materialet og de skannede bildene, må man foreløpig bla i det skannede materialet for å finne skjemaet. Men – selvom det kan være tidkrevende, er det gjennomførbart. Jeg fant original-skjemaet på Digitalarkivet ved å gå til «Finn Kilde», og kriteriene jeg har merket nedenfor.

Husk at dersom du vil se originalene for Aker, må du hente Aker frem under Akershus. Aker er litt komplisert, men husk å ta med deg menigheten fra det du har søkt frem, og gårdsnr/bruksnr. Jeg fant Høybråtenveien, og bladde meg frem derfra.

Skjermdump fra Digitalarkivet

Mitt valg kom da frem som vist nedenfor, og ved å klikke på «bla i skannet utgave» vil du få liste over veier og gater. Prøv deg frem, og bli kjent med materialet.

Skjermdump fra Digitalarkivet

NB! Den søkbare versjonen på Digitalarkivet er langt fra komplett, den siste oppdateringen her var i 2013.

Originalen
Her er familien Normann på Brottheim i Høybråtenveien i 1923: (husk å bla deg både fremover og bakover for å se alle sidene i folketellingskjemaet familien skulle fylle ut.

En viktig detalj som ikke er med i visning av det søkbare materialet, er hvor familie/personer bodde
1. desember året før, og når de flyttet til sin nåværende bolig. Dette er viktig informasjon for å finne familien i den forrige tellingen (det var ikke noen telling for Aker for 1922, men det var det for Kristiania). Vi ser i tellingen til min oldefars familie at hushjelpen Eugeni Laurentze Andresen flyttet fra Fjellstrand på Nesodden inn til Brottheim 6. februar 1922.

Akershus fylke, Aker, Kommunal folketelling nr. – (1923-1923), Dokumentside, Side 27366
Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/ef60194458005318

Hjelp og informasjon:

Forkortelser i folketellingene

Når på året ble tel lingene tatt opp

Kilder: Egen kunnskap, Oslo Byarkiv, Digitalarkivet

Del gjerne!

Snart RootsTech og LagWeek – 10 dager med slektsforskning på inn og utpust!

20. februar 2024 LailaNC Comments 1 comment

I 2011 overtalte min gode venn Torill meg til å komme over til Salt Lake City og være med på «Norwegian Lag Week». En uke hvor norsk-amerikanere samles for å være sammen og hjelpe hverandre gjennom en uke med slektsforskning på sine norske aner. Det er ildsjeler i «Bygdelagenes Fellesraad in Amerika» som står for arrangementet, men selve uken går stort sett av seg sjøl.

Etter hvert har vi blitt en tett og nær vennegjeng som møtes en gang i året. Noen kommer til, blir en del av gjengen, andre blir borte av naturlige årsaker. Men, den harde kjernen er med nesten hvert år.

Det artige har vært å løse 3 skikkelige slektsgåter som har sett helt håpløse ut. Dette er gåter som flere har brynet seg på, og som det har sett ut som ikke har vært mulig å løse. Så har jeg greit det! Det er ikke ofte det har blitt danset seiers- og gledesdanser i bibliotekets underetasjer sa de som jobbet der, og de lot oss få lov!

Det første året så gjengen slik ut: (Foto fra eget kamera)

Flere av de som har vært med gjennom årene, har jeg møtt etterpå i andre sammenhenger. Noen har engasjert meg for å finne mer om slekta, noen har blitt nære venner, andre igjen er slekt. Flere har jeg møtt i Norge, andre når jeg har vært i USA. Det er godt å kjenne at man har gode venner!

Et par år innimellom har jeg bare vært på RootsTech, og så har vi jo hatt pandemi. Men 2023 var vi på plass igjen med foredrag, felles middager, og mange timer på biblioteket.

Norwegian LagWeek 2023 (Foto: fra Kathy’s telefon)

Da alt ble stengt, og vi ikke kunne samles i Salt Lake City, gjorde vi som mange andre lag, foreninger, gjenger og skolekorps, vi møttes digitalt. Hver måned har vi hatt uformelle møter på «Zoom». Dette har gjort at vi har blitt en enda tettere vennegjeng, som jeg nå gleder meg vilt til å møte igjen i mars.

Dette blir gøy, men først! RootsTech 2024! Tenk så heldig jeg er som kan oppleve dette!
https://www.familysearch.org/en/rootstech/

Del gjerne!